6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• Det er fortsatt relativt gode utsikter for den økonomiske aktiviteten i OECD-området, og det ventes om lag samme vekst i 1996 som i 1995. I de kontinental-europeiske landene er det imidlertid en klar risiko for at veksten kan bli lavere enn lagt til grunn. Etter et toppnivå i 1994, falt arbeidsledigheten i fjor og det ventes om lag samme arbeidsledighet i 1996 som i 1995. Inflasjonen i OECD-området er på sitt laveste nivå siden 1960-tallet og det ventes fortsatt lav prisstigning framover.

Etter at den økonomiske aktiviteten i OECD-området tok seg markert opp i 1994 fortsatte veksten i fjor, selv om veksten var noe lavere enn året før. Den reduserte veksttakten kan i hovedsak tilskrives den naturlige avmatningen av konjunkturene i USA, Canada, Storbritannia, Australia og New Zealand der konjunkturoppgangen startet først, samt det kraftige tilbakeslaget i Mexico i kjølvannet av valutakrisen i fjor. Oppgangen befestet seg i store deler av Europa, selv om utviklingen i Tyskland og Frankrike var klart svakere enn ventet, særlig i siste del av fjoråret. I Japan var utviklingen fortsatt svak i 1995, men veksten ventes å ta seg opp i 1996, bl.a. som følge av den svakere yen-kursen og den finanspolitiske stimulansepakken som ble lagt fram i september i fjor.

For OECD-området totalt kan veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) anslås til 2½ prosent fra 1994 til 1995, mens veksten hos våre viktigste handelspartnere kan ha vært hele 2¾ prosent, – etter enda sterkere vekst året før. De fleste prognosemakere, deriblant OECD, legger til grunn fortsatt relativt god vekst i OECD-området til neste år – om lag 2½ prosent. Hos Norges viktigste handelspartnere anslås veksten i 1996 på linje med OECD-gjennomsnittet. Utviklingen de siste månedene kan imidlertid indikere en noe svakere vekst enn dette, og anslagene er således beheftet med betydelig usikkerhet. Særlig gjelder dette risikoen for at utviklingen i Europa kan bli svakere enn antatt. Anslagene er her basert på at den økonomiske aktiviteten vil ta seg opp igjen i løpet av inneværende år, etter avmatningen fra 1994 til 1995. I Japan er usikkerheten i første rekke knyttet til utviklingen i yen-kursen og finansinstitusjonenes finansielle stilling.

Arbeidsledigheten i OECD-området, som nådde en topp i 1994, falt til om lag 7¾ prosent i fjor. I 1996 anslås arbeidsledigheten for OECD-området å bli om lag på samme nivå som i 1995.

Prisveksten i OECD-området var om lag uendret fra 1994 til 1995, og er på sitt laveste nivå siden midten av 1960-tallet, med en gjennomsnittlig vekst på 2½ prosent både i OECD-landene og hos våre viktigste handelspartnere, jf. også omtale av prisveksten i kap. 4. I lys av de moderate økonomiske vekstutsiktene er det liten fare for tiltakende inflasjon i de fleste landene i OECD-området.

Budsjettunderskuddene har blitt redusert. Blant annet har økt økonomisk aktivitet bidratt til økt skatte­inngang og reduserte utgifter til arbeidsledighetstrygd o.l. Også mer kontraktiv finanspolitikk i mange av OECD-landene i fjor bidro til redusert underskudd. Målt som andel av BNP anslås budsjettunderskuddet i OECD-området å avta fra knapt 4 prosent av BNP i 1994 til om lag 3½ prosent i 1995.

De internasjonale valutamarkedene var preget av uro i deler av fjoråret. Fram til slutten av april i fjor svekket amerikanske dollar seg klart mot tyske mark og japanske yen. I Europa ble den spanske og den portugisiske valutaen devaluert, og flere andre valutaer, i første rekke svenske kroner, britiske pund og italienske lire, svekket seg mot tyske mark. I august ble det igangsatt flere tiltak – til dels samordnede – for å styrke verdien av dollaren. Etter dette styrket dollarkursen seg i forhold til de øvrige hovedvalutaene. Etter en bunnotering i april i fjor styrket svenske kroner seg markert til utgangen av året. De store valutakursendringene i fjor, og særlig den sterke appresieringen av tyske mark gjennom de første månedene, har bidratt til usikkerhet omkring den økonomiske utviklingen i Vest-Europa.

