1 Den samlede inntektsutviklingen

1.1 Disponibel inntekt for Norge

• 4,5 prosent økning i brutto disponibel realinntekt for Norge i 1995 – produksjonsveksten bidro klart mest.

Brutto disponibel inntekt for Norge økte klart i 1995. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser en økning med 60,6 milliarder kroner, fra 838,0 milliarder kroner i 1994 til 898,6 milliarder kroner i 1995. Til sammenlikning økte brutto disponibel inntekt for Norge med 44,0 milliarder kroner i 1994 og 36,2 milliarder kroner i 1993. Tallene brukt i dette og i de kommende kapitlene er basert på nasjonalregnskapets nye regnskapskonvensjoner. Fram til nå har Statistisk sentralbyrå bare kommet med tall basert på dette opplegget for årene fra og med 1988. Det er ennå ikke beregnet kapitalslit etter den nye regnskaps-standarden, og det er derfor utviklingen i brutto og ikke netto disponibel inntekt og driftsresultat som omtales i dette kapitlet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Veksten i brutto disponibel realinntekt for Norge har tatt seg opp gjennom de 3 siste årene etter flere år med en jevn og moderat vekst. I følge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet var økningen 4,5 prosent i 1995 og 3,7 prosent i 1994, mens den i 1992 var nede i bare 1,2 prosent.

Veksten i brutto disponibel realinntekt for Norge kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (bruttonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytteforholdet overfor utlandet ( terms of trade). Vekstbidragene er vist i tabell 1.2, der bidraget fra produksjonsveksten er oppdelt i petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.

Bidragene fra produksjonsveksten har på 1990-tallet gjennomgående vært høye. Spesielt var bidraget i 1994 høyt, med 5,2 prosentpoeng. De foreløpige tallene fra nasjonalregnskapet viser at vekstbidraget fra produksjonsveksten i 1995 var 3,4 prosentpoeng. Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomheten har hittil på 1990-tallet gitt positive bidrag til veksten i brutto disponibel realinntekt for Norge på i området 0,4 – 2,0 prosentpoeng. Produksjonsveksten i næringer utenom petroleumsvirksomheten har tatt seg markert opp i de tre siste årene. Bidraget var spesielt høyt i 1994, med 3,6 prosentpoeng. I fjor ser det ut til at bidraget var 2,4 prosentpoeng.

Bytteforholdet overfor utlandet har gjennomgående forverret seg i første halvdel av 1990-tallet. I 1995 er imidlertid endringen i bytteforholdet anslått å ha gitt et positivt vekstbidrag til brutto disponibel realinntekt på 0,4 prosentpoeng mot et negativt bidrag på 1,3 prosentpoeng året før. Nedgang i råoljeprisene har virket negativt for bytteforholdet i begge disse årene, mens oppgang i metallprisene og prisene på andre industrielle råvarer klart har virket positivt begge år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I de senere årene har inntektsbidragene fra endringene i rente- og stønadsbalansen vært moderate. I 1995 er det anslått et positivt bidrag på 0,7 prosentpoeng mot negative bidrag på om lag ¼ prosentpoeng i de to forutgående årene.

1.2 Faktorinntekt, lønn og driftsresultat

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Brutto faktorinntekt kan beregnes som bruttonasjonalprodukt (eller bruttoproduktet for en næring) fratrukket netto produksjonsskatter, eller som summen av lønnskostnader og brutto driftsresultat. Veksten i brutto faktorinntekt var 6 prosent i 1995 mot vel 4½ prosent de to foregående årene.

Fra slutten av 1980-tallet har forholdsvis beskjeden vekst i lønn pr. årsverk, flere nedsettelser av arbeidsgiveravgiften og svak sysselsettingsutvikling ført til en moderat vekst i lønnskostnadene i Norge. I 1994 kom det et omslag i sysselsettingen og i 1994 og 1995 økte antall sysselsatte lønnstakere markert, noe som bidro til å heve veksten i lønnskostnadene i forhold til årene før. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var økningen i 1995 på 5,8 prosent og 4,9 prosent i 1994, mot et gjennomsnitt på 3,1 prosent i de forutgående fem årene.

