12 Landbruks- og matdepartmentet
Tabell 12.1 viser ei oversikt over oppfølginga av oppmodings- og utgreiingsvedtak under Landbruks- og matdepartementet.
I kolonne 4 i tabellen nedanfor går det fram om departementet legg opp til at rapporteringa på oppmodingsvedtaket no blir avslutta, eller om departementet òg vil rapportere på vedtaket i budsjettproposisjonen for neste år.
Tabell 12.1 Oversikt over oppmodings- og utgreiingsvedtak, ordna etter sesjon og nummer
Sesjon | Vedtak nr. | Stikkord | Rapportering blir avslutta (Ja/Nei) |
|---|---|---|---|
2021–2022 | 836 | Overgang frå kronetoll til prosenttoll | Nei |
2021–2022 | 799 | Oppdatering av jordvernstrategien | Nei |
2021–2022 | 754 | Bransjeavtaler for biogassproduksjon | Nei |
2021–2022 | 381 | Melding til Stortinget om dyrevelferd som bygger på oppdatert kunnskap | Nei |
2021–2022 | 382 | Dyrevelferda i svinenæringen | Nei |
2021–2022 | 383 | Konkrete tiltak i melding til Stortinget om dyrevelferd | Nei |
2021–2022 | 384 | Alternativ til CO2-bedøving av dyr | Nei |
2021–2022 | 35 – nr. 29 | Inntektsgap | Nei |
2021–2022 | 35 – nr. 59 | Investeringsmidlar | Ja |
2020–2021 | 232 | Tapsgrenser hos Norsk Rikstoto | Nei |
2020–2021 | 1127 | Pelsdyrkompensasjonsordning – berekna bruksverdi | Ja |
2020–2021 | 1128 | Pelsdyrkompensasjonsordning – kapasiteten i pelsdyrverksemda | Ja |
2020–2021 | 1129 | Pelsdyrkompensasjonsordning – opprydding og sanering | Ja |
2020–2021 | 1130 | Pelsdyrkompensasjonsordning – spesialiserte maskiner og utstyr | Ja |
2020–2021 | 1131 | Pelsdyrkompensasjonsordning – faktiske kostnader | Ja |
2020–2021 | 1134 | Viltlova – utgreiing av omgrepet «kunstig lys» | Nei |
2016–2017 | 878 | Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta | Nei |
2016–2017 | 885 | Hundelova | Ja |
12.1 Stortingssesjon 2021–2022
Overgang frå kronetoll til prosenttoll
Vedtak nr. 836, 17. juni 2022:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 vurdere overgang fra kronetoll til prosenttoll, blant annet for tollinjene storfe, svin, sau, lam og potet.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022, jf. Innst. 450 S (2021–2022).
Regjeringa gjer ikkje framlegg om omlegging frå kronetoll til prosenttoll for landbruksvarer i samband med framlegging av statsbudsjettet for 2023. Regjeringa kjem tilbake til saka på eit seinare tidspunkt.
Oppdatering av jordvernstrategien
Vedtak nr. 799, 14. juni 2022:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny jordvernstrategi våren 2023. Strategien skal inneholde et nytt og skjerpet mål for omdisponering av matjord og nye, konkrete tiltak for å nå målet.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:234 S (2021–2022), jf. Innst. 358 S (2021–2022).
Arbeidet med å oppdatere jordvernstrategien med nye konkrete tiltak er i gang, og ein vil vurdere eit nytt og skjerpa mål for omdisponering av dyrka mark. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med ein oppdatert jordvernstrategi.
Bransjeavtaler for biogassproduksjon
Vedtak nr. 754, 10. juni 2022:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å opprette bransjeavtaler med landbruket og fiskeri- og havbruksnæringen med mål og tiltak for å øke leveransen av råstoff til biogassproduksjon. Klyngesamarbeid på tvers av bionæringene vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 36 (2020–2021) og Meld. St. 11 (2021–2022), jf. Innst. 446 S 2021–2022.
Landbruks- og matdepartementet vil følgje opp saka i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.
