Konkurransetilsynets prognose

Konkurransetilsynet har samlet inn opplysninger fra private bedrifter og offentlige institusjoner om planlagte prisendringer i perioden desember 1995 – mai 1996.

I prognosen er de innsamlete opplysningene i stor grad benyttet uten videre bearbeiding. Opplysningene kan derfor ses på som et samlet uttrykk for prisforventninger på tilbudssiden i økonomien. Prognosen gir ikke uttrykk for Konkurransetilsynets egne vurderinger av prisutviklingen.

En stor del av de næringsdrivende som gir anslag til prognosen er produsenter. Dette gjelder spesielt for industriproduserte konsumvarer. For disse produsentene er det rimelig å tro at det vil gå en viss tid før produsentenes prisendringer slår gjennom i detaljleddet. I prognosen er anslag på slike produkter fordelt utover prognoseperioden, slik at det opprinnelige anslaget først er lagt inn for fullt i slutten av prognoseperioden. I prognosen har Konkurransetilsynet lagt til grunn at den prosentvise avansen i detaljleddet er uendret.

Opplysningene fra de næringsdrivende ble innhentet i november med hovedtyngden i første halvdel av måneden. Anslagene gjenspeiler derfor i hovedsak de forventningene næringslivet hadde om pris-, kostnads- og etterspørselsutviklingen på det tidspunktet. Konkurransetilsynet går derfor ut fra at reduksjonen i engangsavgiften for personbiler i liten grad har vært tatt hensyn til av respondentene og har i prognosen tatt høyde for en reduksjon i engangsavgiften. Stortingets avgiftsvedtak innebærer imidlertid en noe større reduksjon i engangsavgiften enn Konkurransetilsynet har lagt til grunn.

Konkurransetilsynets materiale gir en samlet konsumprisvekst fra november 1995 til mai 1996 på knapt 1,2 prosent. For tilsvarende periode ett år tilbake var den faktiske veksten 1,6 prosent. Konkurransetilsynets materiale indikerer at prisstigningen målt over 12 måneder blir 2 ¼ prosent i desember 1995 for så å falle til 1,6 prosent i mars og april 1996. I mai indikerer materialet en prisvekst på 1,7 prosent. Av prognosen følger det at det gjennomsnittlige prisnivået for januar-mai i år vil være 1,8 prosent høyere enn prisnivået i tilsvarende periode i fjor. For desember 1995 ligger den registrerte prisveksten knapt 0,1 prosentpoeng under Konkurransetilsynets anslag.

I Konkurransetilsynets prognose for juni til desember 1995 ble prisveksten anslått til 1,0 prosent, mens den registrerte veksten i samme periode ble 0,2 prosent.

Nærmere om modellberegningen

Utvalget har fått gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS. Dette er en kvartalsmodell for norsk økonomi og er utarbeidet i Statistisk sentralbyrå. Konsumprisutviklingen blir i modellen i stor grad bestemt av utviklingen i importprisene og innenlandske kostnader. Etter hovedrevi­sjonen av nasjonalregnskapet har modellen blitt tilpasset de reviderte nasjonalregnskapstallene og -begrepene. For å fange opp noe av den nye informasjonen nasjonalregnskapstallene nå gir, har en justert konstantleddet i relasjonene. En har imidlertid ikke gjennomført nye, fullstendige tallfestinger av de økonomiske sammenhengene i modellen fordi de reviderte tallene dekker et for kort tidsrom. Selv om enkelte tallstørrelser er betydelig endret etter hovedrevisjonen, er det liten grunn til å anta at modellens prognoseegenskaper for konsumprisveksten er vesentlig endret.

