13 Motiver til de enkelte bestemmelser i lovutkastene

13.1 MERKNADER TIL DE ENKELTE BESTEMMELSER I UTKAST TIL LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER

Til § 1 Lovens virkeområde

Bestemmelsen angir lovens materielle virkeområde. Lovens bestemmelser er preseptoriske i den utstrekning det ikke fremgår av loven selv at bestemmelsen kan fravikes ved avtale - enten i selskapsavtalen eller for det enkelte tilfelle. Det vises i denne forbindelse til at selskapsavtalen kan regulere andre forhold i tillegg til dem som er nevnt i § 4.

Det ligger både i selskapsbegrepet og i det forhold at selskapet er interkommunalt, at det må være mer enn én deltaker. Et selskap organisert etter loven her kan bare ha kommuner og/eller fylkeskommuner som deltakere. Andre rettssubjekter som helt ut eies av kommuner eller fylkeskommuner, f.eks. aksjeselskap der samtlige aksjer eies av én kommune eller av et annet interkommunalt selskap, kan ikke være deltaker i et selskap organisert etter denne loven.

Foretak som har andre offentlige (f.eks. statlige) eller private eiere i tillegg til kommuner og/eller fylkeskommuner, kan heller ikke organiseres etter denne loven. Det samme gjelder foretak der deltakerne skal ha et begrenset ansvar for selskapsforpliktelsene, selv om deltakerne bare er kommuner og/eller fylkeskommuner.

Loven får heller ikke anvendelse for sameieforhold som ikke har karakter av et selskapsforhold selv om det bare er kommuner og/eller fylkeskommuner som er sameiere, og den gjelder heller ikke for samarbeidstiltak som er organisert etter kommuneloven § 27. Se nærmere om endringer av denne bestemmelsen nedenfor.

Paragraf 1 innebærer også at begrepet «interkommunalt selskap» bare gjelder selskap som er organisert etter denne loven. Andre former for interkommunalt samarbeid, uansett organiseringsform, vil rettslig sett ikke være interkommunale selskaper, heller ikke virksomheter organisert etter kommuneloven § 27, se nedenfor under § 2. Bestemmelsen innebærer videre, sett i sammenheng med § 3 og med utvalgets forslag til endring i selskapsloven § 1-1, at organisering i et interkommunalt selskap etter loven her for fremtiden vil være den eneste måte å organisere en virksomhet på der virksomheten - selskapet - bare har kommuner og/eller fylkeskommuner som deltakere og der deltakerne har et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser.

Loven reserverer ikke selskapsformen «interkommunalt selskap» for bestemte typer virksomheter. Dersom vilkårene nevnt foran er oppfylt, er ikke loven til hinder for at selskapsformen benyttes til alle de typer av virksomheter som deltakerne blir enige om å organisere på denne måten, dersom ikke kommuneloven selv eller annen lovgivning krever en annen organiseringsform. Selskap kan i prinsippet organiseres etter loven her uavhengig av om virksomheten etter sitt formål er egnet til å gi økonomisk avkastning, vil være selvfinansierende eller basert på overføringer fra deltakerne. Både energiverk, vann- og avløpsverk og sosiale institusjoner kan således rettslig sett organiseres etter loven her, såfremt særlovgivningen ikke er til hinder for det. Reglene for interkommunale selskaper er imidlertid ikke utformet med tanke på virksomhet der innslaget av offentlig myndighetsutøvelse er fremtredende. Se nærmere om dette i de alminnelige motiver, kap. 11 pkt.11.1.3.

Til § 2 Partsstilling

Bestemmelsen svarer til § 2-1 første ledd i selskapsloven og innebærer at selskap organisert etter loven her, vil være et eget rettssubjekt, adskilt fra de deltakende kommuner og fylkeskommuner. Det vil si at når selskapet inngår avtaler med tredjemann, gjør det det som en selvstendig part. De deltakende kommuner blir ikke selv direkte part i avtalen. I prosesser som går for domstolene, vil selskapet ha partsstilling - dvs. det er selskapet som vil være saksøker eller saksøkt og som en eventuelt dom vil rette seg mot. Også overfor andre myndigheter har selskapet egen partsstilling, og kan som sådant selv søke om tillatelser osv. og offentlige vedtak kan være rettet mot selskapet.

I de tilfelle der kommuner og/eller fylkeskommuner ønsker å etablere en virksomhet sammen, men uten at den er et eget rettssubjekt, gjelder den samarbeidsformen som er regulert i utvalgets forslag til kommuneloven § 27, dersom ikke annet er angitt i særlovgivningen.

Til § 3 Deltakeransvar

Første ledd fastslår at i motsetning til hva som er tilfelle for deltakerne i selskap organisert etter selskapsloven, der deltakerne har solidarisk ansvar dersom ikke noe annet er avtalt, har deltakerne i selskap etablert etter loven her et delt ansvar for selskapets forpliktelser. Ingen av deltakerne kan påta seg et solidaransvar for selskapets gjeld. Utvalget mener at et solidaransvar i realiteten vil ligge nær opp til en garanti for andres næringsvirksomhet, og dette vil harmonere dårlig med garantiforbudet i kommuneloven § 51 nr 1 annet ledd.

Deltakernes ansvarsandel må angis i prosent eller ved en brøk. Som ved ansvarlig selskap med delt ansvar etablert etter selskapsloven, må summen av deltakernes ansvarsdel dekke selskapets totale forpliktelser - dvs. 100 % eller 1/1. Dersom den enkelte deltakers del av ansvaret skal være større eller mindre enn vedkommende deltakers eierandel, må dette være avtalt, og det må - av hensyn til tredjemann - fremgå av selskapsavtalen som registreres i Foretaksregisteret, se utvalgets forslag til endring i foretaksregisterloven § 3-4. Ved opptak av nye deltakere må ansvarsdelene endres, og nye deltakere vil bli ansvarlige etter sin andel også for selskapets eldre gjeld dersom intet annet fremgår av selskapsavtalen. Om gjeldsansvar ved overdragelse av selskapsandel vises til § 26.

At den enkelte deltakers ansvar er «ubegrenset» innebærer at ansvaret ikke kan begrenses f.eks. til å gjelde særlig angitte deler av selskapets forpliktelser eller til å gjelde en viss sum. De enkelte deltakere hefter derfor med hele sin formue - både sin andel av selskapsformuen og sin øvrige formue - for sin prosentvise del, eventuelt brøkdel, av selskapets totale forpliktelser.

Annet ledd fastsetter nærmere vilkår for at en selskapskreditor kan gå på deltakerne. En tilsvarende bestemmelse er nedfelt i selskapsloven § 2-4 annet ledd. En selskapskreditor kan ikke kreve sin fordring dekket av en eller flere av deltakerne umiddelbart. Kreditor må fremsette kravet mot selskapet, og først 14 dager etter påkrav kan kreditor gjøre sin fordring gjeldende overfor deltakerne dersom selskapet ikke har oppfylt. Kreditor kan bare kreve deltakerne for den andel av fordringen som den enkelte etter det underliggende selskapsforhold er ansvarlig for, jf første ledd.

Tredje ledd fastslår at deltaker som har måttet innfri sin del av en fordring etter annet ledd, kan kreve sitt utlegg dekket av selskapet. Ettersom heftelsesforholdet utad forutsetter å svare til den interne ansvarsfordelingen, lovfestes ikke noen regressrett mot de øvrige deltakere. Slik regressrett kan imidlertid avtales.

Til § 4 Selskapsavtale

Første ledd første punktum angir at det skal opprettes en skriftlig selskapsavtale. Når slik avtale er inngått og er bindende for deltakerkommunene, er selskapet etablert. Det vises i denne forbindelse til tredje ledd om at avtalen først er bindende når den er godkjent av departementet.

Loven her benytter samme prinsipp som kommuneloven når det gjelder å presisere at det foreligger delegasjonssperre, jf bruken av ordet «selv». Det er således etter første ledd annet punktum bare den øverste myndighet i kommunene/fylkeskommunene, kommunestyret og fylkestinget, som kan vedta inngåelse av selskapsavtale for selskap som etableres etter denne loven.

Også de endringer i selskapsavtalen som gjelder forhold omtalt i annet ledd, må etter første ledd tredje punktum behandles av de respektive kommunestyrer og/eller fylkesting. Endringer av disse elementer i selskapsavtalen krever - i likhet med den opprinnelige inngåelsen av den - enighet samtlige deltakere imellom, og disse sakene må behandles av kommunenes og/eller fylkeskommunenes øverste organer, uten at det er adgang til delegasjon.

Det er i første ledd fjerde punktum bestemt at andre endringer kan foretas av representantskapet. Etter lovens deklaratoriske regel er det tilstrekkelig med to tredels flertall. Det kan imidlertid avtales i selskapsavtalen at også slike endringer må behandles i de enkelte deltakeres kommunestyre/fylkesting. I så fall kreves det enighet samtlige deltakere imellom.

Det blir på denne bakgrunn viktig at deltakerne allerede ved stiftelsen av selskapet er bevisst hvilke selskapsforhold som - i tillegg til det som loven krever - bør reguleres i selskapsavtalen og om representantskapet skal kunne foreta endringer i denne.

Kravet om enstemmighet gjelder ved opptak av nye deltakere og ved overføring av selskapsandel. Slike endringer innebærer endring av det punkt i selskapsavtalen som er nevnt i § 4 annet ledd nr 2. Når nye deltakere kommer til, må også representantskapets, eventuelt styrets sammensetning endres. Med mindre overføringene gjelder en deltakers hele deltakerandel til en annen kommune eller fylkeskommune, vil det også oppstå endringer når det gjelder deltakernes ansvar og eierandel. Dette krever også endring av selskapsavtalen, jf § 4 annet ledd nr 7.

Annet ledd fastsetter hvilket materielt innhold selskapsavtalen som et minimum må ha. Det er intet i veien for at selskapsavtalen kan regulere andre forhold enn dem som er nevnt som obligatoriske i loven.

Om de enkelte punkter i annet ledd bemerkes:

1. Selskapets firma

   For å klargjøre at det dreier seg om et interkommunalt selskap, er det foreslått at det i firmaloven § 2-2 åttende ledd tas inn en bestemmelse om at firmaet til et interkommunalt selskap skal inneholde ordene «interkommunalt selskap» eller forkortelsen «IKS».

2. Angivelse av deltakerkommunene

   Med «deltakerkommunene» menes kommuner og fylkeskommuner som er deltakere i selskapet. Som påpekt under merknaden til første ledd, vil opptak av nye deltakere i selskapet eller salg av selskapsandel, kreve endring av selskapsavtalen fordi den skal angi hvem som er deltaker i selskapet.

3. Selskapets formål

   Det må fremgå av selskapsavtalen hva som skal være selskapets formål, dvs. den virksomhet selskapet skal drive. Formålet angir den ytre rammen for selskapets virksomhet og må derfor angi en saklig begrensning for hva selskapet kan drive med. Angivelse av selskapets formål vil avspeile de oppgaver deltakerne har tillagt selskapet.

   Ved fastsettelsen av formålsbestemmelsen vil deltakerne derfor måtte vurdere hvor stor frihet de ønsker at selskapets styrende organer skal ha når det gjelder virksomhetens omfang og art. Det må i denne forbindelse også legges vekt på at endringer i formålsangivelsen - dersom det viser seg nødvendig - må behandles som en endring i selskapsavtalen som krever tilslutning fra samtlige deltakere. En for snever formålsangivelse kan derfor være en uhensiktsmessig binding av styrets ledelse av selskapet.

4. Den kommune der selskapet har sitt hovedkontor

5. Antall styremedlemmer

   Antallet styremedlemmer må angis med et fast tall. Det er ikke adgang til å fastsette antall styremedlemmer innenfor en ramme angitt av et høyeste og et laveste alternativ. Det laveste antall styremedlemmer er tre, jf § 10 femte ledd.

6. Deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet

   Loven fastsetter ikke en plikt for deltakerne til å yte innskudd, men vanligvis vil det være påkrevet med innskudd for at selskapets virksomhet skal kunne komme igang. Det må fastsettes i selskapsavtalen hvorvidt deltakerne har innskuddsplikt, og dersom de har slik plikt, må det også fastsettes hvor stort innskudd den enkelte deltaker er forpliktet til å gjøre. Om deltakernes innskuddsplikt vises også til § 5.

7. Den enkelte deltakers eierandel i selskapet

   Eierandelen for de enkelte deltakere må angis ved en brøk eller i prosenter av selskapet, jf § 3 første ledd. Eierskapet til selskapsformuen ligger i et nettosameie mellom deltakerne, og ikke et bruttosameie hvor deltakernes eierskap er knyttet til fysiske deler av selskapet. Ved opptak av nye deltakere vil eierandelen i selskapet endres, og selskapsavtalen må endres tilsvarende på dette punkt.

   Dersom det ikke er samsvar mellom en deltakers ansvarsandel og eierandel, må dette fremgå av selskapsavtalen, der både eierandelen og ansvarsandelen i så fall må angis.

8. Antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner

   Også når det gjelder representantskapsmedlemmer må selskapsavtalen angi et fast antall og angi - likeledes med faste tall - hvorledes medlemmene skal fordeles på de enkelte deltakere.

   Det kan i selskapsavtalen fastsettes at hver enkelt deltaker skal ha ett medlem i representantskapet uansett deltakernes eierandel. Dette vil særlig kunne være en aktuell ordning i selskaper med mange deltakere, se nedenfor under merknaden til § 6. Bl.a. i slike tilfeller kan det være aktuelt å differensiere representantenes stemmevekt, f.eks. ved å gi representanter fra kommuner med stor deltakerandel større stemmevekt enn representanter fra kommuner med liten deltakerandel.

9. Annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen

   Loven har bestemmelser som fastslår at deltakerne kan fravike lovens ordning, men at dette i så fall må fastsettes i selskapsavtalen, se f.eks. § 14 første ledd om tilsetting av daglig leder og § 22 første ledd om adgangen til å oppta lån.

Tredje ledd fastslår at selskapsavtalen og endringer i den for å være bindende, må være godkjent av departementet.

Det angis ikke hva departementet skal vurdere ved spørsmålet om avtalen, og departementet står for så vidt fritt med hensyn til hvilke sider det ønsker å ta opp. Det vil imidlertid være naturlig at departementet, på bakgrunn av bestemmelsen i kommuneloven § 45 nr 4, vurderer om den enkelte deltakerkommunes engasjement i selskapet er større enn det som må anses forsvarlig ut fra vedkommende kommunes totale økonomiske situasjon på kort og lang sikt, også under hensyn til den risiko som virksomheten må antas å være forbundet med, og om det er et tilstrekkelig samsvar mellom eierandel og ansvarsandel i de tilfelle der dette ikke er sammenfallende. Departementet vil også kunne vurdere forhold som ikke direkte har med deltakernes økonomi og risiko å gjøre. F.eks. må departementet nekte godkjennelse der bestemmelser i selskapsavtalen er i strid med preseptoriske regler i kommuneloven eller annen lovgivning av betydning for kommunen/fylkeskommunen eller den virksomhet selskapet driver.

Til § 5 Deltakernes innskuddsplikt

Første ledd fastslår at deltakerne bare har plikt til å gjøre innskudd i selskapet når dette er fastsatt i selskapsavtalen. Selskapet kan derfor ikke uten særskilt hjemmel i selskapsavtalen kreve at deltakerne f.eks. skal dekke underskudd eller bidra med nye midler til utvidelse av virksomheten.

Annet ledd fastslår at innskuddsforpliktelser forfaller straks med mindre annet er avtalt mellom deltakerne. Er det avtalt kontantinnskudd, og innskuddet ikke betales ved forfall, påløper det forsinkelsesrente etter lov 17. desember 1976 nr 10 om renter ved forsinket betaling.

Dersom selskapet har lidt tap som følge av den manglende innbetaling, utover det som må anses dekket gjennom morarentene, kan det etter vanlige regler også bli tale om erstatningsansvar for den som misligholder sin innskuddsplikt.

Avtale om innskudd behøver ikke nødvendigvis være i penger, men kan bestå i realverdier, ved overdragelse av igangværende virksomhet m.v.

Omfanget av en eventuell innskuddsplikt skal være uttømmende regulert i selskapsavtalen. Dersom det skal gjøres ytterligere innskudd på et senere tidspunkt, må samtlige deltakere være enige om at det skal skytes inn ny kapital før noen ny plikt oppstår for den enkelte deltaker. Dersom innskuddet skal få betydning for eierandelen, må selskapsavtalen endres.

Plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet må også være avtalt. Særlig praktisk vil det kunne være at deltakerne forplikter seg til å kjøpe varer og/eller tjenester av selskapet eller dekker oppståtte underskudd. Deltakernes forpliktelser må i tilfelle ligge innenfor rammen av bl.a. reglene om offentlige innkjøp og bruk av anbudsprinsippet etter EØS-avtalen. Det henvises om dette nærmere til kap. 9 pkt. 9.5.

Til § 6 Representantskapet og dets sammensetning

Første ledd første punktum fastslår at et interkommunalt selskap skal ha et representantskap.

Representantskapet er selskapets øverste organ, jf § 7. Loven fastsetter ikke noe høyeste antall representantskapsmedlemmer, men det kan ikke være færre enn to representanter - som en følge av at hver deltaker minst må ha én representant i organet og det minst må være to deltakere for å danne et selskap. Sammensetningen av representantskapet - antall medlemmer og fordelingen av representantene på de enkelte deltakere - skal fremgå av selskapsavtalen, jf § 4 annet ledd nr 8.

Det kan fastsettes at hver deltaker bare har én representant i representantskapet. Dersom deltakerne ikke har lik eierandel, kan et ønske om samsvar mellom ansvar, eierandel og innflytelse (jf nedenfor) tilsi at de enkelte representantskapsmedlemmer i et slikt tilfelle har et ulikt antall stemmer eller ulik stemmevekt. Det stemmetall det enkelte representantskapsmedlem i så fall har, må fremgå av selskapsavtalen, jf § 9 første ledd. En slik løsning hvor representantskapsmedlemmene har ulik stemmevekt, har også som konsekvens at stemmene fra den enkelte deltakerkommune ikke kan bli splittet i noen sak - selv om det fra kommunestyrets eller fylkestingets side ikke er gitt instruksjoner om stemmegivningen, jf merknadene til § 7.

Første ledd annet punktum fastslår at det er kommunestyret/fylkestinget selv som oppnevner kommunens/fylkeskommunens representanter. Denne myndigheten kan derfor ikke delegeres.

Medlemmene av representantskapet behøver etter loven ikke være medlemmer av kommunestyre eller fylkesting. Kommunelovens regler om valgbarhet gjelder heller ikke for representantskapets medlemmer, med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at de skal gjelde. Dette betyr f.eks. at også kommunens/fylkeskommunens administrasjonssjef eller leder av forvaltningsgren kan oppnevnes som kommunens/fylkeskommunens medlem av representantskapet. I selskapsavtalen kan det fastsettes ytterligere regler for valg og tjenestegjøring i representantskapet enn de som fremgår av loven, herunder kan det fastsettes aldersgrense for representantskapsmedlemmene.

Første ledd fjerde punktum fastsetter at representantene selv velger en leder og nestleder om ikke noe annet er avtalt.

Annet ledd fastslår at det er opp til den enkelte deltakerkommune selv å bestemme om valget av kommunens representanter skal foregå ved forholdsvalg eller flertallsvalg, og denne beslutningen tas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Dette representerer et unntak fra kommunelovens prinsipp om at ett enkelt medlem av det organ som skal velge, kan kreve forholdsvalg (kommuneloven § 35 nr 5).

Fjerde ledd fastsetter at representantskapets medlemmer velges for fire år om ikke annet er avtalt. Kommunestyret/fylkestinget kan foreta nyvalg av sine representantskapsmedlemmer i løpet av fireårsperioden (for den gjenværende del av fireårsperioden), men alle representantskapsmedlemmer for vedkommende kommune eller fylkeskommune - hvis det er flere enn én - er i såfall på valg.

Til § 7 Representantskapets myndighet

Første ledd første punktumfastslår at deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Bestemmelsen innebærer at deltakerkommunene på grunnlag av deltakerforholdet ikke kan utøve noen myndighet i selskapet på annen måte enn gjennom sine representanter i representantskapsmøter.

Første ledd annet punktum fastslår at representantskapet er selskapets øverste myndighet.

Innenfor sitt myndighetsområde har representantskapet i kraft av sin stilling som selskapets øverste myndighet instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor andre selskapsorganer. Omgjøringsadgangen gjelder bare så langt selskapet ikke er bundet overfor tredjemann.

Representantskapsmedlemmene representerer sine respektive kommuner og fylkeskommuner i selskapsforholdet. Vedkommende (fylkes)kommune har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Dette innebærer at flertallet i kommunestyret/fylkestinget eller det organ som har fått myndighet til det, kan gi sine representanter instruks om stemmegivningen i representantskapet. Dette vil også gjelde hvor deltakerens representanter er valgt ved forholdsvalg. Der det ikke foreligger noen instruks, er det opp til representantskapsmedlemmene å stemme etter sin egen vurdering i de konkrete saker som er til behandling innen rammen av lov, selskapsavtale og alminnelige krav til lojalitet mot selskapet og den kommune eller fylkeskommune vedkommende representerer.

Representantskapet skal behandle de saker som loven pålegger det å behandle (f.eks. velge styre, vedta budsjett, økonomiplan, regnskap eller saker etter § 25). I tillegg kan det være bestemt i selskapsavtalen at enkelte typer av saker skal behandles av representantskapet. At organet er selskapets øverste myndighet, innebærer også at organet kan ta opp og fatte vedtak i alle saker som angår selskapet - under forutsetning av at det ikke dreier seg om saker der andre har eksklusiv myndighet.

Annet ledd fastslår at i tillegg til representantskapets faste oppgaver kan deltakerne avtale at visse sakstyper skal godkjennes av representantskapet. Dette vil være aktuelt for forvaltningssaker som etter utkastet § 13 eller andre særlige lovbestemmelser hører under styret. Det følger av annet punktum at manglende godkjennelse bare kan påberopes overfor tredjemann når vedtektsbestemmelsen om godkjennelse er registrert i Foretaksregisteret eller tredjemann kjente eller burde kjent avtalebestemmelsen.

Til § 8 Innkalling til møte i representantskapet

Første ledd legger det til representantskapets leder å innkalle representantskapet. Dette gjelder også når representantskapsmøte er krevd av styret, revisor, en av deltakerne eller minst en tredel av representantskapets medlemmer etter første ledd annet punktum.

Det er lederens ansvar å sørge for at representantskapet blir innkalt til behandling av de saker som representantskapet skal behandle etter lov eller selskapsavtalen, eller det inntreffer en situasjon som gjør det nødvendig å innkalle representantskapet. Oppregningen av hvem som kan kreve representantskapsmøte avholdt, er uttømmende.

Innkallingsfristen for møter i representantskapet er etter annet ledd normalt fire uker. Dersom saklisten utarbeides og sendes ut etter selve møteinnkallelsen, må også saklisten være utsendt minst fire uker før møtet. Det samme gjelder i forhold til deltakerne. Annet ledd annet punktum fastsetter at den enkelte kommune og/eller fylkeskommune skal varsles om møtet og hva som skal behandles der. Eventuelle vedlegg som følger saklisten til representantskapets medlemmer, forutsettes også følge med den kopi av innkallelse og sakliste som sendes deltakerne.

Tredje ledd gir hjemmel til å fravike innkallingsfristen i annet ledd første punktum i særlige tilfeller hvor det er påtrengende nødvendig med kortere innkallingsfrist. Det hører under lederen å vurdere lengden av innkallingsfristen under hensyn til hvor mye det er om å gjøre å få en rask behandling av saken og til en etter forholdene forsvarlig saksbehandling i den enkelte kommune/fylkeskommune og i selskapet.

Til § 9 Saksbehandlingen i representantskapet

Etter første ledd første punktum kan det avtales at representantenes stemmegivning har ulik vekt, se også merknaden til § 6 første ledd. Representantskapets beslutningsdyktighet etter annet punktum vil i så tilfelle være avhengig av at de tilstedeværende representerer minst to tredeler av stemmene. Hvor hver representant har én stemme, medfører kravet om at to tredeler av stemmene må være representert, at også to tredeler av representantene må være tilstede.

Det følger av annet ledd at representantskapet har adgang til å behandle saker som ikke er oppført på saklisten under de forutsetninger som er nevnt i loven. Annet punktum angir kretsen av personer som har adgang til å foreslå saker tatt opp til behandling utenom dagsorden. Hvis ikke alle representantskapets medlemmer er tilstede i møtet, er lovens krav likevel oppfylt dersom samtykke fra de fraværende innhentes f.eks. over telefon eller telefaks.

Tredje ledd fastslår at representantskapets møter ledes av nestlederen bare når lederen er forhindret fra å møte. Dersom begge er forhindret fra å møte, må representantskapet velge en møteleder.

Fjerde ledd fastslår at representantskapet fatter sine vedtak med simpelt flertall dersom annet ikke er bestemt i loven eller i selskapsavtalen, dvs. at det som flertallet av stemmene er avgitt for, gjelder som representantskapets vedtak. Loven åpner for at man i selskapsavtalen stiller et strengere flertallskrav. I selskapsavtalen kan f.eks. bestemmes at alle vedtak eller at vedtak i bestemte typer av saker krever kvalifisert flertall eller skal være enstemmige. Lovutkastet er heller ikke i veien for at det i selskapsavtalen bestemmes at et flertall av representanter for samtlige deltakerkommuner må stemme for et forslag for at det skal anses som vedtatt.

For det tilfellet at avstemningen i representantskapet ender med stemmelikhet i en sak som avgjøres ved simpelt flertall, har møtelederen dobbeltstemme, se likevel femte ledd.

Etter femte ledd er hovedregelen ved valg eller ansettelse at den som får flest stemmer, er valgt eller ansatt. Dette innebærer at det ved valg mellom flere enn to kandidater, kan velges en som ikke har flertallet av stemmene bak seg - dvs. som ikke har fått halvparten av stemmene eller mer. Det kan imidlertid etter annet punktum på forhånd bestemmes at den som skal velges eller ansettes etter bare én avstemning, må ha fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Denne beslutningen tas i så fall med simpelt flertall av representantskapet. Dersom stemmetallet står likt, vil møteleders stemme være avgjørende i ansettelsessaker, mens valg avgjøres ved loddtrekning.

Det følger av sjette ledd at både daglig leder og styrets medlemmer har rett til å møte i representantskapet og til å uttale seg. Retten til å uttale seg innebærer - i likhet med hva som ellers gjelder i det kommunale system - ikke en rett til å fremsette forslag eller forlange avstemning over forslag som er fremsatt. Møteretten kan bare fratas dem som har den, i enkeltsaker. Vedtaket fattes i så fall med alminnelig flertall dersom annet ikke er bestemt i selskapsavtalen.

Møte plikt etter annet punktum er bare pålagt daglig leder og styrets leder. Møteplikten er en personlig plikt som følger med deres respektive stillinger. Den kan ikke pålegges andre med hjemmel i loven her, bortsett fra i situasjoner der det foreligger forfall. Da skal det utpekes stedfortreder(e). For styrets leder må det da utpekes et annet styremedlem, og for daglig leder må det utpekes en representant for administrasjonen, normalt daglig leders nærmeste underordnede.

Det kan ikke på generelt grunnlag bestemmes i selskapsavtalen eller i regelverk fastsatt av representantskapet at daglig leder og styrets leder ikke har møteplikt. Bortsett fra i de tilfelle der det er gyldig forfall, vil møteplikten bare kunne bortfalle dersom det for det enkelte tilfelle må anses åpenbart unødvendig at de to - eller en av dem - møter.

Syvende ledd inneholder regler om protokollasjon fra representantskapets møter.

Til § 10 Styret og styrets sammensetning

Første ledd fastslår at ethvert interkommunalt selskap må ha et styre med minst tre medlemmer. Paragrafens sjette og syvende ledd gir imidlertid de ansatte i selskaper av en viss størrelse et ubetinget krav på å være representert i styret hvis et kvalifisert flertall (sjette ledd) eller flertall (syvende ledd) av dem ønsker det. I så fall skal styret ha minst fem medlemmer. Dersom de ansatte har krav på å være representert i styret etter paragrafens åttende ledd, skal styret ha minst syv medlemmer. Flertallet av styremedlemmene må uansett velges av representantskapet, jf nedenfor.

Det er etter loven ikke noe vilkår at styremedlemmene er medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og kommunelovens valgbarhetsbestemmelser gjelder heller ikke for dem. Det kan imidlertid fastsettes i selskapsavtalen at valgbarhetsbestemmelsene skal gjelde. Den plikt som den enkelte har etter kommuneloven § 14 til å motta valg til kommunale nemnder, gjelder ikke for verv i styrer etablert etter kommunelovens bestemmelser (§§ 11 og 27), og utvalget foreslår heller ikke en slik plikt.

Når det ses bort fra sjette, syvende og åttende ledd, er det ikke sagt noe i utkastet om varamedlemmer til styret, og dersom det ikke er bestemt noe om dette i selskapsavtalen, er det opp til representantskapet å bestemme om det skal velges varamedlemmer.

Styret velges av representantskapet med de unntak som er nevnt i sjette, syvende og åttende ledd. Det er ikke adgang til å etablere en ordning hvor styremedlemmene oppnevnes av deltakerne.

Annet ledd annet punktum fastsetter at representantskapet når som helst kan fjerne ett eller flere styremedlemmer, eventuelt hele styret, og velge nye styremedlemmer.

Tredje ledd fastslår at styrets leder og nestleder velges av representantskapet. Det kan imidlertid fastettes i selskapsavtalen at valget skal foretas av styret selv.

Det følger av fjerde ledd at dersom et representantskapsmedlem blir valgt til medlem av styret, må vedkommende tre ut av representantskapet. Daglig leder kan heller ikke være medlem av styret. En av styrets oppgaver er å føre kontroll med daglig leders ledelse av virksomheten, og daglig leder bør derfor ikke selv være medlem av styret. Daglig leder vil imidlertid ha møte- og talerett i selskapets styre, jf § 11 første ledd.

Femte ledd fastsetter at dersom intet annet er avtalt mellom deltakerne, velger representantskapet styremedlemmene for to år. Det kan avtales både lengre og kortere valgperiode, men ikke lengre enn fire år, som også er tjenestetiden for representantskapets medlemmer. Loven har en bestemmelse tilsvarende kommuneloven § 17 nr 4 og aksjeloven § 8-2 annet ledd om at styremedlem blir sittende til nytt styremedlem er valgt, selv om tjenestetiden er gått ut.

Lovutkastet er ikke til hinder for at styremedlemmer kan gjenvelges når tjenestetiden er ute. I selskapsavtalen kan det fastsettes en øvre grense for hvor mange ganger et styremedlem kan gjenvelges, og det kan f.eks. fastsettes aldersgrense for styremedlemmer.

Bestemmelsen i sjette ledd svarer til reglene om ansattes representasjonsrett i aksjeselskap og ansvarlig selskap hvor selskapet de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt mer enn 30 ansatte, jf aksjeloven § 8-12 første ledd og selskapsloven § 2-13 annet ledd. Regelverket for valg, funksjonstid o.l. når det gjelder de ansattes styrerepresentanter, forutsettes fastsatt i forskrift i medhold av siste ledd.

De styremedlemmer som sitter som representanter for de ansatte, blir - med det unntak som er nevnt i niende ledd - styremedlemmer med fulle rettigheter og fullt ansvar på linje med de øvrige styremedlemmene når det gjelder driften av virksomheten. En observatør vil, i likhet med det som gjelder for ordinære ansvarlige selskaper, ha tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett i styret.

Bestemmelsen i syvende ledd regulerer de ansattes rett til styrerepresentasjon i selskap som de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt mer enn 50 ansatte. Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 8-12 annet ledd og selskapsloven § 2-13 tredje ledd.

Åttende ledd innfører obligatorisk representasjon i selskap som de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 200 ansatte. Bestemmelsen svarer til bl.a. selskapsloven § 2-13 fjerde ledd.

Som nevnt er de ansattes styrerepresentanter i utgangspunktet styremedlemmer med samme rettigheter og plikter som de øvrige styremedlemmer. Det er imidlertid i niende ledd fastsatt at hvor et interkommunalt selskap måtte være tillagt myndighet til å treffe enkeltvedtak eller utferdige forskrifter, jf forvaltningsloven § 2, skal de ansatte ikke være med på slike avgjørelser.

Til § 11 Innkalling til styremøte

Første ledd slår fast at det er styrelederens ansvar å sørge for at det avholdes styremøter når det trengs for behandling av sak som skal styrebehandles. Styret vil som regel legge opp til å møtes regelmessig. I praksis vil styret derfor selv sette opp en møteplan som skal gjelde dersom ikke annet særskilt blir avtalt. Det kan imidlertid oppstå spesielle situasjoner som gjør det nødvendig å ha styremøter utenom den eventuelt fastsatte møteplanen. Likeledes kan enkeltpersoner som nevnt i annet punktum kreve at styret blir sammenkalt.

