3 Skyte- og øvingsfelt- kategorier og definisjoner

3.1 Generelt

Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet har tildels ulike krav til sine skyte- og øvingsfelt. Utvalget har derfor søkt å finne fram til en rammebeskrivelse for de enkelte kategorier av felt for land, sjø og luft. I flere tilfelle kan de angitte feltkategorier nyttes av flere forsvarsgrener.

3.2 Regionfelt

Utvalget har i en tidligere tilrådning, Utredning 2 F, konkludert med at Forsvaret har behov for en kategori øvingsfelt som benevnes Regionfelt. Utvalget definerer det slik:

«Regionfelt er et felt som kan brukes av alle forsvarsgrener. Regionfelt skal tillate skyting med alle Hærens våpen. Luftforsvaret skal kunne bruke det som skarpvåpenfelt og taktikkfelt. Feltet bør gi plass for en brigademanøver med mulighet for at tunge kjøretøyer skal kunne delta. Feltet må også kunne nyttes av alle brigadens avdelinger til detaljøvelser samtidig. Feltet behøver ikke å være geografisk sammenhengende, men (rettighetene) må være ordnet slik at det kan drives sammenhengende manøvre, og enkeltområdene må gi de nødvendige sikkerhetsavstander ved skarpskytning. Visse former for sivile interesser og virksomhet skal kunne innpasses. En bør ikke binde seg til eksakt størrelse på feltet, men feltet må gi anledning til effektivt å øve som nevnt foran. Allierte øvinger bør kunne samordnes med norske øvinger i et Regionfelt»

Stortinget ga sin tilslutning til denne beskrivelse ved behandlingen av St prp nr 86 (1979-80) Om visse organisasjonsendringer i Forsvaret mv, jfr Innst S nr 335 ( 1979-80).

Hæren har senere fastsatt en mer utfyllende beskrivelse av et Regionfelt. Den lyder:

«Et Regionfelt er et skyte- og øvingsfelt som kan brukes av alle forsvarsgrener. Regionfeltet bør tillate skytning med alle Hærens våpen, samt levering av skarpe våpen fra fly. Feltet skal som et minimum ha kapasitet til øvelser på bataljonsnivå med støtteelementer. Det bør eksempelvis være mulig å øve en til to manøverbataljoner (inf/kav) støttet av en til to artilleribataljoner samt støtteelementer fra øvrige våpengrener i samvirke og koordinert våpenvirkning mot felles mål.

Det bør være mulig å gjennomføre manøver med brigade ved bruk av regionfelt samt rekvirert grunn i naturlig tilknytning til feltet.

Regionfeltet bør ha en sentral beliggenhet i regionen og omfatte norsk gjennomsnittslende med åpent lavland, skogsområder, åser og vassdrag.

Det bør utgjøre et areal fra 200 til 300 km2 avhengig av muligheter og utnyttelsesgrad i feltet»

Utvalget finner at denne beskrivelse faller innenfor den ramme som Stortinget har gitt sin tilslutning til i forannevnte proposisjon.

3.3 Hærens felt

Hæren har behov for følgende kategorier av skyte- og øvingsfelt:

• Nærøvingsfelt

• Fjernøvingsfelt

• Manøverlende/tørrtreningsområde.

3.3.1 Nærøvingsfelt

Med nærøvingsfelt forstås et geografisk område for øvingsvirksomhet beliggende direkte tilknyttet eller i umiddelbar nærhet av en avdelings forlegning (leir/kaserneområde). Avstanden til feltet bør være kortest mulig og ikke overstige 30 minutter forflytning. Ideelt sett bør all daglig tjeneste, såvel tørrtrening som skyting/sprenging kunne gjennomføres i feltet. Alternativt bør den mest vanlige og hyppigst forekommende øvingsvirksomhet kunne gjennomføres i feltet.

