3 Lønnsoppgjørene i 1993 og 1994
3.1 Lønnsoppgjørene i 1993
På de fleste tariffområder ble det i 1992 inngått toårige avtaler med bestemmelser som ga adgang til forhandlinger om eventuelle lønnsreguleringer ved vanlig revisjonstidspunkt i 1993.
I tilknytning til møtene i Kontaktutvalget, ble det fra Regjeringens side bl.a påpekt at ansvaret for gjennomføringen av inntektsoppgjørene først og fremst lå hos partene i arbeidslivet. Videre ble det bl.a. vist til at ansvarsfordelingen i Sysselsettingsutvalgets solidaritetsalternativ består konkret i at partene i arbeidslivet påtar seg oppgaven med å sikre tilstrekkelig lav lønnsvekst i årene framover, mens myndighetene på sin side setter i verk sysselsettingsskapende tiltak over budsjettet. Regjeringen regnet med at partene var innstilt på å gjennomføre en linje med lave nominelle tillegg.
Oppgjørene i privat sektor
LO/NHO-området
Representantskapet i LO behandlet kravene foran oppgjørene 9. februar 1993. Hovedpunktet i vedtaket var opprettholdelse av kjøpekraften for de lavtlønte. Sekretariatet i LO fikk fullmakt til å utforme de endelige kravene ved oppgjøret.
Hovedstyret i NHO la bl.a. følgende prinsipper til grunn for inntektsoppgjøret:
tiltakspakken og fallet i kroneverdi må ikke bli spist opp av lønnsøkninger, men må i sin helhet bli benyttet til å styrke bedriftene.
de lokale lønnsforhandlinger/-vurderinger bør være avsluttet innen 1. juli 1993 for alle grupper ansatte.
nedsettelse av pensjonsalderen til 64 år i AFP-ordningen innebærer ingen generell nedsettelse av pensjonsalderen, og forutsetter myndighetenes medvirkning når det gjelder finansiering.
Forhandlingene mellom LO/NHO startet 23. mars. Den 29. mars ble det brudd i forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Den 15. april la Riksmeklingsmannen fram et forslag til løsning som ble anbefalt av partene. Forslaget innebar følgende tillegg fra 1. april 1993:
arbeidstakere uten lokal forhandlingsrett gis et lønnstillegg på kr 1,- pr time.
arbeidstakere med lokal forhandlingsrett gis et lønnstillegg på kr 0,60 pr time.
De sentrale tilleggene slo gjennomsnittlig ut med 76 øre pr time eller 0,8 prosent pr 1. april.
På vanlig måte ble det gitt garantitillegg fra 1. oktober 1993.
I avtalen heter det at på bakgrunn av bedriftenes økonomiske situasjon kan partene lokalt avtale at de sentralt avtalte tilleggene helt eller delvis skal bortfalle eller utsettes til et senere tidspunkt.
Om lokale forhandlinger sies det i avtalen at de skal føres på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet, dvs bedriftenes økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.
Aldersgrensen i AFP-ordningen på 65 år sto fast i 1992, men det var prinsipiell enighet mellom partene om nedsettelse til 64 år fra 1. oktober 1993.
I løpet av forhandlingene var det løpende kontakt mellom partene og Regjeringen og mellom Riksmeklingsmannen og Regjeringen. Et sentralt punkt i disse kontaktene var spørsmålet om utvidelse av AFP. For å bidra til å løse en fastlåst meklingssituasjon gikk Regjeringen med på å foreslå for Stortinget enkelte statlige bidrag. I brev av 14. april fra Finansministeren til Riksmeklingsmannen heter det bl.a.:
«Dersom det blir anbefalt et forhandlingsresultat som sikrer et moderat inntektsoppgjør og styrker grunnlaget for økt sysselsetting, er Regjeringen innstilt på å foreslå for Stortinget en begrenset utvidelse av statlig medfinansiering av AFP gjennom en engangsbevilgning på 50 mill. kroner til AFP-ordningens fond og de nødvendige lovendringer. Et slikt tilskudd vil styrke AFP-ordningens økonomi, noe som vil bidra til å gjøre bedriftenes kostnader lavere enn hva som ellers ville ha vært tilfellet. Statens bidrag til de løpende pensjoner begrenses oppad til 40 prosent av pensjonsutbetalinger til 65- og 66-åringer som i dag.
