9 Kommunal- og distriktsdepartementet

Nedanfor er ei oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Kommunal- og distriktsdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2021–2022 og alle vedtak frå tidlegare sesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) meinte ikkje var følgde opp ferdig. I tabellen nedanfor blir det og opplyst om departementet planlegg at rapporteringa knytt til oppmodingsvedtaket no blir avslutta eller om departementet òg vil rapportere konkret på vedtaket i budsjettproposisjonen for neste år.

9.1 Stortingssesjon 2021–2022

Mellombels styrking av bustøtte og sosialhjelp

Vedtak nr. 4, 21. oktober 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart, innen utløpet av oktober, legge frem forslag om midlertidig styrking av bostøtten og sosialhjelpen for å sikre at folk med dårlig råd har penger til å betale de høye strømregningene som er på vei.»

Til grunn for vedtaket ligg Hans Majestet Kongens tale til det 166. storting ved dets opning og melding om Noregs rikes tilstand og styring.

Regjeringa har følgt opp vedtaket ved å legge fram Prop. 8 S (2021–2022) Endringar i statsbudsjettet 2021 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (ekstra utbetaling til mottakarane av bustøtte som hjelp til å dekke høge strømutgifter). Proposisjonen blei lagt fram 22. oktober 2021 og behandla i Stortinget 9. november 2021. Regjeringa foreslo ei ekstra utbetaling i november på 2 950 kroner per husstand pluss 120 kroner per husstandsmedlem ut over det første, til dei som fekk bustøtte for oktober månad i fylka Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Innlandet, Oslo og Viken, og dessutan Røros kommune i Trøndelag. Regjeringa foreslo ikkje auka midlar til kommunane til sosialhjelp, men varsla at Arbeids- og inkluderingsministeren ville minne kommunane om at dei måtte ta omsyn til høge straumutgifter ved utmålinga av sosialhjelp. Denne oppmodinga kom i eit brev frå statsråden til kommunane 3. november 2021.

Departementet anser med dette at oppmodningsvedtaket er følgt opp.

Lokal energiproduksjon, energieffektivisering og ladeinfrastruktur i burettslag

Vedtak nr. 35 nr. 7, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere ordninger som støtter opp om etablering av lokal energiproduksjon, energieffektivisering og etablering av ladeinfrastruktur i borettslag.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 2 S (2021–2022) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022.

Vedtaket omfattar fleire forhold som fell på fleire departement, og det er overlapp med både gjennomførte og pågåande prosessar. Regjeringa jobbar med fleire tiltak for både auka energiproduksjon og energieffektivisering i bygg. Regjeringa vil kartlegge regulatoriske barrierar for meir etablering av lokal energiproduksjon. I statsbudsjettet for 2023 legg Olje- og energidepartementet fram ein plan med tiltak som skal redusere energibruken med 10 TWh innan 2030. Olje- og energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet arbeider med ein langsiktig strategi for energieffektivisering ved renovering av bygningar. Vidare skal Energikommisjonen vurdere potensial og ulike verkemiddel for energieffektivisering i ulike sektorar. Andelseigarar i burettslag er gitt rett til å setje opp ladepunkt. Det er krav i byggteknisk forskrift om at nye bygg skal vere ladeklare, og regjeringa jobbar med ein nasjonal ladestrategi.

Regjeringa vil vurdere heilskapen i verkemidla, og sjå tiltak i samanheng slik at dei gir best mogleg verknad. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget med ei vurdering av det eventuelle behovet for nye ordningar i samband med dei andre prosessane.

Nullutslepp eller fossilfrie anleggsplassar i planreglar

Vedtak nr. 35 nr. 15, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å endre plan- og bygningsloven for å sikre at kommunene har hjemmel til å kunne stille krav om nullutslipp eller fossilfrie anleggsplasser i planbestemmelser.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022 og Innst. 2 S (2021–2022).

Kommunal- og distriktsdepartementet har oppretta ei arbeidsgruppe med Klima- og miljødepartementet for å greia ut korleis kommunane skal kunne stille klimakrav til byggjeplassar, anten gjennom plan- og bygningslova eller forureiningslova. Arbeidsgruppa har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å greia ut korleis ein lovheimel kan innrettast. Miljødirektoratet har frist 1. oktober 2022. Etter dette vil departementa følgje opp utgreiinga og kome tilbake til Stortinget.

Levekår i byar

Vedtak nr. 35 nr. 27, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om levekår i byer innen utgangen av 2022, saken skal blant annet vurdere Jenssen-utvalgets forslag.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022 og Innst. 2 S (2021–2022).

Regjeringa vil legga fram ei melding til Stortinget i 2023 om levekår i byar. Fleire av forslaga i Jenssen-utvalets utgreiing blir òg følgd opp i egne prosessar.