I modellberegninger med KVARTS blir en del størrelser av betydning for konsumprisene anslått utenfor modellen (eksogene variabler). I den modellversjonen av KVARTS som utvalget nå har benyttet, er de i denne sammenhengen viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen importpriser, avgifter, subsidier og priser på elektrisitet og norskproduserte primærnæringsvarer (jordbruks-, skogbruks- og fiskeprodukter). Utviklingen i flere av disse størrelsene vil i virkeligheten være avhengig av andre forhold i økonomien, jf. omtalen til slutt i avsnittet om forutsetningene for prisanslagene og omtalen av beregningsresultatene. Utviklingen i importprisene anslås med utgangspunkt i forventet prisutvikling internasjonalt. En har også tatt hensyn til den betydning endringene i valutakursene i 1995 kan ha for importprisene i 1996, og til at importprisene de siste årene har utviklet seg noe svakere enn konsumprisene internasjonalt. For størrelser som fastlegges av det offentlige er det lagt til grunn at vedtak som er gjort ved inngangen til året ikke endres i prognoseperioden. Utviklingen i andre størrelser vil i stor grad være et resultat av forhandlinger, og for noen av disse gjøres det beregningstekniske forutsetninger. Dette gjelder i hovedsak utviklingen i prisene på noen varer fra primærnæringene.

De økonomiske sammenhengene som er innarbeidet i KVARTS, er tallfestet på grunnlag av historiske observasjoner slik de fremkom i nasjonalregnskapet (før hovedrevisjonen). I modellen bestemmer importprisene og prisene på norskproduserte varer og tjenester (hjemmepriser), sammen med avgifter og subsidier, prisene på varer og tjenester som går til privat konsum. Hjemmeprisene bestemmes i stor grad av bedriftenes variable enhetskostnader.

Enhetskostnadene bestemmes av produktivitet, lønnskostnadssatser og produktinnsatspriser. Produktivitetsutviklingen og prisutviklingen for produktinnsats bestemmes i modellen ved egne likninger, mens driftsmarginene bestemmes gjennom prisrelasjonene. I flere av prisrelasjonene inngår også graden av kapasitetsutnyttelse.

Videre har modellen egne relasjoner for utviklingen i timelønningene. Hvordan lønnsveksten vil påvirke konsumprisveksten avhenger også av hvordan lønnsveksten fordeler seg på de ulike sektorene. For eksempel har lønnsutviklingen i varehandelen større betydning for konsumprisveksten enn lønnsutviklingen i industri eller i offentlig sektor, spesielt på kort sikt. Videre vil virkningene på prisutviklingen av en gitt årslønnsvekst også avhenge av hvordan årslønns­veksten fordeler seg gjennom året, fordi det tar tid før lønnsøkninger slår ut i prisene. Det betyr at lønns­veksten i ett år også får betydning for konsumprisutviklingen i de påfølgende årene.

I hjemmeprisrelasjonene inngår også hjemmeprisen fra foregående periode(r) som forklaringsvariabel. Tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene får gjennom disse leddene betydning for prisdannelsen i prognoseperioden, i tillegg til at tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene inngår direkte. Dette betyr også at utviklingen i inneværende periode får betydning for senere perioder.

Ser en bort fra virkninger gjennom lønnsutviklingen, påvirker importprisene hjemmeprisene hovedsakelig gjennom produsentenes produktinnsats. For enkelte varer har det også en viss effekt at innenlandske produsenter konkurrerer med importvarer, men for konsumprisutviklingen sett under ett er denne virkningen liten sammenliknet med virkningen gjennom kostnadene på produktinnsats.

Forutsetninger for prisanslagene

Det er betydelig usikkerhet knyttet til forutsetningene for modellberegningene. De viktigste størrelsene som er anslått utenfor modellen er summert opp i tabell I.1.

Utvalget har fått gjennomført modellberegninger der en har benyttet modellens relasjoner for lønnsutviklingen i de enkelte sektorene (endogen lønnsutvikling) sammen med skjønnsmessige vurderinger. Alternativt kunne en ha valgt å legge beregningstekniske forutsetninger om lønnsveksten (eksogen lønnsutvikling) til grunn i prisprognosen. Når en her har valgt å benytte modellens lønnsrelasjoner, er det for å forenkle beregningene. Denne framgangsmåten innebærer ikke at utvalget tar sikte på å anslå lønnsveksten i prognoseåret.

