§ 7 oppheves.

I straffeloven av 22. mai 1902 nr 10 gjøres denne endring:

Ny § 132 a skal lyde:

Med bøter eller med fengsel inntil 2 år straffes den som handler i strid med pålegg om taushet fastsatt av retten eller av påtalemyndigheten i medhold av straffeprosessloven § 208 a, 210 a eller 210 b.

I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr 25 gjøres disse endringer:

§ 82 tredje ledd skal lyde:

En mistenkt får ikke stilling som siktet ved at det besluttes å bruke tvangsmidler med utsatt underretning mot ham eller henne i medhold av § 200 a, 202 b, 208 a, 210 a, 210 b eller etter kapittel 16 a eller 16 b.

Nytt kapittel 9 b skal lyde:

Kap 9 b. Advokat for mistenkte ved utsatt underretning om tvangsmidler

§ 107 e.

Når en sak er sendt forhørsretten med begjæring om bruk av tvangsmidler mot mistenkte uten samtidig underretning til ham etter § 200 a, 202 b, 208 a, 210 a, 210 b eller etter kap 16 a eller 16 b, skal retten straks oppnevne advokat for mistenkte.

Advokaten skal ivareta mistenktes interesser i forbindelse med rettens behandling av begjæringen. Advokaten skal gjøres kjent med begjæringen og grunnlaget for denne og har rett til å uttale seg før retten treffer avgjørelse. Advokaten må ikke sette seg i forbindelse med mistenkte.

Advokaten skal bevare taushet om begjæringer og beslutninger om slike tvangsmidler som nevnt i første punktum og om opplysninger som fremkommer ved bruk av tvangsmidlet.

Advokaten skal ha godtgjørelse av staten.

§ 200 a skal lyde:

Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 år, eller som rammes av straffeloven § 162 eller straffeloven § 317, jf § 162, eller av noen bestemmelse i straffeloven kapittel 8 eller 9, kan retten ved kjennelse beslutte at ransaking kan finne sted uten underretning til den mistanken er rettet mot. Avgjørelsen treffes uten at den mistenkte gis anledning til å uttale seg, og kjennelsen blir ikke meddelt ham eller henne. Likeledes kan retten beslutte at opplysning om ransakingen og resultatet av den heller ikke skal meddeles mistenkte i ettertid. Slik utsatt underretning kan bare besluttes for inntil 2 måneder av gangen. Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal den mistenkte gis underretning om kjennelsen og ransakingen og resultatet av denne. Dette gjelder likevel ikke i saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9.

Tillatelse til utsatt underretning om ransaking kan bare gis når det anses strengt nødvendig av hensyn til den videre etterforsking.

§ 200 b skal lyde:

Dersom det ved opphold er stor fare for at formålet med ransakingen ikke kan nås, kan beslutning etter § 200 a første ledd første punktum treffes av påtalemyndigheten. Bestemmelsen i § 197 tredje ledd gjelder tilsvarende. Spørsmålet om beslutningen skal opprettholdes skal snarest mulig bringes inn for retten.

§ 202 b skal lyde:

Når noen med skjellig grunn kan mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 3 år, eller som rammes av straffeloven § 162 eller straffeloven § 317, jf § 162, eller av noen bestemmelse i straffeloven kapittel 8 eller 9, kan påtalemyndigheten beslutte at teknisk peileutstyr plasseres på kjøretøy, gods eller andre gjenstander for å klarlegge hvor mistenkte eller gjenstandene befinner seg.

Teknisk peileutstyr kan likevel ikke plasseres i klær eller gjenstander som mistenkte bærer på seg, eller i veske eller annen håndbagasje som mistenkte bærer med seg, uten at retten ved kjennelse har samtykket. Samtykke fra retten kreves også der politiet for å plassere utstyret må foreta innbrudd. Samtykke etter dette ledd kan retten bare gi når mistanken gjelder en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 år, eller som rammes av straffeloven § 162 eller straffeloven § 317, jf § 162, eller av noen bestemmelse i straffeloven kapittel 8 eller 9, og det anses strengt nødvendig av hensyn til den videre etterforskning.

