Sammendrag

Mandatet for utredningen peker på aktuelle oppgaver innen oljevernberedskap og miljø. Sekretariatet har satt seg inn i status på disse områdene, hvilke aktører som finnes i dag, uløste oppgaver, behov og muligheter. Tilnærmingen til arbeidet er beskrevet i kapittel 2. Midtveisrapporten gir en oversikt over arbeidet til nå, og skal være et grunnlag for å vurdere hvilke oppgaver/tema som skal utredes videre neste halvår.

Den overordnede utfordringen er knyttet til havmiljøet. Havet får en stadig viktigere rolle når verdens behov for mat, energi, mineraler og transport øker. Oljevern og arbeidet mot marin forsøpling er tema som er godt egnet til å utvikle kunnskap om norske havområder og styrke forvaltningen av disse. Her kan et framtidig oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen ha en viktig rolle.

Lofoten og Vesterålen har store naturressurser og er del av et komplekst kyst- og havmiljø. Regionen har betydelig marin kompetanse og bedrifter som jobber opp mot oljevern og marin forsøpling. Nasjonale forskningsmiljøer viser stor interesse for å forske i området.

De aktuelle oppgavene i mandatet er nærmere omtalt i kapittel 5 og 7. Sekretariatet har innenfor rammene og opp mot behovene sett på mulige oppgaver for et senter. Midtveisrapporten gir et overordnet bilde etter utredningens første fase, men ikke en komplett oversikt. Det pågående arbeidet omfatter mulige oppgaver knyttet til kunnskap, formidling, praktiske oppgaver mot marin forsøpling og test/øvingslokaliteter for oljevernutstyr.

Et framtidig senter defineres ikke bare av hvilke oppgaver som skal løses, men også hvordan de løses. Praktiske oppgaver knyttet til en testlokalitet for oljevernutstyr og opprydding av marin forsøpling kan for så vidt løses uten et senter. Merverdien av en etablering kommer først når de praktiske oppgavene kobles med kunnskap, formidling, forskning og utvikling til en helhetlig satsing.

Sekretariatets vurdering er at det er muligheter for et framtidig senter i kombinasjonen mellom oljevern og marin forsøpling og det naturlige storskala laboratoriet som Lofoten/Vesterålen utgjør. Et senter må organiseres og styres slik at det er fleksibelt nok til å utnytte privat/offentlig samarbeid der det er mulig, fortløpende gripe nye muligheter innenfor relevante fagområder og finne sin rolle i en verden i endring.