3 Hvorfor studentmobilitet?

Studentmobilitet kan ha forskjellige positive effekter, for studentene, for samfunnet og eller for universitets- og høyskolesektoren. Hva ulike typer utenlandsopphold fører til, vil blant annet avhenge av lengden på oppholdet og hvordan oppholdet inngår i studieløpet.

Når man skal vurdere effekter, må det også tas hensyn til tidsdimensjonen: Noen effekter vises med en gang (for eksempel økte språkkunnskaper hos studentene), mens andre ikke kommer før etter mye lengre tid, kanskje mange år (for eksempel bedre omdømme for institusjonen, eller samfunnsøkonomisk gevinst). Tidsaspektet og det at andre faktorer kan spille inn, gjør det vanskelig å si sikkert hva ulike typer studentmobilitet fører til, men det finnes en rekke studier som belyser spørsmålet. Teksten nedenfor redegjør for sentrale funn i norsk og internasjonal faglitteratur om internasjonal studentmobilitet.

3.1 Effekter for studentene

En kan snakke om tre hovedtyper av effekter for studentene som reiser ut. Den første er effekter som har med kvaliteten på selve utdanningen å gjøre, i betydningen faglig læringsutbytte og motivasjon. Den andre er effekter som har med arbeidsrelevans å gjøre, altså det som gjelder om utenlandsoppholdet påvirker studentenes jobbmuligheter, karrierevalg, lønn eller lignende. Den tredje er effekter som har med generelle egenskaper, personlig utvikling og dannelse å gjøre, slik som samarbeidsevner, språkkunnskaper, selvstendighet, kreativitet og kulturell bevissthet. Denne siste typen effekt kommer med selve utenlandsoppholdet mer enn med innholdet i studiet eller praksisen. Også disse mer generelle ferdighetene og den generelle kompetansen og ferdighetene kan være relevante for og ha verdi i arbeidslivet.

3.1.1 Faglig læringsutbytte og motivasjon

Utenlandsopphold gir studentene nye faglige perspektiver på egne studier gjennom de kontrastene som en annen undervisnings- eller praksishverdag gir. De blir kjent med andre faglige tilnærminger og problemstillinger, andre lærings- og undervisningsformer, annet faglig innhold og andre oppfatninger av kvalitet enn dem de møter hjemme i Norge.1 Å ta et studie- eller praksisopphold i utlandet, gir også tilgang til flere og andre studiemuligheter og en annen arbeidserfaring enn det som finnes her i landet. Studier viser at utenlandsopphold også gjør studentene mer motiverte.2 Motiverte studenter vil gjøre det bedre på studiet, og det er mindre sannsynlighet for at de faller fra.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) gjennomførte i 2019 en undersøkelse blant studenter og institusjoner for å følge opp indikasjoner i Studiebarometeret på manglende faglig sammenheng mellom studieprogrammet hjemme og studentenes utvekslingsopphold.3 Det er imidlertid ikke slik at studenter alltid reiser ut for å studere emner som tilsvarer eller er identiske med emner hjemmeinstitusjonen tilbyr. Tvert imot kan det nettopp være en gevinst at utvekslingsstudentene tar emner som supplerer eller komplementerer studieprogrammet hjemme. Begrenset faglig sammenheng er derfor ikke til hinder for høy faglig relevans. Studentene reiser ofte ut i semestre det er lagt opp til at de skal ta valgfag, og i disse semestrene er det da mulighet for at de kan ta emner som ikke har den samme klare tilknytningen til studieprogrammet som de øvrige og obligatoriske emnene. For øvrig slår NOKUT fast at den faglige relevansen av utvekslingsoppholdet i hovedsak sikres gjennom to kanaler: medvirkning fra fagmiljøet når utvekslingsavtalene opprettes, og forhåndsgodkjenning av emner i forbindelse med de enkelte utvekslingsoppholdene.