Rettens samtykke etter annet ledd skal gis for et bestemt tidsrom, som ikke må være lenger enn strengt nødvendig. Tillatelsen må ikke gis for mer enn 4 uker om gangen, med mindre etterforskingens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 4 uker vil være uten betydning. Avgjørelsen treffes uten at den mistenkte gis anledning til å uttale seg, og kjennelsen blir ikke meddelt ham eller henne.

Dersom det ved opphold er stor fare for at formålet med bruk av peileutstyret ikke kan nås, kan beslutning etter annet ledd treffes av påtalemyndigheten. Bestemmelsen i § 197 tredje ledd gjelder tilsvarende. Spørsmålet om beslutningen skal opprettholdes skal snarest mulig bringes inn for retten.

Retten kan ved kjennelse bestemme at mistenkte heller ikke skal underrettes om rettens kjennelse og om bruken av peileutstyr i ettertid. Slik utsatt underretning kan bare besluttes for inntil 2 måneder av gangen. Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal den mistenkte gis underretning om kjennelsen og om resultatet av peilingen. Dette gjelder likevel ikke i saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9.

Straffeprosessloven § 216 d annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 208 a skal lyde:

Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan retten ved kjennelse beslutte at underretning om beslaget til den mistenkte og andre som rammes av beslaget kan utsettes. Avgjørelsen treffes uten at den mistenkte gis anledning til å uttale seg, og kjennelsen blir ikke meddelt ham eller henne. Tillatelse til utsatt underretning kan bare gis når det anses strengt nødvendig av hensyn til den videre etterforsking og bare for inntil 2 måneder av gangen.

Retten kan ved kjennelse pålegge besitteren å bevare taushet overfor mistenkte om begjæringer og beslutninger etter første ledd og om beslaget. Når særlige grunner tilsier det, kan slikt pålegg også gis til andre.

Dersom det er fare ved opphold, kan påtalemyndigheten treffe beslutning etter første ledd første punktum. Bestemmelsen i § 197 tredje ledd gjelder tilsvarende.Spørsmålet om beslutningen skal opprettholdes, skal snarest mulig bringes inn for retten.

Når tiden for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal den mistenkte og andre som rammes av beslaget, underrettes om kjennelsen og om beslaget og retten etter § 208 til å kreve brakt inn for retten spørsmålet om dette skal opprettholdes. Dette gjelder likevel ikke i saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9.

§ 210 nytt annet ledd skal lyde:

Dersom det er fare ved opphold, kan påtalemyndigheten gi pålegg etter første ledd. Bestemmelsen i § 197 tredje ledd gjelder tilsvarende. Spørsmålet om beslutningen skal opprettholdes skal snarest mulig bringes inn for retten.

§ 210 a skal lyde:

Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan retten beslutte at underretning om utleveringspålegg etter § 210 til den mistenkte og andre som rammes av utleveringspålegget kan utsettes. Reglene i § 208 a gjelder tilsvarende.

§ 210 b skal lyde:

Når noen med skjellig grunn kan mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 3 år, eller som rammes av straffeloven § 162 eller straffeloven § 317, jf § 162, eller av noen bestemmelse i straffeloven kapittel 8 eller 9, kan retten gi pålegg om at ting som den pålegget retter seg mot vil få og som antas å ha betydning som bevis for den straffbare handling, skal gis til politiet straks tingen mottas. Bestemmelsene i §§ 117 til 125 gjelder tilsvarende. Rettens beslutning må ikke gis for mer enn 4 uker om gangen med mindre etterforskingens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 4 uker vil være uten betydning.

Retten kan ved kjennelse beslutte at underretning om beslutningen til den mistanken er rettet mot kan utsettes. Avgjørelsen treffes uten at den mistenkte gis anledning til å uttale seg, og kjennelsen blir ikke meddelt ham eller henne. Utsatt underretning kan bare besluttes for inntil 2 måneder av gangen. Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal den mistenkte underrettes om beslutningen. Dette gjelder likevel ikke saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9.

