6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• Konjunkturoppgangen er nå godt befestet i nesten hele OECD-området, og det ventes noe høyere vekst i 1995 enn i 1994. Arbeidsledigheten kan reduseres svakt fra 1994 til 1995. Inflasjonen er fortsatt lav i OECD-landene.

Lavkonjunkturen i industrilandene er nå avløst av en bred oppgangskonjunktur. I de engelskspråklige OECD-landene, USA, Storbritannia, Australia og New Zealand, der omslaget kom først, er den økonomiske veksten fort­satt høy. Kontinental-Europa og våre nordiske naboland, der nedgangen kom senere og var dypere enn i det øvrige OECD-området, har hatt et klart oppsving det siste året. Bare i Japan var utviklingen fortsatt svak i 1994, men korttidsstatistikk tyder på at bunnen ble passert i løpet av fjoråret, og at aktiviteten er i ferd med å ta seg opp.

For OECD-området totalt kan veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP)anslås til om lag 2 3/4 prosent fra 1993 til 1994, mens veksten hos våre viktigste handelspartnere kan ha vært enda noe høyere i fjor – om lag 3 prosent -, etter nullvekst året før. De fleste prognosemakere, deriblant OECD, legger til grunn en ytterligere økning i veksten i OECD-området i 1995, opp mot 3 prosent. Hos Norges viktigste handelspartnere anslås veksten i 1995 på linje med OECD-gjennomsnittet, dvs. 3 prosent.

Som følge av den svake veksten i mange land de siste årene, økte arbeidsledigheten i OECD-området fram til første halvår i fjor, og på årsbasis utgjorde den om lag 8 1/4 prosent av arbeidsstyrken i 1994. Det antatt høyere aktivitetsnivået internasjonalt anslås å bidra til en moderat nedgang i ledigheten i 1995, til om lag 8 prosent av arbeidsstyrken for OECD-området totalt.

Prisveksten i OECD-området avtok moderat fra 1993 til 1994, og var i 1994 på sitt laveste nivå siden midten av 1960-tallet. Den gjennomsnittlige konsumprisveksten kan anslås til om lag 2 1/2 prosent fra 1993 til 1994 både i OECD-området totalt og hos våre handelspartnere, jf. også omtale av prisveksten i kap.4. Som følge av den internasjonale konjunkturoppgangen ventes prisveksten å øke noe fra 1994 til 1995. De siste månedene har også økte råvarepriser bidratt til at prisveksten har tatt seg noe opp i mange OECD-land.

Budsjettunderskuddene har blitt redusert, blant annet har økt økonomisk aktivitet bidratt til økt skatteinngang og reduserte utgifter til arbeidsledighetstrygd o.l. Målt som andel av BNP anslås budsjettunderskuddet i OECD-området samlet å avta fra knapt 4 1/4 prosent av BNP i 1993 til 3 3/4 prosent i 1994 og 3 1/4 prosent i 1995.

De internasjonale valutamarkedene har vært preget av fall i kursen på amerikanske dollar det siste året. Gjennom 1994 falt verdien av amerikanske dollar med knappe 10 prosent mot både japanske yen og tyske mark, men mot slutten av fjoråret styrket dollaren seg noe igjen. For å hindre presstendenser i arbeids- og produktmarkeder, er pengepolitikken strammet inn særlig i USA, men også i Storbritannia og Sverige. I USA ble den viktigste signalrenten ( federal funds-renten) senest den 15. november i fjor hevet med 3/4 prosentpoeng, slik at denne renten alt i alt ble satt opp med 2 1/2 prosentpoeng fra februar til utgangen av 1994. Tremånedersrenten på amerikanske dollar steg med vel 3 prosentpoeng gjennom 1994, og var nesten 6 1/2 prosent ved årsskiftet. De kortsiktige pengemarkedsrentene i Vest-Europa falt fram til sommeren 1994, men har siden økt noe både i Tyskland og en del andre land. Den tyske tremånedersrenten var om lag 5 1/4 prosent ved utgangen av 1994, mens den tilsvarende ECU-renten var om lag 6 prosent.