Første ledd tredje punktum fastslår også at daglig leder har møte- og talerett i styret.

Loven pålegger ikke daglig leder møteplikt, men styret kan, som følge av sin overordnede stilling i forhold til daglig leder, pålegge vedkommende en slik møteplikt - generelt eller for den enkelte gang. Det normale vil være at daglig leder er til stede og redegjør for de saker som administrasjonen legger fram for styret.

Annet ledd fastslår at det er styrelederens ansvar å forestå innkallingen til styremøte. Hva som er rimelig tid, vil variere, og det må under enhver omstendighet vurderes konkret ut fra hva som vil være en forsvarlig behandling av styresaker.

Til § 12 Saksbehandlingen i styret

Bestemmelsen om beslutningsdyktighet i første ledd svarer til prinsippet nedfelt i kommuneloven § 33. Selskapsavtalen kan stille strengere krav til fremmøte.

Annet ledd fastslår at styremøtet ledes av lederen. Nestlederen leder bare møtet dersom lederen ikke er tilstede.

Det følger av tredje ledd at et forslag for å bli vedtatt må ha fått tilslutning fra flertallet av de tilstedeværende, og flertallet må representere mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer, jf at styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Som i representantskapet, er det møtelederens stemme som er avgjørende dersom det blir stemmelikhet ved avstemningen over et forslag.

Bestemmelsen åpner for at man kan fastsette noe annet i selskapsavtalen enn at vedtak i styret fattes med alminnelig flertall. Bestemmelsen tar sikte på at det kan fastsettes særskilte regler for enkelte typer av saker. Loven er prinsipielt ikke til hinder for at det kan fastsettes i selskapsavtalen at alle styrevedtak skal være enstemmige eller fattes med et nærmere angitt kvalifisert flertall for å være gyldige. En slik bestemmelse i selskapsavtalen vil imidlertid kunne gjøre det vanskelig for styret å treffe vedtak.

Fjerde ledd gjelder protokollasjon fra styremøtene.

Til § 13 Styrets myndighet

Første ledd legger ansvaret for forvaltningen av selskapet til styret. Styrets kompetanse og plikter etter denne bestemmelsen svarer til den kompetanse og de plikter som etter de tilsvarende bestemmelser i aksjeloven og selskapsloven ligger til styret i selskaper etter disse lovene, jf aksjeloven § 8-7 og selskapsloven § 2-13.

Med «forvaltningen» av selskapet menes ledelsen av selskapets virksomhet i vid betydning og ansvaret for at de verdier som deltakerne har i selskapsforholdet, anvendes i samsvar med formålet. Styret skal påse at virksomheten drives i overensstemmelse med «bedriftens formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet». Styrets myndighet og kompetanse i et selskap organisert etter lovutkastet, er således videre enn styrets myndighet og kompetanse i en virksomhet organisert etter gjeldende kommunelov § 27 hvor styrets myndighet er begrenset til virksomhetens drift og organisering.

Ved etableringen av selskapet er det styrets ansvar at virksomheten startes opp i samsvar med formålet og andre stiftelsesforutsetninger, og styret har både da og senere et ansvar for at det etableres rutiner og administrative organisasjonsformer som gjør det mulig for dem som står for den daglige driften, å drive selskapet i tråd med de forutsetninger og vilkår som er lagt til grunn i selskapsavtalen og i instrukser m.v. fra representantskapet og styret. Styrets ansvar er således et overordnet ansvar, og det omfatter såvel driftsmessige aspekter - at virksomheten er i tråd med formålet og at dette nås best mulig - som økonomiske aspekter. Styret har ansvaret for at økonomiforvaltningen og kontrollen av den, herunder bokførings- og revisjonsordningen, er tilfredsstillende.

Styret må se til at selskapets virksomhet drives i tråd med årsbudsjettet og at lovens økonomibestemmelser ellers blir etterlevet. Der hvor selskapet driver virksomhet med et sterkt forretningsmessig preg, kan det overordnede formålet med selskapet fra eiernes side være best mulig avkastning på den innskutte kapital. Slike virksomheter vil imidlertid ofte være organisert som aksjeselskap. Det mer typiske vil nok være at formålet er å dekke et eller annet kommunalt behov for de deltakende kommuner/fylkeskommuner. Det vil da være et ansvar for styret å påse at formålet blir realisert på en mest mulig regningssvarende måte innenfor rammen av de tilgjengelige ressurser. I begge tilfelle vil det være et ansvar for styret at ressursene blir utnyttet mest mulig effektivt. Under enhver omstendighet må styret holde seg orientert om utviklingen innen den sektor selskapet virker, for å kunne være i stand til å vurdere om formålet oppnås på den best mulige måte. Styret må sørge for å tilpasse de virkemidler det tar i bruk bl.a. når det gjelder rapporterings- og andre administrative rutiner og organisasjonsmåter internt i selskapet, til de behov selskapet har. Til dette hører at styret må disponere selskapets midler innenfor rammen av de vedtatte budsjetter, slik at selskapet kan ha tilstrekkelig utstyr og kvalifisert personell til å løse de oppgaver som selskapet er pålagt. Styret har også et overordnet ansvar for at selskapet overholder den alminnelige rammelovgivning for selskapet og den virksomhet det driver, så som f.eks. verne-, regulerings- og miljølovgivning, lovgivning om rapportering til offentlige myndigheter, skatte- og avgiftslovgivning m.v.

Styret er underordnet representantskapet som selskapets høyeste myndighet, og må rette seg etter instrukser og pålegg fra dette, dersom annet ikke fremgår av lovens bestemmelser (f.eks. bestemmelsen i § 29 første ledd om at forslag om utdeling av selskapets midler må komme fra styret eller godkjennes av styret) eller av selskapsavtalen.

Det kan bestemmes i selskapsavtalen at enkelte nærmere angitte disposisjoner, som normalt vil høre inn under styrets ansvarsområde, ikke kan gjennomføres uten representantskapets godkjennelse, jf § 7 annet ledd.

Dersom styret opptrer i strid med slike eventuelle instrukser eller pålegg, men ellers holder seg innenfor de rammer for styrets myndighet som trekkes opp i loven og selskapsavtalen, vil det ikke nødvendigvis kunne påberopes overfor en aktsom, godtroende tredjemann at styret opptrådte i strid med representantskapets instrukser eller pålegg, se § 17.

Deltakerne, dvs. den enkelte kommune/fylkeskommune, har ingen instruksjonsrett overfor styret eller enkeltmedlemmer av styret slik de har overfor sine representantskapsmedlemmer.

Selskapet skal i tillegg til representantskap og styre ha en daglig leder, jf § 14. Styrets overordnede ansvar innebærer at det har instruksjons- og omgjøringsmyndighet i forhold til daglig leders disposisjoner. Etter annet ledd skal styret føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. Dersom styret har mistanke om at daglig leder svikter, plikter styret å gripe inn. Når det gjelder omgjøringsadgangen, er den - som i andre situasjoner der omgjøring kan være aktuelt - avhengig av at selskapet ikke er bundet i forhold til tredjemann.

Til § 14 Daglig leder

Paragrafens første ledd fastslår at selskapet skal ha en daglig leder som ansettes av styret, dersom det ikke er fastsatt i selskapsavtalen at ansettelsesmyndigheten tilligger representantskapet. Det organ som har ansettelsesmyndighet, vil normalt også ha oppsigelsesmyndigheten. Daglig leder er ansatt i selskapet og er omfattet av bl.a. arbeidsmiljøloven.

Det er selve funksjonen, daglig leder, som omhandles i loven. Loven er ikke til hinder for at selskapet gir daglig leder en annen tittel, f.eks. administrerende direktør, forretningsfører e.l.

Daglig leders oppgave er angitt i annet ledd. Daglig leder forestår «den daglige ledelse av selskapet». Styret har etter § 13 et overordnet ansvar for at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet. Daglig leders oppgave er gjennom sin daglige ledelse av virksomheten å gjennomføre dette i praksis. I dette arbeidet er daglig leder også underlagt styrets instruksjonsmyndighet, og som nevnt i merknaden til § 13, har styret også en omgjøringsadgang i forhold til daglig leders beslutninger.

Daglig leders ansvarsområde er negativt avgrenset gjennom tredje ledd som angir at «saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning» ikke omfattes av daglig leders myndighetsområde, se nærmere nedenfor.

Tredje ledd avgrenser daglig leders myndighet mot saker som er av «uvanlig art eller av stor betydning». Hva som i det enkelte selskap vil være saker av «uvanlig art eller stor betydning», vil variere fra selskap til selskap etter virksomhetens art og omfang, selskapets størrelse. Vurderingen av spørsmålet må også ses i lys av konkretiseringsgraden i selskapets budsjett og instrukser eller retningslinjer fastsatt av styret eller representantskapet. Selvom en sak isolert sett kan synes å være av «uvanlig art» og/eller «stor betydning», vil det kunne falle innenfor daglig leders ansvarsområde å fatte beslutning i saken dersom det av selskapets budsjett klart går frem hva slags beslutning selskapet skal ta. Daglig leders oppgaver vil da være å gjennomføre styrets og representantskapets vedtak. Også i andre enkeltsaker som er av uvanlig art eller stor betydning, kan styret delegere avgjørelsesmyndighet til daglig leder.

Dersom daglig leder har gått utenfor sin kompetanse når det gjelder inngåelse av avtaler med tredjemann, beror det på de alminnelige avtale- og selskapsrettslige regler om avtalen skal kunne gjøres gjeldende mot selskapet, se § 17.

Til § 15 Inhabilitet

Inhabilitet vil inntre for selskapets ansatte og for medlemmene av selskapets styrende organer både når det gjelder tilrettelegging av en sak og for den endelige beslutning i saken så fremt vilkårene i forvaltningsloven § 6 er til stede. Med unntak av de tilfellene som omhandles i kommuneloven § 40 nr 3 kan inhabilitet inntreffe i alle typer av saker, og det er saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kap. II som vil gjelde for behandlingen av selve inhabilitetsspørsmålet og de konsekvenser en eventuell inhabilitet har på behandlingen av saken.

Særlige spørsmål oppstår når de ansatte er representert i styret. De ansattes representant skal normalt ikke anses som inhabile i saker som angår f.eks. de ansattes alminnelige lønns- og arbeidsforhold, se f.eks. Frihagen «Forvaltningsrett» (1992) bind II, s. 106 flg. Annerledes kan situasjonen være der det dreier seg om en sak hvor de ansattes organisasjon(er) er direkte part(er) i en sak, og hvor den ansatte representant har en ledende stilling i vedkommende organisasjon.

Til § 16 Selskapets representasjon

Første ledd innebærer at det er styret som har den generelle kompetansen til å representere selskapet utad, herunder binde selskapet overfor tredjemann ved avtaleinngåelse. Styret er ikke det eneste organ som etter loven representerer selskapet utad. Etter tredje ledd kan også daglig leder opptre på selskapets vegne, men dette er begrenset til saker som går inn under begrepet «daglig ledelse.»

Det er styret som tegner selskapets firma. Retten til å tegne firma kan styret etter annet ledd tildele daglig leder og ett eller flere styremedlemmer. Det kan også bestemmes at de som har slik rett til å tegne firma, må gjøre det i fellesskap.

Representasjonsreglene i første og annet ledd må ses i sammenheng med foretaksregisterloven § 3-4, jf § 3-3 nr 10 som fastsetter at Foretaksregisteret skal innholde opplysning om hvem som representerer selskapet utad. Se også foretaksregisterloven § 3-7 tredje ledd om hvilke begrensninger i representasjonsretten som kan registreres.

Tredje ledd gir daglig leder en selvstendig rett til å representere selskapet utad innenfor sitt myndighetsområde.

Til § 17 Overskridelse av representasjonsretten

Første ledd første punktum fastsetter at bestemmelse om signaturretten som nevnt i § 16 annet ledd kan gjøres gjeldende i forhold til en tredjemann som kjente eller burde kjent bestemmelsen. Dette gjelder selv om den ikke er registrert i Foretaksregisteret. I forhold til en tredjemann som er i god tro, kan slike bestemmelser gjøres gjeldende når de er registrert i Foretaksregisteret. Bestemmelsen her må ses i sammenheng med foretaksregisterloven § 3-7 tredje ledd.

Annet ledd regulerer forholdet til tredjemann der noen som handler på vegne av selskapet går utover det vedkommende har rett til i forhold til selskapet. Bestemmelsen regulerer selskapets mulighet til å påberope overfor tredjemann at forvaltningssaker skal godkjennes av representantskapet, jf § 7 annet ledd første punktum. Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 8-15 og selskapsloven § 2-22 annet ledd.

Til § 18 Årsbudsjettet

Første ledd fastsetter en plikt for selskapet til å utarbeide budsjett. Loven setter ikke nærmere krav til når budsjettet må være vedtatt av representantskapet, men det bør være vedtatt før årets begynnelse. Hvis det forutsettes tilskudd fra deltakerne, må budsjettet være vedtatt så tidlig at deltakerne kan innpasse tilskuddet i sine budsjetter.

Loven oppstiller ingen nærmere krav til selve budsjetteringen. Selskaper som skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper, jf § 27 første ledd siste punktum, kan knytte sine budsjetter til budsjett- og regnskapsforskriftene som er gitt med hjemmel i kommuneloven, dersom det ikke er gitt forskrifter etter siste ledd. For selskaper som skal avgi regnskap etter regnskapslovens regler, som er lovens hovedregel, jf § 27 første ledd første punktum, er situasjonen den at det i regnskapsloven eller med hjemmel i den ikke er gitt regler om budsjettering. Det vil imidlertid være påkrevet å utarbeide budsjett av hensyn til de politiske styringsbehov, ved siden av selskapets eget behov for økonomisk styring. Budsjettet må også utarbeides på en slik måte at det lar seg gjøre å kontrollere om de materielle regler for økonomiforvaltningen i slike selskaper blir fulgt: at lånemidler ikke brukes til annet enn de formål som er fastsatt i loven, og at lovens § 22 ikke blir overtrådt.

Det er ikke regulert i loven hvorledes saksbehandlingen i budsjettsaker skal være, utover bestemmelsen i § 7 om at det er representantskapet som er budsjettmyndighet. Normalt vil budsjettforslag utarbeides av selskapets administrasjon. Forslaget blir så behandlet av selskapets styre som legger det frem for representantskapet. Deltakerne kan fatte beslutning om budsjettprosedyren, men hvis det ikke er gjort, vil det være opp til selskapets egne organer, i siste instans representantskapet selv, å utarbeide regler om dette.

Bestemmelsen i annet ledd gjelder uavhengig av hvilke prinsipper for budsjettering som selskapet ellers skal følge.

De interkommunale selskapers økonomi vil i mange tilfelle være nært knyttet opp mot deltakernes. I den utstrekning selskapets budsjett forutsetter at deltakerne skyter inn midler i virksomheten, må slike tilskudd også innarbeides i deltakernes egne budsjetter som en utgiftspost. Etter kommuneloven § 45 nr 4 skal kommuners budsjetter gjøres til gjenstand for departementets lovlighetskontroll. Myndigheten er delegert til fylkesmannen. Dersom det kommunale tilskudd er noe deltakerne allerede er forpliktet til etter selskapsavtalen, vil det normalt ikke kunne reises innvendinger fra statens side når det gjelder tilskuddet, fordi kommunen vil være rettslig forpliktet til å betale. Hvis det kommunale tilskuddet som selskapet budsjetterer med, derimot forutsetter en frivillig medvirkning fra deltakernes side, vil tilskuddet måtte ses på samme måte som andre typer utgifter som departementet/fylkesmannen må vurdere dersom kommunens budsjett ikke finnes å være i samsvar med kommunelovens krav.

Tredje ledd innebærer at selskapets budsjett i slike tilfeller avhenger av at fylkesmannen ikke har innvendinger mot de deltakende kommuners budsjetter, eventuelt at fylkesmannen finner å kunne akseptere tilskuddet separat, selv om det er andre elementer i budsjettet (budsjettene) som må behandles på nytt i kommunen(e).