Dersom det er fare ved opphold, kan påtalemyndigheten treffe beslutning etter første og annet ledd. Bestemmelsen i § 197 tredje ledd gjelder tilsvarende. Spørsmålet om beslutningen skal opprettholdes, skal snarest mulig bringes inn for retten.

Retten kan ved kjennelse pålegge den som skal gi opplysningene å bevare taushet overfor mistenkte om begjæringer og beslutninger etter første ledd og om de opplysninger som gis til politiet. Når særlige grunner tilsier det, kan slikt pålegg også gis til andre.

Bestemmelsen her gjelder ikke for utlevering av trafikkdata, jf § 216 b.

Overskriften til kapittel 16 a skal lyde:

Kap 16 a. Kommunikasjonskontroll.

§ 216 a skal lyde:

Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 år, eller som rammes av straffeloven § 162 eller straffeloven § 317, jf § 162, eller av noen bestemmelse i straffeloven kapittel 8 eller 9, kan retten ved kjennelse gi politiet tillatelse til å avlytte samtaler eller annen kommunikasjon til eller fra bestemte telefoner, datamaskiner eller andre anlegg for telekommunikasjon eller datakommunikasjon (kommunikasjonsanlegg) som den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke eller å ville ringe til eller kommunisere med, uten hensyn til hvem som er eier, operatør eller leverandør av det nett som brukes ved samtalen eller kommunikasjonen. Politiet kan pålegge eier, operatør og leverandør å yte den bistand som er nødvendig ved gjennomføringen av kontrollen.

Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning. Dersom maksimumsstraffen forhøyes som følge av at straffeloven § 232 får anvendelse, legges den forhøyede maksimumsstraff til grunn.

Reglene om telefonavlytting gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av bestemmelsene i straffeloven § 44 eller § 46. Det samme gjelder dersom straff ikke kan idømmes fordi slik tilstand som nevnt i straffeloven § 44 eller § 46 har medført at gjerningspersonen ikke har handlet med den skyld straffebudet krever.

§ 216 b skal lyde:

Når noen med skjellig grunn kan mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 3 år, eller som rammes av straffeloven § 162 eller straffeloven § 317, jf § 162, eller av noen bestemmelse i straffeloven kapittel 8 eller 9, kan retten ved kjennelse beslutte at ekspedering av samtaler eller annen kommunikasjon til eller fra bestemte telefoner, datamaskiner eller andre kommunikasjonsanlegg som den mistenkte besitter eller kan ventes å ville bruke, skal innstilles eller avbrytes uten hensyn til hvem som er eier, operatør eller leverandør av det nett som brukes ved kommunikasjonen. Videre kan retten ved kjennelse beslutte at det kommunikasjonsanlegg som mistenkte besitter eller kan ventes å ville bruke skal stenges for kommunikasjon, eller at eier, operatør eller leverandør av det nett som benyttes ved kommunikasjonen, skal gi politiet opplysninger om hvilke kommunikasjonsanlegg som i et bestemt tidsrom skal settes eller har vært satt i forbindelse med et bestemt kommunikasjonsanlegg, og andre data knyttet til kommunikasjon.

Reglene i § 216 a annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 216 c annet ledd annet punktum skal lyde:

Det samme gjelder ved kontroll av telefon som mistenkte antas å ville ringe til, og ved kontroll av telefon som tilhører advokat, lege, prest eller andre som erfaringsmessig fører samtaler av svært fortrolig art over telefon, såfremt vedkommende ikke selv er mistenkt i saken.

§ 216 f første ledd annet punktum skal lyde:

Tillatelsen må ikke gis for mer enn 4 uker om gangen, med mindre etterforskingens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter fire uker vil være uten betydning.

§ 216 g nytt annet og tredje punktum skal lyde:

Opplysningene kan likevel benyttes for å avverge straffbar handling som nevnt i straffeloven § 139 eller vesentlig forstyrrelse av offentlig ro og orden når politiet har fått pålitelig kunnskap om at slik handling er i gjære, og for å forebygge at noen uskyldig blir straffet. Dessuten kan opplysninger fra telefonkontroll i saker som gjelder overtredelse av noen bestemmelse i straffeloven kapittel 8 eller 9, brukes av politiet ved personkontroll i samsvar med instruks fastsatt av Kongen.

