Omfanget av deltidsarbeid

Tabell 4.1 viser omfanget av deltidsarbeid i enkelte næringer i 1981 og 1995. Det er få mannlige deltidsansatte i de fleste næringer, mens bildet er et helt annet for kvinnelige deltidsansatte. I varehandelen er 57 prosent av de kvinnelige ansatte deltidsansatte, mens andelen er 64 prosent i kommunene inkl. helsesektoren. I skoleverket er om lag 40 prosent av kvinnene deltidsansatte. Andelen deltidsansatte kvinner er – bortsett fra i staten og i bankvirksomhet – noe lavere i 1995 enn i 1981. For kvinner og menn under ett arbeider vel halvparten deltid i kommunal og fylkeskommunal viksomhet inkl. helsevesen og sosial omsorg, mens andelen er om lag 35 prosent i varehandelen og 32 prosent i skoleverket. For de andre næringene er andelen 13-23 prosent i 1995, bortsett fra i NHO-bedrifter hvor andelen blant funksjonærene er 8 prosent.

I tabell 4.2 vises veksten fra 1981 til 1995 i antall heltids- og deltidsansatte som inngår i noen delstatistikker.

Veksten i antall ansatte vil i noen statistikker være påvirket av at statistikken har vært under utbygging i perioden, slik at sysselsettingsveksten i næringen har vært svakere enn det lønnsstatistikken antyder.

Tabell 4.2 viser at kvinner utgjør 72 prosent eller mer av de deltidsansatte innen de næringene en har sett på. Et annen trekk er at prosentvis har veksten i antall kvinner på heltid vært til dels langt sterkere enn for menn på heltid. Samtidig har veksten i antall kvinner i deltidsarbeid vært svakere enn på heltid (staten og bankvirksomhet unntatt).

Lønnsutviklingen

I tabell 4.3 vises utviklingen i gjennomsnittlig månedsfortjeneste fra 1984 til 1995 for deltidsansatte kvinner i enkelte arbeidstidsgrupper i noen næringer. I tabellen er også tatt med økingen i månedsfortjenesten for heltidsansatte kvinner i alt i de samme næringene. For deltidsansatte funksjonærer i NHO-bedrifter foreligger statistikk over ukentlig arbeidstid og lønn først fra 1986.

Tabell 4.3 viser at lønnsveksten i perioden 1984-95 har vært sterkere for deltidsansatte kvinner enn for heltidsansatte kvinner i forsikring, forretningsmessig tjenesteyting og i forretnings- og sparebanker. I varehandelen har det vært omvendt. I gjennomsnitt har derfor deltidsansattte kvinner for de gruppene som er med i tabell 4.3, hatt en svakere lønnsvekst enn heltidsansatte kvinner. Det foreligger foreløpig ikke materiale til nærmere analyse av denne forskjellen i lønns­utviklingen mellom deltids- og heltidsansatte kvinner, men det er bl.a grunn til å anta at opprykksmulighetene er mindre for deltidsansatte enn for heltidsansatte.

På den annen side har lavlønnstillegg ved lønnsoppgjørene som regel kommet en stor del av de deltidsansatte til gode.

Ansatte menn i de ulike næringer er så lavt at en ikke har utarbeidet tilsvarende tabell for menn.

I tabell 4.3 har en også tatt med lønnsutviklingen for deltidsansatte kvinner i alt. Imidlertid vil endringer i omfanget av arbeidstimer påvirke lønnsutviklingen for deltidsansatte.

Tabell 4.4 viser hvordan arbeidstiden for deltidsansatte i noen næringer har endret seg de siste årene. Som mål på dette har en brukt andelen som arbeider under 22t/uke. Det understrekes at det vil være en del usikkerhet knyttet til et så grovt mål.

Fra 1984 til 1986 synes kvinner på deltid å ha økt sin ukentlige arbeidstid noe. Dvs. andelen som arbeider under 22t/uke har gått ned. Fra 1987 til 1995 har kvinner på deltid i bankviksomhet og i forsikring økt sin ukentlige arbeidstid ganske mye. I forretningsmessig tjenesteyting synes også arbeidstiden for deltidsansatte kvinner i gjennomsnitt å ha gått opp fra 1987 til 1995, mens det har vært omvendt for menn. Blant menn er det et lavt antall som arbeider deltid i de fleste gruppene i tabell 4.4. Tallene blir derfor mer usikre for menn enn for kvinner.

Økingen i arbeidstiden for kvinner på deltid i perioden 1984-95, betyr at lønnsutviklingen pr. timeverk for deltidsansatte kvinner ialt har vært svakere enn det tabell 4.3 viser i denne perioden.