Stortinget vedtok i fjor skattefrihet for sluttvederlag knyttet til AFP-ordningen, basert på den aktuelle aldersgrensen på 65 år. Ordlyden i lovbestemmelsen er riktignok mer generelt formet. Regjeringen er innstilt på at dette skattefritaket også skal omfatte en utvidelse av AFP-ordningen i form av senkning av aldersgrensen til 64 år. Dette vil i tilfelle bli forelagt Stortinget.
Regjeringen er også innstilt på å foreslå at skattebegrensningsregelen for pensjonister med lav inntekt også skal omfatte AFP-pensjonister på 64 år.»
I avtalen viser partene også til et brev av 14. april 1993 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen hvor det heter at Regjeringen er innstilt på å nedsette et offentlig utvalg for å vurdere spørsmål knyttet til overgangen fra yrkesaktivitet til pensjon. Rapporten fra dette utvalget finnes i NOU 1994:3 Fra arbeid til pensjon.
Privat sektor utenom LO/NHO.
Mellom NHO og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), ble det også brudd i forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Den 15. aril ble det også her oppnådd enighet om avtale som ga de samme generelle tilleggene som i LO/NHO-oppgjøret.
I varehandelen ble Handel og Kontor og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon enige om et tillegg fra 1. april med en ramme på kr 1,- pr time. For arbeidstakere med lønnsnivå under om lag 133 000 i året ble det gitt tillegg på inntil kr 2,- pr time. For arbeidstakere med lønnsnivå over om lag kr 133 000 ble tillegget kr 0,60 pr time.
I forretnings- og sparebankene kom partene fram til en avtale som innebar et generelt tillegg på 1,7 prosent fra 1. mai. Avtalen innebar også at enkelte grupper som i dag faller utenom de normerte stillingsrammer over en periode vil nå lønnstrinn 17 i bankregulativet. Det antas at dette vil omfatte om lag 5 prosent av de bankansatte.
I forsikringvirksomheten ble partene enige om et generelt tillegg fra 1. mai på 1,65 prosent.
Oppgjørene i offentlig sektor
I staten ble det den 30. april enighet mellom Administrasjonsdepartementet og tjenestemennenes hovedsammenslutninger og Norsk Lærerlag om følgende tillegg:
fra 1. mai gis det et generelt tillegg på hovedlønnsregulativet på kr 2 100 pr år.
med virkning fra 1. mai skal det gjennomføres sentrale og lokale forhandlinger med rammer på henholdvis 0,7 og 0,35 prosent.
Nedsettelse av aldersgrensen til 64 år i AFP-ordningen var også et sentralt spørsmål i statsoppgjøret. Det vises til avsnitt 3.5 i NOU 1994:5 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1994. kap3.5
I kommunene ble det 1. mai enighet om et generelt tillegg på kr 2 100 pr år på alle lønnstrinn. Med virkning fra 1. oktober skjedde det endringer i lønnsrammesystemet/ stillingsregulativet. Dette innebar at enkelte grupper fikk et opprykk på fra 1-3 lønnstrinn. Rammen pr 1. oktober ble satt til 1,1 prosent eller 0,28 prosent på årsbasis.
I kommuneoppgjøret ble også partene enige om en AFP-ordning for 64-åringer tilsvarende ordningen i LO/NHO-oppgjøret.
3.2 Lønnsoppgjørene i 1994
I 1994 var det etter vanlig mønster igjen hovedrevisjon for de fleste avtaleområder. For første gang siden 1986 ble hovedrevisjonen i LO/NHO-området gjennomført ved forbundsvise forhandlinger. I privat sektor for øvrig foregår oppgjørene hvert år bransjevist/forbundsvist. I hovedoppgjørene i stat og kommune er det alltid sentrale forhandlinger.
Oppgjørene i privat sektor
LO/NHO-området
Representantskapet i LO behandlet kravene foran lønnsoppgjøret 17. januar. Hovedpunktene i vedtaket var:
økning av kjøpekraften for de lavere og midlere inntekter.
videreføre eventuelt videreutvikle garantiordningene.
varig statlig medfinansiering av avtalefestet pensjon for 64-åringene.
lokale forhandlinger gjennomføres etter de bestemmelser og kriterier som er fastlagt i de enkelte avtaler.
oppgjøret gjennomføres ved forbundsvise forhandlinger.