§ 216 h første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke saker som gjelder overtredelser av straffeloven kapittel 8 eller 9.

I § 216 i gjøres disse endringer:

Første ledd nytt siste punktum skal lyde:

Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysningene brukes som nevnt i § 216 g annet og tredje punktum.

Tredje og fjerde ledd oppheves.

§ 216 j første ledd første punktum og nytt annet punktum skal lyde:

Enhver skal på begjæring gis underretning om hvorvidt han eller hun har vært undergitt telefonkontroll etter dette kapitlet. Dette gjelder likevel ikke saker som gjelder overtredelser av straffeloven kapittel 8 eller 9.

Nåværende annet punktum blir tredje punktum.

Nytt kapittel 16 b skal lyde:

Kap 16 b. Annen avlytting av samtaler ved tekniske midler

§ 216 l.

Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 år, eller som rammes av straffeloven § 162 eller straffeloven § 317, jf § 162, eller av noen bestemmelse i straffeloven kapittel 8 eller 9, kan retten ved kjennelse gi politiet tillatelse til ved tekniske midler å avlytte andre samtaler hvor mistenkte deltar enn de som er nevnt i kapittel 16 a på offentlig sted når dette vil være av vesentlig betydning for etterforskningen.

Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning. Dersom maksimumsstraffen forhøyes som følge av at straffeloven § 232 får anvendelse, legges den forhøyede maksimumsstraff til grunn.

Reglene i første ledd gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av bestemmelsene i straffeloven § 44 eller § 46. Det samme gjelder dersom straff ikke kan idømmes fordi slik tilstand som nevnt i straffeloven § 44 eller § 46 har medført at gjerningspersonen ikke har handlet med den skyld straffebudet krever.

§ 216 m.

Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer kan retten ved kjennelse gi politiet tillatelse til ved tekniske midler å avlytte andre samtaler hvor mistenkte deltar enn de som er nevnt i kapittel 16 a utenom offentlig sted. Slik tillatelse kan bare gis når dette vil være av vesentlig betydning for etterforskingen og særlige grunner taler for. Bestemmelsen i § 216 l annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 216 n.

Bestemmelsene i § 216 c første ledd og § 216 d – 216 k gjelder tilsvarende, likevel slik at rettens tillatelse ikke kan gis for mer enn 2 uker om gangen, og slik at avlytting av samtale etter § 216 m kun kan skje etter rettens kjennelse.

§ 216 o.

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder midlertidig i 3 år fra ikrafttredelsen.

§ 242 første ledd nytt siste punktum skal lyde:

Reglene gjelder heller ikke opptak, notater og andre dokumenter som inneholder opplysninger fra kommunikasjonskontroll etter kap 16 a og 16 b såfremt innsyn kan skade etterforskingen av andre saker.

§ 264 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

Såfremt opptak, notater og andre dokumenter som inneholder opplysninger fra kommunikasjonskontroll etter kap 16 a og 16 b åpenbart er uten betydning for tiltaltes forsvar og innsyn kan medføre skade eller fare for etterforskingen av andre saker eller for tredjemann, kan retten bestemme at tiltalte og hans forsvarer helt eller delvis ikke skal gis innsyn.

Nåværende annet punktum blir tredje punktum.

§ 292 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:

Retten kan likevel bestemme at bevisførsel om fra hvilket sted politiet har foretatt observasjoner ikke skal tillates, såfremt retten anser dette for å være uten betydning for avgjørelsen av skyldspørsmålet.

I telekommunikasjonsloven av 23. juni 1995 nr 39 gjøres denne endring:

§ 9-3 nytt tredje ledd skal lyde:

Taushetsplikten er ikke til hinder for at det gis opplysninger til politiet om en abonnents telefonnummer eller hvem et bestemt telefonnummer tilhører.

Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd.