1 Nærmere om forutsetninger og metoder for anslaget på prisveksten

Utvalget har til denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS. I tillegg har utvalget som i tidligere år hentet informasjon fra et materiale utarbeidet av Konkurransetilsynet, om planlagte prisendringer i næringslivet og offentlige institusjoner fram til mai 1995.

Konkurransetilsynets prognose

Konkurransetilsynet har samlet inn opplysninger fra private bedrifter og offentlige institusjoner om planlagte prisendringer i perioden desember 1994 – mai 1995.

I prognosen er de innsamlete opplysningene i stor grad benyttet uten videre bearbeiding. Opplysningene kan derfor ses på som et samlet uttrykk for prisforventninger på tilbudssiden i økonomien. Prognosen gir ikke uttrykk for Konkurransetilsynets egne vurderinger av prisutviklingen.

En stor del av de næringsdrivende som gir anslag til prognosen er produsenter. Dette gjelder spesielt for industriproduserte konsumvarer. For disse produsentene er det rimelig å tro at det vil gå en viss tid før produsentenes prisendringer slår gjennom i detaljleddet. I prognosen er anslag på slike produkter fordelt utover prognoseperioden, slik at det opprinnelige anslaget først er lagt inn for fullt i slutten av prognoseperioden. I prognosen har Konkurransetilsynet lagt til grunn at den prosentvise avansen i detaljleddet er uendret.

Opplysningene fra de næringsdrivende ble innhentet i november med hovedtyngden i første halvdel av måneden. Anslagene gjenspeiler derfor i hovedsak de forventningene næringslivet hadde om pris-, kostnads- og etterspørselsutviklingen på det tidspunktet. Konkurransetilsynet går derfor ut fra at økningen i merverdiavgiften fra 22 til 23 prosent i liten grad har vært tatt hensyn til av respondentene.

Konkurransetilsynets materiale gir en samlet konsumprisvekst fra november 1994 til mai 1995 på knapt 1,1 prosent. For tilsvarende periode ett år tilbake var den faktiske veksten 0,8 prosent. I Konkurransetilsynets prognose antas det at prisstigningen målt over 12 måneder blir 2,0 prosent i alle månedene fram til mars i år, 1,9 prosent i mars og 2,1 prosent i april og mai. Av prognosen følger det at det gjennomsnittlige prisnivået for januar-mai i år vil være 2,0 prosent høyere enn prisnivået i tilsvarende periode i fjor. For desember 1994 ligger den registrerte prisveksten 0,1 prosentpoeng under Konkurransetilsynets anslag.

I Konkurransetilsynets prognose for juni til november 1994 ble prisveksten anslått til 0,7 prosent, mens den registrerte veksten i samme periode ble 0,8 prosent.

Nærmere om modellberegningen

Utvalget har fått gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS. Dette er en kvartalsmodell for norsk økonomi og er utarbeidet i Statistisk sentralbyrå. Konsumprisutviklingen blir i modellen i stor grad bestemt av utviklingen i importprisene og innenlandske kostnader.

I modellberegninger med KVARTS blir en del størrelser av betydning for konsumprisene anslått utenfor modellen (eksogene variabler). I den modellversjonen av KVARTS som utvalget nå har benyttet, er de i denne sammenhengen viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen importpriser, avgifter, subsidier og priser på elektrisitet og norskproduserte primærnæringsvarer (jordbruks-, skogbruks- og fiskeprodukter). Utviklingen i flere av disse størrelsene vil i virkeligheten være avhengig av andre forhold i økonomien, jf. omtalen til slutt i avsnittet om forutsetningene for prisanslagene og omtalen av beregningsresultatene. Utviklingen i importprisene anslås med utgangspunkt i forventet prisutvikling internasjonalt. En har også tatt hensyn til den betydning endringene i valutakursene i 1994 kan ha for importprisene i 1995, og til at importprisene de siste årene har utviklet seg noe svakere enn konsumprisene internasjonalt. For størrelser som fastlegges av det offentlige er det lagt til grunn at vedtak som er gjort ved inngangen til året ikke endres i prognoseperioden. Utviklingen i andre størrelser vil i stor grad være et resultat av forhandlinger, og for noen av disse gjøres det beregningstekniske forutsetninger. Dette gjelder i hovedsak utviklingen i prisene på noen varer fra primærnæringene.