I NHOs hovedstyremøte 9. februar ble følgende hovedprinsipper lagt til grunn for oppgjøret:
gjennom tariffoppgjørene legges forholdene til rette for lokal, bedriftsvis lønnsfastsettelse basert på bedriftenes økonomiske situasjon.
det er særlig nødvendig å få utvidede og mer fleksible driftstider, fjerne lønnsbindende bestemmelser og utvikle tidsmessige lønnssystemer.
permanent statlig medfinansiering av avtalefestet pensjon også for 64-åringene.
på bakgrunn av gjennomføringen av Reform 94 er det nødvendig at nye betalingsregler fastsettes gjennom årets oppgjør for lærlingene og at de får en betaling tilpasset den nye situasjonen.
De forbundsvise oppgjørene i LO/NHO-området ble innledet 14. mars mellom Fellesforbundet og Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) om verkstedsoverenskomsten. På endel andre områder ble det også startet forhandlinger umiddelbart etter at forhandlingene om verkstedsoverenskomsten var startet. Dette gjaldt bl.a. hotell- og restaurant, kontor- og lageransatte, transport, tekstil og bekledning.
Et viktig punkt tidlig i forhandlingene mellom Fellesforbundet og TBL var statlig medfinansiering av avtalefestet pensjon (AFP) for 64-åringene. Partene tok opp dette spørsmålet i brev av 18. mars til Statsministeren.
Den 22. mars var det et møte mellom Fellesforbundet/TBL og Statsministeren om AFP. Den 24. mars gikk det et brev til partene fra Statsministeren. I dette brevet heter det bl.a:
«Regjeringen er innstilt på å foreslå at staten medfinansierer 40 pst av løpende AFP-pensjoner for 64-årige arbeidstakere i privat sektor, dvs at statens bidrag blir det samme som for 65- og 66-åringer. Forutsetningen for en slik medfinansiering er at oppgjøret legger til rette for fortsatt lav kostnadsvekst og bedring av konkurranseevnen, og dermed styrker grunnlaget for økt sysselsetting. Det er ikke aktuelt for Regjeringen i framtiden å medfinansiere ytterligere nedsettelse av aldersgrensen i AFP, dersom partene avtaler dette, eller å foreslå ytterligere endringer i skattereglene i en slik sammenheng.»
Stortinget gjorde nødvendig vedtak om statlig medfinansiering 17. juni.
Etter at spørsmålet om statlig medfinansiering av 64-åringer innenfor AFP-ordningen i privat sektor var avklart, fortsatte forhandlingene mellom Fellesforbundet og TBL. Den 25. mars ble det brudd i forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Samme dag ble det også brudd i forhandlingene i hotell- og restaurantnæringen og for kontor- og lageransatte. Den 11. april satte Riksmeklingsmannen fram et forslag til løsning mellom Fellesforbundet og TBL som ble anbefalt av partene. Meklingsforslaget ble godkjent ved uravstemming 6. mai.
Det ble enighet om følgende tillegg/endringer:
et generelt tillegg på kr 1,- pr time fra 1. april
økning i overtidssatsen (fra 40 til 50 prosent) for de to første timene
skifttillegg økes med gjennomsnittlig 5,1 prosent
Videre ble partene enige om å nedsette et utvalg for å drøfte spørsmål vedrørende arbeidstid, overtid, skift og midlertidige ansettelser. Det ble ingen endringer i lavlønnsgarantiordningen. Det ble heller ingen endringer i reglene for de lokale forhandlingene. De skal fortsatt skje ut fra den økonomiske situasjon i den enkelte bedrift og følge de retningslinjene LO og NHO tidligere har blitt enige om.
Resultatet av oppgjøret for verkstedsoverenskomsten trakk opp et hovedmønster som i store trekk også ble resultatet i forhandlingene for de andre overenskomstene innen LO/NHO-området. Enkelte områder skiller seg ut. Dette gjelder bl.a. sjømenn i innenriksfart hvor lavlønnsgarantiordningen for fergetrafikken ble opphevet mot å innføre skifttillegg på kvelds- og nattferger og å gi kr 1,50 pr time i lønnsøkning på hurtigrutene. For aviser ble det gitt 4 ekstra feriedager for ansatte med mer enn 10 års ansettelse istedenfor et generelt tillegg. For bussjåfører i rutebilselskaper (både LO- og YS-organiserte) ble det sammen med visse endringer i avtaleverket gitt kr 2,50 pr. time i Oslo og kr 2,75 utenfor Oslo.
For mange overenskomster ble det brudd i forhandlingene og de gikk til mekling. Likevel ble det ingen omfattende konflikter. Norsk Transportarbeiderforbund tok ut om lag 1000 godsspeditører i en streik som varte i 14 dager. Ved tobakksfabrikkene var det en 6 dagers lang streik.