Imidlertid viser NOKUTs undersøkelse, i likhet med andre analyser, at studentenes primære motivasjon for utveksling ikke er knyttet til det faglige utbyttet, men til kultur, språk, personlig utvikling og erfaringer.4

3.1.2 Mobilitet og arbeidsmarkedet

Analyser av hvordan arbeidsgivere vurderer utenlandserfaring, er noe sprikende. Erasmus Impact Study fra både 2014 og 2019 konkluderer med at utveksling styrker kandidatene på arbeidsmarkedet.5 De mobile studentene får personlige ferdigheter som verdsettes og etterspørres i arbeidslivet, som evne til problemløsning, initiativ, kreativitet og samarbeids- og omstillingsevne. Videre får studenter med utenlandserfaring oftere internasjonalt rettede arbeidsoppgaver.6 Erasmus Impact Study fra 2019 slo fast at deltakere i Erasmus+ ble sysselsatt raskere og var mer tilfreds med arbeidet enn ikke-mobile studenter, og tydet også på at de fikk noe høyere inntekt enn gjennomsnittet. Videre viste undersøkelsen at 40 prosent av de som var på praksisopphold ble ansatt av eller fikk jobbtilbud fra sin vertsbedrift/-organisasjon. Det er imidlertid ikke grunnlag for å sammenlikne disse tallene med studenter med praksis i hjemlandet. Færre av Erasmus-studentene enn av andre studenter var arbeidsledig fem år etter fullført grad.

Forskningen på betydningen av utvekslingsopphold på arbeidsmarkedet er begrenset. To gjennomganger av forskning fra ulike land fra henholdsvis 2016 og 2018 konkluderer med at det er en positiv sammenheng mellom studier utenlands og attraktivitet på arbeidsmarkedet.7 NIFU og OsloMet har i sitt prosjekt International student mobility: drivers, patterns and impact gått gjennom relevant forskning på studentmobilitet og utfall på arbeidsmarkedet. De peker på et mye omtalt paradoks: Arbeidsgivere verdsetter i høy grad kompetanser og ferdigheter som internasjonale studieopphold kan bidra til, men prioriterer i liten grad utvekslingserfaring som sådan i rekruttering og ansettelser.8 Dels kan dette handle om at arbeidsgivere ikke er tilstrekkelig bevisst på hvilke kompetanser og ferdigheter utveksling og internasjonale studieerfaringer kan gi. I det perspektivet er det viktig å øke både studentenes, fagmiljøenes og studieprogrammenes bevissthet om relevante ferdigheter og kompetanser og om hvordan disse kan synliggjøres for omgivelsene. Dels kan arbeidslivets manglende prioritering av utveksling forklares med at andre relevante erfaringer verdsettes enda høyere. Her peker forskerne særlig på for praksis og samarbeidsaktiviteter hvor studentene er med å løse reelle problemstillinger. I tråd med dette konkluderes det at ikke all internasjonal erfaring vurderes likt, og at erfaring fra internships eller praksisopphold i utlandet gir større uttelling enn ordinære studieopphold.

Utveksling i form av praksisopphold i utlandet har en tilleggsverdi utover verdien av praksiserfaringen i seg selv. Studentene får oppleve andre arbeidskulturer og får kjennskap til de normer og verdier, formelle og uformelle, som regulerer arbeidslivet i andre land. I et stadig mer internasjonalt nærings- og samfunnsliv der krav om interkulturelle og internasjonale perspektiv øker, vil praksismobilitet kunne bidra med både internasjonal kunnskap og verdifulle nettverk. Det vil være nyttig for arbeid både i og utenfor Norge. Et av hovedfunnene i The Erasmus Impact Study at nesten en av ti studenter som hadde hatt praksis i utlandet, hadde startet egen bedrift, og at mer enn tre av fire studenter planla eller kunne se for seg å gjøre det.9 Studier viser også at praksisopphold gjør studentene sikrere på karrierevalg,10 og gode og sikre karrierevalg vil bety mindre frafall og mer strukturerte og målrettede studenter. Med tanke på potensialet i internasjonal praksis og at Norge i internasjonal sammenlikning benytter dette tiltaket i liten grad, bør dette få økt oppmerksomhet fremover.

En ny empirisk studie fra Norge bekrefter hovedbildet av at utvekslingsopphold har en relativt begrenset betydning for hvordan de tidligere studentene lykkes på arbeidsmarkedet. Forskerne søkte svar på hvorvidt studenter med utveksling eller liknende erfaring skilte seg fra øvrige studenter i omfanget av arbeidsledighet eller om de hadde mer eller mindre relevant arbeid i forhold til utdanningen. Hovedfunnet er at når man kontrollerer for relevante bakgrunnsvariabler, har utvekslingsopphold i beskjeden grad noen påvirkning på arbeidsledighet eller relevans i arbeidet. Fagområdet økonomi og administrasjon skiller seg noe ut fra dette, her kommer studenter med utveksling litt bedre ut på arbeidsmarkedet enn studenter uten slik erfaring. Videre tyder resultatene på at studenter med et sterke opptakskarakterer tenderer til å profitere mer på utveksling.11