De økonomiske sammenhengene som er innarbeidet i KVARTS er tallfestet på grunnlag av historiske observasjoner. I modellen bestemmer importprisene og prisene på norskproduserte varer og tjenester (hjemmepriser), sammen med avgifter og subsidier, prisene på varer og tjenester som går til privat konsum. Hjemmeprisene bestemmes i stor grad av bedriftenes variable enhetskostnader.

Enhetskostnadene bestemmes av produktivitet, lønnskostnadssatser og vareinnsatspriser. Produktivitetsutviklingen og prisutviklingen for vareinnsats bestemmes i modellen ved egne likninger, mens driftsmarginene bestemmes gjennom prisrelasjonene. I flere av prisrelasjonene inngår også graden av kapasitetsutnyttelse.

Videre har modellen egne relasjoner for utviklingen i timelønningene. Hvordan lønnsveksten vil påvirke konsumprisveksten avhenger også av hvordan lønnsveksten fordeler seg på de ulike sektorene. For eksempel har lønnsutviklingen i varehandelen større betydning for konsumprisveksten enn lønnsutviklingen i industri eller i offentlig sektor, spesielt på kort sikt. Videre vil virkningene på prisutviklingen av en gitt årslønnsvekst også avhenge av hvordan årslønnsveksten fordeler seg gjennom året, fordi det tar tid før lønnsøkninger slår ut i prisene. Det betyr at lønnsveksten i ett år også får betydning for konsumprisutviklingen i de påfølgende årene.

I hjemmeprisrelasjonene inngår også hjemmeprisen fra foregående periode(r) som forklaringsvariabel. Tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene får gjennom disse leddene betydning for prisdannelsen i prognoseperioden, i tillegg til at tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene inngår direkte. Dette betyr også at utviklingen i inneværende periode får betydning for senere perioder.

Ser en bort fra virkninger gjennom lønnsutviklingen, påvirker importprisene hjemmeprisene hovedsakelig gjennom produsentenes vareinnsats. For enkelte varer har det også en viss effekt at innenlandske produsenter konkurrerer med importvarer, men for konsumprisutviklingen sett under ett er denne virkningen liten sammenliknet med virkningen gjennom kostnadene på vareinnsats.

Forutsetninger for prisanslagene

Det er betydelig usikkerhet knyttet til forutsetningene for modellberegningene. De viktigste størrelsene som er anslått utenfor modellen er summert opp i tabell I.1.

Utvalget har fått gjennomført modellberegninger der en har benyttet modellens relasjoner for lønnsutviklingen i de enkelte sektorene (endogen lønnsutvikling). Alternativt kunne en ha valgt å legge beregningstekniske forutsetninger om lønnsveksten (eksogen lønnsutvikling) til grunn i prisprognosen. Når en her har valgt å benytte modellens lønnsrelasjoner, er det for å forenkle beregningene. Denne framgangsmåten innebærer ikke at utvalget tar sikte på å anslå lønnsveksten i prognoseåret.

I modellen nyttes begrepet lønn pr. timeverk som sammenholder utviklingen i faktiske lønns­utbetalinger med utviklingen i antall utførte timeverk, som regnes inklusive overtid og eksklusive fravær. Veksten i lønn pr. timeverk fra et år til det neste avhenger derfor ikke bare av veksten i lønnssatsene og arbeidskraftens sammensetning, men også av endringer i antall arbeidsdager for månedslønte, omfanget av overtid og betalt fravær. For timelønte vil endringer i antall arbeidsdager fra et år til det neste isolert sett ikke påvirke veksten i lønn pr. time. De fleste grupper har imidlertid avtalt kompensasjon dersom beveglige helligdager faller på ordinære fridager. For disse gruppene kan timelønnen påvirkes av endringer i antall virkedager. Lønnsveksten målt ved årslønn vil ikke i samme grad påvirkes av endringer i antall virkedager.

I 1995 er det to færre virkedager enn i 1994. For månedslønte innebærer dette isolert sett at lønn pr. time øker med i underkant av 0,9 prosent. Når en tar hensyn til at ikke alle er månedslønte, kan den isolerte virkningen av to færre virkedager på usikkert grunnlag anslås å øke lønnen pr. time for alle grupper under ett med knapt 3/4 prosent. I industrien utgjør timelønte en større andel, slik at tilsvarende virkningen for lønn pr. time for arbeidstakere i industrien antas å være om lag 1/2 prosent.