Blankoskøyter og plikt til tinglysing

Vedtak nr. 35 nr. 35, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede bruken av blankoskjøter og plikt til tinglysing ved eiendomskjøp.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022 og Innst. 2 S (2021–2022).

Kommunal- og distriktsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet har teke ei første vurdering av spørsmålet. Departementa fann at det er behov for ei grundigare kartlegging av utfordringane knytte til skjult eigeskap til fast eigedom før det tas stilling til kva regelendringar eller andre verkemiddel som kan være føremålstenlege. Departementa oppfattar det slik at det først og fremst er behovet for å motverke kriminalitet som kvitvasking og skatteunndraging gjennom skjult eigeskap til fast eigedom som gir grunn til å vurdere tiltak. Slike omsyn blir ivaretatt mellom anna med kvitvaskingslova, straffelova, skatteforvaltningslova og politilova, medan føremålet med tinglysingsreglane primært siktar seg inn mot å beskytte rettane til eigarar, panthavarar og andre som har rettar i fast eigedom. Med denne bakgrunnen har Finansdepartementet gitt Skattedirektoratet i oppdrag å kartleggje og greia ut om problema ved skjult eigeskap til fast eigedom innanfor Skatteetatens ansvarsområde. Fristen for oppdraget er satt til 31. desember 2022.

Regjeringa vil kome tilbake til saka når kartlegginga er ferdig.

Offentleg utval om utfasing av kommersiell drift i offentlege velferdstenester

Vedtak nr. 35 nr. 41, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen innen mars 2022 nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor. Utvalget skal også foreslå en juridisk definisjon for ideelle driftsformer.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022 og Innst. 2 S (2021–2022).

Regjeringa oppnemnde i statsråd 12. august 2022 eit offentleg utval som skal greie ut korleis kommersiell drift kan utfasast i ulike skattefinansierte velferdstenester. Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Auka openheit i verksemda til private tilbydarar av offentleg finansierte velferdstenester

Vedtak nr. 35 nr. 42, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige tiltak for å sikre økt åpenhet og transparens i virksomheten til private tilbydere av offentlig finansierte velferdstjenester, herunder et offentlig register over alle private virksomheter som leverer offentlig finansierte velferdstjenester.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022 og Innst. 2 S (2021–2022).

Private tilbydarar av offentleg finansierte velferdstenester omfattar både verksemder som driv kommersielt og verksemder som har eit ideelt føremål. Det offentlege utvalet som skal greie ut utfasing av kommersiell drift i offentlege velferdstenester, har som ein del av mandatet sitt å gi ein juridisk definisjon av ideell verksemd og vise korleis ideelle aktørar kan registrerast, eksempelvis etter ein modell lik Frivillighetsregisteret. I etterkant av at utvalet har avlevert utgreiinga, vil Kommunal- og distriktsdepartementet i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, som har ansvaret for Brønnøysundregisteret, vurdere korleis dette kan følgast opp.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Krav om organisering i sjølvstendig rettssubjekt for selskap som leverer offentleg finansierte velferdstenester

Vedtak nr. 35 nr. 43, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om å stille krav til at selskaper som leverer offentlig finansierte velferdstjenester, organiseres i egne rettssubjekter hvor det ikke er tillatt å drive annen virksomhet enn offentlig finansierte velferdstjenester.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022 og Innst. 2 S (2021–2022).

Det offentlege utvalet som skal greie ut utfasing av kommersiell drift i offentlege velferdstenester har som ein del av mandatet sitt å vurdere korleis kommersielle aktørar kan regulerast sterkare. Eit krav om organisering av slik verksemd som sjølvstendig rettssubjekt, er eitt av fleire tiltak som utvalet skal utgreie.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte i etterkant av utvalet sitt arbeid.

Innretting av styrking av bustøtteordninga

Vedtak nr. 35 nr. 47, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen innrette endringen i bevilgning til bostøtte slik at flere med lave inntekter og høye boutgifter får bostøtte og slik at bostøtten dekker en større del av boutgiften.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2021–2022), Prop. 1 S (2021–2022), Prop. 1 S Tillegg (2021–2022) og Innst. 2 S (2021–2022).

Vedtaket viser til at Stortinget vedtok ei auke i løyvinga til bustøtte på 100 mill. kroner. På bakgrunn av auka blei alle buutgiftstak auka med 2 100 kroner frå 1. januar 2022, og progresjonssatsen i eigendelen blei samstundes sett varig ned frå 0,28 pst. til 0,27 pst. Dette var venta å føre til at om lag 1 700 nye mottakarar ville få 130 kroner per månad i snitt. Eksisterande mottakarar blei venta å få i snitt 90 kroner meir per månad. Tiltaket var venta å koste 100 mill. kroner i 2022 og ha ein heilårs verknad på 109 mill. kroner i 2023.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Bustader for studentar i kommunale arealplanar

Vedtak nr. 35 nr. 54, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere forslag til endringer i plan- og bygningsloven om at studentboliger blir et eget formål i kommunale arealplaner, innen utgangen av 2022.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022 og Innst. 2 S (2021–2022).

Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt Oslo Economics i oppdrag å vurdere behovet til kommunane for å gjere bustader for studentar til eit eige arealføremål, relevansen av eit lovforslag, og prinsipielle og juridiske problemstillingar knytt til dette. Oslo Economics leverte vurderingane sine til departementet den 6. juli 2022. På grunn av dei økonomiske rammene er notatet ikkje ei fullstendig utgreiing. Mellom anna er ikkje dei samfunnsøkonomiske verknadene av ei lovendring vurdert, heller ikkje moglege verknader for sentrale aktørar som til dømes studentane sjølve, studentsamskipnadene og byggjeselskap.

Kommunal- og distriktsdepartementet meiner det er nødvendig å kartleggje verknadene av eit lovforslag meir for å kunne konkludere om departementet skal sende eit lovforslag på høyring. Departementet vil hausten 2022 følgje opp vurderingane frå Oslo Economics og involvere Kunnskapsdepartementet og andre sentrale aktørar. Departementet vil deretter kome tilbake til saka.

Arbeidsgruppa som kartlegg kommunesektorens meirutgifter og inntektsbortfall som følgje av koronapandemien

Vedtak nr. 167, 16. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere å forlenge mandatet til arbeidsgruppen som kartlegger kommunesektorens merutgifter og inntektsbortfall som følge av koronapandemien til hele 2022.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Innst. 16 S (2021–2022).

Spørsmålet om å forlenge mandatet til arbeidsgruppa blei vurdert i Prop. 110 S (2021–2022) Kommuneproposisjonen 2023. På bakgrunn av at samfunnet i løpet av våren 2022 var på veg tilbake til ein tilnærma normalsituasjon, var vurderinga til regjeringa at det ikkje var behov for å forlenge mandatet til arbeidsgruppa. Det var ikkje merknader til dette i innstillinga frå kommunal- og forvaltningskomiteen (Innst. 460 S (2021–2022)).

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Kompensere kommunane og fylkeskommunane som følgje av smitteverntiltak

Vedtak nr. 363, 24. januar 2022

«Stortinget ber regjeringen kompensere kommunene og fylkeskommunene for merutgifter og mindreinntekter som følge av nasjonale, regionale og lokale smitteverntiltak.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 51 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2022 (økonomiske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter) og Innst. 119 S (2021–2022).

Arbeidsgruppa som kartlegg kommunesektorens meirutgifter og inntektsbortfall som følgje av koronapandemien, har lagt fram rapport om dei økonomiske konsekvensane av pandemien i 1. halvår 2022. Regjeringa vil i nysalderinga av statsbudsjettet for 2022 komme tilbake til saka.

Leiarløningar i staten

Vedtak nr. 413, 3. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget som skal gjennomgå lederlønnssystemet i staten, har lagt frem sin rapport.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Kirsti Bergstø, Audun Lysbakken, Grete Wold og Freddy André Øvstegård om lønsmoderasjon for høgtlønte i staten, jf. Dokument 8:22 S (2021–2022) og Innst. 156 S (2021–2022).

Leiarlønsutvalet overlevera si rapport til kommunal- og distriktsministeren 15. juni 2022. Regjeringa er oppteken av å bidra til å rekruttera og behalda dyktige leiarar i staten, samstundes som det sikrast at leiarlønsutviklinga ikkje overskrid det som er gjennomsnittleg lønsutvikling i samfunnet. I Hurdalsplattforma går det fram at regjeringa vil lage nye retningslinjer for leiarløningar og andre type godtgjersler for leiarar i staten, som bidrar til reduserte lønsforskjellar. Utvalets rapport vil være eit viktig bidrag i dette arbeidet.

Regjeringa må halda seg til inngåtte tariffavtalar med hovudsamanslutningane, og kan ikkje einsidig endre systema for korleis ein lønar leiarar i staten. Det vil derfor vere tett dialog med hovudsamanslutningane i dette arbeidet. Kommunal- og distriktsdepartementet har allereie avheld innleiande møter med hovudsamanslutningane.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Kommunal kompensasjonsordning – næringar med særlege utfordringar

Vedtak nr. 495, 26. april 2022

«Stortinget ber regjeringen ved tildeling fra den kommunale kompensasjonsordningen prioritere næringer som har særlige utfordringer knyttet til ettervirkningene av pandemien, og der det tar tid før driftssituasjonen og omsetningen er tilbake på normalt nivå.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland og Alfred Jens Bjørlo om omstillings- og stimuleringstiltak for reiselivet og serverings-, kultur- og utelivsbransjen etter koronapandemien, jf. Dokument 8:94 S (2021–2022) og Innst. 242 S (2021–2022).

