10 Økonomiske og administrative konsekvenser

10.1 Økonomiske konsekvenser

Regjeringen ønsker at studentmobilitet på mellom én og tre måneder skal gi uttelling i finansieringssystemet. Dette vil ha konsekvenser for budsjettet på Kunnskapsdepartementets område. I dag er det en liten andel av utvekslingsstudentene som drar på utveksling under tre måneder. Etter Kunnskapsdepartementets beregninger vil uttellingen for disse studentene, når dagens satser for utveksling legges til grunn, utgjøre om lag 13 millioner kroner. Regjeringen vil komme tilbake til når endringen skal innføres, i de ordinære statsbudsjettene.

Meldingen legger opp til en kulturendring der internasjonal studentmobilitet er en integrert del av alle studier. Dette krever gode digitale systemer for å håndtere særlig søknader om og godkjenning av mobilitetsopphold i utlandet, men også informasjon generelt. I statsbudsjettet for 2020 er det bevilget 1 million kroner til Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit) til arbeidet med å styrke digitalisering av de studieadministrative systemene.

Regjeringen vil endre Lånekassens utdanningsstøtteordninger for studenter i utlandet slik at de gir sterkere insentiver til å ta utvekslingsopphold eller helgradsutdanning i Norges prioriterte samarbeidsland på utdanningsfeltet.

Endringene i studiestøtteordningene finansieres ved å redusere antall utenlandske institusjoner som gir rett til tilleggsstipend. Endringene vil bli presentert i de årlige budsjettforslagene. Studenter som er i gang med en utdanning som gir rett til tilleggsstipend, vil beholde rettigheten selv om institusjonen faller ut av listen.

I statsbudsjettet for 2020 og 2021 er det bevilget 15 millioner kroner årlig til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) for å styrke universitetenes og høyskolenes arbeid for å øke andelen studenter som tar et studieopphold i utlandet. Midlene vil benyttes i tråd med regjeringens ambisjoner i denne meldingen, blant annet til pilotprosjekter for å øke mobilitet i de rammeplanstyrte utdanningene.

Regjeringen foreslår at Norge deltar i EUs program for utdanning, opplæring ungdom og idrett (Erasmus+) 2021–2027, men vil ta endelig avgjørelse om dette når EUs langtidsbudsjett er vedtatt.

Ved en endelig beslutning om deltakelse i Erasmus+ fra 2021 vil regjeringen legge frem en samtykkeproposisjon for Stortinget om deltakelse i Erasmus+ med sikte på innlemmelse i EØS-avtalen senest i juli 2021. Regjeringen vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i de årlige statsbudsjettene, og jf. omtale i Prop. 1 S (2020–2021) kapittel 288 post 74 fra Kunnskapsdepartementet for budsjettforslag 2021.

Ved en endelig beslutning om deltakelse i Erasmus+ fra 2021 varsler regjeringen i denne meldingen at det skal vurderes om det er behov for andre tiltak for å sikre god norsk deltakelse i Erasmus+. Dette innebærer blant annet at regjeringen skal vurdere behovet for å øke administrasjonsmidlene til Diku og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for å håndtere økt budsjett og aktivitet for Erasmus+, om det bør gis eventuelle stimuleringsmidler for å øke den norske deltakelsen, og om det bør gis forsterkningsmidler for å øke effekten av norsk deltakelse. Videre varsler meldingen at det vil vurderes om det er behov for prosjektetableringsstøtte og stimuleringstiltak for praksisutveksling. Regjeringen vil i de årlige budsjettforslagene komme tilbake til disse forslagene og hvordan tiltakene eventuelt skal konkretiseres og iverksettes.

Pilotprosjekt som skal gi studenter større forutberegnelighet når det gjelder informasjon om hvilke krav som er vektlagt av Helsedirektoratet ved godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet finansieres innenfor Kunnskapsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjettrammer.

Øvrige tiltak i meldingen har ikke budsjettmessige konsekvenser, eller de vil bli tatt innenfor gjeldende budsjettrammer.

10.2 Administrative konsekvenser

Regjeringen forventer at mål, prioriteringer og forventninger i denne meldingen på sikt skal bidra til en kulturendring i universitets- og høyskolesektoren slik at internasjonal mobilitet blir en integrert del av alle studieprogrammer, og slik at det blir mulig å nå regjeringens mål om at halvparten av de som avlegger en grad i norsk høyere utdanning, skal ha hatt et studieopphold i utlandet der slike utenlandsopphold gir et godt læringsutbytte og er praktisk gjennomførbare. Regjeringen har videre en ambisjon om at det skal innføres en ordning hvor studenten selv aktivt må melde seg av utenlandsoppholdet, såkalt «aktiv avmelding». Denne omleggingen av studieprogrammene skal skje innenfor institusjonenes egne budsjettrammer, og universitetene og høyskolene har ulike forutsetninger for når dette kan skje. Regjeringen legger derfor opp til at institusjonene selv kan bestemme hvordan og når «aktiv avmelding» skal innføres. Kunnskapsdepartementet vil følge opp mål, prioriteringer og forventninger i denne meldingen i styringsdialogen med universitetene, høyskolene, Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku), Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit).

Endringer i utdanningsstøtteordningen vil føre til behov for endring av regelverk, og ha administrative konsekvenser for Lånekassen forvaltning av ordningen.