Kronekursens utvikling vil også ha betydning for prisutviklingen. I vedlegg II omtales kursutviklingen for norske kroner og de enkelte kronekursbegrepene. Det er usikkert hvilket kursleie en vil få for den norske kronen i tiden framover. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at kronekursen i desember 1994 målt ved den importveide kronekursen, holder seg uendret gjennom 1995. På grunn av kursforløpet gjennom 1994 innebærer dette at kronen styrkes med om lag 1/2 prosent fra 1994 til 1995.

Nivået for importprisene på tradisjonelle varer ser nå ut til å være noe høyere i 1994 enn i 1993. Dette har sammenheng med at prisene på ikke-konkurrerende importvarer økte med nesten 7 pst. fra 1993 til 1994, bl.a. på grunn av en kraftig økning i prisene på kaffe og en depresiering av kronen fra 1993 til 1994. I motsatt retning virket en nedgang i prisene på importerte verkstedsprodukter. Det i modellberegningen forutsatt at importprisveksten fra 1994 til 1995 for tradisjonelle varer blir 3,3 prosent målt i norske kroner.

De noterte prisene på Nordsjøolje for umiddelbar levering var i gjennomsnitt om lag 15 3/4 USD eller om lag 111 kroner pr. fat i 1994. I begynnelsen av januar har prisen ligget på et nivå rundt 16 USD pr. fat. I Salderingsproposisjonen ble det forutsatt en gjennomsnittlig råoljepris i 1995 på 115 kr pr. fat, dvs. et anslag som innebærer en økning på vel 3 1/2 prosent i forhold til 1994. I modellberegningen med KVARTS som presenteres i denne rapporten har en lagt til grunn en gjennomsnittlig råoljepris i 1995 på 115 kr.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut ved endring i prisene. Det har også betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Hjemmeprisene på jordbruksvarene ble redusert fra 1993 til 1994. I modellberegningen må en imidlertid gjøre en forutsetning om utviklingen i en prisindeks som omfatter priser på alle varer fra primærnæringene. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn en prisvekst for norskproduserte primærnæringsvarer på 0,6 prosent fra 1994 til 1995. Denne prisforutsetningen er basert på en økning i hjemmeprisen på fiskevarer, mens en legger til grunn at hjemmeprisen på jordbruksvarer fortsetter å falle.

Grunnlaget for måling av prisutviklingen på boligkonsum i konsumprisindeksen er en kvartalsvis husleieundersøkelse og utgifter knyttet til vedlikehold. Boligkonsumet veier tungt i konsumprisindeksen, fordi det i tillegg til betalte husleier også omfatter nivået på husholdningenes renteutgifter på boliglån, forsikringer samt enkelte kommunale avgifter. Husleie er den viktigste representantvaren for boligkonsum, og husleieindeksen har vokst vesentlig sterkere enn totalindeksen siden 1988, selv om veksten har avtatt betydelig siden 1990. Rentesatser inngår ikke direkte i konsumprisindeksen, og virkninger av renteendringer på konsumprisindeksen vil komme indirekte gjennom kostnadene for utleiere og borettslag, samt gjennom effekten på det generelle kostnadsnivået i næringslivet. Disse effektene av renteendringer er imidlertid usikre, og det kan ta tid før de får betydning. Det samme gjelder utviklingen i andre kostnader som påvirker husleiene, bl.a. kommunale takster og avgifter, lønnskostnader m.v. I beregningene med KVARTS har en benyttet modellens relasjoner for pris på boligkonsum sammen med egne vurderinger av utviklingen i husleieindeksen. Dette har gitt en anslått vekst i prisen på boligkonsum fra 1994 til 1995 på 2 prosent. Økningen henger i første rekke sammen med økte priser på vedlikehold av boliger. Den anslåtte veksten fra 1993 til 1994 for prisen på boligkonsum i modellen var til sammenlikning 1,4 prosent, mens delindeksen for bolig og vedlikehold økte med 1,3 prosent i samme periode.