3.3.2 Fjernøvingsfelt

Med fjernøvingsfelt forstås et geografisk område av slik størrelse og anvendelighet at en eller flere avdelinger kan gjennomføre manøvrering (tørrtrening) og/eller skyting i feltet. Dette gjelder øvelser som ikke lar seg gjennomføre i vedkommende avdelings nærøvingsfelt.

Fjernøvingsfelt må være lokalisert innenfor rimelig transportavstand fra brukende avdeling. Avdeling som bruker feltet relativt ofte, eller repetisjonsavdeling, bør ikke ha en kjøretid som overskrider 1/2 dag for å komme til feltet. For avdelinger som bruker feltet relativt sjelden aksepteres maksimalt EN dag i transporttid.

Feltet vil variere i størrelse og beskaffenhet alt etter den virksomhet som skal gjennomføres. Fjernøvingsfelt kan dekke krav til tørrtreningsfelt såvel som luftvern-, garnisons- og hovedskytefelt (artilleriskytefelt).

3.3.3 Manøverlende

I manøver og tørrtreningsområdene vil det bare finne sted taktiske og andre forflytninger med avdelinger sammen med bruk av løsammunisjon. Hæren skal så langt det er mulig dekke sitt behov for tørrtrening innenfor nærøvingsfelt, fjernøvingsfelt og regionfelt. Der dette ikke er mulig rekvireres eller leies terreng etter behov. Det siste er særlig aktuelt ved gjennomføring av større øvelser.

3.4 Sjøforsvarets felt

Sjøforsvaret har behov for å gjennomføre følgende typer skytinger:

3.4.1 Skytefelt for kanon

Disse feltene blir benyttet av såvel stasjonære som de mobile enheter. Plasseringen er i fjorder samt åpne havområder. Størrelse og form på feltene varierer ut fra lokale forhold. Skyteøvelser kan foregå utenom klarerte skytefelt på åpent hav dersom følgende betingelser er tilstede:

• Feltet/nedslagsområdet kan kontrolleres visuelt

• Skyting foregår minst 10 nautiske mil fra nærmeste land

• Prosjektilbanen er rettet ifra og har minst en avstand på minst 10 nautiske mil fra kontrollert luftled

• Andre fartøy i området blir informert om øvelsen umiddelbart før den starter.

3.4.2 Bombarderingsfelt

Dette er et felt som benyttes når fartøy skal øve i å beskyte mål på land. Størrelsen på disse felt kan være begrenset.

3.4.3 Rakettskytefelt

Feltet nyttes primært til Sjøforsvarets testing og evaluering av rakettsystemer (Penguin og Sea Sparrow, Mistral og for Kystartilleriets lette missilavdelinger). For operativ avfyring av nevnte våpen kan de øvrige skytefelt samt spesielt opprettede felt bli benyttet. I tillegg , som for Hæren, har Sjøforsvaret behov for skytefelt for Kystartilleriets rakettluftvern Robot 70.

3.4.4 Skytefelt for hånd- og avdelingsvåpen

Feltene er opprettet for at befal og mannskaper i Kystvakten, Kystartilleriet og Marinen skal oppnå de nødvendige ferdigheter i bruk av respektive håndvåpen. Sjøforsvarets avdelinger og enheter disponerer ikke idag nok egnede felt/baner og er derfor avhengig av å benytte Hærens og sivile baner for skyting med hånd- og avdelingsvåpen.

3.4.5 Diverse øvingsfelt

Forat Sjøforsvaret skal kunne øve i sin krigstidsoppgave kan man i prinsippet si at fartøyene må kunne anvende hele kystfarvannet. Utenom de typer øvelser som er angitt i de foregående punkter vil følgende øvelser bli gjennomført i kyst- og nærfarvann:

• Taktiske øvelser og trening i større og mindre forband

• Enkeltskipsøvelser

• Eskorteringsøvelser

• Minelegging- og ryddeøvelser

• Torpedo- og Terneskyting

• Synkemineslipp

• Ubåtpatruljeøvelser

• Samøvelser mellom ubåt, overflatefartøyer og fly.

