4 Prisutvikling og konsumprisindeksen

• Konsumprisindeksen økte med 1,4 prosent fra 1993 til 1994 mot 2,3 prosent året før. Prisveksten var den laveste siden 1960. I desember 1994 var prisstigningstakten 1,9 prosent målt i forhold til samme måned året før. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen har stort sett vært avtagende siden 1987, men har steget noe gjennom annet halvår i 1994. Prisstigningen har etter 1989 vært lavere i Norge enn hos våre handelspartnere.

Figur 4.1 gir en oversikt over tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen i Norge, hos våre handelspartnere sammenveid med konkurranseevnevekter og i EU-landene sammenveid med ecu-vekter 1 . I mars 1987 var prisstigningen 7,7 prosentpoeng sterkere i Norge enn hos våre handelspartnere. Etter det ble forskjellen gradvis redusert, og etter mars 1989 har prisene økt mindre enn hos våre handelspartnere. I oktober 1994 var prisstigningen 0,6 prosentpoeng lavere i Norge. Figuren viser at fram til januar 1992 var prisstigningen i EU-landene lavere enn hos våre handelspartnere sett under ett, og at den senere har vært høyere i EU-landene.

1. Veid sammen med siste års konkurranseevnevekter. Handelspartnerne er sammenveid med flytende vekter beregnet på grunnlag av IMFs konkurransevekter 1980 og senere endringer i Norges bilaterale handel.

2. Veid sammen med ECU-vekter. Eksklusive Spania og Portugal fram til oktober 1989 da disse landenes valutaer ble tatt med i ECU-kurven.

Kilde: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Prisutviklingen i tidligere år, samt siste tolvmåneders-periode for en del OECD-land, framgår av tabell 4a.

Den gjennomsnittlige konsumprisvekst i Norge fra 1993 til 1994 var 1,4 prosent, noe som er den laveste siden 1960. Fra 1992 til 1993 var konsumprisveksten 2,3 prosent. Ved utgangen av 1994 var overhenget 0,7 – 0,8 prosent dvs, desemberindeksen var mellom 0,7 og 0,8 prosent høyere enn gjennomsnittlig indeks for 1994. Ved utgangen av 1993 var overhenget 0,2 – 0,3 prosent.

Tabell 4b viser prisstigningstakten regnet i forhold til samme måned året før. Fra juni 1993 falt prisstigningstakten fram til mai 1994. Etter dette har prisstigningstakten igjen økt. Dette skyldes i stor grad at det da var slutt på rentenedgangen, samt at enkelte avgiftssatser økte fra 1.7.94. I desember var veksten på 12 månedersbasis 1,9 prosent, mot 1,3 prosent i januar.

Rentenedgangen gjennom 1993 og inn i 1994 er en viktig forklaringsfaktor bak den lave prisveksten i 1994. Husleiene veier tungt i konsumprisindeksen og rentenedgangen har bidratt til at veksten i husleiene nærmest har stoppet opp gjennom de siste 18 måneder.

Tabell 4c gir en oversikt over gjennomsnittlig prisendring fra 1992 til 1993 og fra 1993 til 1994 for de ulike konsumgruppene. I 1994 har det vært en prisvekst på matvarer i alt. Gruppene som særlig hadde en økning er Grønnsaker, frukt og bær, Poteter og varer av poteter, Sukker og Kaffe, te kakao og kokesjokolade. Matvarer som faller inn i gruppene Kjøtt, kjøttvarer og flesk og Fisk og fiskevarer har hatt et prisfall. Fra 1. juli 1994 fikk vi høyere avgifter på bensin og tobakk som i særlig grad slo ut i en kraftig økning i tobakksprisene. Gruppen Bolig og vedlikeholdsutgifter hadde en heller lav økning. Dette kommer i stor grad av rentenedgangen som gjennom 1993 og inn i 1994 bidro til at husleieøkningen ble svært liten. Det som i første rekke gjør at denne gruppen likevel får en prisvekst, er økningen i priser på vedlikehold/rehabilitering.

Tabell 4d gir en oversikt over prisendringene for varer og tjenester gruppert etter leveringssektor. Denne måten å splitte opp konsumprisindeksen gjør det lettere å danne seg et bilde av hvilke prisimpulser som ligger bak konsumprisveksten. Tabellen viser at det først og fremst er Andre norskproduserte varer og Importerte konsumvarer som har hatt en betydelig prisøkning. Prisveksten for disse to gruppene skyldes stort sett en generell prisvekst på forbruksvarer. Når det gjelder prisveksten i gruppen Andre tjenester, er det spesielt tjenester som har arbeidslønn som dominerende prisfaktor, som har økt. Også økte barnehagetakster og økt egenandel ved hjemmehjelp har bidratt mye til denne prisveksten.