Stortinget vedtok den kommunale kompensasjonsordninga for lokale verksemder i januar 2021, (jf. Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021, og Prop. 79 S (2020–2021) Økonomiske tiltak i møte med pandemien og Prop. 51 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2022 (økonomiske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter). Føremålet med ordninga var å setje kommunane betre i stand til å kompensere lokale verksemder som blei ramma av lokale eller nasjonale smitteverntiltak og som har hatt omsetningsfall og/eller auka kostnadar som følgje av dette. Ordninga skulle også verke som ei ventilordning for verksemder som hadde falt heilt eller delvis utanfor den generelle kompensasjonsordninga. Ordninga blei også notifisert i tråd med det mellombelse regelverket for statsstøtte til verksemder som var ramma av pandemien.

Regjeringa har tildelt kommunane midlar i tråd med føremålet til ordninga, slik det er fastsett av Stortinget. Det kan derfor ikkje tildelast midlar frå ordninga av omsyn til etterverknader frå pandemien. Regjeringa har derfor ført tilbake 250 mill. kroner til statskassa i revidert nasjonalbudsjett for 2023 frå ordninga si ramme. Dette ettersom det ikkje lenger var grunnlag for å kompensere lokale verksemder i tråd med føremålet til ordninga, sidan smittevernstiltaka blei avvikla vinteren 2022.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Vindkraft på land

Vedtak nr. 722, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sende på høring forslag til endringer i plan- og bygningsloven for behandling av vindkraft på land, slik at nye vindkraftanlegg kan behandles etter både energiloven og plan- og bygningsloven, med sikte på ikrafttredelse av lovendringen 1. januar 2023.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser og Innst. 446 S (2021–2022).

Oppfølging av vedtaket må sjåast i samanheng med oppfølging av oppmodingsvedtak nr. 143, 1. desember 2020 om å «innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven». Dette omtalast i budsjettproposisjonen frå Olje- og energidepartementet.

Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet samarbeider om eit høyringsnotat med forslag til oppfølging av vedtaket. Notatet vil bli sendt på høyring hausten 2022. Det er ikkje realistisk at ei lovendring vil kunne tre i kraft frå 1. januar 2023.

Energifleksibel oppvarming

Vedtak nr. 726, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede energieffekten og konsekvenser for byggekostnadene av å stramme inn kravet til energifleksibel oppvarming, og vurdere hvor mye kravet kan strammes inn.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 446 S (2021–2022) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), representantforslag om å forlenge strømkompensasjonen, representantforslag om å byggje opp ein kraftfull norsk havvindsatsing, representantforslag om energipolitikk for framtida, representantforslag om hurtigspor for flytande havvind, representantforslag om uavhengige konsekvensutgreiingar i vindkraftsakar og representantforslag om energi for framtida.

Regjeringa er oppteken av at energikrava til bygg er på eit hensiktsmessig nivå, som balanserer omsyn til energiutfordringar, miljø og klima, samstundes som byggjekostnadane blir haldne så låge som mogleg. Kommunal- og distriktsdepartementet vurderer kva effekt skjerpa krav vil gi, og kva som vil vere konsekvensane for byggjekostnadane.

Plan for breibanddekning I

Vedtak nr. 790, 14. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2023 med status og plan for hvordan det kan legges til rette for at alle husstander og virksomheter i Norge skal ha tilbud om minimum 100 Mbit/s nedlastingshastighet og 10 Mbit/s opplastingshastighet i 2025.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 110 S (2021–2022) Kommuneproposisjonen 2023 og Innst. 460 S (2021–2022).

Hovudlinja i norsk breibandpolitikk er marknadsbasert utbygging. Slik har det vore i over 20 år, og det har ført til store investeringar i utbygging av breiband frå kommersielle aktørar. Samstundes finst det husstandar og verksemder i område utan kommersielt grunnlag for utbygging som manglar slikt breiband. I Hurdalsplattformen er det varsla at regjeringa meiner staten må ta eit større ansvar for utbygging i slike område. Regjeringa foreslår derfor ein betydeleg auke på kap. 541, post 60 Breibandutbygging.

Regjeringa meiner målet om at alle husstandar og verksemder skal ha tilbod om minst 100 Mbit/s nedlastingshastigheit og minst 10 Mbit/s opplastingshastigheit innan utgangen av 2025 er mogleg å nå med den foreslåtte løyvinga. 93,6 pst. av husstandane hadde tilbod om minst 100 Mbit/s nedlasting og minst 10 Mbit/s opplasting per første halvår 2022.

