4 Prisutvikling og konsumprisindeksen

• Konsumprisindeksen økte med 2,4 prosent fra 1994 til 1995 mot 1,4 prosent året før. I desember 1995 var prisstigningstakten 2,2 prosent målt i forhold til samme måned i 1994. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen har stort sett vært avtagende siden 1987, men steg noe gjennom annet halvår i 1994. Fra desember 1994 til januar 1995 økte prisstigningstakten fra 1,9 til 2,6 prosent målt i forhold til samme måned året før. Årsaken til denne oppgangen ved årsskiftet, var i første rekke økt sats for merverdiavgift og økte særavgifter fra 1. januar 1995, samt prisstigning på elektrisitet. Gjennom første halvår i 1995 var konsumprisveksten målt over 12 måneder stabil på 2,6 – 2,7 prosent. I juli 1995 ble prisveksten redusert til 2,4 prosent, noe som bl.a. henger sammen med at avgiftsøkningen pr. 1. juli 1994 ikke lenger påvirket tolvmånedersveksten. I august ble prisveksten ytterligere redusert til 2,2 prosent, og har ut året blitt målt til mellom 2,1 og 2,3 prosent. Prisstigningen har etter 1989 og fram til januar 1995 vært lavere i Norge enn hos våre handelspartnere. Etter dette har prisstigningen i Norge ligget på linje med våre handelspartnere.

Figur 4.1 gir en oversikt over tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen i Norge, hos våre handelspartnere sammenveid med konkurranseevnevekter og i EU-landene sammenveid med ecu-vekter. I mars 1987 var prisstigningen 7,7 prosentpoeng sterkere i Norge enn hos våre handelspartnere. Etter det ble forskjellen gradvis redusert, og fra mars 1989 og fram til januar 1995 økte prisene mindre enn hos våre handelspartnere. Etter dette har prisstigningen i Norge ligget på linje med våre handelspartnere.

Figuren viser videre at fram til januar 1992 var prisstigningen i EU-landene lavere enn hos våre handelspartnere sett under ett, og at den senere har vært høyere i EU-landene.

1. Nye konkurranseevnevekter for Norges handelspartnere.

2. EU-12. Veid sammen med ECU-vekter. Eksklusive Spania og Portugal fram til oktober 1989 da disse landenes valutaer ble tatt med i ECU-kurven.

Kilde: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Prisutviklingen i tidligere år, samt siste tolvmånedersperiode for en del OECD-land, framgår av tabell 4.1.

Den gjennomsnittlige konsumprisvekst i Norge fra 1994 til 1995 var 2,4 prosent. Fra 1993 til 1994 var konsumprisveksten 1,4 prosent, noe som var den laveste siden 1960. Ved utgangen av 1995 var overhenget 0,5 prosent, dvs. desemberindeksen var 0,5 prosent høyere enn gjennomsnittlig indeks for 1995. Ved utgangen av 1994 var overhenget mellom 0,7 og 0,8 prosent.

Tabell 4.2 viser prisstigningstakten regnet i forhold til samme måned året før. Prisstigningstakten falt fra juni 1993 fram til mai 1994. Etter dette fikk vi igjen økt prisstigningstakt. Dette skyldes i stor grad at det da var slutt på rentenedgangen, samt at enkelte avgiftssatser økte fra 1.7.94. Den gjennomsnittlige veksten i konsumprisene fra 1993 til 1994 var 1,4 prosent. Fra desember 1994 til januar 1995 økte prisstigningstakten fra 1,9 til 2,6 prosent målt i forhold til samme måned året før. Årsaken til denne oppgangen ved årsskiftet, var i første rekke økt sats i merverdiavgift og økte særavgifter fra 1. januar 1995, samt prisstigning på elektrisitet. Gjennom første halvår av 1995 var konsumprisveksten, målt over 12 måneder, stabil på 2,6 – 2,7 prosent. I juli 1995 ble prisveksten redusert til 2,4 prosent, noe som bl.a. henger sammen med at avgiftsøkningen pr. 1. juli 1994 ikke lenger påvirket tolvmånedersveksten. I august ble prisveksten ytterligere redusert til 2,2 prosent, og har ut året blitt målt til mellom 2,1 og 2,3 prosent. Korrigerer vi for avgiftsveksten, har prisutviklingen i 1995 vært stabil.

Tabell 4.3 gir en oversikt over gjennomsnittlig prisendring fra 1993 til 1994 og fra 1994 til 1995 for de ulike konsumgruppene. I 1995 har det vært en svak prisvekst på matvarer i alt. Økte priser på matvarer som faller inn under gruppene Grønnsaker, frukt og bær, Poteter og varer av poteter, Sukker og Kaffe, te, kakao og kokesjokolade bidro til denne prisveksten. Matvarer som faller inn under gruppene Kjøtt, kjøttvarer og flesk og Mjølk, fløte, ost og egg har derimot hatt en prisnedgang fra 1994 til 1995.

Konsumgruppene Bolig, lys og brensel og Reiser og transport har i stor grad bidratt til prisstigningen i 1995. Prisoppgangen i gruppen for Bolig, lys og brensel skyldes i hovedsak økte elektrisitetspriser. Noe av prisstigningen på elektrisitet i 1995 skyldes endringer i avgiftene og økning i merverdiavgift, men hovedårsaken var økt markedspris på energi. Prisveksten på husleiene er fortsatt relativt liten, men veksten i 1995 var større enn i 1994. (1,3 prosent i 1995 mot 0,6 i 1994) Lav vekst i husleiene har derfor ikke i like stor grad som i 1994 bidratt til lav prisvekst.

Innen konsumgruppen Reiser og transport var det spesielt prisutviklingen på bensin, reparasjoner og forsikring som bidro til prisveksten.

Tabell 4.4 gir en oversikt over prisendringene for varer og tjenester gruppert etter leveringssektor. Denne måten å splitte opp konsumprisindeksen gjør det lettere å danne seg et bilde av hvilke prisimpulser som ligger bak konsumprisveksten. Utviklingen i prisene på husleiene, jordbruksvarer, fiskevarer og importerte konsumvarer med norsk konkurranse har bidratt til å dempe den generelle prisstigningen. Prisutviklingen på andre norskproduserte konsumvarer, importerte konsumvarer uten norsk konkurranse og tjenester som kommer inn under leveringssektoren Andre tjenester, har trukket prisveksten i 1995 opp. Leveringssektoren Andre norskproduserte varer fanger bl.a. opp prisstigningen på elektrisitet og bensin. Det kan for øvrig være verd å merke seg at varer innen denne sektoren som er påvirket av verdensmarkedet på grunn av konkurranse fra utlandet, har en lavere prisoppgang enn andre varer som inngår i denne gruppen. I gruppen for Andre tjenester er det spesielt tjenester med arbeidslønn som dominerende prisfaktor som har hatt prisvekst. Ellers viser tallene at prisene på jordbruksvarer har hatt en svak prisnedgang fra 1994 til 1995.