I flere vesteuropeiske land ble pengepolitikken strammet til i de første månedene i fjor på grunn av presset mot valutaene, og de kortsiktige pengemarkedsrentene økte. Etter at forholdene mellom de europeiske valutaene normaliserte seg, ble imidlertid pengepolitikken i de fleste kontinental-europeiske land igjen lagt om i en klart mer ekspansiv retning for å stimulere den økonomiske veksten. Signalrentene ble satt ned i flere runder, senest i desember, og pengemarkedsrentene falt. For USA og Storbritannia har det også vært en viss omlegging av pengepolitikken i mer ekspansiv retning gjennom fjoråret. I Italia og Sverige har imidlertid pengepolitikken blitt strammet til for å demme opp mot inflasjonstendenser som følge av depresiering av valutaene de siste årene og for å motvirke det nye presset som oppsto mot valutaene i kjølvannet av den internasjonale valutauroen i første del av 1995. Den svenske signalrenten ble imidlertid satt ned i begynnelsen av januar i år.

Tremånedersrenten på amerikanske dollar falt med ¾ prosentpoeng gjennom fjoråret, og var om lag 5½ prosent ved årsskiftet. Med unntak for bl.a. Sverige, Italia og Norge har de kortsiktige pengemarkedsrentene i Vest-Europa gjennomgående falt enda sterkere i samme periode. Den tyske tremånedersrenten var om lag 3¾ prosent ved utgangen av 1995, mens den tilsvarende ECU-renten var om lag 5 prosent, mot hhv. 5 og 6¼ prosent ved inngangen til året.

De langsiktige rentene har også falt betydelig gjennom 1995. I Nord-Amerika og i de fleste landene i Vest-Europa falt renten på 5-årige statsobligasjoner med 2-2½ prosentpoeng. Nedgangen kan tilskrives lavere anslag for økonomisk vekst og dermed mindre fare for tiltakende inflasjon. I tillegg kommer positive virkninger på de lange rentene av budsjettkonsolideringen.

6.2 Norsk Økonomi

• Etter to år med sterk produksjonsoppgang, og kraftig økning i sysselsettingen ligger det an til noe lavere BNP-vekst i 1996. Fallet i arbeids­ledigheten ser ut til å fortsette.

Flere år med moderat produksjonsvekst i Norge ble i annet halvår 1993 avløst av et klart oppsving. Det markerte rentefallet i Norge og i de fleste andre europeiske OECD-land gjennom 1993 og et stykke ut i 1994 bidro raskt til et oppsving i etterspørselen fra husholdningene og en klar vekst i eksportmarkedene. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte bruttonasjonalproduktet i fastlands-Norge med 4,8 prosent i 1994, mens Statistisk sentralbyrås anslag for 1995 ligger på noe under 4 prosent. Markert økning av petroleumsproduksjonen bidrar til at BNP totalt er anslått til å stige med 4,2 prosent i 1995.

I årene før oppsvinget i 1993 var vekst i etterspørselen fra offentlig sektor og fra petroleumsvirksomheten viktige drivkrefter i norsk økonomi. Vekstimpulsen fra disse områdene ble imidlertid gradvis redusert om lag samtidig med at utviklingen i husholdningenes etterspørsel og tradisjonell eksport utløste konjunkturoppgangen. I 1995 avtok også disse vekstimpulsene, mens impulsene fra næringslivsinvesteringene i fastlands-Norge økte ytterligere.

I tråd med kravene til en aktiv stabiliseringspolitikk ble oppgangen i norsk økonomi fra 1993 møtt av en forholdsvis stram finanspolitikk, i hovedsak gjennom en lav utgiftsvekst. Målt ved en olje-, rente- og aktivitetskorrigert indikator for budsjettbalansen i staten, tilsvarte innstrammingen om lag 1 ½ prosent av BNP i fastlands-Norge i 1994 og 1 prosent i 1995. Innstrammingspolitikken er i hovedsak videreført i det vedtatte budsjettopplegget for 1996. Målt ved den korrigerte budsjettindikatoren kan innstramming i år anslås til om lag ½ prosent av fastlands-Norges BNP.