Regjeringa sine mål og prioriteringar for utbygging av høghastigheits breiband er nærare omtalt i del I pkt. 1.4 og i programkategori 13.40.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Plan for breibanddekning II

Vedtak nr. 791, 14. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2023 med status og plan for hvordan det kan legges til rette for at alle norske nødmeldingssentraler, rådhus og andre viktige offentlige administrasjonsbygg, skoler og transportknutepunkter skal ha tilbud om minst 1 Gbit/s nedlastingshastighet og minst 100 Mbit/s opplastingshastighet innen utgangen av 2025.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 110 S (2021–2022) Kommuneproposisjonen 2023 og Innst. 460 S (2021–2022).

Dekninga for dei konkrete institusjonane og stadane som er nemnt i oppmodingsvedtaket er tidlegare estimert til å vere svært god, og ein analyse frå 2021 viser at det kan koste i underkant av 100 mill. kroner å dekke dei som manglar gigabithastigheiter. Tala er usikre. Derfor arbeider Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit no med å skaffe oppdaterte og detaljerte dekningstal.

Departementet vil vurdere desse tala når dei er klare og vil vurdere om det er behov for ytterlegare utgreiing, og vil kome tilbake til Stortinget om saka på eigna måte.

Frikommuneforsøk

Vedtak nr. 792, 14. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av frikommuneforsøk etter inspirasjon fra Danmark og komme til Stortinget med en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 110 S (2021–2022) Kommuneproposisjonen 2023 og Innst. 460 S (2021–2022).

I Hurdalsplattforma varsla regjeringa at den vil gi større fridom til kommunale og regionale myndigheiter, som ein del av tillitsreforma. Forsøk gjer det mogleg å drive innovasjon og utprøving der kommunane får unntak frå krav i lov og forskrift. Forsøkslova gir heimel for å igangsette forsøk, og ein del andre lover har spesifikke heimlar for å gi unntak frå lovkrav gjennom forsøk.

Regjeringa arbeider no med sikte på å etablere ei frikommuneordning innanfor gjeldande forsøksheimlar. Regjeringa tar sikte på i løpet av første halvår 2023 å invitere kommunar og fylkeskommunar til å søkje om deltaking i forsøk innanfor utvalde lovområder. Særleg aktuelle område kan til dømes vere integrering, helse, omsorg, oppvekst, opplæring, miljø, plan og bygg. Kommunal- og distriktsdepartementet og aktuelle fagdepartement kan etter ei vurdering av søknadene gi unntak frå gjeldande lovkrav med heimel i forsøkslova eller forsøksheimlar i særlover. Forsøka bør ha ein varigheit som er tilstrekkeleg lang til å vurdere om føremålet med forsøket blir oppnådd, normalt tre til fire år.

Regjeringa tar sikte på å etablere eit opplegg for evaluering og erfaringsutveksling som del av ordninga med frikommuneforsøk.

Departementet vil invitere KS til eit samarbeid om oppfølging av kommunar som blir tatt opp i forsøksordninga.

Lønsutval for lønssystemet i staten

Vedtak nr. 817, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sette ned et lønnsutvalg som ser på lønnssystemet i staten og legger fram sine anbefalinger i god tid før hovedforhandlingene i 2024 begynner.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 128 S (2021–2022) Endringar i statsbudsjettet 2022 under Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2022 m.m.) og Innst. 466 S (2021–2022).

Departementet vil invitere alle hovudsammenslutningane til eit partssammensatt utval med representasjon frå alle hovudsamanslutningane i staten. Utvalet vil kunne gi sine tilrådingar i god tid før hovudtariffoppgjeret i 2024.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Like hovudtariffavtalar

Vedtak nr. 818, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen starte et arbeid for å oppnå likelydende hovedtariffavtaler til hovedoppgjøret i 2024.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 128 S (2021–2022) Endringar i statsbudsjettet 2022 under Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2022 m.m.) og Innst. 466 S (2021–2022).

Regjeringa har som mål å få hovudsamanslutningane til å samle seg om like hovudtariffavtalar på sikt. Partane gjorde viktige tiltak for å oppnå dette i årets tariffoppgjer. Kommunal- og distriktsdepartementet har starta arbeidet, og vil gå i dialog med alle hovudsamanslutningane i staten med sikte på å kome til einigheit om like hovudtariffavtalar i hovudtariffoppgjeret i 2024.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Meirutgifter til pandemien i kommunane og fylkeskommunane

Vedtak nr. 828, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag i nysalderingen av statsbudsjettet for 2022 om å kompensere merutgifter til pandemien i kommunene og fylkeskommunene i perioden 2020 til første halvår 2022.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022 og Innst. 450 S (2021–2022).

Arbeidsgruppa som kartlegg kommunesektorens meirutgifter og inntektsbortfall som følgje av koronapandemien, har lagt fram rapport om dei økonomiske konsekvensane av pandemien i 1. halvår 2022. Regjeringa vil i nysalderinga av statsbudsjettet for 2022 komme tilbake til saka.