Melding til Stortinget om dyrevelferd som byggjer på oppdatert kunnskap
Vedtak nr. 381, 15. februar 2022
«Stortinget ber regjeringen legge fram en dyrevelferdsmelding som bygger på oppdatert kunnskap om dyrevelferd med utgangspunkt i faglige og faktiske forhold. Meldingen bør se faglig og politisk på problemstillinger knyttet til dyrehold, og gi oversikt over det vi gjør bra i dag, og om det er noe som kan gjøre annerledes og bedre i framtida. Det er sammenheng mellom menneskevelferd og dyrevelferd. Meldingen bør omtale dette.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:25 S (2021–2022), jf. Innst. 130 S (2021–2022).
Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vil i fellesskap utarbeide ei stortingsmelding om dyrevelferd, og det er halde eit innleiande møte med innspel for landdyrsektoren.
Dyrevelferda i svinenæringa
Vedtak nr. 382, 15. februar 2022
«Stortinget ber regjeringen se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen, særlig med hensyn til areal, underlag og miljøberikelse, og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:25 S (2021–2022), jf. Innst. 130 S (2021–2022).
Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vil i fellesskap utarbeide ei stortingsmelding om dyrevelferd. Det er halde eit innleiande møte med innspel for landdyrsektoren. Mattilsynet fullfører i 2022 ein landsdekkjande tilsynskampanje i svineproduksjonen. Kunnskapen frå denne kampanjen skal brukast til å vurdere behovet for ytterlegare oppfølging av næringa og eventuelt justering av regelverket.
Landbruks- og matdepartementet arbeider også med ei ny forskrift om hald av dei ulike produksjonsdyra.
Konkrete tiltak i melding til Stortinget om dyrevelferd
Vedtak nr. 383, 15. februar 2022
«Stortinget ber regjeringa legge fram ei heilskapleg stortingsmelding om dyrevelferd som omfattar både produksjonsdyr i landbruket, kjæledyr og fiskeoppdrett, seinast i vårsesjonen 2023. Regjeringa vert beden om å greie ut og foreslå konkrete tiltak i meldinga både for betra dyrevelferd generelt og for spesifikke artar/grupper av dyr, herunder følgjande tema:
å greie ut korleis økonomiske verkemiddel i landbrukspolitikken kan innrettast på ein måte som løner god dyrevelferd.
å greie ut korleis norsk regelverk vil måtte endrast ved implementering av EU sitt varsla forbod mot hald av dyr i bur og trange bingar.
å greie ut Mattilsynet sin kontroll- og rettleiingsfunksjon og trong for ressursar for å sikre tilstrekkeleg oppfølging av dyrevelferden i landbruket.
å greie ut merkeordningar som gjer det lettare for forbrukaren å velje dyrevenlege produkt. Ei slik merkeordning kan vere statleg eller privat.
å greie ut korleis grisar kan sikrast betre tilgang til uteareal, til dømes gjennom tilskots- eller merkeordningar, eventuelt gjennom endringar i lovverket.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:25 S (2021–2022), jf. Innst. 130 S (2021–2022).
Regjeringa har starta arbeidet med ei stortingsmelding om dyrevelferd. Det er naudsynt å setje av tilstrekkeleg tid til å implementere oppdatert kunnskapsgrunnlag og grundig greie ut konsekvensar innanfor eit stort og omfattande fagområde. Det er vesentleg at regjeringa sitt arbeid med ei dyrevelferdsmelding tek opp i seg utviklinga i EU. EU har varsla ein heilskapleg gjennomgang av regelverket for dyrevelferd, men utkast til dette forventast ikkje å vere klart før i slutten av 2023, ein stor del av dette i form av forordningar. Gjennom EØS-avtalen kan regelverk på dette området også bli gjeldande for Noreg. Departementet legg difor til grunn at meldinga ikkje kan bli lagt fram i 2023. Departementet vil på eigna måte komme tilbake til Stortinget om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.
Alternativ til CO2-bedøving av dyr
Vedtak nr. 384, 15. februar 2022
«Stortinget ber regjeringa sørge for at det vert forska på alternativ til CO2-bedøving av dyr i slakteri og kverning av hanekyllingar (maserasjon), med mål om at det vert innført betre metodar for avliving, og at det på sikt kan innførast eit forbod mot dagens praksis.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:25 S (2021–2022), jf. Innst. 130 S (2021–2022).
Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vil i fellesskap utarbeide ei stortingsmelding om dyrevelferd. Desse temaa kjem også innanfor ramma av ei slik stortingsmelding. Det er halde eit innleiande møte med innspel for landdyrsektoren. Når det gjeld metodar for avliving av dyr, er desse regulert i eit EØS-harmonisert regelverk. Regelverket blir basert på den til eikvar tid tilgjengelege kunnskapen i EØS-området.
Inntektsgap
Vedtak nr. 35, vedtakspunkt 29, 2. desember 2021:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 1 S (2021–2022), jf. Innst. 2 S (2021–2022). Grytten-utvalet har fått utsett frist for å leggje fram sitt arbeid til 1. oktober 2022 og rapporten skal deretter på høyring. Arbeidet med regjeringa sin plan må tilpassast prosessen etter utvalet si innstilling.
Investeringsmidlar
Vedtak nr. 35, vedtakspunkt 59, 2. desember 2021:
«Stortinget ber regjeringen sikre at investeringsmidler bidrar til å realisere løsdriftskravet for små og mellomstore bruk.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 1 S (2021–2022), jf. Innst. 2 S (2021–2022). Investerings- og bedriftsutviklingsordninga i landbruket blei gjennom Stortinget si handsaming av statsbudsjettet for 2022 auka med 200 mill. kroner. I årets jordbruksoppgjer blei ramma for 2023 auka med 271 mill. kroner til 1 150,5 mill. kroner. Innanfor ordninga skal små- og mellomstore bruk prioriterast ved tildeling av støtte, og innan mjølkeproduksjon skal særleg fjøs med inntil 30 kyr prioriterast. Samla sett er dette viktige grep som er gjort for å bidra til å realisere ei berekraftig omstilling innanfor små- og mellomstore bruk fram mot 2034 når lausdriftskravet trer i kraft. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 35, vedtakspunkt 59, 2. desember 2021 med dette er følgt opp.
12.2 Stortingssesjon 2020–2021
Tapsgrenser hos Norsk Rikstoto
Vedtak nr. 232, 11. desember 2020:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av om det innenfor rammene av sosialt ansvarlige spill er mulig å innføre en ytterligere individuell tilpasning av tapsgrensene etter en vurdering av den enkelte spiller etter nærmere kriterier, og på egnet måte orientere Stortinget om resultatene av gjennomgangen.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:126 S (2019–2020), jf. Innst. 86 S (2020–2021). Etter ønskje frå Norsk Rikstoto, har departementet gitt Norsk Rikstoto utsett frist til 31. januar 2023 for å føreslå individuelt tilpassa tapsgrenser innanfor sosialt ansvarlege rammer. Norsk Rikstoto har formidla at dei arbeider for ein god og robust modell som primært tek omsyn til ansvarleg spel, men som òg tek omsyn til kanalisering og ønskje frå dei aktuelle spelarane om ei individuelt tilpassa grense. Norsk Rikstoto grunngav sitt ønskje om utsett frist med at dei har behov for omfattande kunnskap om spelemønsteret og meir erfaring med ansvarlegheitsrammeverket og dei tapsgrensene som er innførte, for å forstå kva tiltak som vil fungere best for å avgrense speleproblem.
Pelsdyrkompensasjonsordning – berekna bruksverdi
Vedtak nr. 1127, 4. juni 2021:
«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med pelsdyrnæringen for å sikre en omforent forståelse av det videre grunnlaget som er presentert gjennom NIBIOs forslag til beregning av kompensasjon basert på bruksverdi. Anleggenes levetid, beregning av arbeidstid for de ulike skinnproduksjonene, priser på skinn og fôr og størrelse på kapitaliseringsrente er blant de elementene som er særlig viktige å få en omforent forståelse av.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 122 L (2020–2021), jf. Innst. 613 L (2020–2021). Landbruks- og matdepartementet har hatt dialog med Pelsdyralslaget og departementet oppfattar at det er sams forståing når det gjeld innhaldet i rapporten frå Norsk institutt for bioøkonomi. På bakgrunn av dialogen med Pelsdyralslaget, vil det ved utforming av staten sitt tilbod om erstatning etter bruksverdi, bli nytta ei kapitaliseringsrente på 4 pst. og ikkje 4,71 pst. slik instituttet føreslo i sin fagøkonomiske rapport. Etter innspel frå Pelsdyralslaget vil òg dei berekna kostnadene i reveoppdrett bli reduserte samanlikna med Norsk institutt for bioøkonomi sin rapport. Dette vil ytterlegare medverke til høgare tilbod om erstatning etter bruksverdi enn det som var føreslått i instituttet sin rapport. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 1127, 4. juni 2021 med dette er følgt opp.