Når det gjelder studenter som tar en hel grad i utlandet, gjør de det relativt bedre på arbeidsmarkedet enn for noen år tilbake. Hovedresultatet i NIFUs rapport Betydningen av utdanning fra utlandet for tidlig karriere fra 2019 er at personer som har tatt en hel masterutdanning i utlandet gjør det likt, eller på noen indikatorer bedre i arbeidsmarkedet enn dem som ikke har tatt utdanning i utlandet.12

Undersøkelser av hva norske arbeidsgivere prioriterer i rekruttering, bekrefter hovedbildet av at internasjonaliseringens ferdigheter og kompetanser verdsettes i og for seg samtidig som erfaring fra studier eller jobb i utlandet kommer godt ned på listen over det arbeidsgivere etterspør ved rekruttering.13 Tilsvarende viser NHOs kompetansebarometer fra 201914 at arbeidsgivere etterspør kompetanser som utveksling og internasjonale studieopphold kan bidra til. Også i lys av dette er bevissthet og synliggjøring viktige utfordringer.

3.1.3 Personlig utvikling, dannelse og generelle ferdigheter

Studenter som reiser utenlands for å studere, må tilpasse seg nye livs- og læringsmiljøer. Det fremmer generelle ferdigheter og egenskaper, som evne til problemløsning, samarbeidsevner, selvtillit, toleranse og aksept for alternative fremgangsmåter, beslutningsdyktighet, aktivt medborgerskap, og engasjement for politikk og samfunn.15 Slike ferdigheter og egenskaper er selvsagt nyttige i utdannings- og jobbsammenheng, men de kan også ha stor verdi for den enkelte i livet for øvrig.

Studier utenlands kan også bidra til større kulturell forståelse.16 En del land opplever at det politiske klimaet har blitt mer polarisert og radikalisert, og dette tilsier at interkulturell kompetanse, empati og verdier som står opp mot radikalisering, vil bli enda viktigere i høyere utdanning fremover. Det gjelder ikke bare med tanke på at mange kommer til å jobbe i eller samarbeide med andre land, men også med tanke på å kunne håndtere kulturelle utfordringer i arbeidslivet og samfunnet ellers. Enten man arbeider i privat sektor eller offentlig tjenesteproduksjon, er interkulturell forståelse en nyttig generisk ferdighet for morgendagens arbeidstakere. Denne ferdigheten vil også kunne opparbeides uten mobilitet, men utenlandsopphold er en måte å tilføre slik kompetanse på. Som noen studier har påpekt, gir ikke utenlandsopphold alltid interkulturell kompetanse. Det avhenger av at studenten er eller gjøres i stand til å reflektere over seg selv i møte med en annen kultur. Denne refleksjonsevnen ligger allerede der hos noen, mens andre kan trenge oppfølging gjennom organiserte forberedelser eller etterarbeid.17

Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at endringer i befolkningssammensetningen de siste tiårene har lagt til rette for at man kan få internasjonal og interkulturell erfaring også uten å reise utenlands. Sammensetningen av befolkningen og studentmassen i Norge tilsier at studenter i høyere utdanning i betydelig grad vil møte personer med en annen kultur-, utdannings- og erfaringsbakgrunn enn dem selv. Dette representerer i seg selv et verdifullt potensial for internasjonalisering.

Engelsk er det dominerende akademiske språket blant mobile studenter. Noen utreisende norske studenter følger også andre undervisningsspråk, og noen få innreisende studenter lærer seg norsk. Men det er i hovedsak engelskkunnskapene som forbedres i faglige sammenhenger. Det er for øvrig engelskkunnskaper som er mest etterspurt av norske bedrifter, viser NHOs kompetansebarometer for 2018.18 Nesten halvparten av bedriftene svarte at de har behov for engelskkunnskaper, mens den nest mest etterspurte språkkompetansen var tysk; 13 prosent etterspurte dette. Studentene som har lengre opphold eller et særskilt grunnlag, kan lære seg eller sterkt forbedre ferdighetene sine også i andre språk enn engelsk.

3.2 Effekter for samfunnet

Utover effektene for studentene og utdanningssektoren vil mobilitet bidra positivt i samfunnet for øvrig. Her handler det om demokratiske, kunnskapsdiplomatiske og økonomiske virkninger av at studenter reiser ut av og kommer til Norge.