I modellen nyttes begrepet lønn pr. timeverk som sammenholder utviklingen i faktiske lønnsutbetalinger med utviklingen i antall utførte timeverk, som regnes inklusive overtid og eksklusive fravær. Veksten i lønn pr. timeverk fra et år til det neste avhenger derfor ikke bare av veksten i lønnssatsene og arbeidskraftens sammensetning, men også av endringer i antall arbeidsdager for månedslønte, omfanget av overtid og betalt fravær. For timelønte vil endringer i antall arbeidsdager fra et år til det neste isolert sett ikke påvirke veksten i lønn pr. time. De fleste grupper har imidlertid avtalt kompensasjon dersom bevegelige helligdager faller på ordinære fridager. For disse gruppene kan timelønnen påvirkes av endringer i antall virkedager. Lønnsveksten målt ved årslønn vil ikke i samme grad påvirkes av endringer i antall virkedager. I 1996 er det imidlertid like mange virkedager som i 1995.

Kronekursens utvikling vil også ha betydning for prisutviklingen. I vedlegg VI omtales kursutviklingen for norske kroner og de enkelte kronekursbegrepene. Det er usikkert hvilket kursleie en vil få for den norske kronen i tiden framover. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at kronekursen i desember 1995 målt ved den importveide kronekursen, holder seg uendret gjennom 1996. På grunn av kursforløpet gjennom 1995 innebærer dette at kronen svekkes med knapt 1 prosent fra 1995 til 1996.

Nivået for importprisene på tradisjonelle varer ser nå ut til å ha vært noe høyere i 1995 enn i 1994. Dette har i første rekke sammenheng med en vekst i prisene på importerte råvarer og lite bearbeidede varer som treforedlingsprodukter, kjemiske råvarer og metaller. Også ikke-konkurrerende importvarer og importerte primærnæringsvarer som skogbruksprodukter og fiskeprodukter økte betydelig i pris. Stabilt prisnivå på importerte verkstedsprodukter veier tungt i det samlede importprisbildet, og bidro til å dempe veksten i importprisene på tradisjonelle varer. Prisnedgang på importerte jordbruksprodukter, drikkevarer og tobakk, og tekstil- og bekledningsvarer bidro i samme retning. Det er i modellberegningen forutsatt at importprisveksten fra 1995 til 1996 for tradisjonelle varer blir 1,5 prosent målt i norske kroner.

De noterte prisene på Nordsjøolje for umiddelbar levering var i gjennomsnitt om lag 17 USD eller 107-108 kroner pr. fat i 1995. De siste månedene har oljeprisen økt, og var i begynnelsen av januar i år over 120 kroner pr. fat. 15. januar i år var oljeprisen om lag 110 kroner pr. fat. I Salderingsproposisjonen ble det forutsatt en gjennomsnittlig råoljepris i 1996 på 105 kroner pr. fat, dvs. et anslag som innebærer en nedgang på 2,3 prosent i forhold til 1995. I modellberegningen med KVARTS som presenteres i denne rapporten har en lagt til grunn en gjennomsnittlig råoljepris i 1996 på 110 kr. En har imidlertid foretatt en vurdering av virkningene på konsumprisveksten av endringer i oljeprisen.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil bl.a. være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut ved endring i prisene. Det har også betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Hjemmeprisene på jordbruksvarene ble redusert fra 1994 til 1995. I modellberegningen må en imidlertid gjøre en forutsetning om utviklingen i en prisindeks som omfatter priser på alle varer fra primærnæringene. Som en beregningsteknisk forutsetning, er det lagt til grunn et uendret basisprisnivå for norskproduserte primærnæringsvarer fra 1995 til 1996. Prisene ut til forbrukerne blir i tillegg påvirket av eventuelle øvrige kostnadsenderinger i varehandelsleddet og avanseendringer i alle ledd.