Øvelsene og treningen avholdes slik at det blir minst mulig konflikt med fiskeri og annen sivil aktivitet.

Bruken av feltene er regulert ved stående ordrer gitt av Sjøkommandørene og Sjøforsvarsdistriktene.

3.5 Luftforsvarets skyte- og øvingsfelt

Luftforsvarets skarpskytningsøvelser kan grovt sett deles opp i den skyting som foretas fra fly på den ene side og med luftvernkanoner/-raketter på den andre. Behovene har ikke forandret seg nevneverdig siste 12 år.

Jagerflygere, fast eller midlertidig stasjonert, vil ha behov for skolemessige skyteøvelser mot enkle, vel definerte mål såvel som avanserte øvelser av taktisk art mot forskjellige måltyper.

Felt som brukes til skolemessig øvelse bør ligge i relativ nærhet av flygernes operasjonsbase.

Lang avstand fra basen til feltet er uøkonomisk og det vil i tillegg medføre problemer med å bringe målpersonalet til og fra feltet.

Luftforsvaret har etablert felt for sin virksomhet etter behov og med betegnelser som er angitt nedenfor hvor syv forskjellige typer felt er kort beskrevet. En kombinasjon av de forskjellige typer felt er i de fleste tilfeller ønskelig både med tanke på utnyttingsgrad og bruk av eventuelle faste installasjoner i tilknytning til feltene.

3.5.1 Taktikkfelt

Dette felt bør ha en størrelse på 200-400 km2 hvor øvelsesvåpen kan leveres fra fly mot varierte naturtro mål. Det er ønskelig at et mindre område i feltet kan brukes som målområde for skarpe våpen.

3.5.2 Skolefelt

Skolefeltet bør ha en størrelse på ca 15 km2 for levering av øvelsesvåpen uten eksplosiv ladning med unntak av eventuell røksats for markering av treffpunkt.

3.5.3 Skarpvåpenfelt

Skarpvåpenfeltet krever en størrelse som er avhengig av utformingen og type våpen som skal leveres.

3.5.4 Felt for luft til luftmål

Dette luftrom dekker ca 2000 km2 beliggende over sjø for avlevering av kanonprosjektiler/raketter fra fly mot luftmål. Både skarpe våpen og øvelsesvåpen kan nyttes.

3.5.5 Felt for luft til sjømål

Størrelsesorden er ikke fastsatt. Dette felt skal dekke behovet for levering av Penguin-raketter fra fly over sjøområder og krever faste installasjoner på land for evaluering av skytingen.

Levering av sjømålsraketter fra fly vil kreve et felt av denne type.

3.5.6 Felt for bakke til luftmål

Størrelsen for disse felt vil variere opp til 300km2 og har som formål å kunne dekke behovet for skyting med artilleri og raketter. Egnede felt for å gjennomføre taktisk skyting med ny SHORAD-struktur (kortholdsluftvern) er under vurdering.

3.5.7 Felt for bakke til bakke/sjømål

Et felt av størrelse ca 30 km2 for skyting med artilleri mot bakkemål.

3.6 Heimevernet

Landet er delt inn i 18 heimevernsdistrikter. Inndelingen faller stort sett sammen med Hærens regimentsinndeling. Heimevernets organisasjon (samordning med Hæren) vurderes for tiden.

HV-distriktene er organisert i avsnitt og områder. Det finnes stort sett et HV-område i hver av landets kommuner. Områdene er delt opp i underavdelinger tilpasset de oppgaver området er gitt å løse i en beredskapssituasjon av operativ myndighet. Heimevernet har land-, sjø- og luftvern heimevernsområder.