3.2.1 Støtte opp under liberale demokratiske samfunn

Gjennom å styrke studentenes internasjonale orientering og interkulturelle kompetanse kan studentmobilitet være et bidrag til å motvirke nasjonale spenninger og antidemokratiske krefter. I EU blir Erasmus+ sett på som virkemiddel for å fremme samhold og positiv sosial atferd, motvirke ekstremisme og antidemokratiske strømninger samt øke inkludering av sårbare grupper i samfunnet.19 Det liberaldemokratiske aspektet ved studentmobilitet har i senere tid trådt frem som en viktig del av politikken, etter at det i noen år hadde kommet litt i skyggen av motiver knyttet til økonomi, arbeidsliv og næringsliv.

3.2.2 Landkunnskap og kunnskapsdiplomati

Interkulturell kompetanse og språkkunnskap ble trukket frem ovenfor som effekter av mobilitet som kommer den enkelte student til gode. Disse effektene er også gunstige for det norske samfunnet som sådan. I tillegg kommer kunnskap om det landet studentene reiser til og oppholder seg i. Slik landkunnskap er noe annet en interkulturell kompetanse, som er en generell evne til å manøvrere i flerkulturelle samfunn uavhengig av hvilke kulturer og land det er snakk om. Norge som samfunn har god nytte av at norske studenter får konkret landkunnskap. Blant annet i tilknytning til dette har det i mange år vært et mål i norsk kunnskapspolitikk å få utreisende studenter til å dra til prioriterte samarbeidsland. Internasjonale nettverk i kunnskapsfeltet kan bidra til å bygge felles identiteter og til å redusere eller løse konflikter og spenninger på andre, mer kontroversielle felt. Slik sett inngår studentmobilitet i det vi kan kalle kunnskapsdiplomati.

3.2.3 Arbeidsliv og samfunnsøkonomisk gevinst

Vår tid kjennetegnes av store samfunnsutfordringer som krever internasjonale løsninger, og et arbeidsmarked som blir stadig mer internasjonalt. Kunnskapen, ferdighetene og kompetansen studenter får gjennom internasjonale utvekslingsopphold generelt og praksismobilitet spesielt, er av særlig betydning når vi utdanner studenter for å møte morgendagens utfordringer og et arbeidsmarked i endring. Allerede i dag må norske arbeidstakere være i stand til å inngå i internasjonalt sammensatte arbeidsfellesskap, og fremover vil dette gjelde for stadig flere yrker og bransjer. Det er ingen grunn til å tro at behovet for erfaringer og kompetanse fra utlandet vil minke i årene fremover. Derfor ønsker regjeringen at flere studenter reiser ut og får internasjonal erfaring, gjennom både studie- og praksisopphold.

I tillegg til at norske studenter som reiser ut, tar med seg nye kunnskaper, perspektiver og nettverk hjem, kan studenter som kommer til Norge, på sin side tilføre norsk arbeids- og næringsliv etterspurt kompetanse og innovasjonsevne, hvis de blir og jobber her etter at de er ferdige med graden. Innreisende studenter som fortsetter over i arbeidslivet i Norge, integreres raskere og mer effektivt enn utenlandsk arbeidskraft som ikke har noen erfaring fra Norge før de får jobb i landet. Å ta imot internasjonale studenter kan derfor være en effektiv måte å tilføre den norske kunnskapsøkonomien høyt utdannet arbeidskraft på.

Innovasjon er ofte resultatet av brytninger mellom ulike perspektiver, og kjennskap til de siste nyvinningene innenfor ulike fag. Dette kan fremmes gjennom både innkommende internasjonale og hjemvendte norske studenter.

Samtidig tyder mye på at man har å gjøre med en kommunikasjonsutfordring som gjør at den kunnskapen og den kompetansen studentene får gjennom internasjonale studieopphold, ikke utnyttes fullt ut. I den mye omtalte rapporten Hidden Competences fra finske CIMO i 2014 argumenteres det for at utenlandsopphold i stor grad bidrar til de egenskapene arbeidsgivere ser etter hos kandidater, men uten at arbeidsgiverne ser dette i sammenheng med internasjonal erfaring. Dette omfatter for eksempel språk- og kulturkunnskap, interkulturell forståelse og kommunikasjonsevne, evne til samarbeid og problemløsning, og entreprenørskap. Norske og andre internasjonale studier ser ut til å bekrefte at arbeidsgivere i liten grad verdsetter internasjonal kompetanse når de ansetter folk.20 For Norges del er vår næringsstruktur med en stor andel mindre bedrifter en del av forklaringen på at vi har denne utfordringen.

