9 Vedlegg

Vedlegg 1 – Mandatet for arbeidet

Mandat for utredning av forslag til konsept for et Oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen:

Det opprettes et midlertidig sekretariat som lokaliseres i Kabelvåg hos Kystverkets regionkontor. Sekretariatet med leder og medarbeidere har ansettelsesforhold i SD. Sekretariatslederen rapporterer til SD ved KMA.

Sekretariatet får i oppdrag å utrede og utvikle et konsept med forslag til formål/ arbeidsoppgaver, organisering/eierskap og finansiering av senteret i tråd med forslag til innhold nedenfor og i dialog med lokale og regionale aktører og myndigheter.

Det skal utarbeides ”en pakke” av oppgaver som til sammen bør kunne gi et godt grunnlag for et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/ Vesterålen:

Aktuelle oppgaver innenfor oljevern:

• Etablere en testlokalitet i sjø i tilknytning til senteret som legger forholdene til rette for opplæring i bruk av oljevernutstyr og håndtering av oljesøl/ forurensing, øvingsområde for bruk av oljevernutstyr, uttesting i forbindelse med typegodkjenning/ sertifisering av oljevernutstyr, testlokalitet for utvikling av oljevernutstyr og utvikling av metoder for opprenskning. Dessuten bør testlokaliteten kunne utnyttes til forskningsfasilitet innen strandrenseteknikk for olje og alternativ fjerning av petroleum (f.eks. dispergering eller brenning). Det vil være en klar forutsetning at det gjennom valg av lokalitet, aktiviteter og tidspunkt og rammer for gjennomføring av aktiviteten sikres at det ikke oppstår forurensning som kan skade kystnaturen og økosystemene i området.
• Etablere kunnskap innen HMS i kulde og mørke for deltagere i aksjoner mot akuttforurensning
• Legge til rette miljøinformasjon i konkrete aksjoner mot akutt forurensning.
• Etablere et aktivt dokumentasjons- og kunnskapsformidlingssenter om miljø og oljevernberedskap.

Aktuelle oppgaver innenfor miljø:

• Kunnskapssenter og tiltaksbase mot marin plastforsøpling i nord, herunder utvikling og uttesting av metoder for opprydning i kystsone og hav, og transportbidrag til opprydning i vanskelig tilgjengelige områder i regionen (samarbeid med bla. Miljødirektoratet, Statens Naturoppsyn, Kystvakta, Fiskeridirektoratet, Lofoten Avfallsselskap og Hold Norge Rent).
• Nasjonalt senter mot marin plastforsøpling fra fiskeri- og oppdrettsnæringen, herunder forebygging, opprydning og returordninger, kurs og seminarer, kunnskapsutvikling og operasjonelle bidrag i felt (samarbeid med bla. Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag).
• Etablering av en mottaksstasjon for utrangerte fiskebåter, oppdrettsutstyr
• Uttesting/utvikling av lenseteknologi for å rydde søppel i kystsonen og på havet.

Det er et ønske at senteret bidrar til robuste og sterke fagmiljøer i regionen. Et nytt senter bør bygge videre på eksisterende, relevante kompetansemiljøer.

Videre utvikling av senteret ivaretar eventuell videreutvikling og flytting av eksisterende aktivitet. Retningslinjer for etablering av statlige arbeidsplasser legges til grunn.

Konseptet må inkludere:

• Beskrivelse av arbeidsområder, mulighet for inntekter, sysselsetting, behov for bygging/ tilpasninger av teknisk infrastruktur etc.
• Forslag til lokalisering
• Beskrivelse av samarbeidsflater med relevante eksisterende kunnskapsmiljøer, blant annet universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter i Nord-Norge
• Konsekvenser av foreslåtte aktiviteter for natur, kultur, turisme m.m.
• Budsjett/langtidsbudsjett:
• Kostnader (etablerings- og driftskostnader)
• Mulige inntekter
• Vurdering av økonomisk levedyktighet, samt eventuelle behov for statlig finansiering i en oppstartsfase
• Framdriftsplan
• Plan- og utredningsbehov fremover

Arbeidet forutsetter nødvendig kontakt med:

• Miljøer lokalt, regionalt og nasjonalt for å finne mulige inntektskilder
• Nordland fylkeskommune,
• Kommuner /regionråd
• Relevante kunnskapsmiljøer
• Kystverket, Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet mfl.
• Aktuelle organisasjoner

Arbeidet styres av en departementsgruppe bestående av Samferdselsdepartementet (leder), Klima- og miljødepartementet, Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet. Sekretariatsleder rapporterer etter avtale til departementsgruppen. Departementsgruppen skal følge arbeidet løpende, avklare eventuelle uenigheter med relevante direktorater, behandle rapporter m.m.