I fjerde ledd gis en forskriftshjemmel for departementet. Departementet kan med hjemmel i denne bestemmelsen utarbeide nærmere regler om årsbudsjettets innhold, herunder hvilken detaljeringsgrad som budsjettet må ha fra representantskapets side. Slike forskrifter kan utarbeides særskilt for forskjellige typer av virksomhet. Departementet kan også, på samme måte som for kommunene, gi bestemmelser om delegasjon av budsjettmyndighet, slik at representantskapets budsjett ikke nødvendigvis må være helt detaljert, men kan fastsettes i større rammer dersom det er ønskelig at f.eks. selskapets styre, eventuelt også daglig leder, bør kunne foreta selvstendige budsjettdisposisjoner innenfor disse rammene. Med hjemmel i bestemmelsen her kan departementet også fastsette frister for inndekking av underskudd. Slike frister kan eventuelt fastsettes forskjellig for ulike typer av virksomhet.

Til § 19 Budsjettavvik

Når årsbudsjettet er endelig, representerer det en plan for virksomheten som setter en ramme for styrets ledelse av selskapet, jf § 13 første ledd. Årsbudsjettet er bindende i den forstand at styret og daglig leder i driften av selskapet er forpliktet til å følge budsjettet slik dette er vedtatt av representantskapet. Det vil imidlertid kunne oppstå uforutsette situasjoner som endrer budsjettforutsetningene, og bestemmelsen regulerer nærmere hvorledes selskapets organer i såfall skal forholde seg.

Hvis det viser seg at det blir en vesentlig svikt i de budsjetterte inntekter, eller en tilsvarende økning i de budsjetterte utgifter i løpet av året, vil budsjettet måtte justeres. Selskapets styre, som etter § 13 har ansvaret for at selskapet holder seg innenfor sitt budsjett, har plikt til i såfall å varsle representantskapets medlemmer. Dette innebærer at hvert enkelt medlem skal varsles. På det representantskapsmøtet som representantskapets leder da skal innkalle til, skal styret redegjøre for den situasjon som er oppstått, årsaken til den og fremlegge forslag til budsjettendringer. Vedtak om justering må foretas av representantskapet som budsjettmyndighet.

Vesentlighetskravet svarer til kommuneloven § 47 første ledd. Det må være tale om endringer som forrykker budsjettbalansen, dvs. som vesentlig endrer driftsresultatet, eller som nødvendiggjør en omfordeling av ressurser internt i selskapet.

At budsjettet er bindende, innebærer ikke at bare utgifter som er inkludert i budsjettet, kan dekkes. Uforutsette utgifter som påløper, og som selskapet er rettslig forpliktet til å betale, må dekkes uansett budsjettsituasjonen. Det er ikke påkrevet at det foreligger rettskraftig dom eller annet tvangsgrunnlag før utbetaling skjer - det er tilstrekkelig at selskapet selv mener seg rettslig forpliktet. Dersom slike uforutsette utgifter er så store at de representerer en vesentlig økning i forhold til det budsjetterte, vil bestemmelsen her komme til anvendelse.

Til § 20 Økonomiplan

Første ledd fastslår at i likhet med hva som gjelder for kommuner og fylkeskommuner, må interkommunale selskaper utarbeide økonomiplan. Planen skal vedtas av representantskapet. Den skal gi en oversikt over den sannsynlige utvikling for de neste fire år for selskapet, og skal à jour-føres hvert år. Bestemmelsen gir en oppregning av hvilke elementer som må inngå i planen, men er selvsagt ikke til hinder for at planen omfatter andre forhold i tillegg. Økonomiplanen skal imidlertid ikke representere noen fullstendig og detaljert oversikt over selskapets økonomi og virksomhet i planperioden, fordi det under enhver omstendighet vil hefte betydelig usikkerhet omkring mange av de forhold økonomiplanen må bygge på. Presisjonsnivået og omfanget av planen vil måtte tilpasses det enkelte selskap. Dette vil kunne variere fra sektor til sektor.

Det er ikke satt noen tidsfrist for vedtakelsen av økonomiplanen innen det enkelte år, og representantskapet, som er det organ som skal behandle og vedta planen, jf § 7, bestemmer selv tidspunktet.

Annet ledd hjemler adgang for departementet til å gi forskrift om økonomiplanens nærmere innhold. Den hjemler imidlertid ikke en adgang til å stille krav om opplysninger ut over den type av informasjon som er nevnt i loven.

Til § 21 Realiserte verdier

Bestemmelsen har utspring i det samme formuesbevaringsprinsippet som er nedfelt i kommuneloven § 48 annet ledd, men rekker ikke fullt så langt som bestemmelsen i kommuneloven. Etter bestemmelsen her er det bare ved salg av eiendom eller eiendel som er av vesentlig betydning enten for selskapet eller for en eller flere av deltakerne at vederlaget ikke kan brukes til løpende drift. Hvorvidt salget dreier seg om en slik eiendom, vil forut for gjennomføringen av salget være avklart etter § 24.

Deltakerne kan i selskapsavtalen ta inn strengere bestemmelser om bruk av midler innkommet ved f.eks. salg av fast eiendom.

Til § 22 Låneopptak og garantitilsagn

Første ledd fastslår at samtlige deltakere må være enige for at selskapet skal kunne oppta lån uten å forelegge saken for dem på forhånd. Retten til å oppta lån må være inntatt i selskapsavtalen. Dersom selskapet ikke har adgang til å ta opp lån på egen hånd, vil heller ikke representantskapet kunne fastsette et budsjett som forutsetter låneopptak.

Deltakerne må, dersom selskapet skal ha adgang til å ta opp lån, også bli enige om en høyeste ramme for selskapets samlede låneforpliktelser.

Det ligger i første ledd at deltakerne også må kunne stille vilkår for låneopptak, f.eks. slik at det bare kan opptas lån til særskilte formål, dvs. at det kan gis en begrensning i forhold til de vilkår som etter loven selv gjelder for låneopptak. Det kan således bestemmes at det bare kan tas opp lån til særskilte, nærmere angitte kapitalformål. Likeledes kan det fastsettes rammer for lånevilkårene - f.eks. slik at selskapet må forelegge saken for deltakerne dersom det ønsker å gå utover en fastsatt maksimal avdragstid eller høyeste angitte rentesats.

Bestemmelsen forutsettes ikke å være til hinder for at selskapet kan kjøpe varer og tjenester på kreditt i samsvar med vanlige forretningsvilkår.

Annet ledd svarer innholdsmessig til det som følger av kommunelovens § 50 nr 1 og 2 mht. låneformål. Bestemmelsen er ikke til hinder for at lån opptas til lånefond, men lånefondets midler må i såfall bare benyttes til de formål som angis her. I den utstrekning spørsmålet om hvilke formål som kan finansieres med lånemidler ikke er regulert gjennom departementets budsjettforskrifter, vil spørsmålet måtte avgjøres konkret for det enkelte selskap, i siste instans av representantskapet som budsjettmyndighet. Departementet vil imidlertid også måtte vurdere spørsmålet i forbindelse med lånegodkjenningen, jf fjerde ledd.

Likviditetslån må gjøres opp før regnskapet er avsluttet for det året da lånet ble tatt opp. Unntaket er de situasjoner der det oppstår et underskudd som ikke kan inndekkes i det året der regnskapet legges frem. Det/de likviditetslån man har måttet ta opp som en følge av sviktende inntekter og/eller økte utgifter - og ikke bare som en følge av problemer med samsvar mellom utbetalingstidspunkter og tilgangen på likviditet - er det adgang til å nedbetale over det samme tidsrom som økonomiplanen eventuelt forutsetter at underskuddet skal nedbetales over.

Tredje ledd oppstiller et unntaksfritt forbud mot å gi garanti for eller pantsette eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. «Andre» vil også være selskaper som selskapet selv eier helt ut, f.eks. et aksjeselskap der det interkommunale selskapet eier samtlige aksjer. Forbudet mot garantistillelse gjelder uavhengig av om garantien gis overfor en konkret kreditor eller ikke.

Med «økonomiske forpliktelser» siktes ikke bare til lån, men også til andre forpliktelser av økonomisk art som f.eks. erstatningsansvar, rettidig oppfyllelse av avtaler av forskjellig slag o.l.

Fjerde ledd fastslår at lånevedtak, i likhet med det som gjelder for kommuner og fylkeskommuner, må godkjennes av departementet. Når godkjenningsspørsmålet skal vurderes, må det ikke bare sees hen til selskapets egen evne til å bære lånekostnadene, men også til den risiko som knytter seg til låneprosjektet, sett i sammenheng med deltakernes evne til å bære kostnadene dersom selskapet ikke selv skulle kunne klare sine forpliktelser. Departementet vil kunne nekte godkjenning selv om selskapet holder seg innenfor rammen for høyeste låneopptak.

Det er til dels den samme vurdering departementet må gjøre når det blir spørsmål om godkjenning av en pantstillelse: hvilken risiko vil det være for at forpliktelsen misligholdes slik at realisering av pantet kan bli aktuelt. Samtidig vil det måtte vurderes hvilken virkning en realisering av pantet vil ha for selskapets virksomhet og de mulige samfunnsmessige interesser som er knyttet til driften av selskapet.

Bruk av midler fra et eventuelt lånefond omfattes også av departementets godkjenningsmyndighet. Det er først ved bruken av midlene at det vil være klart hvilket prosjekt midlene skal anvendes til, og det er først da det vil være mulig å foreta den nødvendige helhetsvurdering av risiko osv.

Femte ledd fastslår at avtaler i strid med bestemmelsene i første, tredje eller fjerde ledd er ugyldige.

Til § 23 Utlegg, arrest m.v.

Bestemmelsen fastsetter et forbud mot at det tas utlegg eller arrest i selskapets eiendeler. Selskapet kan ved avtale pantsette sine eiendeler dersom vilkårene i § 22 tredje ledd og § 25 er oppfylt. Fordringer som er pantsikret på denne måten, kan inndrives etter de vanlige regler om tvangsfullbyrdelse, se likevel § 24 annet ledd.

Forbudet mot utlegg og arrest svarer til det som gjelder for kommuner og fylkeskommuner etter kommuneloven § 52. Et forbud tilsvarende kommunelovens forbud mot konkurs og gjeldsforhandling, nedfelt i kommuneloven § 55, er i annet punktum også gjort gjeldende for selskap etablert etter loven her. En selskapskreditor som ikke oppnår dekning for sin usikrede fordring hos selskapet, er henvist til å gjøre sitt krav gjeldende overfor deltakerne, jf § 3-2 annet ledd.

Til § 24 Betalingsvansker

Bestemmelsen i første ledd er en parallell til statsforetaksloven § 47. Dersom styret ser at selskapet er illikvid, jf konkursloven § 1, må representantskapet og deltakerne underrettes, slik at det kan tas stilling til om virksomheten skal fortsettes og hva som i så fall kreves av tiltak, eventuelt tilførsler av midler.

Bestemmelsen i annet ledd har betydning i forhold til kreditorer som har fått sikkerhet etter avtale med selskapet, pga. forbudet mot utlegg og arrest.

Til § 25 Salg av selskapets faste eiendommer m.v.

Bestemmelsen om at vedtak som nevnt i paragrafen her bare kan fattes av representantskapet, begrenser styrets myndighet etter § 13.

Hva som er «vesentlig», må fortolkes i lys av dette, og vil variere etter både selskapets virksomhet og dets omfang. Det vil også i noen sammenhenger kunne være relevant å trekke inn den enkelte deltakers økonomiske og/eller faktiske situasjon i vurderingen av om vesentlighetskriteriet er oppfylt. Det vil således være tale om et vedtak som etter en vurdering av både selskapets og deltakernes behov, i minst én relasjon fremstår som en vesentlig beslutning.

Representantskapets vedtak om salg m.v. etter paragrafen her kan treffes i forbindelse med budsjettbehandlingen, men kan også behandles av representantskapet som egen sak.

Til § 26 Eierskifte

Første ledd fastslår at overdragelse av selskapsandel krever samtykke av samtlige øvrige deltakere. Dette er i tråd med prinsipper som også ellers gjelder i selskaper der deltakerne er personlig ansvarlig for selskapsforpliktelsene, jf selskapsloven § 2-28. Selv om deltakerne i selskap etablert etter loven her, bare har et delt ansvar, er det ikke uten betydning for den enkelte deltaker hvem de øvrige deltakere er. Det kan f.eks. ha avgjørende betydning for i hvilken utstrekning selskapet kan gjennomføre planer de øvrige deltakerne ønsker å gjennomføre. Ved en overdragelse av selskapsandel vil selskapsavtalen måtte endres, jf at det av selskapsavtalen skal fremgå hvem som er deltakere i selskapet.

Kravet om samtykke fra de øvrige deltakere gjelder også der en deltaker ønsker å overdra bare en del av sin andel.

Som en følge av at selskapsavtalen må endres ved endring i gruppen av deltakere, må avtalen godkjennes av departementet etter § 4 tredje ledd. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Bestemmelsene i annet til fjerde ledd svarer i hovedsak til bestemmelsene i selskapsloven § 2-30 første til tredje ledd.

Til § 27 Selskapets regnskap

Første ledd første punktum fastslår at selskapet skal føre regnskap etter regnskapsloven. Dette gjelder uavhengig av om selskapet driver næringsvirksomhet i regnskapslovens forstand eller ikke. Bestemmelsen har selvstendig betydning også der selskapet driver næringsvirksomhet, ettersom selskapet ikke vil være omfattet av regnskapsloven § 1 jf regnskapsloven § 2 annet ledd.

Første ledd annet punktum fastsetter at deltakerne kan bli enige om at selskapet i tillegg skal avgi regnskap etter kommuneregnskapsregler, eller at selskapet bare skal avgi regnskap etter slike regler. Deltakerne må i såfall ta inn dette i selskapsavtalen.

Annet ledd fastslår at det er selskapets øverste myndighet, representantskapet som fastsetter regnskapet/årsoppgjøret. Dette gjelder enten selskapet avlegger regnskap etter regnskapslovens eller etter kommunelovens prinsipper.

Etter regnskapsloven må regnskapet være fastsatt innen utløpet av april måned.

Etter tredje ledd kan departementet gi forskrifter om regnskapsavleggelsen for selskaper som skal avgi regnskap etter kommunale prinsipper.

Til § 28 Selskapets revisjon

Første ledd fastslår at representantskapet velger revisor. Representantskapet står i utgangspunktet fritt til å velge et privat revisjonsfirma, en av de deltakende kommuners/fylkeskommuners revisjoner eller en distriktsrevisjon, jf imidlertid annet ledd.

Annet ledd fastslår at dersom selskapet avgir regnskap etter regnskapsloven, har det revisjonsplikt etter revisorloven. Dette innebærer at revisor må være statsautorisert eller registrert, jf revisorloven § 3. Bestemmelsen har selvstendig betydning, ettersom selskapet ikke er regnskapspliktig direkte etter regnskapsloven, jf merknadene til § 27. At selskapet har revisjonsplikt etter revisorloven innebærer at kommunerevisjonen ikke kan velges til revisor dersom kommunerevisjonen ikke oppfyller de krav som følger av revisorloven.

Til § 29 Utdelinger

Første ledd fastslår at dersom vilkårene for utdeling er tilstede, jf nedenfor under annet ledd, kan representantskapet beslutte utdeling av selskapets midler etter forslag fra styret eller med styrets samtykke, og etter at regnskapet for siste regnskapsår er fastsatt. Dersom styret ikke går inn for utdeling av midler til deltakerne, kan ikke representantskapet ensidig beslutte slik utdeling. Representantskapet kan heller ikke beslutte en utdeling utover det beløp som er foreslått eller akseptert av styret, men representantskapet kan redusere utdelingen eller beslutte at et forslag om utdeling ikke skal etterkommes. Det skal i så fall gjøre vedtak om ny disponering av midlene.

Regelen om at utdeling av selskapets midler er avhengig av forslag eller i alle fall styrets samtykke, må ses i sammenheng med at det er styret som er ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Bestemmelsen må forøvrig ses i sammenheng med at representantskapet har kontroll over styrets sammensetning, jf § 10 annet ledd.

Vedtak som gjelder spørsmålet om utdeling av midler fattes med alminnelig flertall dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen. Annet ledd første punktum angir de nærmere vilkår for at utdeling kan foretas: utdeling kan bare besluttes dersom ikke midlene trenges til betaling av selskapsforpliktelser eller til selskapets virksomhet. I selskapsavtalen kan det oppstilles ytterligere krav som må tilfredsstilles før utdeling kan foretas, f.eks. regler om fondsavsetning.

Annet ledd annet punktum fastslår at utdeling ikke kan kreves av deltakerkommuner med forfalt innskuddsforpliktelse. For slike deltakerkommuner skal et eventuelt utdelingsbeløp motregnes mot innskuddsforpliktelsene.