Med den kommende stortingsmeldingen om arbeidsrelevans tar regjeringen sikte på å styrke samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet. Et tettere samarbeid vil også bidra til at internasjonal kompetanse kan utnyttes bedre.

I tillegg til at internasjonal studentmobilitet fører til flyt av kompetanse over landegrensene, påvirker internasjonale studenter i Norge økonomien positivt, selv når de ikke betaler studieavgift. Dette skjer blant annet ved at de legger igjen penger i studietiden, og ved at de betaler skatt hvis de arbeider i Norge under eller etter studiene. Det finnes en rekke studier fra andre europeiske land som påviser dette. Ifølge en offisiell dansk rapport fra 2018 bidrar utenlandske studenter til landets offentlige finanser.21 Noe av det samme viser studier fra Finland, Nederland og Tyskland.22 Det positive økonomiske bidraget er først og fremst knyttet til de studentene som blir og arbeider i landet etter eksamen, men det kommer også fra arbeid under studiene og fra de pengene som internasjonale studenter (og ofte besøkende venner og familie) tilfører den nasjonale økonomien.

3.3 Effekter for utdanningssektoren

Studentmobilitet har betydning for universitetene og høyskolene utover den effekten det har for akkurat de studentene som reiser ut eller kommer inn. Mobile studenter kan blant annet gjøre utdanningene bedre, knytte fagmiljøer og institusjoner tettere sammen, bidra til mer internasjonale studiemiljøer og bedre institusjonenes omdømme. At studentmiljøene blir mer internasjonale, er særlig viktig for at studenter som i dag ikke selv reiser utenlands, skal få internasjonale impulser

3.3.1 Styrke institusjonelle samarbeid

Siden Kvalitetsreformen i 2003 har det vært et mål å knytte studentmobilitet til forsknings- og undervisningssamarbeid mellom fagmiljøer og mellom institusjoner. Målet har vært å gjøre utveksling mer integrert i studieprogrammene og dermed mer faglig relevant, men også å styrke faglig og institusjonelt samarbeid gjennom studentutveksling. Nettverkene som skapes og samhandlingen som skjer gjennom studentutveksling, gir grunnlag for faglige diskusjoner og på sikt kanskje også forskningssamarbeid. Institusjonene kan rekruttere dyktige studenter, og noen av disse vil senere bli stipendiater og faglig ansatte. Internasjonale nettverk av tidligere studenter er også nyttig med tanke på langsiktig forsknings- og undervisningssamarbeid. Institusjonsavtaler som omfatter både faglig samarbeid og studentutveksling vil underbygge dette.

Studentmobilitet kan også være nyttig med tanke på det å skaffe internasjonale praksisplasser, i den forstand at man kan skaffe slike plasser gjennom nettverket av de som har studert i Norge, og som senere får relevante stillinger i andre lands arbeidsmarkeder. Det finnes også eksempler på at et samarbeid i starten har dreiet seg om utdanning og/eller studentmobilitet, men at det senere har blitt bygget ut til også omfatte forskning og innovasjon.23 Denne fremgangsmåten kan være spesielt egnet i land der norske fagmiljøer har få etablerte kontakter, men ønsker å utvikle faglig samarbeid.

3.3.2 Bedre og mer relevant utdanning og forskning

Utenlandsopphold som er tilpasset det enkelte studieprogrammet, vil kunne gjøre studieprogrammet bedre, for eksempel ved at det gir studentene mulighet til å ta moduler som hjemmeinstitusjonen ikke har, eller mulighet til å ta emner innenfor områder hvor partnerinstitusjonen er faglig sterkere. Innreisende studenter gir med sine perspektiver og sin kompetanse norske institusjoner en mulighet til å se sine utdanninger i komparativt perspektiv og måle seg mot andre land. I sine fremtidige yrkeskarrierer vil de fleste norske studenter dessuten måtte ta innover seg perspektiver fra utlandet. Dyktige innkommende studenter bidrar også til å heve nivået på forskningen.24

3.3.3 Internasjonalisering hjemme

At noen studenter reiser ut og andre kommer inn, gir internasjonale impulser til de som ikke selv er mobile i løpet av utdanningen sin. De utenlandske studentene som kommer til Norge, kan bidra direkte til at studiemiljøet ved norske institusjoner blir mer internasjonalt, og de norske studentene som er utenlands, kan ta med seg erfaringene tilbake til studiemiljøet hjemme. Forutsetningen er at det er god samhandling mellom internasjonale og norske studenter, og at erfaringene til de som har vært utenlands, faktisk innlemmes i undervisningen hjemme. Denne effekten vil bli sterkere dersom mobiliteten er integrert i studieprogrammene, og dersom den er en del av et faglig samarbeid mellom en norsk og en utenlandsk institusjon.