Prisene på varer som går til konsum i modellen inkluderer avgifter og subsidier, og vil dermed bli påvirket av det avgifts- og subsidieopplegget som Stortinget har vedtatt. Endringene i avgiftsopplegget med virkning fra 1. juli 1994, som bl.a. omfattet økte tobakks- og bensinavgifter, bidrar til å øke prisoverhenget til 1995. De viktigste elementene i det vedtatte opplegget for 1995 som kan påvirke prisveksten er en økning satsen for merverdiavgiften med 1 prosentpoeng. Stortinget vedtok også en økning i avgiften på bensin med 15 øre utover Regjeringens forslag, en økning i avgiften på flyging av passasjerer til utlandet med 60 kroner, en innføring av en avgift på flyging på hovedruter i Sør-Norge på 65 kroner pr. enkeltreise og en økning i autodieselavgiften med 17 øre. I hovedsak justeres satsene for øvrige særavgifter opp med om lag 1 1/2 prosent samtidig som strukturen på enkelte avgifter legges om. Bevilgningen til ordningen med momskompensasjon økes slik at varer som faller inn under ordningen ikke trenger å øke i pris som følge av økt sats for merverdiavgiften.

Avgifts- og subsidiesatsene fastsettes av Stortinget for hvert år i prosent av et verdigrunnlag (verdiavgifter) eller som et nominelt beløp pr. enhet (mengdeavgifter). Et prisjustert avgifts- og subsidieopplegg innebærer at satsene for mengdeavgiftene justeres med den anslåtte prisveksten, mens satsene for verdiavgiftene holdes uendret. En slik endring av avgifts- og subsidieopplegget vil påvirke prisnivået, men kan sies å være nøytralt i forhold til prisveksten. Utvalget har fått gjennomført beregninger for å vurdere prisvirkningene i 1995 av det vedtatte avgifts- og subsidieopplegget for 1995. En har i disse beregningene holdt virkningene av økt sats for merverdiavgiften utenom. Virkningene av økt sats for merverdiavgiften er nærmere omtalt nedenfor. Beregningene indikerer at det vedtatte avgiftsopplegget, dersom en holder økningen i satsen for merverdiavgift utenom, bidrar til å øke prisnivået med 0,1 til 0,2 prosent i forhold til et prisjustert avgifts- og subsidieopplegg. Dersom alle vedtatte satser i avgifts- og subsidieopplegget som gjaldt ved utgangen av 1994 ble lagt til grunn for 1995, noe som innebærer enn reell nedgang i satsene for mengdeavgiftene, ville prisnivået i 1995 bli om lag 0,1 prosent lavere enn om avgifts- og subsidieopplegget ble prisjustert.

Takster på statlig forretningsdrift med direkte betydning for konsumprisene er i hovedsak samferdselstakster inkl. porto og teletakster. Portotakstene vil i løpet av 1995 bli redusert med i gjennomsnitt 1 pst. Teletakstene blir nå fastsatt av Telenor A/S (tidligere Televerket) og er således ikke lenger regulert av statlige myndigheter. Fra 1. januar 1995 ble teletakstene redusert med i gjennomsnitt 9,2 prosent. Takstene knyttet til jernbane og ferger øker med anslagsvis 3 prosent i gjennsomsnitt fra 1994 til 1995. Dessuten øker NRK-lisensen med vel 7 prosent fra 1994 til 1995.

Det er som vanlig usikkerhet knyttet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. Utviklingen i disse påvirkes av den generelle kostnadsutviklingen, men kommunenes relativt frie adgang til å fastsette gebyrer gjør at andre økonomiske forhold i den enkelte kommune vil spille inn. For offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene.

Som nevnt vil det ofte være en forenkling å forutsette at enkelte størrelser i modellen kan fastlegges uavhengig av resten av økonomien. Dette gjelder i særlig grad dersom en skal vurdere virkningene av å endre en av forutsetningene. Det er først og fremst på noe lengre sikt at slike effekter virker inn. I vurderingen av prisutsiktene for 1995 betyr forenklingen som ligger i modellen i form av eksogene anslag noe mindre.

En har begrensete erfaringer med hvordan en økning i satsen for merverdiavgift påvirker konsumprisene. 1. januar 1993 økte satsen med 2 prosentpoeng. Virkningen på konsumprisene i sammenheng med andre virkninger var da moderate. Økningen i merverdiavgiftssatsen skjedde imidlertid samtidig med at arbeidsgiveravgiften ble redusert, forbrukersubsidiene økt, el-avgiften økt og at kronen nettopp hadde depresiert. I tillegg var den underliggende prisveksten avtakende. Det er således vanskelig å tallfeste prisvirkningen av økt sats for merverdiavgiften på dette grunnlaget. I det skatte- og avgiftsopplegget som Stortinget vedtok for 1995 inngår også elementer som bidrar til å redusere kostnadene i næringslivet. Dessuten økes bevilgningene til den lovfestede momskompensasjonen for å motvirke uheldig fordelingsvirkninger av den økte satsen for merverdiavgift. Prisene på de matvarene som omfattes av ordningen med momskompensasjon kan således forbli upåvirket av økt merverdiavgiftssats.