Grunnlaget for måling av prisutviklingen på boligkonsum i konsumprisindeksen er en kvartalsvis husleieundersøkelse og utgifter knyttet til vedlikehold. Boligkonsumet veier tungt i konsumprisindeksen, fordi det i tillegg til betalte husleier også omfatter nivået på husholdningenes renteutgifter på boliglån, forsikringer samt enkelte kommunale avgifter. Husleie er den viktigste representantvaren for boligkonsum, og husleieindeksen økte vesentlig sterkere enn totalindeksen i årene fra 1988 til 1993. Siden 1993 har veksttakten i husleieindeksen vært lavere enn i totalindeksen. Rentesatser inngår ikke direkte i konsumprisindeksen, og virkninger av renteendringer på konsumprisindeksen vil komme indirekte gjennom kostnadene for utleiere og borettslag, samt gjennom effekten på det generelle kostnadsnivået i næringslivet. Disse effektene av renteendringer er imidlertid usikre, og det kan ta tid før de får betydning. Det samme gjelder utviklingen i andre kostnader som påvirker husleiene, bl.a. kommunale takster og avgifter, lønns­kostnader mv. I beregningene med KVARTS har en benyttet modellens relasjon for husleie (inkl. fritidsboliger). Dette har gitt en anslått vekst i husleiene fra 1995 til 1996 på 1,7 prosent. Fra 1994 til 1995 økte husleieindeksen (inkl. fritidsboliger) med 1,4 prosent.

Prisene på varer som går til konsum i modellen inkluderer avgifter og subsidier, og vil dermed bli påvirket av det avgifts- og subsidieopplegget som Stortinget har vedtatt. I hovedsak ble satsene for særavgiftene justert opp med om lag 2 prosent. Imidlertid ble beregningsgrunnlaget for engangsavgiften på biler lagt om fra 1. januar i år, samtidig som den gjennomsnittlige engangsavgiften på personbiler ble redusert med om lag 14 ½ prosent. Dersom avgiftsreduksjonen slår fullt ut i bilprisene, kan bilprisene i gjennomsnitt bli redusert med om lag 7 prosent. En har da forutsatt at verken importprisene eller avansen regnet i kroner endres som følge av avgiftsreduksjonen. I modellberegningen har en lagt til grunn at avgiftsreduksjonen reduserer bilprisene med om lag 5 prosent.

Avgifts- og subsidiesatsene fastsettes av Stortinget for hvert år i prosent av et verdigrunnlag (verdiavgifter) eller som et nominelt beløp pr. enhet (mengdeavgifter). Et prisjustert avgifts- og subsidieopplegg innebærer at satsene for mengdeavgiftene justeres med den anslåtte prisveksten, mens satsene for verdiavgiftene holdes uendret. En slik endring av avgifts- og subsidieopplegget vil påvirke prisnivået, men kan sies å være nøytralt i forhold til prisveksten. Utvalget har fått gjennomført beregninger for å vurdere prisvirkningene i 1996 av det vedtatte avgifts- og subsidieopplegget for 1996. Beregningene indikerer at det vedtatte avgiftsopplegget bidrar til å redusere prisnivået med om lag 0,4 prosent i forhold til et prisjustert avgifts- og subsidieopplegg dersom avgiftsendringene veltes fullt ut over i prisene. Dersom alle vedtatte satser i avgifts-og subsidieopplegget som gjaldt ved utgangen av 1995 ble lagt til grunn for 1996, noe som innebærer enn reell nedgang i satsene for mengdeavgiftene, vil prisnivået i 1996 bli om lag 0,2 prosent lavere enn om avgifts- og subsidieopplegget ble prisjustert.

Takster på statlig forretningsdrift med direkte betydning for konsumprisene er i hovedsak samferdselstakster inkl. porto og teletakster. Det er ikke foreslått noen nominell endring i portoen for A-post i 1996. Teletakstene blir nå fastsatt av Telenor A/S (tidligere Televerket) og er således ikke lenger regulert av statlige myndigheter. Fra 1. januar 1996 ble teletakstene redusert med i gjennomsnitt 5,7 prosent. For privatkundene ble takstreduksjonen noe mindre. Takstene knyttet til jernbane og ferger øker med henholdsvis 3 og 2 ½ prosent i gjennomsnitt fra 1995 til 1996. Dessuten øker NRK-lisensen med om lag 1 prosent fra 1995 til 1996.