Det var en klar oppgang i det langsiktige rentenivået gjennom 1994, og ved utgangen av året lå de lange rentene i Tyskland om lag 1 3/4 prosent over bunnivået ett år tidligere. Økningen i det langsiktige rentenivået har trolig sammenheng med at den økonomiske veksten og etterspørselen etter kapital til realinvesteringer er blitt sterkere enn ventet i en rekke land. I tillegg trekker trolig forventninger om økt inflasjon i retning av noe høyere rentenivå.

6.2 Norsk økonomi

• Norsk økonomi var i 1994 i markert oppgang, men produksjonsveksten vil trolig avta i 1995. Nedgangen i arbeidsledigheten ventes å fort­sette i år.

Flere år med moderat produksjonsvekst i Norge ble i annet halvår 1993 avløst av et klart oppsving. Det markerte rentefallet i Norge og i de fleste andre europeiske OECD-land gjennom 1993 og et stykke ut i 1994 slo raskt ut i økt etterspørsel fra husholdningene og etterhvert også i betydelig vekst i eksporten av tradisjonelle varer. Bruttonasjonalprodukt i fastlands-Norge ser ut til å ha økt med om lag 3 1/2 prosent i 1994, men på grunn av kraftig vekst i petroleumsproduksjonen var veksten i BNP i alt minst 1 prosentpoeng høyere.

Omslaget i norsk økonomi er også kjennetegnet ved en vridning fra petroleumsinvesteringer og offentlig etterspørsel til tradisjonell eksport og etterspørsel fra husholdningene. I 1995 ventes vekstimpulsene fra husholdningene og tradisjonell eksport å avta, mens impulsene fra næringslivsinvesteringene i fastlands-Norge trolig øker. Det er særlig i industrien, i bygg og anlegg og i samferdselssektoren en venter markert økning i investeringsveksten i 1995. Den spesielt sterke veksten i husholdningenes etterspørsel i 1994 var trolig i noen grad en forbigående gjeninnhentingseffekt etter flere år med lavt nivå på kjøp av varige forbruksvarer. Etterhvert som også rentene ikke lenger avtar må en regne med en mer moderat utvikling i aktivitetsnivået. Produksjonsveksten i fastlands-Norge er antatt å komme ned i knappe 2 1/2 prosent i 1995, men også dette året ventes økt petroleumsproduksjon å bidra til at BNP totalt vokser med ytterligere 1/2 prosentpoeng.

Utviklingen i petroleumsinvesteringene ser ut til å bidra klart negativt til produksjonsveksten i 1995. Investeringene vil riktignok holdes oppe mens enkelte store utbyggingsprosjekter sluttføres. En betydelig del av investeringene i 1995 vil imidlertid bestå av import og dermed ikke bidra til etterspørsel mot norsk leverandørindustri.

Mens den eksportrettete delen av næringslivet vil nyte godt av sterk vekst internasjonalt i 1995, vil andre industrisektorer oppleve omstillingsproblemer som en følge av nedgang i den fastlandsrettede investerinsetterspørselen fra petroleumssektoren. Samlet sett vil derfor industriproduksjonen trolig vise klart svakere vekst enn i 1994.

Den markerte produksjonsveksten i fastlands-Norge bidro til at sysselsettingen i 1994 økte for første gang siden 1987. I gjennomsnitt vokste sysselsettingen med anslagsvis 30000 personer fra 1993 til 1994. Arbeidsstyrken økte også, men ikke mer enn at ledighetsraten ble redusert fra 6,0 prosent i 1993 til om lag 5 1/2 prosent i 1994. Den sterke aktivitetsveksten i fjor sammen med en god produksjonsutvikling også inneværende år, er antatt å føre til at sysselsettingen øker med 20000-30000 i år.

Den demografiske utviklingen tilsier en årlig økning i arbeidstilbudet på 10000-15000, forutsatt uendrede yrkesfrekvenser etter utdanning, kjønn og alder. Fra 1988 til 1993 har imidlertid yrkesfrekvensene gått ned. Til tross for en viss vekst i yrkesfrekvensene i fjor, noe som er normalt i en situasjon med vekst i sysselsettingen, ligger de særlig for ungdom og eldre menn langt lavere enn toppnivåene i andre halvdel av 1980-tallet. Dette bidrar til ekstra usikkerhet knyttet til ledighetsanslagene. I analysene til Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet reduseres arbeidsledighetsraten med om lag 1/2 prosentpoeng fra 1994 til 1995.