Det midlertidige sekretariatet skal senest 1. januar 2017 komme med et forslag til konsept. En midtveisrapportering inkludert status for arbeidet og en skisse av endelig løsning skal leveres senest innen 1. juli 2016. Den foreløpige rapporten inneholder nødvendig beslutningsgrunnlag for å bestemme lokalisering. Rapportene leveres til Samferdselsdepartementet og behandles i departementsgruppen.

Vedlegg 2 – Anbefalinger fra "Norsk oljevern – rustet for framtiden?"

Utvalgets anbefalinger

Basert på drøftingene i kapittel 5 fremmer Utvalget 16 tiltak. Utvalget mener tiltakene vil styrke

teknologi, produktutvikling, industribygging og kompetanse innen norsk oljevernberedskap.

Utvalget anbefaler:

1. Norges forskningsråd bør etablere et nytt 5-årig forsknings- og utviklingsprogram, Oljevern for fremtiden, med årlig ramme på minimum 40 millioner kroner.

2. Det bør etableres en egen ordning fortjeneste- og produktutviklere som kan finansiere følgeforskning.

3. Forsknings- og utviklingsprogrammet i tilrådning nr. 1 bør inkludere utvikling av metoder, teknologi og produkter for strandrenseoperasjoner.

4. Det bør utarbeides formelle og verifiserbare kompetansekrav til de ulike funksjonene som inngår i aksjonsorganisasjonen og til de som utfører denne opplæringen.

5. Fagplanen for grunnopplæring og utdanning av brannmannskap bør omfatte håndtering av akutt forurensning.

6. Forventningene til kommunenes ytelser ved store hendelser bør klargjøres, og øremerkede midler til kompetanse og materiell for å redusere gapet mellom statens oljevernberedskap, og de forventninger som i praksis tillegges kommunene ved store hendelser, bør etableres.

7. En allmenn tilgjengelig kunnskapsbank som innhenter, systematiserer og tilgjengeliggjør internasjonal og nasjonal forskning, erfaring og kunnskap innen beredskap mot akutt forurensning bør etableres.

8. Et nasjonalt kompetanse- og skolesenter der man kombinerer teoretisk og praktisk opplæring innen beredskap mot akutt forurensning bør etableres.

9. Langtidsplaner for statlig anskaffelse av oljevernmateriell og -tjenester bør etableres. For å skape større forutsigbarhet, og det bør etableres støtteordninger til internasjonal markedsføring for eksport av oljevernmateriell.

10. Kystverket og kommunene bør stimulere til utvikling av ny teknologi ved å stille funksjonskrav utover det eksisterende utstyr kan innfri.

11. For å stimulere til innovasjon bør myndighetene i større grad stille funksjonelle krav til beredskapspliktige virksomheter.

12. Det bør etableres et eget Oljevernforummed deltagelse fra myndigheter, norske beredskapsaktører, leverandørindustri og forskningsmiljø som fokuserer på felles problemstillinger, utfordringer ogerfaringsutveksling.

13. Leverandørindustrien bør styrkes gjennom et eget leverandørutviklingsprogram rettet mot små og mellomstore leverandører av oljevernutstyr og -tjenester.

14. Det bør gjennomføres en utredning, inkludert en internasjonal markedsundersøkelse, før beslutning om en eventuelt ny innendørs testfasilitet i Norge blir tatt.

15. Det bør utvikles produkter som kan erstatte bruk av mineralolje i testsammenheng, og fullskala sjøtester bør kunne kombineres med et nasjonalt kompetanse- og skolesenter der man kan simulere fullskala oljevernaksjoner i kyst- og strandsone, i henhold til tilrådning nr. 8.

16. De årlige olje-på-vann verifikasjonene bør videreføres og videreutvikles med tanke på både systematikk og aktivitet.

Vedlegg 3 - Sekretariatets grunnlag for konseptretninger

Ut fra oppgavene i mandatet kan et oljevern- og miljøsenter rettes inn og utvikles i mange ulike retninger. Hvilken profil skal det ha? Hvilken organisering egner seg for å løse de viktigste oppgavene? Hvem er de viktigste samarbeidspartnerne?

Sekretariatet har hatt bistand fra Creuna AS og benyttet rammeverket Business Model Canvas (BMC) og Value Proposition Design (VPD) fra Strategyzer i diskusjonen av konseptretninger.

I dette vedlegget beskrives tre ulike konseptretninger, med hver sin begrunnelse. Retningene er gitt navn etter ulike blåfarger for å vise at de alle handler om virksomhet knyttet til hav og kyst – det som stadig oftere kalles blå sektor.