Pelsdyrkompensasjonsordning – kapasiteten i pelsdyrverksemda
Vedtak nr. 1128, 4. juni 2021:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn kapasiteten i pelsdyrvirksomheten, etter forskrift om hold av pelsdyrs krav gjeldende fra 1. januar 2015 (FOR-2011-03-17-296), ved beregning av bruksverdi og økonomisk tap.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 122 L (2020–2021), jf. Innst. 613 L (2020–2021). Landbruksdirektoratet vil leggje lovleg utnytting av kapasiteten i pelsdyranlegga til grunn når dei utarbeider staten sitt tilbod om erstatning etter bruksverdi til pelsdyroppdrettarane. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 1128, 4. juni 2021 med dette er følgt opp.
Pelsdyrkompensasjonsordning – opprydding og sanering
Vedtak nr. 1129, 4. juni 2021:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere en ordning der det gis tilskudd til opprydding og sanering av pelserier og fôrkjøkken, slik at restverdien av disse anleggene kan økes og anleggene gjenbrukes.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 122 L (2020–2021), jf. Innst. 613 L (2020–2021). Der pelsingsverksemd eller fôrkjøkken er ein del av ei verksemd som har drive med pelsdyrhald, vil verdien av pelsingsverksemda eller fôrkjøkkenet kunne bli kompensert etter den lovfesta erstatningsordninga for pelsdyroppdrettarar. Ei eiga ordning er difor berre aktuell for pelsingsverksemder eller fôrkjøkken som har vore drivne med eige organisasjonsnummer. Etter det departementet er kjend med, er det i alt sju slike verksemder. Regjeringa vil gi kompensasjon for kostnader til opprydding og sanering av desse dersom det blir lagt opp til at anlegget skal nyttast til anna formål. Kompensasjon vil bli gitt ut frå dokumenterte kostnader og innanfor rammene av statsstøtteregelverket, med opp til 500.000 kroner til kvart pelseri og opp til 2 mill. kroner til kvart fôrkjøkken. Kompensasjonen blir utgiftsført på kap. 1142, post 77. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 1129, 4. juni 2021 med dette er følgt opp.
Pelsdyrkompensasjonsordning – spesialiserte maskiner og utstyr
Vedtak nr. 1130, 4. juni 2021:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere en erstatningsordning for maskiner og utstyr som er spesialisert knyttet til driften av fôrkjøkken og pelserier, og som er uten restverdi som følge av forbudet mot pelsdyrhold.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 122 L (2020–2021), jf. Innst. 613 L (2020–2021). Der pelsingsverksemd eller fôrkjøkken er del av ei verksemd som har drive med pelsdyrhald, vil verdien av pelsingsverksemda eller fôrkjøkkenet kunne bli kompensert etter den lovfesta erstatningsordninga for pelsdyroppdrettarer. Ei eiga ordning er difor berre aktuell for pelsingsverksemder eller fôrkjøkken som har vore drive med eige organisasjonsnummer. Etter det departementet er kjend med, er det i alt sju slike verksemder. Regjeringa vil gi kompensasjon for maskiner og utstyr som er spesialisert til drifta av fôrkjøkken og pelseri, og som er utan restverdi som følgje av forbodet mot hald av pelsdyr. Kompensasjonen vil bli gitt i tråd med statsstøtteregelverket og innanfor ei samla ramme på 30 mill. kroner. Kompensasjonen vil bli utgiftsført på kap. 1142, post 77. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 1130, 4. juni 2021 med dette er følgt opp.