3.6.1 Heimevernets behov for felt

Generelt sett har HV behov for de samme kategorier felt som forsvarsgrenene. For landheimevernet har en således behov for nærøvings- og fjernøvingsfelt. Opprinnelig så en for seg at øvingsmuligheter skulle anvises av lokale myndigheter og fortrinnsvis med tilknytning til skytebaner etablert av Det frivillige skyttervesen.

Utvalget vil ikke i denne rapport behandle alle HV- avdelingers behov for nærøvingsfelt, men vil peke på at en forutsetter at de enkelte kommuner i samarbeide med Det frivillige skyttervesen og HV anviser et nærøvingsområde for sitt heimevernsområde.

For de større byer vil anvisning av øvingsområde kunne by på problemer. Utvalget vil imidlertid behandle slike eller andre skytefeltetableringer for HV på lik linje med andre feltetableringer.

Selv om skytebaner ligger på siden av mandatet for dette utvalg vil en ikke unnlate å nevne det gode samarbeide som i alle år har eksistert mellom Det frivillige skyttervesen og Heimevernet om utvikling av lokale baner og med betydelig innsats av midler fra Forsvaret (HV).

HV-avdelingene er utstyrt med tyngre våpen av ulik slag. Det vil derfor være behov for fjernøvingsfelt også for HV.

Sjøheimevernsområdene har behov for å skyte med våpen fra fartøy mot både sjø- og landmål i tillegg til behovet for manøvreringsmuligheter på sjøen i egnede farvann. Luftvernheimevernet har behov for nærøvingsfelt og felt for skyting mot luftmål.

3.7 Industriens behov for felt

Etter henvendelse fra Utvalget har følgende bedrifter innmeldt sine behov for felt.

• Dyno Industrier A.S

• Kongsberg Gruppen A.S

• Raufoss A.S

3.7.1 Dyno Industrier A.S

Dyno Industrier A.S har meddelt et behov for adgang til sprengningsfelt med vesentlig større kapasitet enn tidligere. Kapasitetsøkningen er knyttet til utvikling av nye produkter og sprengstoffsystemer. Det er i denne forbindelse behov rettet mot:

• Test og kontroll av sprengstoffers funksjonalitet i grove borhull (stålrør)

• Utvikling av store rettede ladninger for militære formål og demobilisering offshore

• Fatalitetstester av blande og ladeutstyr.

For å møte disse behovene er det nødvendig å ha tilgang til et område med mulighet for å sprenge inntil 250 kg innspent stål.

3.7.2 Kongsberg Gruppen A.S

Kongsberg Gruppen A.S vil ha behov for testskyting av alle typer våpen som vil være under utvikling og produksjon for det norske Forsvar. Dette gjelder landbaserte øvingsfelt, luftrom og sjøområder. Arealbehov vil være ut fra den rekkevidde, med sikkerhetsmargin, som Forsvarets operative krav legger til grunn for framtidige våpensystemer.

Kongsberg Gruppen A.S påpeker at avstandsbehov for framtidig utprøving av våpen til Hæren bør være 30.000 meter eller mer i forbindelse med framtidige planer for skyts og ammunisjonsanskaffelser.

3.7.3 Raufoss A.S

Raufoss A.Ss behov for skyte- og sprengningsfelt er ikke vesentlig endret de siste år, men bemerker at forventet krav til rekkevidde for 155 mm artilleri er øket til 50 – 60 km.

Hovedtyngden av bedriftens behov dekkes av eget skytefelt på Bradalsmyra og en standplass ved Mjøsa (Fjellhaug). Øvrige behov dekkes av tilgang til Hjerkinn skytefelt og sprengningsfeltet i Lærdal. Dersom eksisterende muligheter ikke avgrenses i vesentlig grad vil framtidige behov ventelig dekkes innenfor de samme muligheter.

Raufoss A.S har i forbindelse med utredningen av Regionfelt Øslandet presentert sine behov i detalj for prosjektledelsen som derigjennom også ble gitt en god oversikt over den del av bedriftens framtidige prosjekter og virksomhet som krever adgang til relevante skytefelt.