5 Bærekraft
Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for en bærekraftig utvikling frem mot 2030, som også Norge sluttet seg til. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.
5.1 Klima og miljø
Klima- og naturkrisen er den største utfordringen vi står overfor i vår tid. Norge har via Parisavtalen forpliktet seg til å kutte 55 pst. av våre klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået.38 Norge har også lovfestet et krav om at landet skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050.39 For å klare å gjennomføre det grønne skiftet og oppnå disse målene, må alle sektorer bidra og trekke i samme retning.
Samlet sett har ikke kultursektoren det største klimaavtrykket. Likevel er potensialet for reduksjon i klimagasser og omstilling til grønn kulturproduksjon stort. Kinoene og andre aktører innen filmformidling har, som alle andre tjenesteleverandører, et klimaavtrykk som kan reduseres.
Kultur- og likestillingsdepartementet har i 2024 tildelt forskningsmidler til Norsk filminstitutt for at de skal utrede hvordan alle tilskuddene deres, inkludert tilskudd til filmformidling, kan gi insentiver til å ta grønnere, mer bærekraftige valg.
Tiltak:
Regjeringen vil sørge for at tilskudd til filmformidling skal bidra til å gi insentiver til at kinoer og festivaler tar grønnere, mer bærekraftige valg.
Tiltak:
Regjeringen vil innføre krav om at klimaregnskap tas inn i årsrapportene til tilskuddsmottakere på filmformidlingsfeltet.
5.2 Økonomisk og sosial bærekraft
Regjeringen vil sørge for at alle i hele landet har tilgang på gode kulturopplevelser og kan delta på alle samfunnsarenaer.
Som nevnt i kapittel 3.2 er pris en av faktorene som gjør at folk unnlater å gå på kino. Det yngre publikummet (15–44 år) oppgir at kinobillettprisen er for dyr og at de ikke har råd som de vanligste grunnene til at de ikke besøker kino.
Kino er i utgangspunktet det kulturtilbudet som treffer den bredeste andelen av befolkningen, og kan på denne måten skape fellesskap og felles kulturelle referanser på tvers av sosioøkonomisk bakgrunn og alder.
Regjeringen la i vår fram en handlingsplan for inkludering i fritidsaktiviteter for barn og unge. I denne handlingsplanen ligger det et tiltak om å vurdere muligheten for å opprette et prøveprosjekt med billettstøtte til kulturarrangementer for å inkludere flere barn og unge på disse arenaene.
«Alle inkludert!» – Handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter, 2024-2026
Alle barn og unge har rett til å delta i fritidsaktiviteter, kunst og kultur, ifølge FNs barnekonvensjon og norsk lov. Selv om de aller fleste barn og unge er innom organiserte fritidsaktiviteter gjennom oppveksten, faller noen utenfor. Faktorer som kjønn, foresattes økonomiske situasjon og sosioøkonomisk status, innvandrerbakgrunn, funksjonsnedsettelser og geografi har betydning for dette.
Formålet med handlingsplanen er at alle skal ha like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter i hele landet. Planen har seks innsatsområder og 43 tiltak. Planen er basert på tilgjengelig forskning og laget etter innspill og dialog med barn og ungdom, organisasjoner, kommuner og fylkeskommuner.
Handlingsplanens innsatsområder:
- få ned prisene og kostnadsdrivere på aktiviteter
- gi god og tilgjengelig informasjon om aktiviteter og tilbud
- gjøre et større mangfold av tilbud tilgjengelig for flere
- styrke barn og unges stemmer og lokal medvirkning i fritids- og kulturaktiviteter
- stimulere til mer, og nye former for samhandling
- få mer kunnskap om sosial ulikhet og effekter av tiltak
Tiltak:
Regjeringen vil inkludere kino i den toårige prøveordningen som skal sikre at flere barn og unge får oppleve profesjonell kunst og kultur.
5.2.1 Universell utforming og deltakelse
Norske kinoer, både de kommunale og de private, er jevnt over godt tilpasset publikumsgrupper med ulike behov. Film & Kino er inne som rådgiver i de fleste bygge- og ombyggingsprosjektene på kino, og bistår kinoene i planlegging og prosjektering av helhetlige tilgjengelighetsløsninger som også inkluderer god belysning og luminanskontrast, helhetlig skiltplan for enkel orientering, taktil merking og god planlegging av arealene.
I kinosalene er det avsatt plass til en eller flere rullestolbrukere avhengig av størrelsen på salen. Plassering av plasser til rullestolbrukere har som oftest direkte sammenheng med nivået på kinosalens inngang.
Nye teknologiske muligheter i forbindelse med digitaliseringen av norske kinoer og overgangen fra analog til digital visning har gitt kinoene gode løsninger for hørselshemmede og svaksynte, med synstolkning både via app på mobiltelefon og egne systemer. Dette kommer i tillegg til teleslynge-løsningen som er godt utbygd på kinoene, og som gir brukeren mulighet til å få lyd direkte på sitt høreapparat.
Synstolking av norske filmer ble et krav etter filmforliket i 2016 og er nå lovfestet i forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon og gjelder for alle filmer som får produksjons-, lanserings- og/eller etterhåndstilskudd og skal distribueres på kino. Filmene tilgjengeliggjøres på kino for brukeren gjennom appen MovieReading.
Fra 2012 har det vært krav om at alle norske filmer som vises i ordinær kinodistribusjon og som har mottatt støtte fra NFI, skal vises med norske undertekster.