Fra 1986 har den norske pengepolitikken vært rettet inn mot å holde en stabil valutakurs, de siste 5 årene overfor europeiske valutaer. Dersom denne målsettingen skal oppfylles, må tilbud og etterspørsel etter valuta samlet sett være i balanse ved det ønskede kursnivået. Dette kan myndighetene oppnå ved en kombinasjon av intervensjoner i valutamarkedet og tilpasning av det innenlandske rentenivået. Norske kroner styrket seg mot EUs valutaenhet ECU gjennom 4. kvartal 1994 og 1. kvartal 1995 samtidig som Norges Bank kjøpte valuta. Gjennom resten av 1995 holdt kursen seg relativt stabil, men Norges Bank var i denne perioden netto kjøper av norske kroner. På årsbasis appresierte norske kroner i 1995 med om lag 1 prosent mot ECU (etter en svekkelse på 0,8 prosent året før) og med 2,3 prosent mot et veid gjennomsnitt av valutaene til våre viktigste handelspartnere. Dette virket begrensende på etterspørselen fra utlandet. Fallet i rentene og lavere importprisvekst har imidlertid bidratt i motsatt retning, slik at det er vanskelig å anslå pengepolitikkens samlede bidrag. 3 måneders eurokronerenten gikk moderat ned fra 5,7 prosent i 1994 til 5,4 prosent i 1995. I siste uke av desember var denne rentestørrelsen nede i 5,2 prosent. Mens 3 måneders eurokronerenten lå lavere enn den tilsvarende ECU-renten fram til og med november, lå den marginalt høyere i desember. Statistisk sentralbyrå forventer en ytterligere svakt fallende tendens i norske pengemarkedsrenter i 1996.

Prognosene fra Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet gitt i desember 1995 er med noen få unntak samstemte i sitt syn på utsiktene for 1996. Det er generelt ikke utsikter til spesielt sterke vekstimpulser fra noe etterspørselsområde i 1996 og fastlands-Norges BNP er anslått å øke med rundt 2,5 prosent. Som følge av sterk oppgang i utvinningen av olje og gass ligger det an til en noe sterkere vekst i BNP i alt. Veksten i husholdningssektorens konsum, som gikk markert ned fra toppåret 1994 til 1995, er i 1996 ventet å gå ytterligere noe ned i forhold til året før. Dette innebærer en uendret eller svakt avtakende sparerate.

Veksten i fastlands-Norges investeringer er anslått til å gå ned fra om lag 14 prosent i 1995 til om lag 7 prosent i 1996. Det har vært en nedgang i petroleumsinvesteringene i 1995. For 1996 er prognosene noe sprikende: Statistisk sentralbyrå venter en volumøkning i petroleumsinvesteringene om lag på linje med de øvrige investeringene i Norge, mens Finansdepartementet og Norges Bank venter en nedgang på 9 prosent. Forskjellen kan delvis føres tilbake til ulike antagelser om når investeringene på felt som ennå ikke er vedtatt utbygd vil bli igangsatt. Utslagene i årsvekstratene av denne ulikheten i periodisering forsterkes av at Statistisk sentralbyrå har et klart lavere anslag for investeringsnivået i 1995, enn de to andre institusjonene.

Utviklingen i norsk tradisjonell eksport ligger normalt i forkant av den internasjonale konjunkturutviklingen. Dette er litt av bakgrunnen for den meget sterke eksportveksten og for økningen i eksportmarkedsandelene i annet halvår av 1993 og gjennom 1994. Dette mønsteret bidrar også til å forklare at veksten i tradisjonell vareeksport i 1995 – anslått til 4-5 prosent – ser ut til å ligge noe under markedsveksten, definert som et veid gjennomsnitt av importveksten hos Norges handelspartnere. For 1996 anslår Statistisk sentralbyrå at veksten i tradisjonell vareeksport blir klart lavere enn markedsveksten, mens Norges Bank og Finansdepartementet venter om lag uendrede eksportmarkedsandeler.

Den markerte produksjonsveksten i fastlands-Norge har bidratt til at sysselsettingen målt som årsgjennomsnitt økte med om lag 50 000 personer i 1995 og 30 000 personer i 1994, etter markert nedgang gjennom perioden 1988-92 og stillstand i 1993. For 1996 har Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet anslått at sysselsettingen vil stige med om lag 30 000.

Den demografiske utviklingen tilsier en årlig økning i arbeidstilbudet på 10 000-15 000 personer, forutsatt uendrede yrkesfrekvenser etter utdanning, kjønn og alder. Nedgangen i yrkesfrekvensene gjennom perioden 1988 til 1993 har nå gjennomgående snudd til økning, slik at arbeidstilbudet økte med om lag 20 000 i 1994 og 40 000 i 1995. For mange grupper ligger yrkesfrekvensene likevel fortsatt lavere enn toppnivåene i andre halvdel av 1980-tallet.