Til § 30 Uttreden

Første ledd fastslår at den enkelte deltaker kan si opp deltakerforholdet i selskapet, dvs. tre ut av selskapet, og fastsetter at oppsigelse må gjøres skriftlig og med ett års frist dersom ikke kortere oppsigelsesfrist med hjemmel i annet punktum er fastsatt i selskapsavtalen. Det er ikke adgang til å avtale en lengre alminnelig oppsigelsesfrist, men det er i tredje punktum åpnet for å avtale at avtalen skal være uoppsigelig i en viss tid.

Uttreden kan erklæres ensidig fra den som ønsker å tre ut, og uten at det i forhold til de andre deltakerne er nødvendig å angi noen særskilt grunn for ønsket om uttreden. I oppsigelsestiden er den som har sagt opp fremdeles deltaker i selskapet og har sine deltakerrettigheter og -plikter i behold. Deltakerens medlemmer av representantskapet blir således sittende i sine verv og deltakeren har krav på utdeling i samme grad som de øvrige deltakere. Samtidig blir deltakeren ansvarlig for forpliktelser som selskapet pådrar seg i perioden. Ved sin uttreden - når det er gått ett år (eventuelt kortere tid dersom selskapsavtalen åpner for det) fra oppsigelsen - har vedkommende kommune eller fylkeskommune krav på å motta utløsning beregnet på grunnlag av selskapets formuesstilling ved oppsigelsesfristens utløp, men med den reservasjon som fremgår av tredje ledd.

Kravet på utløsningssummen rettes mot selskapet. Den uttredende deltaker får da en kreditorposisjon overfor selskapet som kan kreves dekket straks etter tredje ledd.

Annet ledd gir en deltaker rett til å tre ut med øyeblikkelig virkning - dvs. uten oppsigelsestid - når hans deltakerrett er krenket ved vesentlig mislighold. Hvorvidt vilkåret etter annet ledd er oppfylt, vil i det enkelte tilfelle måtte bero på en konkret vurdering. Således vil hva som er «vesentlig mislighold» ha sammenheng med hvilken skade selskapet eller deltakerne er påført ved misligholdet, hvilken betydning skaden har for den som ønsker uttreden, misligholderens subjektive forhold, i hvilken utstrekning skaden kan rettes opp osv. Det vil ikke være ethvert mislighold av selskapsavtalen eller loven her som vil kunne føre til rett til uttreden etter annet ledd.

Tredje ledd har bestemmelse om utløsningssummens beregning og forfallstid. Den uttredende kommune har - med mindre annet fremgår av selskapsavtalen - ikke krav på en høyere utløsningssum enn det som svarer til verdien av de midler vedkommende deltaker har skutt inn. Nettoverdien av eierandelen kan i mange selskaper være vesentlig høyere enn innskuddet. Dersom nettoverdien av andelen er mindre verdt på utløsningstidspunktet enn verdien av det vedkommende deltaker har skutt inn, vil det likevel være nettoverdien som vil gjelde som utløsningssum. Bestemmelsen i tredje ledd kan fravikes ved avtale. Slike avtalebestemmelser kan tas inn i selskapsavtalen, men kan også avtales med den uttredende deltaker i forbindelse med uttredelsessituasjonen.

Fjerde ledd fastslår at selskapet har et krav på den uttredende deltaker dersom dennes andel har negativ verdi, hvis ikke annet er avtalt.

Femte ledd fastsetter at den uttredende deltaker fortsetter å hefte overfor kreditorene for sin andel av selskapsforpliktelsene slik de er påløpt på det tidspunkt uttreden finner sted. Ved uttreden vil selskapsavtalen måtte endres, og det vil fremgå av Foretaksregisteret hvilke deltakere selskapet har videre - forutsatt at meldeplikten er oppfylt. Det fremgår av foretaksregisterloven § 4-2 hvem som har ansvar for å sende melding om uttreden til registeret. Etter foretaksregisterloven § 4-6 første ledd første punktum har den uttredende deltaker adgang til selv å melde sin uttreden.

Den uttredende kommune kan ta opp spørsmålet om fritak fra ansvar for selskapsforpliktelsene med selskapets kreditorer etter regelen i § 26 fjerde ledd.

Dersom ansvar blir gjort gjeldende overfor den uttredende, har vedkommende deltaker sitt regresskrav i behold, jf femte ledd annet punktum.

Sjette ledd fastslår at deltakerkommunens beslutning om å tre ut av selskapet kan bringes inn for departementet av selskapet selv (representantskapet) eller av en av de øvrige deltakere, dersom dette skjer innen en måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden. Departementet kan gi pålegg om at den uttredende fortsetter som selskapsdeltaker inntil videre eller for en nærmere angitt tid. Departementet kan bestemme dette dersom det finner at samfunnsmessige interesser eller hensynet til de enkelte deltakerkommuner tilsier det.

Departementets vurderingstema når det skal ta standpunkt i saken, er hvorvidt de samfunnsmessige interesser, bl.a. hensynet til publikum i de berørte kommuner, eller hensynet til deltakerkommunene tilsier en fortsettelse av selskapsforholdet med samtlige deltakere.

Dersom departementet ikke gir adgang til uttreden, vil selskapet måtte fortsette med den selskapsavtale som forelå på tidspunktet for oppsigelsen. Departementet har ikke, som etter kommuneloven § 27, en selvstendig myndighet til å pålegge kommunene å danne et selskap etter loven her. Departementet har således ikke hjemmel til å fremtvinge en fortsettelse av selskapet med f.eks. et annet innhold i selskapsavtalen. En justering av selskapsavtalen forutsetter tilslutning fra deltakerne.

Til § 31 Utelukkelse

Første ledd fastslår at dersom en deltaker vesentlig misligholder sine forpliktelser etter selskapsavtalen kan de øvrige deltakere beslutte at vedkommende deltaker skal utelukkes (ekskluderes). Det samme gjelder dersom misligholdet består av vesentlige brudd på forpliktelser som følger av alminnelige selskapsrettslige regler, f.eks. at deltakeren opptrer illojalt overfor selskapet. Det må stilles strenge krav til vesentlighetskriteriet. Spørsmålet om forpliktelsene er vesentlig misligholdt, må bero på en totalvurdering. Det må ses hen til både misligholdets art og om det dreier seg om gjentatte tilfeller eller et enkeltstående tilfelle. Det vil også kunne være aktuelt å se hen til om det er grunn til å anta at misligholdet vil fortsette eller om virkningene av det kan repareres av den aktuelle deltaker - dersom deltakeren er villig og har evnen til det.

En viss veiledning når det gjelder innholdet i begrepet «vesentlig mislighold» finner man også i forarbeidene (NOU 1980:19) til selskapsloven § 2-36 om utelukkelse. Det understrekes der at det stilles strenge krav til oppfyllelse av vesentlighetskriteriet, og vises til typer av mislighold som kan tenkes å være aktuelle, som f.eks. at den aktuelle deltaker har voldt selskapet skade eller fare for skade.

Fra det tidspunkt deltakeren er utelukket opphører deltakerens ansvar for de forpliktelser som selskapet pådrar seg. Betydningen av manglende melding til Foretaksregisteret reguleres av foretaksregisterloven § 10-1 annet ledd. Det fremgår av foretaksregisterloven § 4-2 hvem som plikter å underrette registeret om utelukkelsen. I motsetning til hva som er tilfellet etter selskapsloven, innebærer annet ledd at en deltaker i selskap etter loven her, ikke kan utelukkes (ekskluderes) av den grunn at deltakeren kommer i alvorlige betalingsvanskeligheter og det er truffet vedtak om betalingsinnstilling etter kommuneloven § 56. Heller ikke kan deltakeren pga. sin økonomiske situasjon utelukkes etter at tilsynsperioden er over og nytt budsjett og ny økonomiplan er utarbeidet - i budsjett og økonomiplan vil det være tatt hensyn til deltakerens selskapsrettslige forpliktelser. En manglende vilje til å dekke sine forpliktelser, vil imidlertid kunne representere et vesentlig mislighold som kan medføre at vilkårene for utelukkelse etter første ledd er tilstede.

Tredje ledd første punktumfastslår at deltaker som utelukkes har krav på utløsning etter reglene for uttreden. Når det gjelder fastsettelsen av utløsningssummen, vises det til det som er sagt foran under merknaden til § 30 tredje ledd. Kravet på utbetaling av utløsningssummen oppstår som følge av utelukkelsen. Det vil likevel av praktiske grunner kunne måtte gå noen tid før verdien av andelen kan fastslås, og forfallstiden må sees i lys av det. Der det er klart at utløsningssummen vil være begrenset til deltakerens innskudd, vil det imidlertid normalt være mulig å fastsette denne relativt raskt. I tredje punktumfastslås at deltakeren har en betalingsforpliktelse overfor selskapet dersom hans andel har negativ verdi.

Bestemmelsen i fjerde ledd om fortsatt hefte tilsvarer bestemmelsen som gjelder ved uttreden, jf merknaden foran til § 30 femte ledd.

Femte ledd fastslår at selv om vilkårene for utelukkelse er til stede, kan departementet likevel bestemme at utelukkelse ikke skal skje. Det kreves en større overvekt av samfunnsmessige hensyn m.v. enn det gjør ved uttreden (jf § 30 sjette ledd siste punktum) for at departementet skal kunne innta et slikt standpunkt, men momentene i avveiningen vil som utgangspunkt være de samme.

Til § 32 Oppløsning

Første ledd fastslår at det kreves enighet blant deltakerne for at et interkommunalt selskap etablert etter loven her skal kunne oppløses, uten at det foreligger en situasjon som nevnt i annet ledd. Beslutningen om å oppløse selskapet må tas av kommunens eller fylkeskommunens høyeste myndighet, kommunestyret eller fylkestinget, og disse organene har ikke adgang til å delegere myndighet til å fatte beslutningen om oppløsning.

Etter annet ledd kan den enkelte deltaker kreve selskapet oppløst dersom deltakerens rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av selskapsforholdet og henvisning til uttreden ikke ville være rimelig. På bakgrunn av at bestemmelsen bare gjelder dersom de øvrige deltakere ikke er enige i at selskapet bør oppløses, må det stilles strenge krav til det påståtte mislighold for at en deltaker ensidig skal kunne kreve selskapet oppløst. Vurderingen av om det foreligger en tilstrekkelig grad av mislighold overfor den deltaker som ønsker oppløsning, vil bero på en totalvurdering som i stor grad vil være av samme art som den vurdering som må foretas ved en utelukkelse pga. vesentlig mislighold. Inn i totalvurderingen vil også gå det forhold at deltakeren som ønsker oppløsning, normalt bare vil ha én annen vei ut av selskapsforholdet: gjennom uttreden. Det økonomiske oppgjør ved uttreden kan i det konkrete tilfellet være slik at det fremstår som urimelig å henvise deltakeren til denne muligheten.

Tredje ledd fastslår at oppløsning av selskapet må godkjennes av departementet. Departementet står fritt i sin vurdering av om godkjenning skal gis. Dersom departementet finner at godkjenning kan gis, kan det likevel være slik at sterke samfunnsmessige hensyn tilsier at oppløsningen i såfall gjennomføres på en bestemt måte, f.eks. ved at naturalier deles slik at det oppstår færrest mulig problemer f.eks. for den befolkning som er/har vært avhengig av selskapets ytelser.

Til § 33 Avviklingsstyre

Når det er klart at selskapet skal oppløses, skal det oppnevnes et avviklingsstyre som forestår avviklingen.

Første ledd fastslår at avviklingsstyret velges av representantskapet, men en deltaker hvis representant i representantskapet ikke har stemt for representantskapets valg, kan kreve at valget foretas av departementet. Etter tredje punktumtrer selskapets styre ut av funksjon når avviklingsstyre er valgt.

Annet ledd fastslår at avviklingsstyret fungerer på ubestemt tid.

Bestemmelsen i fjerde ledd om kunngjøring om at kreditorer må melde seg, har som formål å skaffe avviklingsstyret oversikt over fordringene slik at det kan foretas en ordnet avvikling. Kunngjøringen har ikke preklusiv virkning.

Femte ledd gir avviklingsstyret myndighet til å foreta de disposisjoner som er nødvendige for å avvikle selskapet på en hensiktsmessig måte, eventuelt innenfor de bestemmelser som er fastsatt av departementet i forbindelse med oppløsningen, jf § 32 tredje ledd. Avviklingsstyret må ta standpunkt til hvorvidt selskapets daglige leder skal fortsette i sin stilling, eventuelt om det overhodet er behov for en daglig leder. Dette vil i stor utstrekning bero på selskapets art, hvor komplisert avviklingen antas å bli og hvorledes avviklingsstyret er sammensatt.

Sjette ledd fastslår at avviklingsstyret representerer selskapet utad. Det har således den samme funksjon som det tidligere styret i selskapet.

Bestemmelsen i syvende ledd fastslår at reglene i §§ 11 og 12 om innkalling til styremøte og saksbehandlingen i styret, gjelder tilsvarende for avviklingsstyret.

Til § 34 Avviklingen

Første og annet ledd er i samsvar med tilsvarende bestemmelse i selskapsloven § 2-40. Som nevnt foran under § 30, må imidlertid avviklingsstyret også rette seg etter eventuelle bestemmelser fastsatt av departementet etter § 30 tredje ledd i forbindelse med beslutningen om oppløsning av selskapet.

Tredje til sjette ledd angir den videre fremgangsmåte frem til selskapet er endelig avviklet.

Tredje ledd fastslår at selskapets aktiva skal omgjøres i penger, dersom ikke deltakerne er enige om naturaldeling eller departementets bestemmelser, jf foran, tilsier en annen løsning. Under forutsetning av at departementet ikke har satt vilkår for oppløsningen, innebærer bestemmelsen at én enkelt deltaker kan forhindre naturaldeling og kreve å få sin andel i penger. Enighet om naturaldeling må også innebære enighet om hvorledes delingen konkret skal skje - hvilken deltaker som skal få hvilke naturalier.

Fjerde ledd fastslår at dersom deltakerne ikke blir enige om hvorledes selskapets aktiver eventuelt skal realiseres i penger, kan spørsmålet av en enkelt deltaker bringes inn for skifteretten. Skifteretten står fritt i sitt valg av metode for å realisere midlene, og kan herunder velge å selge hele virksomheten under ett til en kjøper. Skifteretten fatter sin beslutning i kjennelse, og denne kan påkjæres.

Etter femte ledd skal forfalte fordringer som ikke er omtvistet, dekkes for så vidt ikke kreditor frafaller sitt krav eller samtykker i å ta en annen debitor i steden. Dersom det i tillegg finnes fordringer som ikke er forfalt, som er omtvistet eller på annen måte usikre, skal det settes av midler til å dekke slike fordringer. Betaling og sikring kan bare forlanges av selskapets egne midler. Deltakerne er ikke forpliktet til å skyte inn midler for å foreta betaling og sikring. Eventuelle selskapskreditorer må forfølge deltakerne etter de ordinære bestemmelsene i loven her, jf § 36.

Dersom avviklingsprosessen fører til at det - etter at eventuelt fordringer er betalt og sikring foretatt - er midler til fordeling blant deltakerne, skal avviklingsstyret etter sjette ledd fremme forslag til hvorledes disse midlene skal fordeles samtidig med at det fremlegges et regnskap for selve avviklingen, jf første og annet punktum. Hvis det ikke er holdepunkter for noe annet, skal midlene fordeles i forhold til eierandel. Regnskapet og forslaget til fordeling av midler skal godkjennes av representantskapet. Medlem av representantskapet som ikke har stemt for oppgjøret, kan bringe saken inn for skifteretten som fastsetter det endelige oppgjøret i kjennelse. Kjennelsen kan påkjæres.

I syvende ledd er ansvaret for å sende melding til Foretaksregisteret om at selskapet er oppløst, lagt på avviklingsstyret.

Til § 35 Sikrede midler

Det skal oppnevnes en tillitsmann som skal forvalte og utbetale de midler som er avsatt etter bestemmelsen om sikring i § 34 femte ledd. Det er ikke fastsatt nærmere regler om forvaltningen av midlene eller om prosedyre der det fremsettes krav som er omtvistet. Avgjørelsen av om utbetaling skal skje, må tas av tillitsmannen, som imidlertid bør innhente uttalelse fra deltakerne på forhånd.

Ved oppnevning av tillitsmann vil det også kunne fastsettes nærmere regler om regnskapsavleggelse, revisjon m.v. Behovet for slike regler vil variere med størrelsen på de avsatte midler og kompleksiteten når det gjelder de krav som er sikret.

