9 Forsvarets bruk av fremmed eiendom

9.1 Dagens situasjon og praksis

Forsvarets avdelinger gjennomfører i sin alminnelighet sine øvinger innenfor eget område. I en del tilfeller, særlig i Hæren, er det nødvendig å gå utenfor disse. Forsvarets disponible områder er ofte for små i omfang til å gjennomføre taktiske manøvreringer med større stridsenheter eller flere små avdelinger samtidig. Særlig har utviklingen og etableringen av mekaniserte avdelinger i Hæren, avdelinger med langt større manøverevne og hastighet, forsterket dette forhold. Utviklingen og innføringen av nye langtrekkende våpen har også reist behov for standplasser utenfor de eksisterende skytefelt. Utvalget ser derfor nødvendigheten av at fremmed eiendom fortsatt må nyttes for å gjennomføre programmerte og viktige øvelser.

Forslaget om en sammenbinding av Mauken og Blåtind skytefelter i Troms for å imøtekomme de økende krav til arealer for større felttjenesteøvelser er et eksempel på hvordan utviklingen har reist nye behov. Etableringen av og kravene til det nye Regionfelt Østlandet i sammenheng med Hærens omorganisering og omplassering på Østlandet er et annet.

9.2 Utvalgets vurdering og forslag

For å gi rom til større øvelser eller manøvre har det vært vanlig med rekvirering av passende områder etter gjeldende rekvisisjonslov. Dette er en godt innarbeidet og tilfredsstillende ordning for slike øvelser. Når det gjelder øvinger for mindre avdelinger opp til kompani er denne rekvisisjonsordning ikke hensiktsmessig ved den daglige programmessige utdannelse.Utvalget nedsatte derfor en egen arbeidsgruppe for å utrede Forsvarets øvingsvirksomhet i privateid utmark. Utredningen fulgte som utrykt vedlegg til Hovedrapporten des 1987. I denne utredning ble det bl a foreslått en ny lov for rekvisisjon av øvingsområder for mindre avdelinger opp til kompani. Utvalget fant en slik lov nødvendig og tok dette opp som egen sak med Forsvarsdepartementet.

Utvalget har i andre kapitler pekt på utviklingen av nye våpen og avdelinger. Dette må etter utvalgets mening få betydning for behovet for øvingsterreng. Investeringer i stor skala for effektivisering av avdelingene må følges opp med adekvat opplæring. Utvalget mener imidlertid at rekvisisjon av øvingsområder for gjennomføring av daglig programmerte detaljøvelser ikke er noen praktisk eller hensiktsmessig ordning på permanent basis. Utvalget vil hevde at Forsvaret som prinsipp bør ha stedsevarig bruksrett over (eie) de arealer som brukes kontinuerlig. Forsvaret bør derfor snarest sikre seg nødvendige arealer til bruk ved opplæring og øvelser som følge av faste program. Utvalget tenker seg derfor den nye lov som en midlertidig ordning til å møte en aktuell situasjon idag. Loven vil også være nødvendig ved midlertidige etableringer som gjøres på grunn av beredskap eller andre raske ometableringer.

Øvelser på fremmed eiendom vil medføre ulempe for annen bruk og belastninger på terrenget. Bruken av et område må derfor vurderes både ut fra en økonomisk og en miljømessig side.

9.3 Status

Utvalget er orientert om at Forsvarsdepartementet har igangsatt et kartleggingsarbeide for å kunne dokumentere i hvilken utstrekning det idag øves på privat grunn, hva som forventes av slike øvelser i framtiden og i hvilken utstrekning slike øvelser har medført problem for Forsvaret, herunder i hvilken grad det er framsatt krav fra grunneiere om såkalte grunneieravtaler.

Utvalget forutsetter at kartleggingen skal danne grunnlaget for en nærmere vurdering av behovet for en ny lov eller en justering av nåværende friluftslov og rekvisisjonslov med tillegg som kan dekke det behov for regulering som foreligger.