Det er som vanlig usikkerhet knyttet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. Utviklingen i disse påvirkes av den generelle kostnadsutviklingen, men kommunenes relativt frie adgang til å fastsette gebyrer gjør at andre økonomiske forhold i den enkelte kommune vil spille inn. For offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene.

Som nevnt vil det ofte være en forenkling å forutsette at enkelte størrelser i modellen kan fastlegges uavhengig av resten av økonomien. Dette gjelder i særlig grad dersom en skal vurdere virkningene av å endre en av forutsetningene. Det er først og fremst på noe lengre sikt at slike effekter virker inn. I vurderingen av prisutsiktene for 1996 betyr forenklingen som ligger i modellen i form av eksogene anslag noe mindre.

Resultater:

Beregningene som har blitt gjennomført med KVARTS gir en økning i konsumprisene på 1,7 prosent fra 1995 til 1996. Dette er en klart lavere prisvekst sammenlignet med året før og lavere enn den anslåtte utviklingen hos våre handelspartnere. Utviklingen er vist i figur I.1.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Nedgangen i prisveksten henger i stor grad sammen med at prisveksten i fjor ble påvirket av økningen i avgiftene fra 1. januar 1995.

Modellberegningen med KVARTS viser en stabil vekst i prisene (målt over fire kvartaler) gjennom hele 1996.

I modellberegningen har en som nevnt i hovedsak nyttet modellens relasjoner for lønnsdannelse. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten i modellberegningen ble om lag 3 prosent fra 1995 til 1996. I sektoren for varehandel, hvor prisvirkningene av lønnsveksten er størst, gav modellen en lønnsvekst fra 1995 til 1996 på linje med gjennomsnittet.

Som nevnt ovenfor tar utvalget ikke stilling til lønnsutviklingen eller lager prognoser for denne. Utvalget har derfor vurdert virkningen på prisveksten av en endring i årslønnsveksten fra 1995 til 1996 på 1 prosentpoeng.

Som tabell I.2. viser gir beregningen med 1 prosentpoeng endret lønnsvekst relativt små utslag på den gjennomsnittlige konsumprisveksten fra 1995 til 1996, og modellen viser dermed at det tar noe tid før økte kostnader veltes over i prisene. En slik nominell lønnsvekst vil isolert sett også bidra til å svekke utenriksbalansen, og dermed redusere rommet for framtidig reallønnsvekst.

I vurderingen av prisvirkningene av endret lønnsvekst har en i modellberegningene ikke endret de eksogene forutsetningene. Det er således i begrenset grad tatt hensyn til enkelte forhold av betydning, f.eks. at importører lettere vil kunne øke sine priser, eller at hjemmeprisen på primærnæringsvarer og elektrisitet vil kunne øke, dersom den generelle lønns- og prisveksten i norsk økonomi øker. Hvis det i større grad hadde vært tatt hensyn til slike effekter i modellberegningene, ville virkningen på prisveksten av endret lønnsvekst vært større. Prisvirkningen av endringen i lønnsveksten som er angitt ovenfor kan således ikke direkte tas som uttrykk for betydningen av forskjellen i lønnsutvikling som her er forutsatt, men må vurderes som en illustrasjon av enkelte effekter av dette slik de framkommer i modellen. Modellens lønnsrelasjoner indikerer også at en økt lønnsvekst ett år innebærer lavere lønnsvekst senere år sammenliknet med referansebanen. På lang sikt vil derfor ikke reallønnsnivået endres vesentlig.

Modellresultatene over er betinget av forutsetningene som er lagt til grunn i beregningene, bl.a. med hensyn til råoljeprisen. Det har vært store svingninger i oljeprisen de siste månedene, og det er stor usikkerhet om prisutviklingen gjennom 1996. I januarrapporten for 1991 (NOU 1991:22) gjennomførte utvalget en beregning med sikte på å belyse virkningene på konsumprisene av høyere oljepriser. Basert på denne beregningen vil konsumprisene øke med om lag 0,1 prosent dersom oljeprisen i første halvår i år blir liggende 20 kroner over det nivået på 110 kroner pr. fat som er lagt til grunn i denne rapporten. Det er forutsatt at høyere oljepriser ikke får konsekvenser for lønnsutviklingen.