Til § 36 Deltakernes ansvar etter avvikling

Deltakerne blir ikke kvitt sitt ansvar for selskapets forpliktelser gjennom avviklingen, men en kreditor er henvist til først å søke dekning i de avsatte midler.

Til § 37 Foreldelse

Bestemmelsen fastslår at alle krav mot selskapet foreldes senest tre år fra oppløsningen ble registrert i Foretaksregisteret. Regelen har som forutsetning at kravet er forfalt.

Til § 38 Erstatningsansvar

Bestemmelsen tilsvarer § 2-43 i selskapsloven.

Til § 39 Ikrafttreden, overgangsregler

Annet ledd første punktum fastslår at selskaper etablert etter selskapslovens bestemmelser, men med utelukkende kommuner og/eller fylkeskommuner som deltakere, må organiseres etter loven her innen to-års fristen. Videre fastslås i annet puktum at utvalgets forslag til bestemmelsen i selskapsloven § 1-1 femte ledd ikke innebærer at kommuner og fylkeskommuner som på tidspunktet for bestemmelsens ikrafttreden allerede var deltakere i selskap organisert etter selskapsloven, må tre ut av selskapet. Forutsetningen er imidlertid at det var andre deltakere i tillegg til kommuner og/eller fylkeskommuner.

Bestemmelsen i tredje ledd har bare betydning for interkommunale selskaper som er egne rettssubjekter og som ved lovens ikrafttreden var etablert etter kommuneloven § 27. Slike selskaper må organiseres som interkommunalt selskap etter loven her innen to år etter lovens ikrafttreden. For selskaper som ved lovens ikrafttreden var organisert etter selskapsloven, gjelder annet ledd.

Fjerde ledd gir interkommunale selskaper med begrenset ansvar (jf aksjeloven § 18-2 nr 1) en frist på to år til å endre organisasjonsform til enten aksjeselskap eller interkommunalt selskap etter denne lov. Overgangsregelen innebærer at det i to år fra lovens ikrafttreden likevel vil eksistere interkommunale sammenslutninger med begrenset ansvar uten at de er underlagt plikt til å organisere seg som aksjeselskap.

Innen utløpet av to-årsfristen må deltakerne velge organiseringsform - aksjeselskap eller interkommunalt selskap etter loven her. Dersom deltakerne ikke fatter beslutning om selskapsformen, vil plikten til å organisere virksomheten som aksjeselskap, følge direkte av aksjeloven § 1-1 annet ledd.

Loven gjør ingen innskrenkning i adgangen til å delta i samvirkelag eller sammenslutninger med ideelle formål.

13.2 MERKNADER TIL DE ENKELTE BESTEMMELSER I NYTT KAPITTEL 11 I KOMMUNELOVEN - KOMMUNALT OG FYLKESKOMMUNALT FORETAK

Til § 61 Kapitlets virkeområde m.v.

Første punktum fastsetter at kapitlet gjelder for kommunalt og fylkeskommunalt foretak. Bestemmelsen fastsetter med andre ord kapitlets materielle virkeområde. Det følger av reglenes plassering i kommuneloven at kommunelovens øvrige bestemmelser også vil gjelde for kommunale og fylkeskommunale foretak med mindre noe annet er særskilt bestemt.

Organisasjonsformen kan bare nyttes for virksomheter som en kommune eller fylkeskommune eier fullt ut. Foretak som har andre offentlige eller private eiere i tillegg til kommunen/fylkeskommunen, kan ikke organiseres som kommunalt eller fylkeskommunalt foretak. Kommunalt eller fylkeskommunalt foretak opprettes ved beslutning av kommunestyret/fylkestinget. Det fremgår av § 62 første punktum at det må treffes uttrykkelig vedtak om opprettelse av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak.

Annet punktum fastsetter at et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak ikke er en egen juridisk person, men er en del av kommunen/fylkeskommunen. En konsekvens av dette er at foretaket som sådant ikke selv kan ha rettigheter og plikter, men at det er kommunen, eventuelt fylkeskommunen, som er part i foretakets avtaler og som hefter for de forpliktelser foretaket pådrar seg. Foretaket som sådant kan heller ikke ha partsstilling overfor domstoler eller andre myndigheter.

Reglene om kommunale og fylkeskommunale foretak er fra utvalgets side utformet med sikte på å være et tilbud for organisering av mer forretningspreget virksomhet. Organisasjonsformen er ikke søkt tilpasset virksomheter der innslaget av offentlig myndighetsutøvelse er fremtredende. Se nærmere om dette i de alminnelige motiver pkt. 11.1.3.

Til § 62 Opprettelse av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak

Første punktum fastslår at beslutning om at en bestemt kommunal eller fylkeskommunal virksomhet skal organiseres som kommunalt eller fylkeskommunalt foretak må tas av kommunestyret/fylkestinget selv. Kommunestyret/fylkestinget kan ikke delegere myndighet til å gjøre vedtak om at det skal opprettes slikt foretak, til andre organer.

Første punktum må ses i sammenheng med § 65 tredje ledd første punktum om at det er kommunestyret/fylkestinget selv som velger styret for foretaket. Bestemmelsen i paragrafen her innebærer at valg av medlemmer til foretakets styre inngår som en del av vedtaket om å opprette foretaket. Det fremgår dessuten av første punktum i.f. at kommunestyrets/fylkestingets vedtak om å opprette kommunalt eller fylkeskommunalt foretak også må inneholde vedtekter for foretaket. Minimumskrav til vedtektenes innhold er fastsatt i § 63.

Annet punktum fastsetter at foretaket skal registreres i Foretaksregisteret. Bestemmelsen kan ses i sammenheng med utvalgets forslag til ny nr 8 i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd om registreringsplikt for kommunale og fylkeskommunale foretak.

Til § 63 Vedtekter

Første ledd angir minimumskravene til vedtektenes innhold. Bestemmelsen er ikke til hinder for at vedtektene også kan regulere andre forhold enn de som er angitt i § 63.

Foretakets vedtekter skal registreres i Foretaksregisteret, jf nr 1 i utvalgets utkast til ny § 3-10 i foretaksregisterloven.

Nr 1 krever at vedtektene skal inneholde foretakets firma. Firmaet skal inneholde prefikset/suffikset «kommunalt foretak» eventuelt «fylkeskommunalt foretak» eller «KF» eventuelt «FKF», se utkast til nytt niende ledd i firmaloven § 2-2. Firmaet skal dessuten angi navnet på den kommune/fylkeskommune som foretaket er en del av.

Nr 2 fastsetter at vedtektene skal angi foretakets formål, dvs. den virksomhet foretaket skal drive. Bestemmelsen svarer til kravet om formålsangivelse i aksjeloven § 2-2 nr 2 og selskapsloven § 2-3 annet ledd (c). Formålet angir den ytre rammen for foretakets virksomhet, og fastsetter dermed også rammen for styrets myndighet, jf utkastet § 67. Formålsbestemmelsen bør derfor angi klare rammer for virksomheten. Dette er blant annet også viktig for å unngå tvil om kompetanseforholdet mellom styret og andre kommunale organer. En presis angitt ytre ramme vil kunne forebygge tvil om hvilket organ innen kommunen/fylkeskommunen som har ansvar for hvilke saker.

Foretakets formål vil ha betydning i forhold til flere av kapitlets bestemmelser. Formålsangivelsen vil angi de deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet som kommunen/fylkeskommunen har organisert som kommunalt foretak (§ 61). Formålsangivelsen vil som nevnt også ha betydning i forhold til bestemmelsen om styrets myndighet i § 67. I forhold til daglig leders myndighet etter § 71 vil formålsangivelsen kunne ha betydning for hvilke saker som er av uvanlig art eller stor betydning og derfor ligger utenfor daglig leders myndighetsområde. I forhold til bestemmelsen om representasjon i § 73 vil formålet gi en ytre ramme for styrets representasjonskompetanse.

Nr 3 krever at vedtektene må angi den kommune hvor foretaket skal ha sitt forretningskontor. Bestemmelsen har først og fremst betydning for fylkeskommunale foretak, men gjelder også kommunale foretak. Det er etter loven ikke noe krav at foretaket har sitt forretningskontor i den kommune foretaket er en del av.

Nr 4 fastsetter at vedtektene skal angi antall styremedlemmer med et fast tall. Det laveste antall styremedlemmer er tre, jf § 65 første ledd. Hvis kommunestyret/fylkestinget ønsker å endre antall styremedlemmer i løpet av styrets valgperiode, må dette gjøres ved vedtektsendring i kombinasjon med at det holdes nyvalg av medlemmer.

Nr 5 må ses i sammenheng med at flere av bestemmelsene i kapitlet åpner for at loven kan fravikes ved at det tas inn avvikende bestemmelser i vedtektene. Dette gjelder bl.a. § 65 tredje ledd annet punktum om valg av styremedlemmer av og blant de ansatte, § 66 første ledd første punktum om styremedlemmenes funksjonstid, § 69 om vedtak som må godkjennes i kommunestyre/fylkesting, og § 70 om ansettelse av daglig leder.

Siste ledd i bestemmelsen innebærer at kommunestyret ikke kan delegere myndighet til å endre vedtektene til andre.

Til § 64 Kommunalt og fylkeskommunalt foretaks ledelse

Bestemmelsen fastslår at et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak ledes av et styre og en daglig leder. Både styret og daglig leder er obligatoriske organer.

Styrets og daglig leders myndighet og myndighetsfordelingen mellom dem fremgår av §§ 67 og 71.

Til § 65 Styrets sammensetning

Første ledd fastsetter at et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak skal ha et styre på minst tre medlemmer. Loven setter ikke noe øvre grense for antall styremedlemmer.

Etter annet ledd kan daglig leder ikke være medlem av styret. Bestemmelsen må bl.a. ses i sammenheng med at styret etter utkastet § 67 tredje ledd skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. Denne tilsynsoppgaven ville bli svekket hvis daglig leder også er medlem av styret.

Tredje ledd første punktum fastsetter at styret velges av kommunestyret eller fylkestinget selv. Kommunestyrets/fylkestingets valgmyndighet kan ikke delegeres, jf likevel bestemmelsen i tredje ledd annet punktum.

Styret for kommunalt foretak vil være et kommunalt eller et fylkeskommunalt organ som omfattes av kommuneloven kap. 2, og reglene i kommuneloven §§ 14 nr 2 , 3, 15 nr 1 og 16 nr 1, 3 og 4 gjelder derfor. Videre gjelder regelen om forholdstallsvalg og flertallsvalg i kommuneloven §§ 36 og 38, jf § 35 nr 4, ved kommunestyrets eller fylkestingets valg av styremedlemmer. De sistnevnte reglene innebærer at kommunestyrets/fylkestingets valg av styre for kommunalt eller fylkeskommunalt foretak skal skje som forholdstallsvalg når minst ett av kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer krever det, jf kommuneloven § 35 nr 4.

Utvalget har på bakgrunn av at styrets oppgave er å ha ledelsen av foretakets virksomhet vurdert om de vanlige regler om forholdsvalg bør gjelde ved styrevalget - særlig fordi foretaket forutsettes å kunne ha et større eller mindre element av næringsvirksomhet. De oppgaver og det ansvar styret har, har fellestrekk med styret for et aksjeselskap eller ansvarlig selskap som på mange måter skiller styret fra en kommunal nemnd. Utvalget har likevel blitt stående ved at kommunelovens regler om forholdstallsvalg er så grunnfestet at de bør gjelde også ved valg av styret til kommunalt og fylkeskommunalt foretak. Utvalget vil også peke på at det ikke nødvendigvis behøver å være noe konflikt mellom hensynet til å få et profesjonelt styre og valgreglene i kommuneloven § 36 flg.

Tredje ledd annet punktum fastsetter at det i vedtektene kan åpnes for at inntil en tredel av styrets medlemmer skal velges av og blant de ansatte ved foretaket. Styret vil da få ansatterepresentasjon som tilsvarer den representasjon de ansatte har i blant annet aksjeselskap og ansvarlig selskap. Etter utkastet vil det imidlertid alltid være opp til kommunestyret/fylkestinget å avgjøre om de ansatte skal gis slik representasjon, jf §§ 62 og 63 som legger det til kommunestyret/fylkestinget å fastsette selskapets vedtekter samt foreta endringer i disse.

Tredje ledd tredje og fjerde punktum gir Kongen hjemmel til å gi utfyllende forskrifter om forhold vedrørende de ansattes representasjon. Hjemmelen tilsvarer blant annet aksjeloven § 8-17 sjette ledd siste punktum. Utkastets bestemmelse vil imidlertid bare gjelde hvis det er bestemt i vedtektene at de ansatte skal være representert i styret.

Fjerde ledd fastsetter at styret skal ha en leder og en nestleder. Kommunestyret/fylkestinget kan ikke delegere valg av leder eller nestleder til andre.

Til § 66 Valgperioden for styremedlemmene

Bestemmelsen i første ledd første punktum fastsetter at styremedlemmenes funksjonstid er to år. Vedtektene kan fastsette kortere eller lengre funksjonstid, likevel ikke lengre enn fire år, dvs. kommunevalgperioden.

Forslaget om at styremedlemmenes funksjonstid skal være to år, innebærer at utvalget her foreslår en annen ordning enn det som ellers er normal funksjonstid for medlemmene av kommunale nemnder. Etter lang praksis er dette fire år. Utvalgets forslag samsvarer imidlertid med valgperioden for styremedlemmer i ansvarlig selskap og aksjeselskap, se selskapsloven § 2-14 første ledd og aksjeloven § 8-2 første ledd.

Et kommunalt eller fylkeskommunalt foretaks styre regnes som en kommunal «nemnd» i forhold til kommunelovens bestemmelser. Dette innebærer etter lang praksis at det skal foretas nyvalg av styre ved starten av ny kommunevalgperiode. Dette er blant annet bakgrunnen for at medlemmene ikke kan velges for mer enn fire år om gangen. Loven er ikke til hinder for at de enkelte styremedlemmer gjenvelges for nye perioder.

Som nevnt gjelder reglene i kommuneloven om valg m.v. i §§ 14 flg ved valg av styremedlemmer, herunder lovens § 17 nr 4. Det følger av bestemmelsen at styrets medlemmer blir sittende inntil nye er valgt, jf likevel annet ledd.

Annet ledd gir et styremedlem en selvstendig rett til å trekke seg før valgperioden er over når det foreligger et særlig forhold. Utvalget har på dette punkt for styremedlemmer i et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak valgt en annen ordning enn den som ellers gjelder for kommunale og fylkeskommunale organer etter kommuneloven § 15 nr 2. Etter denne bestemmelsen gjelder ingen rett til å trekke seg midt i perioden, men kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.

Når utvalget foreslår en annen ordning for medlemmer av styret i kommunalt foretak enn det som følger av kommuneloven § 15 nr 2, henger dette blant annet sammen med styrets oppgaver som leder av virksomheten, tilsynsplikten overfor daglig leder og det styreansvar som knytter seg til styrets oppgaver. Både hensynet til de enkelte styremedlemmers ansvar og til det å ha et funksjonsdyktig styre, tilsier at det enkelte styremedlem bør ha en mulighet til å trekke seg fra styrearbeidet om utviklingen skulle tilsi dette. Slike særlige forhold kan f.eks. være sviktende tillit mellom kommunestyret/fylkestinget og styret eller vesentlige samarbeidsproblemer innen styret.

Den foreslåtte bestemmelsen er for øvrig i samsvar med det som gjelder for styremedlemmer i ansvarlig selskap etter selskapsloven § 2-14 annet ledd og i aksjeselskaper etter aksjeloven § 8-3 første ledd.

Etter tredje ledd kan kommunestyret eller fylkestinget selv når som helst foreta nyvalg av samtlige medlemmer i styret. Bestemmelsen gir ikke adgang til å foreta nyvalg av enkeltmedlemmer uten at dette skjer som nyvalg til samtlige styreplasser. Bestemmelsen har sammenheng med at kommunelovens regler om forholdstallsvalg gjelder for styrevalget.

Ved siden av tredje ledd gjelder regelen i kommuneloven § 15 nr 3 om suspensjon av medlemmer av et folkevalgt organ. Etter denne bestemmelsen kan enkeltmedlemmer av styret som er valgt av kommunestyret/fylkestinget suspenderes uten at det er nødvendig å gå veien om nyvalg av hele styret.

Til § 67 Styrets myndighet

Første ledd legger ledelsen av foretakets virksomhet til styret. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den rent forretningsmessige siden av virksomheten, men også andre sider som gjelder forvaltningen av de verdier kommunen/fylkeskommunen har lagt inn i foretaket. Styret har et særlig tilsynsansvar overfor daglig leder, jf tredje ledd.