Privat sektor utenom LO/NHO
I varehandelen ble Handel og Kontor og Handel- og Servicenæringens Hovedorganisasjon enige om et tillegg fra 1. april på kr 230,- pr måned eller kr 1,42 pr time. Det ble gjort visse endringer i tilleggene for ubekvem arbeidstid og i tidspunktene for når disse tilleggene trer i kraft. I kooperasjonen ble forslaget til tariffavtale forkastet ved uravstemming. Oppgjøret gikk til mekling. Den 17. juni anbefalte partene et forslag til avtale.
I forretnings- og sparebanker kom partene fram til en avtale som ga et generelt tillegg fra 1. mai på kr 2100,- pr år opp til lønnstrinn 23 (om lag kr 216 000) og 1 prosent på de øvrige trinn.
I forsikringsvirksomheten ble partene enige om et generelt tillegg fra 1. mai på 1,25 prosent.
På de faste installasjonene i Nordsjøen gikk oppgjøret mellom Oljeindustriens Landsforening og Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS) og Norsk Arbeidslederforbund til tvungen lønnsnemnd. Dette oppgjøret omfattet operatørselskaper, oljeboringsbedrifter og forpleiningsselskaper. Rikslønnsnemnda avga kjennelse 16.oktober 1994. Kjennelsen innebar bl.a et generelt tillegg på kr 3 850 pr. år. Dette er på linje med det andre grupper fikk i generelt tillegg i 1994.
Oppgjørene i offentlig sektor
I staten ble det den 30. april enighet mellom Administrasjonsdepartementet og tjenestemennenes hovedsammenslutninger og Norsk Lærerlag om følgende:
fra 1. mai gis det et generelt tillegg på alle trinn på hovedlønnstabellen på kr 2100 pr år.
med virkning fra 1. september skal det føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 0,35 prosent.
med virkning fra 1. juli gjøres det endringer i lønnsrammesystemets oppbygging, beregnet til 0,2 prosent pr dato.
Videre ble det avsatt 30 mill kroner til kompetanseutvikling. Leseplikten for lærere over 60 år ble redusert.
Avtalen ble vedtatt av arbeidstakerorganisasjonene ved uravstemming 10.juni
I oppgjøret mellom staten og Norsk Politiforbund/Lensmannsetatens Landslag ble det ikke oppnådd enighet verken gjennom forhandlinger eller gjennom mekling.Da politiet ikke hadde streikerett, ble oppgjøret brakt inn for Rikslønnsnemnda i medhold av lov av 18. juni 1958 om offentlige tjenestemenn. Rikslønnsnemnda avga kjennelse 3. januar i år. Det ble bl.a gitt et generelt tillegg på kr 2 100 pr. år.
I kommunene ble partene enige om et generelt tillegg fra 1. mai på kr 2100 pr år. Med virkning fra 1. oktober skal det føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 0,5 prosent pr dato.
Ved uravstemmingen 10. juni ble avtalen forkastet av de 5 AF-forbundene Norsk Sykepleierforbund, Norske Fysioterapeuters Forbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Radiografforbund og Norsk Bioingeniørforbund. Mekling førte heller ikke fram og 28. juni ble det iverksatt streik. Etter 3 dager fremmet Regjeringen forslag om tvungen lønnsnemnd. Kjennelsen som ble avgitt 25. oktober 1994, ga samme tillegg for disse gruppene som andre kommuneansatte, men med virkning fra 1. juli 1994. Fellesbestemmelsene ble imidlertid endret, slik at gravide arbeidstakere som etter lov eller forskrift må slutte p.g.a arbeidsmiljøet, får en utvidet rett til lønn som svarer til perioden fra fratredelsen til fødselen. Tilsvarende rett ble gitt gravide arbeidstakere som kan omplasseres.
Dette medførte nye forhandlinger for de andre gruppene i kommunesektoren som hadde reforhandlingsklausuler (LO-K og YS-K). I disse forhandlingene ble det oppnådd enighet om tilsvarende endring av fellesbestemmelsene som sykepleierne og de andre gruppene fikk i Rikslønnsnemnda.I tillegg ble det enighet om at deltidsansatte skal gis muligheter til å øke sin stillingsstørrelse inntil hel stilling når det arbeidsmessig ligger til rette for det. AF-K deltok ikke i reforhandlingene, men har sluttet seg til den forhandlingsprotokollen det ble enighet om.