Mellombelse reglar i bustøtta i juni–september

Vedtak nr. 833, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen videreføre det midlertidige regelverket for bostøtte jf. innst. 251 S (2021–2022) for månedene juni, juli, august og september.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022 og Innst. 450 S (2021–2022).

Dei mellombelse reglane i forskrift om bustøtte som var vedteke for månadene mars til og med mai og vidare frå oktober til desember, blei innarbeidd for dei mellomliggande månadene ved endringsforskrift 21. juni 2022.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

9.2 Stortingssesjon 2020–2021

Krav til IKT-sikkerheit ved tenesteutsetting

Vedtak nr. 736, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere strengere nasjonale krav til IKT-sikkerhet ved tjenesteutsetting. Disse kan bygge på NSMs anbefalte minimumskrav ved tjenesteutsetting og bør utvikles i samarbeid mellom arbeidslivets parter og sektorekspertise.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden og Innst. 275 S (2020–2021).

Det er stor variasjon i offentlege IKT-system. Kva krav til trygging som skal stillast dersom ein vel å sette ut ei teneste, må derfor vere basert på vurderingar av risiko og sårbarheit for dei aktuelle løysingane og den informasjonen dei skal behandle. Det er generelt strenge krav til datatryggleik i offentleg sektor. Alle forvaltningsorgan skal blant anna ha internkontroll av informasjonstryggleik. Det å gjennomføre analyser av risiko og sårbarheit er ein del av internkontrollen. Digitaliseringsdirektoratet har utvikla rettleiing for denne type internkontroll.

Nærings- og fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet ga i 2019 ut Veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser, som særleg tar føre seg samanhengen mellom tryggingslova og regelverket for offentlege innkjøp.

Regjeringa er kjent med at det trass dette er mange verksemder som har utfordringar med kompetanse på IKT-innkjøp og digital tryggleik. Desse verksemdene treng ekstra støtte for å stille rette krav til tryggleik når dei sett ut tenester i marknaden. Regjeringa har derfor etablert ein marknadsplass for skytenester hos Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Marknadsplassen vil gi offentlege innkjøparar i stat og kommune hjelp til å finne og skaffe seg sikre og kostnadseffektive skytenester.

På nokre område vil marknadsplassen lyse ut felles rammeavtaler med felles, sentrale krav til tryggleik. På denne måten blir det stilt tilstrekkeleg strenge krav, tilpassa dei ulike tenestene og informasjonen dei skal behandle. På andre område vil marknadsplassen sette opp minstekrav til tryggleik som dei ulike verksemdene kan bruke i eigne innkjøp.

DFØ samarbeider med både Nasjonalt tryggingsorgan (NSM), Datatilsynet og Digitaliseringsdirektoratet når dei skal utforme krava. Krava blir formidla både til kundar og leverandørar på marknadsplassen. Både det å inngå rammeavtaler og å etablere nye krav til tryggleik skjer fortløpande, slik at tilbodet stadig blir betre. All rettleiing og anbefalingar om krav til tryggleik i offentlege innkjøp finst på DFØ sine nettsider anskaffelser.no.

Departementet meiner med dette at oppmodningsvedtaket er følgt opp.

Utgreie rett til høghastigheitsinternett for alle husstandar

Vedtak nr. 1060, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede en rett til høyhastighetsinternett for alle husstander i Norge.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester, Dokument 8:151 S (2020–2021) og Innst. 511 S (2020–2021).

Regjeringa har ambisiøse mål for breibanddekning, inkludert at alle husstandar skal ha tilbod om minst 100 Mbit/s nedlastingshastigheit innan 2025. Regjeringa foreslår også ein kraftig auke på kap. 541, post 60 Breibandutbygging i 2023, og denne auken legg til rette for å nå målet om at alle husstandar og verksemder skal ha høghastigheits breiband med bruk av eksisterande verkemiddel.

Regjeringa vil i parallell med og i lys av utviklinga dei neste åra greie ut behovet for og moglege innretningar av ein rett til høghastigheits internett til alle, jf. Hurdalsplattformen, og vil kome tilbake til Stortinget om saka på eigna måte.

Mobil- og internettdekning langs eksisterande riksvegar

Vedtak nr. 1066, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utbygging av mobil- og internettdekning langs eksisterende riksveier, som spesifiserer dekningshull og kostnadene for utbedring av disse, og innarbeide dette i revidert nasjonalbudsjett for 2022.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester og Innst. 511 S (2020–2021).

I Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022 er det opplyst om at det er gjennomført ei ekstern utgreiing for å følgje opp vedtaket og at Kommunal- og distriktsdepartementet vil vurdere behovet for ytterlegare utgreiing. Departementet har sett i gang arbeidet med ei ny utgreiing, fordi dette er nødvendig for å sikre ei tilstrekkeleg kartlegging av dekningssituasjonen og eit meir presist anslag på kostnadar for å utbetre dekningshola.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget om saka på eigna måte.