Styret er underordnet kommunestyret/fylkestinget som på ulike måter kan innskrenke styrets myndighet. Forholdet mellom kommunestyret/fylkestinget og styret er i utgangspunktet det motsatte av det som ellers følger av kommuneloven; mens kommunestyret/fylkestinget overfor kommunens øvrige nemnder positivt må angi den myndighet som delegeres, innebærer bestemmelsene om kommunale foretak at det er innskrenkninger i den normalkompetansen som følger av loven og foretakets formål som positivt må angis. I § 69 angir loven selv en mulighet for å innskrenke styrets myndighet gjennom å ta inn i vedtektene bestemmelser om at visse vedtak må godkjennes av kommunestyret/fylkestinget. Men kommunestyret/fylkestinget kan også innskrenke myndigheten gjennom generelle eller individuelle instrukser. Styret har ansvar for at slike instrukser følges opp i forhold til daglig leder, jf § 67 første ledd i.f.

Det følger av bestemmelsens annet ledd at styret i og med opprettelsen av foretaket gis myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i enkeltsaker (personalsaker). Ordningen er med andre ord ikke at kommunestyret/fylkestinget delegerer slik myndighet særskilt med hjemmel i kommuneloven § 24 nr 1. Dette innebærer at slik myndighet ikke kan legges til administrasjonsutvalget eller administrasjonssjefen med mindre det fastsettes i vedtektene at styret ikke har denne myndigheten.

Kommunalt foretak er en del av kommunen/fylkeskommunen som juridisk person og det er således en forutsetning at foretakets økonomiske disposisjoner holdes innenfor de budsjettrammer foretaket har fått. En konsekvens av dette er at innholdet av styrets beslutningskompetanse vil avhenge av at det har fått de nødvendige budsjettrammer og budsjettfullmakter i kommunens eller fylkeskommunens budsjett.

Styret må også holde seg innenfor de begrensninger som følger av kommunens/fylkeskommunens økonomiplan. Dette innebærer at styret ikke kan foreta økonomiske disposisjoner som endrer vesentlige elementer i kommunens/fylkeskommunens økonomiplan. Det følger videre av lovens bestemmelser om økonomiplan at styret ikke kan inngå kontrakter som vil påføre kommunen/fylkeskommunen utgifter over et tidsrom som strekker seg ut over økonomiplanens varighet, jf kommuneloven § 44 nr 2. Slike saker må kommunestyret avgjøre. Se nærmere om dette i de alminnelige motiver punkt 11.2.2 og 11.2.3.

Om styrets myndighet til å binde kommunen overfor tredjemann, vises til merknadene til §§ 73 og 74.

Styrets lederansvar er både en rett og en plikt for styret og styret har i denne forbindelse et ansvar i forhold til kommunen. Dette er et ansvar som ikke styret kan fralegge seg ved å overføre beslutningen i visse saker til kommunestyret eller fylkestinget, med mindre saken er av en slik karakter at den etter lov, vedtekter eller instruks hører under kommunestyret eller fylkestinget.

Tredje ledd pålegger styret et tilsynsansvar med daglig leders ledelse av virksomheten. Dybden i styrets aktivitetsplikt i denne forbindelse kan variere etter forholdene, men det plikter å sette i verk tiltak hvis det er forhold som kan tyde på at det er svikt i daglig leders ledelse av virksomheten.

Til § 68 Styremøter

Paragraf § 68 fastsetter saksbehandlingsregler for styremøtene. Kommunelovens kapittel 6 om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer gjelder ikke for kommunalt foretak, jf § 29 slik denne bestemmelsen er foreslått endret av utvalget.

Første ledd første punktum pålegger styrets leder ansvaret for at det blir holdt styremøter så ofte som det trengs. Styret vil som regel legge opp til å møtes regelmessig. I praksis vil styret derfor selv sette opp en møteplan som skal gjelde dersom ikke annet særskilt blir avtalt. Spesielle saker kan imidlertid dukke opp som gjør at det trengs styremøter utenom den fastsatte møteplanen.

Første ledd annet punktum gir hvert enkelt styremedlem og daglig leder rett til å kreve at det holdes styremøte.

Tredje punktum gir daglig leder en rett til å være tilstede på styremøtene og til å uttale seg om de saker som er til behandling. Styret kan imidlertid for den enkelte sak bestemme at daglig leder ikke skal være tilstede.

Loven pålegger ikke daglig leder møteplikt, men styret kan, som følge av sin overordnede stilling i forhold til daglig leder, pålegge vedkommende en slik møteplikt - generelt eller for den enkelte sak. Det normale vil være at daglig leder er til stede og redegjør for de saker som administrasjonen legger frem for styret.

Kommunens/fylkeskommunens administrasjonssjef har som i den øvrige kommunale/fylkeskommunale forvaltning, møte- og talerett i foretakets styre, jf kommuneloven § 23 nr 3. Likeledes har (fylkes)ordfører møte- og talerett etter § 9 nr 4. Kommunens ansattes møte- og talerett er hjemlet i § 26 nr 1. Møteretten gjelder imidlertid bare der de ansatte ikke er representert i styret, jf utvalgets forslag til endring i § 26 nr 1 annet punktum. Retten etter § 26 nr 1 gjelder bare når styret behandler saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Det naturlige vil være at retten utøves av ansatte som har sitt arbeid knyttet til foretaket, men dette er ikke noe vilkår etter loven.

Annet ledd første punktum fastslår at styrets leder skal sørge for innkalling til styremøtene. Det må sendes ut innkalling til styremøter selv om disse inngår i en eventuell møteplan, og lederen må også innkalle styret dersom det er krevet av et styremedlem eller av daglig leder. Sakliste vil normalt følge innkallingen. Hvis den ikke gjør det, bør også den normalt foreligge i rimelig tid før møtet. Bestemmelsens annet punktum åpner imidlertid for at styremøte når forholdene tilsier det, kan innkalles og avholdes uten at det på forhånd er sendt ut sakliste, og derfor også uten at alle saker som behandles, må være oppført på saklisten. I slike tilfeller stilles det i åttende ledd særlige krav til beslutningsdyktighet.

Hva som er rimelig varsel vil variere, og det må under enhver omstendighet vurderes konkret ut fra hva som vil være en forsvarlig behandling av styresaker. Et sentralt moment er at medlemmene får tilstrekkelig tid til forberedelse. Forholdene kan imidlertid ligge slik an at sakens karakter tilsier at det må innkalles til styremøte med kortere varsel enn det som ellers anses for en rimelig varslingsfrist, og også slik at det ikke foreligger (fullstendig) sakliste.

Tredje ledd fastslår at styret normalt er beslutningsdyktig når minst halvparten av styremedlemmene er tilstede, jf imidlertid særregelen i åttende ledd. Spørsmålet om en sak skal anses vedtatt, må avgjøres etter reglene i sjette ledd.

Etter fjerde leddledes styremøtet av lederen. Nestlederen leder møtet bare dersom lederen ikke er tilstede.

Femte ledd første punktum fastslår at styrets møter i utgangspunktet skal holdes for lukkede dører. Kommunestyret/fylkestinget kan imidlertid i vedtektene bestemme at møtene generelt skal holdes for åpne dører, eller at bare visse saker skal behandles for lukkede dører. Kommunestyret/fylkestinget kan også ved bestemmelse i vedtektene gi styret mulighet til å avgjøre om møtene helt eller delvis skal holdes for åpne dører.

Annet punktum i femte ledd fastslår at møtene skal lukkes dersom styret skal behandle opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

I tredje punktum i femte ledd er § 31 nr 3 gitt tilsvarende anvendelse for styre i kommunalt eller fylkeskommunalt foretak. Dette innebærer at styret uten hensyn til hva som står i vedtektene, kan beslutte at møtet skal holdes for lukkede dører av hensyn til personvern, eller hvis andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier det. Videre ligger det i dette at personalsaker alltid skal behandles for lukkede dører, uten hensyn til om vedtektene har bestemmelser om åpne møter.

Sjette ledd har regler om vedtaksførhet og om avstemninger. Bestemmelsen fastsetter at for styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for. Bestemmelsen stiller likevel et krav om at flertallet må utgjøre mer enn en tredel av medlemmene for at et forslag skal anses vedtatt, jf at styret er beslutningsdyktig når halvparten av medlemmene er tilstede. Møtelederens stemme er avgjørende dersom det blir stemmelikhet ved avstemning over et forslag.

Sjette ledd første punktum åpner for at det kan fastsettes et annet flertallskrav i vedtektene enn det som loven fastsetter. Det kan også fastsettes særskilte flertallskrav for visse sakstyper. Bestemmelsen er i og for seg ikke til hinder for at det kan fastsettes i vedtektene at alle styrevedtak skal være enstemmige eller fattes med et nærmere angitt kvalifisert flertall. En slik vedtektsbestemmelse vil imidlertid kunne gjøre det vanskelig for styret å treffe vedtak, og således være handlingslammende.

Flertallskravet i sjette ledd første punktum er det samme som det som er fastsatt i kommuneloven § 33.

Syvende ledd inneholder særlige avstemningsregler i forbindelse med ansettelser. Ved første gangs avstemning er den ansatt som får mer enn halvparten av stemmene. Dersom det ikke er tilstrekkelig flertall for noen av kandidatene, skal det holdes ny avstemning. Ved denne avstemningen er den ansatt som får flest stemmer. Fjerde punktum gjør prinsippet om møteleders dobbeltstemme gjeldende også ved ansettelser. Siste punktum gir hvert enkelt styremedlem rett til å kreve skriftlig avstemning ved ansettelser. Dersom det er krevd skriftlig avstemning, vil møteleder i tilfelle stemmelikhet likevel måtte avsløre sin stemmegivning.

Åttende ledd inneholder en spesialregel som avviker fra kommuneloven § 34 nr 1 annet punktum. Etter første punktum må samtlige medlemmer være tilstede for at styret skal kunne fatte vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten. Det kreves dessuten at det gjøres et særlig vedtak om å ta opp saken. Dette vedtaket må være enstemmig. For realitetsvedtaket gjelder de alminnelige regler.

Etter åttende ledd annet punktum skal administrasjonssjefen varsles før styret behandler saken. Til grunn for bestemmelse i annet punktum ligger behovet for å ivareta den adgang administrasjonssjefen har til å kreve utsatt iverksettelse av en sak, jf § 72.

Niende ledd forutsetter at det skal føres protokoll fra møtene. Retten til å kreve protokolltilførsel gjelder også for daglig leder, og må ses i sammenheng med daglig leders møte- og talerett i styret.

Til § 69 Vedtak som må godkjennes av kommunestyret eller fylkesting

Etter første punktum kan det i vedtektene fastsettes at vedtak i nærmere angitte saker må forelegges kommunestyret/fylkestinget for godkjennelse. Uten slik godkjenning er vedtaket ikke bindende for kommunen eller fylkeskommunen. Bestemmelsen gir kommunestyret/fylkestinget mulighet for å føre en noe nærmere kontroll med visse type saker.

Etter annet punktum kan slik vedtektsbestemmelse som begrenser styrets handlefrihet bare gjøres gjeldende overfor tredjemann når vedtektsbestemmelsen er registrert i Foretaksregisteret eller tredjemann kjente eller burde kjenne til vedtektsbestemmelsene. Kravet til registrering i Foretaksregisteret må ses i sammenheng med registereringsplikten i Foretaksregisteret, jf ny § 3-10 som utvalget foreslår i foretaksregisterloven.

Hvis foretaket i strid med vedtektsbestemmelser som nevnt i første punktum har inngått avtale med tredjemann, og avtalen helt eller delvis er gjennomført, skal partenes ytelser - eller hvis dette ikke er mulig - deres økonomiske verdi, tilbakeføres. Dette følger av tredje punktum.

Til § 70 Daglig leder

Første punktum fastsetter at kommunalt og fylkeskommunalt foretak skal ha en daglig leder.

Det følger av annet punktum at daglig leder ansettes av styret. I vedtektene kan imidlertid ansettelsesmyndigheten legges til kommunestyret eller formannskapet, eventuelt fylkestinget eller fylkesutvalget. Ansettelsesmyndigheten kan ikke overlates til andre organer enn de som er nevnt i bestemmelsen.

Til § 71 Daglig leders myndighet

Bestemmelsen angir i første ledd første punktum den normalkompetanse foretakets daglige leder har, og svarer bl.a. til aksjeloven § 8-7 annet ledd første punktum. Omfanget av daglig leders myndighet er negativt avgrenset, og omfatter etter loven ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, jf tredje ledd første punktum. Hvilke saker som er av uvanlig art eller stor betydning vil avhenge av bl.a. foretakets størrelse og virksomhetens art. Selv om en disposisjon ikke er av stor betydning isolert sett, vil den likevel kunne falle utenfor daglig leders myndighetsområde hvis den ligger så langt på siden av foretakets sentrale virksomhet at den må karakteriseres som uvanlig. Ved vurderingen av hva som er av stor betydning, er det ikke bare økonomiske konsekvenser som vil kunne være aktuelle. Spørsmål som kan være politisk kontroversielle vil normalt høre under styret.

Av første ledd annet punktum følger det at daglig leder er underordnet foretakets styre som på sin side har et leder- og tilsynsansvar overfor daglig leder, jf § 67 tredje ledd. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 72 første ledd om at administrasjonssjefen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder innenfor styrets myndighetsområde. Utvalgets forslag innebærer på dette punkt en særordning i forhold til det som ellers er ordningen innenfor kommunens/fylkeskommunens øvrige administrasjon; at administrasjonssjefen er øverste leder. I et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak er det daglig leder som innenfor rammen av § 71 har den administrative myndighet. Daglig leders overordnede er foretakets styre.

Annet ledd pålegger daglig leder et særlig ansvar for formuesforvaltningen. Dette innebærer bl.a. at daglig leder har ansvar for den interne administrative kontroll med foretakets virksomhet. Etter bestemmelsen har daglig leder et ansvar for å etablere rutiner som sikrer at regnskapene gir tilstrekkelig informasjon om forvaltningen av midlene, at rutinene for inn- og utbetalinger er betryggende m.v. Styret har et overordnet ansvar for å påse at slike rutiner er etablert.

Det følger av tredje ledd at den daglige ledelse ikke omfatter saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Men det fremgår av tredje ledd annet punktum at saker av uvanlig art eller stor betydning kan delegeres til daglig leder i de enkelte tilfelle. Det er her tale om delegasjon i særskilte saker. Det er ikke adgang til å delegere til daglig leder en generell myndighet til å avgjøre saker av uvanlig art eller stor betydning. Det forutsettes således at saken er kjent for styret på forhånd, og at daglig leder får særskilt fullmakt til å avgjøre den. Når det gjelder hvilke saker som er av «uvanlig art eller stor betydning», vises til merknadene til første ledd.

Et ytterligere unntak fra regelen om at saker av uvanlig art eller stor betydning hører under styret, gjelder hvis styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretaket eller kommunen, eventuelt fylkeskommunen, som helhet. Hvorvidt dette vilkåret er oppfylt, vil avhenge av en konkret vurdering av bl.a. hvilke konsekvenser det vil kunne få for foretaket/kommunen/fylkeskommunen dersom beslutningen utsettes til styret kan treffe avgjørelsen selv.

I uttrykket «vesentlig» ligger at ulempen eller faren for at ulempe skal oppstå må være av ekstraordinær karakter for at vilkåret skal være oppfylt.

Dersom daglig leder fatter beslutning i en sak som er av uvanlig art eller stor betydning, skal styret etter siste punktum i tredje ledd varsles så snart som mulig. Dette gjelder både når avgjørelsen er truffet etter delegasjon og når avgjørelsen er truffet på selvstendig grunnlag etter tredje ledd annet punktum.

Til § 72 Forholdet til kommunens og fylkeskommunens øvrige administrasjon

Første ledd første punktum fastslår at kommunens/fylkeskommunens administrasjonssjef ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder innenfor styrets myndighetsområde. Bestemmelsen innebærer forsåvidt et unntak fra administrasjonssjefens myndighet etter kommuneloven § 23 nr 1 som gjør administrasjonssjefen til den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon. Administrasjonssjefen kan heller ikke delegere myndighet til daglig leder på en måte som vil gi grunnlag for instruksjons- eller omgjøringsmyndighet.