I modellberegningen har en foretatt en konkret vurdering av de isolerte virkningene på prisene av å øke satsen for merverdiavgift fra 22 til 23 prosent. Ved full overveltning i prisene vil en slik avgiftsøkning bidra til å øke prisen på et momsbelagt gode med 0,82 prosent. Om lag 2/3 av grunnlaget for konsumprisindeksen består av varer og tjenester som er underlagt merverdiavgiftslovens bestemmelser om full avgiftssats (herunder matvarer med moms­kompensasjon). Virkningen av den nevnte økningen i avgiftssatsen på konsumprisindeksen blir dermed 0,54 prosent ved full overveltning i prisene. Det kan imidlertid være grunn til å tro at virkningene på prisene strekkes ut i tid, og i modellberegningen har en lagt til grunn at om lag 80 prosent av prisvirkningene slår ut i 1995. I modellberegningen har utvalget således antatt at økningen i satsen for merverdiavgift fra 22 til 23 prosent isolert sett bidrar til å øke konsumprisene fra 1994 til 1995 med om lag 0,4 prosent.

Resultater:

Beregningene som har blitt gjennomført med KVARTS gir en økning i konsumprisene på 2,5 prosent fra 1994 til 1995. Dette er en klart høyere prisvekst sammenlignet med året før, men veksten er likevel moderat i et historisk perspektiv og på linje med den anslåtte utviklingen hos våre handelspatnere. Utviklingen er vist i figur I.1.

Økningen i prisveksten henger i stor grad sammen med økningen i avgiftene fra 1. januar 1995, økte priser på importerte varer og at bidraget til lavere prisvekst fra utviklingene i husleiene blir mindre.

Modellberegningen med KVARTS viser en svak økning i prisveksten (målt over fire kvartaler) fram til 3. kvartal neste år, og uendret prisvekst fra 3. til 4. kvartal.

I modellberegningen har en som nevnt i hovedsak nyttet modellens relasjoner for lønnsdannelse. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten i modellberegningen ble om lag 3 prosent fra 1994 til 1995. I sektoren for varehandel, hvor prisvirkningene av lønnsveksten er størst, gav modellen en lønnsvekst fra 1994 til 1995 på linje med gjennomsnittet.

Som nevnt ovenfor tar utvalget ikke stilling til lønnsutviklingen eller lager prognoser for denne. Utvalget har derfor vurdert virkningen på prisveksten av en endring i årslønnsveksten fra 1994 til 1995 på 1 prosentpoeng.

Som tabell I.2. viser gir beregningen med 1 prosentpoeng endret lønnsvekst relativt små utslag på den gjennomsnittlige konsumprisveksten fra 1994 til 1995. Det er særlig på noe lengre sikt at slike effekter av endret lønnsvekst virker inn på prisene.

I modellberegningene er det forutsatt at endringen i lønnsveksten på 1 prosentpoeng på årsbasis i 1995 skyldes endringer i tillegg ved årets inngang. Siden det i modellen tar noe tid før lønnsendringer slår ut i prisene, medfører dette at det særlig er mot slutten av året at prisveksten blir berørt av endringen i lønnsforutsetningen. Dessuten påvirkes også prisveksten i 1996, slik at prisnivået i 1996 endres med 0,2 prosent. En slik isolert endring av lønnsnivået med 1 prosent, vil etter noen år endre prisnivået i modellen med 0,4 prosent.

I vurderingen av prisvirkningene av endret lønnsvekst har en i modellberegningene ikke endret de eksogene forutsetningene. Det er således i begrenset grad tatt hensyn til enkelte forhold av betydning, f.eks. at importører lettere vil kunne øke sine priser dersom den generelle lønns- og prisveksten i norsk økonomi øker. Hvis det i større grad hadde vært tatt hensyn til slike effekter i modellberegningene ville virkningen på prisveksten av endret lønnsvekst ha økt. Prisvirkningen av endringen i lønnsveksten som er angitt i tabellen kan således ikke direkte tas som uttrykk for betydningen av forskjellen i lønnsutvikling som her er forutsatt, men må vurderes som en illustrasjon av enkelte effekter av dette slik de framkommer i modellen.