• Arktisk blå – en samarbeidsarena for bærekraftig utvikling i blå sektor
• Akvamarin – en agent for det grønne skiftet i blå sektor
• Ultramarin – en utforsker av nye løsninger for ukjente oppgaver

Valg av konsept påvirker prioritering og vekting av oppgaver og hvilke virkemidler man bruker for å løse dem. De sier også noe om hva man skal velge bort. Konseptene har ulike suksessfaktorer, konsekvenser og effekter. Noen roller utelukker hverandre. En samarbeidsarena for næringsutvikling er for eksempel lite egnet for tilsyn eller kontrolloppgaver mot de samme aktørene. Konseptene utgjør ingen fasit, men spenner ut et mulighetsrom for diskusjon og veivalg. Sekretariatet har basert alle konseptretningene på samme overordnede mål: å sikre et rent hav når ressursutnyttelsen øker og tar nye former.

Arktisk blå – en samarbeidsarena for bærekraftig utvikling i blå sektor

I Sundvollen-erklæringen slår regjeringen fast at Nordområdene har et stort potensial for verdiskaping og at regjeringen vil bidra til at næringslivet i landsdelen kan realisere dette. De vil legge til rette for at regionen kan utnytte sine naturgitte fortrinn og styrke utdannings- og forskningsmiljøene. Det er tverrpolitisk enighet om satsing på Nordområdene, og svært mye tyder på at utviklingen vil bli stimulert og skyte fart. Det vil samtidig være et klart samfunnskrav at den må skje på bærekraftig vis. Kjente miljøproblemer må håndteres og ny aktivitet må utøves miljømessig forsvarlig. Det gjøres mye godt arbeid i dag, men manglende samordning svekker gjennomføringsevnen. Det må skapes tettere koblinger mellom forskning, næringsliv og forvaltning for å ivareta ansvaret for miljø og bærekraft. Samtidig må det stimuleres til vekst og nyskaping.

Med utgangspunkt i oljevern og marin forsøpling skal det nye senteret i Lofoten/Vesterålen etableres og utvikles som en samarbeidsarena for utvikling. Det skal koble sammen næringsliv og miljøer for forskning og innovasjon og bidra til dialog og til at kunnskap fra alle relevante miljøer kommer til anvendelse. Ny og eksisterende innsikt settes sammen på nye måter og bidrar til bærekraftig næringsvirksomhet. Senteret utnytter regionens naturgitte fortrinn i satsingen på langsiktig havmiljøforvaltning og marin næringsutvikling.

Et slikt senter tror vi i stor grad vil være prosjektdrevet. Nettverksbygging og tilrettelegging av samarbeid blir viktige oppgaver. FoU rettes mot anvendt forskning og innovasjon for nyskaping og oppstart av nye virksomheter. Det satses på tverrfaglighet og spin offs fra etablerte aktører. Senteret er også vertskap for hospiterende forskere og innovasjonsmiljøer i andre land. Ut av arbeidet kan det komme innspill til rammeverk som sikrer bærekraftig utnyttelse av ressurser.

Akvamarin – en agent for det grønne skiftet i blå sektor

Dette er muligheter og utfordringer som eies av felleskapet. Ambisjonen må gjøres konkret slik at den både utnytter eksisterende ressurser og realiseres på en bærekraftig måte. Derfor må det offentlige ta en pådriverrolle. Det krever målrettet innsats både av stimulerende og regulerende art, og offentlig finansiering.

Oljevern- og miljøsenteret skal være en pådriver for at aktivitet i norske havområder drives miljøvennlig og at problemene med marin plast-forsøpling blir løst. Oppdraget er å skape varige endringer og etterspørsel etter effektive og bærekraftige løsninger i marin næringsaktivitet. Senteret samarbeider tett med markedsaktører i privat næringsliv og offentlig virksomhet for å redusere marin forsøpling og forbedre kunnskapsgrunnlag og formidling innen marin miljøteknologi og havmiljø.

Senteret er oppdragsstyrt og tildeles myndighet og roller fra sentralt hold. Det er virkemiddelorientert og utøver tilskuddsforvaltning. Viktige oppgaver er å utvikle underlag for offentlig styring, regulering og lovgivning og utvikle beste praksis erfaringsbase.

Ultramarin – en utforsker av nye løsninger for ukjente oppgaver

Verden er i en situasjon der havet i økende grad må utnyttes som matfat for en voksende befolkning. Samtidig er det på mange områder en rivende teknologisk utvikling. Mange mener vi står på terskelen til en ny æra som minner om gjennombruddet for utviklingen av landbruk for 5000 år siden. Dette må skje samtidig med at det drives skipsfart og petroleumsvirksomhet til havs. En fersk analyse fra OECD beskriver en mulig dobling av havøkonomien fram mot 2030. Alt må håndteres på bærekraftig vis og i lys av klimatrusselen og en usikker geopolitisk situasjon. Å styre og mestre denne utviklingen krever at aktørene i blå sektor ser framover og er bedre samordnet rundt felles oppgaver og problemstillinger. Det vil oppstå muligheter og utfordringer vi ennå ikke har sett, og vår evne til problemløsning vil settes på helt nye prøver. I framtiden står vi overfor situasjoner der ikke bare løsningen er ukjent, men også problemet.