Første ledd annet punktum innebærer et unntak fra første ledd første punktum. Bestemmelsen gir administrasjonssjefen myndighet til å instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret eller fylkestinget har behandlet saken. Bestemmelsen må ses i sammenheng med første ledd første punktum om at det bare er kommunestyret eller fylkestinget som har instruksjons- og omgjøringsmyndighet i forhold til styrets vedtak. Hvis administrasjonssjefen mener at en sak er av en slik karakter at den bør forelegges kommunestyret eller fylkestinget, vil utsatt iverksettelse kunne være et første skritt. Er et vedtak allerede iverksatt, kan kommunestyrets eller fylkestingets omgjøringsmyndighet i praksis være avkortet.

Bestemmelsen bygger på en forutsetning om at administrasjonssjefen har en helt generell adgang til å forelegge vedtak innen foretaket for kommunestyret eller fylkestinget. Loven setter ikke noen grenser for hvilke saker administrasjonssjefen kan legge frem for kommunestyret eller fylkestinget. Det vil være opp til administrasjonssjefens skjønn når han eller hun vil benytte seg av denne myndigheten og i denne forbindelse treffe vedtak etter første ledd annet punktum til å kreve utsatt iverksettelse.

Når administrasjonssjefen har truffet vedtak om utsatt iverksettelse, kan ikke vedtaket settes i verk før saken er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget, og dette eventuelt har gitt sin tilslutning til saken.

Annet ledd gjelder saker som skal behandles av kommunestyret eller fylkestinget. Dette kan være saker som skal godkjennes av kommunestyret eller fylkestinget etter § 69. Det kan også være andre grunnlag for at saken skal forelegges kommunestyret eller fylkestinget, så som instruks eller særskilt lovbestemmelse.

Før foretakets styre behandler en slik sak, skal den forelegges for administrasjonssjefen slik at denne får anledning til å uttale seg om saken. Dersom administrasjonssjefen finner å ville gi en uttalelse, skal uttalelsen legges frem for styret ved dets behandling av saken. Administrasjonssjefen vil med dette kunne gi styret informasjon om sitt syn på saken, slik at styret også kan ta det med i sin vurdering.

Til § 73 Representasjon

Styrets beslutningsrett er regulert i § 67. Paragraf 73 legger også representasjonsretten til styret. Bestemmelsen gir styret den alminnelige myndigheten til å representere foretaket utad og inngå avtaler på kommunens eller fylkeskommunens vegne i saker som ligger innenfor foretakets formål. Dette er en representasjonsrett som følger direkte av loven, og som ikke kan fratas styret gjennom vedtekter eller instruks. En annen sak er at kommunestyret eller fylkestinget kan instruere styret om utøvelsen av representasjonsretten.

Bestemmelsen begrenser ikke ordførerens representasjonsrett etter kommuneloven § 9 nr 3 annet punktum som også omfatter foretaket. Derimot vil det ikke være i samsvar med bestemmelsen om andre enn styret gis konkurrerende representasjonsrett i saker som gjelder foretaket.

Retten til å representere foretaket utad må som utgangspunkt utøves av styremedlemmene i fellesskap. Dette innebærer i praksis at samtlige styremedlemmer må skrive under på avtaler som styret inngår på vegne av foretaket, jf likevel annet ledd.

Annet ledd første punktum innebærer adgang for styret til å legge representasjonsrett til et enkeltstående styremedlem eller flere styremedlemmer i fellesskap. Styret kan også gi representasjonsrett til daglig leder. Etter annet ledd annet punktum kan styrets myndighet til å delegere representasjonsretten innskrenkes i vedtekts form. Bestemmelser om hvem som skal ha representasjonsrett kan også tas direkte inn i vedtektene.

Etter tredje ledd har daglig leder en legal stillingsfullmakt til å representere foretaket utad innenfor sitt myndighetsområde. Dette innebærer at daglig leder etter loven har fullmakt til å representere foretaket utad innenfor den daglige ledelse. Daglig leder har altså ikke uten særskilt fullmakt myndighet til å representere foretaket i saker som er av uvanlig art eller stor betydning. Slik fullmakt kan imidlertid styret i det enkelte tilfelle gi med hjemmel i annet ledd første punktum.

Den som har representasjonsrett etter paragrafen her, skal registreres i Foretaksregisteret, jf ny § 3-10 i foretaksregisterloven. Forøvrig må bestemmelsen ses i sammenheng med foretaksregisterloven § 3-7 tredje ledd om hvilke bestemmelser om signaturretten som kan registreres i Foretaksregisteret.

Til § 74 Overskridelse av representasjonsretten

Bestemmelsen regulerer forholdet til tredjemann der noen som handler på foretakets vegne, har overskredet den myndighet vedkommende hadde i forhold til foretaket. Det bestemmelsen direkte fastsetter, er at foretaket og dermed kommunen/fylkeskommunen ikke er bundet dersom medkontrahenten innså eller burde innsett at myndigheten ble overskredet og det derfor ville stride mot redelighet å gjøre rett etter handlingen gjeldende. Bestemmelsen svarer til aksjeloven § 8-15 og selskapsloven § 2-22.

Legitimasjonsregelen som her er foreslått er begrunnet i at et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak i større eller mindre utstrekning forutsettes å opptre i avtaleforhold med tredjemann som har behov for å innrette seg etter inngåtte avtaler. Det er derfor behov for legitimasjonsregler.

Paragraf 69 første og annet punktum inneholder en særregel når det gjelder vedtak som skal godkjennes av kommunestyret eller fylkestinget.

Til § 75 Årsoppgjør etter regnskapsloven

Kommunalt foretak etter dette kapitlet er en del av kommunen/fylkeskommunen som juridisk person, og må således følge det regnskapssystemet som gjelder for kommuner og fylkeskommuner. Bestemmelsen i første leddinnebærer at det i vedtektene kan fastsettes at foretaket også skal avlegge regnskap etter regnskapsloven. Dersom slik bestemmelse tas inn i vedtekten, skal også dette regnskapet revideres av kommunerevisjonen.

Bestemmelsen i annet ledd innebærer at foretak som driver næringsvirksomhet i regnskapslovens forstand, plikter å føre regnskap etter regnskapsloven i tillegg til etter kommunale prinsipper.

Det kan imidlertid fastsettes i vedtektene at foretaket i slike tilfeller kun skal føre regnskap etter kommunale prinsipper. I annet punktumfastslås det at dersom foretaket i tillegg til det som følger av det kommunale regnskapssystem også avgir regnskap etter regnskapsloven, vil revisorlovens krav gjelde for revisjon av dette regnskapet. Dette innebærer ikke at kommunerevisjonen er avskåret fra å revidere dette regnskapet, dersom kommunerevisjonen oppfyller de krav som følger av revisorloven.

Til § 76 Overgangsregler

Bestemmelsen innebærer at bedriftsstyrer opprettet etter § 11, må omorganiseres til kommunalt foretak etter utvalgets forslag til nytt kap. 11 i kommuneloven innen to år fra loven trer i kraft. Dersom dette ikke blir gjort, anses styret for fast utvalg etter kommuneloven § 10. I såfall må de som sitter i styret tilfredsstille valgbarhetskravene i kommuneloven § 14 nr 1. Hvis styret har medlemmer valgt av de ansatte, må disse tre ut fordi et fast utvalg ikke kan ha medlemmer som ikke er valgt av kommunestyret eller fylkestinget selv, jf kommuneloven § 10 nr 3. Kommunestyret/fylkestinget kan imidlertid velge ansatte som medlemmer hvis de forøvrig er valgbare.

Som nevnt i merknadene til utvalgets forslag til endring i kommuneloven § 11, vil grensen mellom en «institusjon» som fortsatt kan organiseres etter kommuneloven § 11 og et «foretak» som omfattes av det nye kap. 11 i kommuneloven være uklar. Kan enheten karakteriseres som en institusjon, jf merknadene til § 11, kan virksomheten fortsatt organiseres etter kommuneloven § 11.

13.3 MERKNADER TIL DE ENKELTE ENDRINGSBESTEMMELSENE

I Kommuneloven

Til forslag til endring i kommuneloven § 11:

Kommuneloven § 11 gjelder i dag styre for kommunale og fylkeskommunale bedrifter, institusjoner o.l. Utvalget foreslår at bestemmelsen begrenses til å gjelde for kommunale eller fylkeskommunale institusjoner o.l. Dette er en konsekvens av utvalgets forslag til nytt kap. 11 i kommuneloven om kommunale og fylkeskommunale foretak som vil avløse kommunale eller fylkeskommunale bedrifter etter kommuneloven § 11. Med uttrykket «institusjoner» i kommuneloven § 11 siktes det til organisatoriske enheter av mer samfunnsmessig karakter - så som skoler, helseinstitusjoner o.l., mens det med uttrykket «bedrift» siktes til virksomhet av mer forretningsmessig karakter (NOU 1990:13 s. 127). Det er imidlertid ingen klar grense mellom bedrifter og institusjoner, og det vil det heller ikke være mellom institusjoner etter kommuneloven § 11 og kommunale/fylkeskommunale foretak etter utvalgets forslag. I det uklare grenseområdet vil det være kommunestyret/fylkestinget selv som må avgjøre om en organisatorisk enhet skal betraktes som «institusjon» og dermed organiseres etter kommuneloven § 11 eller betraktes som «foretak» og organiseres etter det nye kap. 11 i kommuneloven.

Til forslag til endring i kommuneloven § 14 nr 2:

Endringen innebærer at den som har ansvar for kommunalt eller fylkeskommunalt foretaks regnskaper, ikke kan velges til medlem av styret for foretaket.

Til forslag til endring i kommuneloven § 24 nr 1:

Bestemmelsen regulerer adgangen til delegasjon av myndighet til å opprette og nedlegge stillinger, og til å treffe avgjørelse i personalsaker. Ettersom slik kompetanse etter § 67 annet ledd ligger innenfor legalkompetansen til styre for kommunalt foretak, er bestemmelsen endret slik at den ikke omhandler styre for slikt foretak. Dette er gjort ved at det generelle uttrykk «styre» presiseres til kun å omfatte «styre for institusjon» etter § 11.

Til forslag til endring i kommuneloven § 26 nr 1:

I bestemmelsen om ansattes møte- og talerett er det gjort en tilføyelse, slik at de ansatte ikke har slik rett der de er representert i styret. Hverken foretakets, kommunens eller fylkeskommunens øvrige ansatte har møterett dersom de ansatte er representert ved at de er gitt styrerepresentasjon.

Til forslag til endring i kommuneloven § 27 nr 4:

I kommuneloven § 27 gjøres en tilføyelse i form av et nytt nr 4.

Nr 4 første punktumfastsetter at interkommunale sammenslutninger som er egne rettssubjekter omfattes av lov om interkommunale selskaper. Dette betyr at sammenslutninger som er egne rettssubjekter må organiseres etter denne loven. Kommuneloven § 27 gjelder etter utvalgets forslag bare for samarbeidstiltak som ikke er egne rettssubjekter. I annet punktumer Kongen gitt hjemmel til i tvilstilfelle å avgjøre om et samarbeidstiltak omfattes av lov om interkommunale selskaper. Se forøvrig pkt. 13.1, merknader til §§ 1 og 2 samt kap. 11, særlig pkt. 11.1.3 og 11.3.2.

Til forslag til endring i kommuneloven § 29:

Bestemmelsen angir hvilke kommunale organer som er omfattet av kommuneloven kap. 6 - saksbehandlingsregler i folkevalgte organer. Ettersom saksbehandlingen i styret for kommunalt foretak er spesialregulert i § 68, er bestemmelsen endret slik at oppregningen over hvilke organer kap. 6 gjelder for, ikke omfatter styre for kommunalt eller fylkeskommunalt foretak, og styringsorganer for interkommunale selskaper etter lov av .......

Til forslag til endring i kommuneloven § 45 nr 4:

Bestemmelsen gir departementet adgang til å foreta en særskilt godkjenningsvurdering av tilskudd til interkommunalt selskap. Regelen har sammenheng med § 18 tredje ledd i lov om interkommunale selskaper, som fastslår at selskapets budsjett - dersom det forutsetter tilskudd fra deltakerne - ikke er endelig før departementet (eventuelt fylkesmannen etter delegasjon) har kontrollert lovligheten av deltakernes budsjett, forsåvidt angår tilskuddet. Det kan være ønskelig å skille ut vurderingen av deltakerens tilskudd til det interkommunale selskapet fra vurderingen av budsjettet for øvrig, bl.a. hvis det tar lang til før spørsmålet om lovligheten av en deltakerkommunes budsjett kan avgjøres. Bestemmelsen her gir adgang til å godkjenne deltakerens tilskudd til det interkommunale selskapet før spørsmålet om lovligheten av deltakerens budsjett kan avgjøres.

Til forslag til endring i kommuneloven § 46 nr 4:

Uttrykket «bedrift» er endret til «foretak».

Til forslag til endring i kommuneloven § 56 nr 3:

I denne bestemmelsen er det gjort en tilføyelse som innebærer at departementet også skal sende melding om betalingsinnstilling til Foretaksregisteret, dersom kommunen eller fylkeskommunen har etablert kommunalt eller fylkeskommunalt foretak.

II Aksjeloven

Til forslag til endring i aksjeloven § 18-2:

Som nevnt i kap. 10 pkt. 10.6 foreslår utvalget at den adgangen kommuner og fylkeskommuner i dag har til å danne selskaper med begrenset ansvar utenfor aksjeloven etter aksjeloven § 18-2 første ledd nr 1, oppheves. Dette betyr at interkommunale selskaper med begrenset ansvar må organiseres som aksjeselskaper med mindre det unntaksvis skulle dreie seg om et samvirkeforetak som omfattes av aksjeloven § 18-2 første ledd nr 2 eller et selskap som ikke har økonomisk formål, jf aksjeloven § 18-2 første ledd nr 3. Om rekkevidden av disse to bestemmelsene vises til kap. 5 pkt. 5.2.2 og 5.2.3.

III Firmaloven

Til forslag til endringer i firmaloven § 2-2:

Forslaget til bestemmelsene i åttende og niende ledd fastslår hva henholdsvis firma for interkommunalt selskap og kommunalt eller fylkeskommunalt foretak skal inneholde.

IV Foretaksregisterloven

Til forslag til endring i foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr 7 og 8:

Bestemmelsen fastslår at interkommunalt selskap og kommunalt og fylkeskommunalt foretak er registreringspliktige.

Til forslag til endring i foretaksregisterloven § 3-10:

Bestemmelsen fastslår hvilke opplysninger om kommunalt eller fylkeskommunalt foretak som registeret skal inneholde. Bestemmelsen skal sikre at Foretaksregisteret inneholder opplysninger om foretaket som vil være av betydning for tredjemann i forbindelse med avtaleinngåelser med selskapet.

Nr 1 fastslår at registeret skal innholde foretakets vedtekter. Nr 2 fastslår at registeret også skal inneholde navn på styremedlemmene, og derunder hvem som er styrets leder og nestleder. Registeret skal også inneholde navn på foretakets daglige leder.

Etter nr 3 skal registeret inneholde opplysninger om hvem som representerer foretaket utad og tegner dets firma, jf § 73.

Et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak er alltid en del av den juridiske person kommunen/fylkeskommunen. Det følger av nr 4 at registeret skal angi hvilken kommune eller fylkeskommune foretaket er en del av. Foretakets adresse skal også fremgå av registeret.

Nr 5 fastslår at tidspunktet for etablering av foretaket skal registreres. Foretaket er etablert når kommunestyret/fylkestinget har gjort slikt vedtak som nevnt i § 62 første punktum.

Til forslag til endring i foretaksregisterloven § 4-4 første ledd bokstav a) og e):

Bestemmelsen gir regler om vedlegg til melding om registrering.

V Selskapsloven

Til forslag til endringer i selskapsloven § 1-1:

Forslaget til endring i § 1-1 femte ledd innebærer at adgangen for kommuner og fylkeskommuner til å delta i ansvarlige selskaper eller kommandittselskaper opphører. Dette gjelder både deltakelse i slike selskaper med andre kommuner og fylkeskommuner, og deltakelse i slike selskaper sammen med private eller statlige deltakere. Forslaget gis ikke virkning for kommuner og fylkeskommuner som ved lovens ikrafttredelse var deltaker i selskap etter selskapsloven, jf § 39 annet ledd i utvalgets forslag til lov om interkommunale selskaper og spesialmerknadene til denne bestemmelsen.

VI Tvangsfullbyrdelsesloven

Til forslag til endringer i tvangsfullbyrdelsesloven § 1-2:

Endringene er en nødvendig følge av § 23 i lov om interkommunale selskaper, og sikrer overensstemmelse mellom lov om interkommunale selskaper og tvangsfullbyrdelsesloven.