Brutto driftsresultat for økonomien som helhet har i de to siste årene utviklet seg ganske parallelt med lønnskostnadene. Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene var økningen 6,3 prosent i 1995 og 4,5 prosent i 1994. I de fem årene før har svingninger i petroleumsvirksomheten i stor grad dominert utviklingen for brutto driftsresultat i alt: Fra 1989 hvor økningen i brutto driftsresultat var på 18,1 prosent, ble veksten gradvis redusert til 0,8 prosent i 1992 for deretter å hoppe opp i 7,9 prosent i 1993.

1.3 Den institusjonelle inntektsfordelingen

I dette avsnittet presenteres hovedtrekk ved inntektsutviklingen i Norge etter institusjonell sektorinndeling. Det vises kun tall for total brutto disponibel inntekt for de ulike gruppene av inntektsmottakere. I neste kapittel gis imidlertid en nærmere presentasjon og analyse av inntektsutviklingen for husholdningssektoren. Der er også tallene fra inntektsregnskapet supplert med tradisjonelle beregninger av utviklingen av brutto disponibel realinntekt for utvalgte typehushold, differensiert etter familietype og inntektsnivå.

Brutto disponibel inntekt i offentlig forvaltning ser ut til å ha vært vel 250 milliarder kroner i 1995. Dette er i prinsippet beløpet som i 1994 var disponibelt for offentlig konsum og til brutto sparing, enten i form av bruttorealinvesteringer eller ved at det offentlige øker sine fordringer på andre grupper (netto finansinvestering).

Etter 1988 har brutto disponibel inntekt for offentlig forvaltning gjennomgående vokst mindre enn inntektene for landet under ett. Økte stønadsutbetalinger til husholdninger og en generelt sett svak utvikling i aktivitetsnivået som har bremset skatteinngangen – er noen av forklaringene bak utviklingen. Svekkelsen av statens budsjettbalanse i disse årene har også ført til en reduksjon i nettorenteinntektene for offentlig forvaltning. Som en følge av det generelle konjunkturoppsvinget snudde imidlertid denne utviklingen i 1994 og offentlig forvaltnings andel av brutto disponibel inntekt for Norge er anslått til å ha økt med om lag 1½ prosentpoeng i hvert av de to siste årene.

Ser man bort fra Norges Bank og statlige låneinstitutt har finansinstitusjonenes andel av brutto disponibel inntekt vært forholdsvis stabil i de åtte siste årene. Etter svak oppgang i årene 1992 til 1994, ser andelen i 1995 til å ha falt ned til nivået fra 1991. Det er her viktig å være klar over at finansinstitusjonenes tap på utlån ikke kommer med i denne oppstillingen. Tapene regnes som omvurderinger av fordringer/gjeld, og hører hjemme i et kapitalregnskap.

Ikke-finansielle foretak har gjennomgående økt sine inntekter noe sterkere enn totalen gjennom perioden etter 1988. Andelen av brutto disponibel inntekt økte fra 12,7 prosent i 1988 til 14,7 i 1995. Andelen til de private ikke-finansielle foretakene økte fra 8,2 prosent i 1988 til 9,1 prosent i 1995, mens andelen for den offentlige delen i samme tidsrom økte fra 4,5 til 5,6 prosent.

Husholdningssektoren er den klart største av de institusjonelle sektorene målt ved brutto disponibel inntekt. Av tabellen ovenfor fremgår at også andelen gjennomgående økte i perioden 1989 til 1993, men har blitt redusert gjennom de to siste årene. Husholdningene mottok 56,5 prosent av brutto disponibel inntekt i 1995, mot 58,5 prosent i 1993 og 56,1 prosent i 1988. Faktorene bak inntektsutviklingen for husholdningene belyses nærmere i neste kapittel.