Høy vekst i husholdningenes bilkjøp og næringslivets investeringer i maskiner, er noen av faktorene bak den sterke importveksten i 1994. I 1995 vil importøkningen trolig bli mindre enn i fjor. Kraftig volumøkning i petroleumsproduksjonen, god vekst i den tradisjonelle eksporten, en gunstig utvikling i bytteforholdet, samt reduserte netto rentebetalinger til utlandet er faktorer bak en antatt økning i overskuddet på driftsbalansen i 1995 fra om lag 24 milliarder kroner i 1994. Ulike vurderinger av størrelsen på importøkningen bidrar til at anslagene på driftsbalansen i 1995 spenner fra 27 til 38 milliarder kroner.

Den sterke nedgangen i rentesatsene i det norske pengemarkedet gjennom 1993 flatet ut gjennom de fem første måneder i 1994. Deretter steg rentene inntil EU-avstemningen, hvoretter de raskt falt ned til i underkant av nivået i ECU-området. I Statistisk sentralbyrås prognose for 1995 venter en i store trekk at pengemarkedsrentene både i Norge og i ECU-området vil holde seg på nivåene fra utgangen av 1994. I 1995 kommer rentene i statsbankene til å bli noe redusert, mens det ikke er ventet store endringer på rentene i private finansinstitusjoner i forhold til gjennomsnittet i 1994.

6.3 Anslag på konsumprisutviklingen i 1995

Utvalget har som i tidligere år vurdert prisutviklingen i inneværende år. Slike anslag vil alltid være usikre, og basert på usikre forutsetninger. I vedlegg I gis det en nærmere beskrivelse av forutsetninger og bakgrunn for anslagene.

Utvalget har til denne rapporten gjennom­ført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS. I tillegg har utvalget som i tidligere år hentet informasjon fra et materiale som utarbeides av Konkurransetilsynet, om planlagte prisendringer i næringslivet og offentlige institusjoner fram til mai 1995.

Materialet utarbeidet av Konkurransetilsynet indikerer en prisstigning fra januar-mai i år i forhold til samme periode i fjor på om lag 2 prosent, men virkningen av økt merverdiavgift fra 1. januar i år er i liten grad tatt hensyn til.

I modellberegningene er det lagt til grunn bestemte, men usikre, forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser og råoljepriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av det statlige avgifts- og subsidieopplegget. Videre har utvalget som en teknisk forutsetning lagt til grunn en konstant kronekurs gjennom 1995, som innebærer en appresiering av kronen fra 1994 til 1995 på om lag 1/2 prosent målt ved en importveid kronekurs.

I modellberegningen har utvalget antatt at virkningene på konsumprisene av økt merverdiavgift strekker seg noe ut i tid, og en har lagt til grunn en overveltning i prisene i 1995 på om lag 80 prosent. Økningen i satsen for merverdiavgift fra 22 til 23 prosent vil i så fall isolert sett bidra til å øke konsumprisindeksen fra 1994 til 1995 med om lag 0,4 prosent.

I forhold til et prisjustert avgifts- og subsidieopplegg, bidrar det vedtatte opplegget for 1995 isolert sett til å øke prisveksten i 1995 med 0,1 til 0,2 prosentpoeng om virkningene av økt sats for merverdiavgift holdes utenom. I tillegg bidrar endringene i avgiftene fra 1. juli 1994 isolert sett til å øke prisveksten i 1995 med om lag 0,2 prosentpoeng.

Modellberegningen gav en gjennomsnittlig konsumprisvekst fra 1994 til 1995 på 2,5 prosent.

Prisvirkningene av 1 prosentpoeng endret årslønnsvekst fra 1994 til 1995 anslås i modellen isolert sett å være vel 0,1 prosent fra 1994 til 1995. Virkningene på konsumprisene av ulik lønnsvekst i 1995 vil imidlertid ikke være uttømt det første året, slik at prisnivået i 1996 endres med 0,2 prosent. Etter noen år vil prisnivået som følge av å endre lønnsnivået med 1 prosent, isolert sett endres med 0,4 prosent.

Med bakgrunn i de beregninger og forutsetninger som er gjort regner utvalget med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på om lag 2 1/2 prosent fra 1994 til 1995.