Det nye senteret i Lofoten/Vesterålen bør opprettes som et senter for problemløsning og samordning i blå sektor. Det skal være både en oppgaveløser og en etterspurt og anerkjent kilde til kunnskap om hvilke problemer som må løses – en premissleverandør. Senteret bygges rundt et todelt fokus forskning og funksjonelle oppgaver og utnyttelse av læring og synergier mellom disse.

Senteret skal sikte mot å være helt i tet internasjonalt innen arbeidet med oljevern og marin forsøpling. Ambisjonen er tankelederskap, med bruk av metoder som design thinking og scenarioutvikling, støttet av solid analysekapasitet. Crowdsourcing brukes for å sikre rikt tilfang av idéer og kunnskap fra hele verden. Senteret er også vertskap for hospiterende forskere og studenter fra andre land. Det foregår egen FOU-virksomhet. Samtidig løses funksjonelle oppgaver, samordning av frivillig innsats, monitorering, kursaktivitet og testing i realistisk miljø. På tvers ligger aktiviteter som prototyping av nye løsninger, utvikling av helhetlig felles datagrunnlag og etablering av et nytt, felles virkelighetsbilde.

For å se konseptretningene opp mot hverandre har vi i figuren nedenfor plassert dem på glideskalaer langs noen nøkkeldimensjoner. Dette må nødvendigvis være svært foreløpig og ikke grundig fundert. Det er først og fremt ment for å illustrere forskjeller og hvilke implikasjoner de ulike retningene kan ha.

Offentlig/privat finansiering: Hvordan senteret primært skal finansieres når det er i regulær drift.

Lokal/global: Senterets geografiske nedslagsfelt når det gjelder interessenter, deltakere og resultater fra arbeidet.

Forvaltning/forretning: I hvilken grad senteret vektlegger bidrag til næringsutvikling vs. sikring av miljømessig god forvaltning på vegne av fellesskapet.

Nåtid/fortid: I hvilken grad senteret rettes inn mot å løse eksisterende utfordringer vs. å utforske framtidige utfordringer.

Vedlegg 4 - Liste over aktører sekretariatet har møtt våren 2016

(Telefonmøter er markert).

Andøy kommune

Andøya Space Centre (Omvisning og orientering)

Aptomar AS

Bø kommune

Campus Lofoten

DNV-GL Harstad (Telefonmøte)

Fiskeridirektoratet

Flakstad kommune

Fylkesfiskarlaget i Nordland

Hadsel kommune

Hold Norge Rent

Kjersti Isdal (i forbindelse med verdensarvprosjektet)

Klima- og miljødepartementet

Kunnskapsdepartementet (Telefonmøte)

Kystvakten

Kystverket

Lofoten Avfallsselskap (LAS)

Lofoten og Vesterålen IUA (LoVe IUA)

Lødingen kommune

Miljødirektoratet

Fylkesmannen i Nordland

Moskenes kommune

NOFI Tromsø AS

Nordland Fylkeskommune

Norges Arktiske Universitet og Nord Universitet

Norges Brannskole

Norges Fiskarlag

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

NorLense AS

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO)

NORUT

Petro Arctic

Reno Vest AS

Røst kommune

SALT AS

Salten Recycling

SINTEF og DNV-GL

Sortland kommune

Statoil (kontaktpersoner for LoVe havobservatoriet)

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)

Vestvågøy kommune

Værøy kommune

Vågan kommune

Øksnes kommune

Vedlegg 5 – Mottatte innspill til utredningen april 2016

Acona AS

Andøy kommune

Aptomar AS

Bengt Eide

Erling Sendstad

Evy Bidtnes

Fylkesmannen i Nordland

Hadsel kommune

Harstad og Lenvik kommune

Hålogaland Olje og Energi AS

Ingrid Langaas Gossé

Lofoten Avfallsselskap (LAS)

Lofoten Folkehøgskole

Lofoten Matpark

Lofoten og Vesterålen Petro

Maritim Miljø-Beredskap AS

Miljø- og fornyingsbase nord AS (MNF)

Nordkapp kommune

Nordland fylkeskommune

Norges Brannskole

Norges Fiskarlag

NorLense AS

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Runde Miljøsenter

Salten Recycling

Samarbeidsforum LoVeSe

SINTEF Materialer og Kjemi

Sortland kommune

Verdens Naturfond (WWF Norge)

Vest-Lofoten videregående skole

Vestvågøy kommune

Vestvågøy næringsforum

Øksnes kommune