3.3.4 Omdømme og synlighet

Studentmobilitet er en av indikatorene i internasjonale rangeringer og bidrar på den måten til å fremme institusjonens synlighet og omdømme. I et globalt og økende kommersielt utdanningsmarked med konkurranse om studenter,25 blir omdømme stadig viktigere å ta hensyn til for de norske institusjonene. Det gjelder også med tanke på det å finne anerkjente internasjonale partnere for forskningssamarbeid.

Muligheten til å ta deler av studiene utenlands kan også bidra til å gjøre institusjonen mer attraktivt for norske studenter. Dette er blitt viktigere etter at den statlige finansieringen av norsk utdanning ble lagt om tidlig på 2000-tallet, slik at en del av finansieringen nå avhenger av antall studenter ved institusjonen, og antallet studiepoeng de avlegger.

3.4 Valg av virkemidler

Det finnes altså mange motiver for å satse på internasjonal studentmobilitet, og det finnes mange mulige positive effekter av slik mobilitet. I valg av politikk og virkemidler må det derfor være klart hva man ønsker å oppnå.

Det å tiltrekke seg utenlandske gradsstudenter for å rekruttere dem til norsk arbeids- og næringsliv etter endte studier er noe annet enn å satse på institusjonelt samarbeid om utveksling. Å få norske studenter på utveksling til partnerinstitusjoner i Europa fordi det er der de vitenskapelig ansatte har mest faglig samarbeid, er noe annet enn å få studenter til prioriterte samarbeidsland fordi disse landene også er viktige globale aktører og handelspartnere. Enda et annet hensyn er å sende studenter til utlandet på grunn av kapasitetsmangel hjemme, slik tilfellet er for eksempel i medisinstudiet. Den norske kunnskapspolitikken er basert på hensynet både til den enkelte student, til samfunnet og til utdanningsinstitusjonene.

En markant økning av antallet studenter som reiser på utveksling vil forutsette godt organiserte studieopphold. Dette vil være gode rammer for faglig integrerte utvekslingsopphold ved samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Samtidig vil det kunne føre til at utvekslingsstudenter i større grad enn tidligere er i et studiemiljø med medstudenter fra Norge, og at studentene dermed ikke møter samme type utfordringer knyttet til sosialisering og det å orientere seg i et ukjent miljø. Det er viktig at institusjonene er bevisst på hva slags læringsutbytte ulike utvekslingsopphold kan gi.

Et annet spørsmål er hvor nyttig utenlandsopphold er med tanke på arbeidsmarkedet. Her spriker forskningen noe. Verdien av utenlandsstudier og den generelle kompetansen de gir, bør derfor gjøres klarere for norske arbeidsgivere. Hvilken type mobilitet det er snakk om, vil dessuten bety mye for hvordan den virker inn på jobb etter studiene. Praksismobilitet ser ut til å ha sterkest og mest direkte effekt.26 Trolig har lengde på oppholdet mindre betydning for effekter både på jobbmuligheter og på akademisk utbytte enn det har på generiske ferdigheter og språkkunnskaper, der lange utenlandsopphold vil gi mer utbytte enn korte.

De påfølgende kapitlene går nærmere inn på ulike typer mobilitet, og vil også ta for seg noen flere problemstillinger, deriblant bruken av engelsk versus andre språk, rekruttering av utenlandske studenter til norsk arbeidsmarked versus migrasjonskontroll og problemet med hjerneflukt fra land i sør, økt mobilitet som sådan versus mobilitet til spesifikke prioriterte samarbeidsland, og politiske ønsker og prioriteringer versus studenters rettigheter og frie valg.

De politisk satte målene for utgående mobilitet må nås samtidig som man er bevisst på hva en vil oppnå med mobiliteten – for studentene, for samfunnet og for universitets- og høyskolesektoren. I tillegg til å fremheve at studentmobilitet bidrar til personlig utvikling, må man synliggjøre det faglige læringsutbyttet, og relevansen det har for studieprogrammet. For institusjonene må både inn- og utmobilitet ha en sentral plass i arbeidet med å skape kvalitet og relevans i utdanningene, samtidig som mobilitetsopphold også har egenverdi for studentene og verdi for samfunnet for øvrig.