Pelsdyrkompensasjonsordning – faktiske kostnader
Vedtak nr. 1131, 4. juni 2021:
«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr mv., slik at det i § 7 første punktum bestemmes at for riving og opprydding av pelsdyrvirksomhet som var i drift i godkjent anlegg etter forskrift om hold av pelsdyr per 1. januar 2015, gis kompensasjon som dekker de faktiske kostnadene, og uten gjeldende krav om at videresalg og gjenvinning skal hensyntas.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 122 L (2020–2021), jf. Innst. 613 L (2020–2021). Landbruks- og matdepartementet fastsatte 8. juli 2022 ei ny forskrift om særskilte kompensasjonsordninger mv. etter avvikling av hald av pelsdyr. Det er her lagt opp til å dekkje dei faktiske kostnadene ved riving og opprydding av pelsdyranlegg med tilhøyrande infrastruktur. Dette gjeld dersom anlegget tilfredsstilte gjeldande forskriftskrav pr. 15. januar 2018 og det blei halde pelsdyr i anlegget etter 1. januar 2015. Det tidlegare kravet om at det ved utrekning av kompensasjon skal takast omsyn til vidaresal og gjenvinning, er ikkje vidareført i forskrifta. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 1131, 4. juni 2021 med dette er følgt opp.
Viltlova – utgreiing av omgrepet «kunstig lys»
Vedtak nr. 1134, 4. juni 2021:
«Stortinget ber regjeringen gjøre en utredning med sikte på å avklare definisjonen av begrepet «kunstig lys» i viltloven, og hvilke prinsipper som bør legges til grunn for en ny bestemmelse om dette i viltloven, i forbindelse med det pågående arbeidet med modernisering av viltloven.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 149 L (2020–2021), jf. Innst. 604 L. Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet arbeider med å gå gjennom og modernisere viltlova. Arbeidet inneber ein revisjon av heile lova, noko som òg gjeld reglane om bruk av kunstig lys i samband jakt og fangst. Miljødirektoratet har i supplerande tildelingsbrev av 18. mars 2022 fått i oppdrag å sjå nærare på teknologiutviklinga ved utøving av jakt, fangst og felling. Reglane om bruk av kunstig lys er blant dei temaa som direktoratet skal vurdere. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med eit lovforslag.
12.3 Stortingssesjon 2016–2017
Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta
Vedtak nr. 878, 13. juni 2017:
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensen av en videre liberalisering av konsesjons- plikten utover de lovmessige endringer som nå vedtas for rene skogeiendommer.»
Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 92 L (2016–2017), jf. Innst. 427 L (2016–2017). I Meld. St. 15 (2020–2021) la departementet til grunn at det var for tidleg å fastslå kva for følgjer endringane frå 2017 hadde på eigedoms- og bruksstrukturen, og at det difor heller ikkje var grunnlag for å føreslå ytterlegare liberalisering av regelverket. I Prop. 1 S (2021–2022) viste departementet til at det har gått ei tid, og at det no er grunnlag for å sjå kva for følgjer endringane har ført til. Departementet har på grunnlag av dette bedt Landbruksdirektoratet om å gjere ei evaluering av endringane som blei vedtekne i 2017. Evalueringa gjeld både endringane i arealgrensa ved overtaking av eigedom med bygning, og endringa av reglane om priskontroll ved overtaking av reine skogeigedommar. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med orientering om evalueringa på ein eigna måte.
Departementet har bedt Landbruksdirektoratet om å undersøkje og utarbeide ei oversikt som syner utviklinga av saker dei siste fem åra der landbruksstyresmaktene har handsama søknader frå eit aksjeselskap om å få konsesjon. Departementet har bedt om at oversikta skal vise eigedommar med ulikt arealgrunnlag, både eigedommar med eit ressursgrunnlag som ville krevje buplikt dersom eigedomen hadde blitt omsett innan familien, og eigedommar med eit svakare ressursgrunnlag.
Hundelova
Vedtak nr. 885, 13. juni 2017:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at reglene om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag.»
Vedtaket blei fatta i samband med handsaminga av Dokument 8:71 S (2016–2017), jf. Innst. 340 S (2016–2017).
Landbruks- og matdepartementet fekk ved kgl.res. den 1. mars 2019 overført ansvaret for hundelova frå Justis- og beredskapsdepartementet. Landbruks- og matdepartementet har gjort ein gjennomgang av lova. Forslag til endringar av hundelova blei lagt fram i Prop. 85 L (2021–2022). Departementet legg til grunn at vedtak nr. 885, 13. juni 2017 med dette er følgt opp.