Behandling av klagesaker der statsforvaltaren er klagar eller part

Vedtak nr. 1125, 4. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan klagesaker i forbindelse med dispensasjoner etter plan- og bygningsloven bedre kan håndteres, ressursmessig og tidsmessig, i saker der statsforvalteren selv er klager eller på annen måte part i saken.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 169 L (2020–2021) Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (regional plan, dispensasjon m.m.), Innst. 606 L (2020–2021) og Lovvedtak 150 (2020–2021).

Vedtaket er vareteke gjennom styringsdialogen departementet har med embeta. Det er også gjennomført ei kartlegging av klager frå statsforvaltaren. Oppdraget til statsforvaltaren om kartlegging av klager, medrekna tema og grunngiving for klaga, er teken inn i tildelingsbrevet for 2021 og 2022.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Bruk av dispensasjonar i plansaker

Vedtak nr. 1126, 4. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det best kan sikres et riktig og godt kunnskapsgrunnlag for å få oversikt over i hvilke typer saker norske kommuner benytter seg av dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 169 L (2020–2021) Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (regional plan, dispensasjon m.m.), Innst. 606 L (2020–2021) og Lovvedtak 150 (2020–2021).

Kommunal- og distriktsdepartementet bruker Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) for å følgje med på bruken av dispensasjonar i kommunane. KOSTRA gir informasjon om talet på byggjeløyve som er innvilga ved dispensasjon frå vedtatte planar. Rapporteringa gir også informasjon om dispensasjonar i landbruks-, natur- og friluftsområde, i strandsona langs sjø og vassdrag, og i område regulert til bevaring. Gjennom kart- og planforskrifta er det også eit krav om at dispensasjonar frå vedtatte arealplanar registrerast i digitalt planregister. Dagens system medfører til ei viss grad ei dobbeltrapportering for kommunane.

Det er kontinuerleg oppmerksemd på å forbetre kvaliteten på rapporteringa. Samstundes er det ønskjeleg å avgrense kommunane si dobbeltrapportering gjennom KOSTRA og det digitale planregisteret. Statistisk sentralbyrå (SSB) har under utvikling eKOSTRA. Gjennom eKOSTRA vil data om enkelte hendingar, som til dømes data knytte til dispensasjonar, hentast direkte frå dei kommunale sakssystema, mellom anna direkte frå det digitale planregisteret.

Departementet har forventningar om at utviklinga av eKOSTRA vil gi betre kvalitet på informasjonen som kan hentast ut frå systemet, og gi god oversikt over kommunane si dispensasjonspraksis. Samstundes vil dobbeltrapporteringa reduserast, og kommunane si rapporteringsbør begrensast.

Departementet har også bestilt ein casestudie for å få meir kunnskap om i kva for typar sakar det gis dispensasjon, kva som er grunngivinga for å søkje om dispensasjon, og ei oversikt over tiltak og verkemiddel som kan redusere omfanget av dispensasjonar. Departementet arbeider kontinuerleg med å forbetre og effektivisere planprosessane og forenkle regelverket i plan- og bygningslova. Det er eit mål å redusere talet dispensasjonar frå arealplanar. Slike dispensasjonar krev mykje ressursar både frå kommunen, tiltakshavar, berørde sektorstyresmakter, naboar og andre partar. Casestudien vil bidra til å gi betre kunnskap om kommunane si dispensasjonspraksis.

Departementet vil følgje utviklinga for å sikre eit riktig og godt kunnskapsgrunnlag om dispensasjonar gitt i medhald av plan- og bygningslova.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Klarare reglar for krav til sløkkevatn

Vedtak nr. 1209, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen om å oppstille klare vilkår i regelverket for i hvilke tilfeller kommunene kan fravike de preaksepterte løsningene i byggteknisk forskrift (TEK17) § 11-17 og forskrift om brannforebygging § 21 til ugunst for utbygger hvor det brannprosjekteres med tankbil.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Hans Andreas Limi, Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Kjell-Børge Freiberg og Helge André Njåstad om å sikre meir føreseielege reglar for krav til sløkkevatn, jf. Dokument 8:238 S (2020–2021) og Innst. 583 S (2020–2021).

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for byggteknisk forskrift og Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for forskrift om brannførebygging.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har, i samarbeid med Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB), utarbeidd eit forslag til korleis rettleiaren til det relevante kravet i byggteknisk forskrift kan bli tydelegare. Kommunal- og distriktsdepartementet vurderer no forslaget.

Helsetenester nytta utanfor bustadkommunen

Vedtak nr. 1252, 16. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av utredningen fra Inntektssystemutvalget vurdere lovverket slik at helsetjenester benyttet utenfor bostedskommunen i større grad kan belastes den kommunen tjenestemottaker betaler skatt til.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 og Innst. 660 S (2020–2021).

Kommunen skal, i samhøve med helse- og omsorgstenestelova, sørgje for at personar som oppheld seg i kommunen har tilbod om nødvendige helse- og omsorgstenester. Helse- og omsorgstenestene i kommunane blir i hovudsak finansierte av frie inntekter, som blir fordelte med utgangspunkt i folkeregistrerte innbyggjarar i kommunen. Dette kan gi kommunar med mange hyttebebuarar utgifter som dei frie inntektene ikkje dekker. Samstundes har hyttekommunane også andre typar inntekter frå hyttebebuarane, som kommunale avgifter, eigedomsskatt og positive ringverknader for lokalsamfunna.

Fleire offentlege utval har peikt på problemstillinga med finansiering av helsetenester til personar utanfor bustadkommunen. Inntektssystemutvalet, som leverte utgreiinga si 29. august, vurderte heile inntektssystemet for kommunane, også denne problemstillinga. Regjeringa vil vurdere problemstillinga i samanheng med oppfølginga av inntektssystemutvalet, og kome tilbake til Stortinget om saka på eigna måte.

9.3 Stortingssesjon 2018–2019

Opplysningsplikt for statsrådar og statssekretærar

Vedtak nr. 55, 27. november 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på høring forslag om endring i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesserer. Herunder opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer til å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende, de siste to år før tiltredelse, har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad og Marius Meisfjord Jøsevold om opplysningsplikt for statsrådar og statssekretærar, jf. Dokument 8:108 LS (2017–2018) og Innst. 54 L (2018–2019).

Departementet sette hausten 2019 ned ei arbeidsgruppe for å utgreie forslaget. Arbeidsgruppa blei leia av Regjeringsadvokaten og hadde medlemmar frå Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Arbeidsgruppa leverte si utgreiing i juni 2022. Departementet vil gå gjennom utgreiinga og kome tilbake til Stortinget om saka på eigna måte.

9.4 Stortingssesjon 2016–2017

Stryke listekandidatar

Vedtak nr. 700, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda Godskesen, Harald T. Nesvik, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen om å tillate stryking av listekandidatar ved fylkestings- og kommunestyreval, jf. Dokument 8:14 S og Innst. 306 S (2016–2017).

Departementet bad vallovutvalet vurdere om det bør vere adgang til å stryke listekandidatar ved fylkestings- og kommunestyreval, som ein del av utvalets arbeid. Vallovutvalet la fram si utgreiing 27. mai 2020, og utgreiinga har vore på høyring. Fleirtalet i vallovutvalet vil ikkje innføre moglegheit til å stryke kandidatar ved lokalval igjen. Departementet tar sikte på å foreslå ny vallov for Stortinget våren 2023.

Sørsamisk språk

Vedtak nr. 845, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S (2017–2018).

Regjeringa følgjer opp oppmodningsvedtaket som ledd i oppfølginga av NOU 2016: 18 Hjertespråket. Kommunal- og distriktsdepartementet sendte lovforslag om endringar i språkreglane i samelova på høyring i august 2021, med høyringsfrist november 2021. Departementet vil kome tilbake til Stortinget om saka på eigna måte.

9.5 Stortingssesjon 2015–2016

Unntak frå plan- og bygningslova og grannelova ved nasjonal flyktningkrise

Vedtak nr. 646, 10. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens beslutning, som treffes etter anmodning fra annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres departementet hvis fristen ikke holdes, og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 43 L (2015–2016) Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid) og Innst. 229 L (2015–2016).

Departementet har fremja proposisjon om mellombelse lovendringar for å handtere pandemi (2020 og 2021) og auka framkomst av flyktningar som følgje av invasjonen av Ukraina (2022), som Stortinget har vedtatt. Gjeldande beredskapsføresegn for å handtere auka framkomstar, gjeld fram til 1. juli 2023. Arbeidet med å følgje opp oppmodningsvedtaket har som følgje av dette blitt forsinka. Departementet tar sikte på å evaluere beredskapsføresegna etter at ho har gått ut.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget om saka på eigna måte.

Endringar i vallova

Vedtak nr. 861, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til endringer i valgloven § 7-2 og § 11-5 første ledd (personvalg ved stortingsvalg), hvor også merknader og forslag i denne innstilling er vurdert. Lovendringen foreslås iverksatt fra stortingsvalget i 2021.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 73 L (2015–2016) Endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist for godkjenning av førehandsstemmer mv.) og Innst. 402 L (2015–2016).

Vurdering av personvalordninga ved stortingsval var ein del av mandatet til vallovutvalet, som la fram si utgreiing 27. mai 2020. Fleirtalet i utvalet meiner det bør innførast ei ordning med eit moderat innslag av personval ved stortingsval. Utgreiinga har vore på høyring. Departementet tar sikte på å foreslå ny vallov for Stortinget våren 2023.