Arbeidsledighetsraten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) har falt fra 6,0 prosent av arbeidsstyrken i 1993 til 5,4 prosent i 1994 og videre til knappe 5 prosent i 1995. Som andel av arbeidsstyrken har tallet på ledige registrert ved arbeidskontorene i de to siste årene vært et par tiendedeler lavere enn dette, mens nedgangen fra år til år har vært om lag den samme. Antall personer på arbeidsmarkedstiltak økte svakt fra 1993 til 1994, men ble redusert med om lag 10 000 fra 1994 til 1995. Nedgangen i arbeidsledigheten målt som summen av registrerte ledige og personer på tiltak var derfor kraftigere i 1995 enn i 1994 og nedgangen i 1995 var sterkere enn nedgangen i arbeidsledigheten målt ved AKU. I følge prognosene til Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet reduseres arbeidsledigheten (AKU) med noe under 10 000 personer fra 1995 til 1996, som tilsvarer en nedgang i ledighetsraten på knappe 0,5 prosentpoeng.

Bytteforholdet er antatt å utvikle seg i ugunstig retning fra 1995 til 1996. En noe sterkere volumøkning i total eksport enn import bidrar ifølge prognosene til at driftsbalansen likevel bedres ytterligere fra et overskudd på vel 30 milliarder kroner i 1995 til 40-50 milliarder kroner i 1996.

6.3 Anslag pÅ konsumprisutviklingen i 1996

Utvalget har som i tidligere år vurdert prisutviklingen i inneværende år. Slike anslag vil alltid være usikre, og basert på usikre forutsetninger. I vedlegg 1 gis det en nærmere beskrivelse av forutsetninger og bakgrunn for anslagene.

Utvalget har til denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS. I tillegg har utvalget som i tidligere år hentet informasjon fra et materiale som utarbeides av Konkurransetilsynet om planlagte prisendringer i næringslivet og offentlige institusjoner fram til mai 1996.

Konkurransetilsynet har samlet inn opplysninger fra private bedrifter og offentlige institusjoner om planlagte prisendringer. Dette materialet indikerer at det gjennomsnittlige prisnivået i månedene fra januar til mai i år vil være om lag 1,8 pst. høyere enn i tilsvarende periode i fjor.

I modellberegningene er det lagt til grunn bestemte, men usikre, forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser og råoljepriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av det statlige avgifts- og subsidieopplegget. Videre har utvalget som en teknisk forutsetning lagt til grunn at den importveide kronekursen i desember 1995 videreføres gjennom 1996. Dette innebærer en svekkelse av kronen fra 1995 til 1996 på knapt 1 prosent målt ved den importveide kronekursen.

I avgifts- og subsidieopplegget for 1996 er mengdesatsene i hovedsak økt med 2 prosent i forhold til opplegget i 1995, med unntak av engangsavgiften for biler som er betydelig redusert. I forhold til et prisjustert avgifts- og subsidieopplegg, bidrar det vedtatte opplegget for 1996 isolert sett til å redusere prisveksten i 1996 med om lag 0,4 prosentpoeng dersom reduksjonen i bilavgiftene slår fullt gjennom i bilprisene. Det er selvsagt bare de som kjøper biler som direkte vil få nytte av denne avgiftsnedgangen.

Med bakgrunn i den varierende oljeprisen de siste månedene har utvalget foretatt en vurdering av i hvilken grad økte oljepriser fører til økte konsumpriser. Utvalget anslår at endringer i oljeprisen på 10-15 kroner pr. fat på årsbasis kan øke konsumprisindeksen med om lag 0,1 prosent.

Modellberegningen gav en gjennomsnittlig konsumprisvekst fra 1995 til 1996 på 1,7 prosent.

Modellberegningen viser at anslaget på konsum­prisveksten fra 1995 til 1996 er ganske robust ovenfor ulike forutsetninger om lønnsveksten. Imidlertid vil økt lønnsvekst i modellen øke konsumprisveksten på lengre sikt.

Med bakgrunn i de beregninger og forutsetninger som er gjort regner utvalget med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på mellom 1½ – 2 prosent fra 1995 til 1996. kap3.3