5 Rettstilstanden i andre land

5.1 Innledning

Utvalget har i forbindelse med sitt arbeid innhentet informasjon om lovgivningen i et begrenset antall andre land. De enkelte lands regulering av etterforskingsmetoder er vanskelige å sammenligne. Lovgivningen er generelt sett fragmentarisk, og de enkelte rettsregler må ses i sammenheng med annen lovgivning og ulovfestet rett. Ikke minst vil forskjeller i de enkelte lands rettssystemer, herunder organisering og kompetansefordeling mellom politi, påtalemyndighet og domstoler kunne ha stor betydning.

Utvalgets mandat tilsier ingen bred fremstilling av utenlandsk rett. Utvalget vil likevel peke på enkelte løsninger i fremmed rett som har relevans for utvalgets forslag. I hovedsak er dette begrenset til dansk, svensk og finsk rett.

5.2 Danmark

5.2.1 Telefonkontroll

Telefonkontroll kan foretas i saker med strafferamme på 6 års fengsel eller høyere uavhengig av hvilken type overtredelser det er tale om og i tillegg for enkelte andre positivt angitte lovovertredelser, jf retsplejeloven § 783.

Det kreves at inngrepet må antas å være av avgjørende betydning for etterforskingen. I tillegg gjelder det et forholdsmessighetskrav idet inngrepet ikke kan foretas dersom det etter en vurdering av inngrepets formål, sakens betydning og den ulempe eller krenkelse det antas å ville forvolde er uforholdsmessig. For avlytting kreves det videre at det er tale om mistanke om en forbrytelse som har medført eller medfører fare for menneskers liv eller velferd eller for betydelige samfunnsverdier.

Som hovedregel treffes avgjørelse om slikt inngrep av domstolene, men dersom inngrepets formål vil forspilles ved å avvente rettens kjennelse, kan beslutningen treffes av politiet. I så fall må saken snarest mulig og senest innen 24 timer forelegges retten til etterfølgende godkjennelse og eventuell opprettholdelse.

Forut for rettens avgjørelse beskikkes en advokat som skal ivareta interessene til den som inngrepet retter seg mot. Advokaten må ikke uten politiets samtykke sette seg i forbindelse med den mistenkte eller gi opplysninger til andre. Gjelder saken rikets sikkerhet, beskikkes det en advokat fra et særskilt utvalg.

Opplysninger innhentet gjennom telefonkontroll kan benyttes som bevis under hovedforhandling. Ifølge opplysninger utvalget har innhentet hos den danske riksadvokaten benyttes denne adgangen i stor utstrekning.

I etterforskingsøyemed kan overskuddsinformasjon benyttes fritt. Som bevis under hovedforhandling kan overskuddsinformasjon kun benyttes dersom den gjelder forhold som i seg selv kunne ha begrunnet en telefonkontroll.

Beslutning om telefonkontroll treffes av domstolene etter begjæring fra påtalemyndigheten. Dersom etterforskingen vil lide ved opphold, kan ordre fra påtalemyndigheten tre i stedet for kjennelse fra retten

5.2.2 Romavlytting

Romavlytting som ledd i etterforsking kan benyttes på stort sett samme vilkår som telefonavlytting, jf retsplejeloven § 780 flg.

På samme vis som ved telefonavlytting kreves rettens tillatelse i form av kjennelse. Kjennelsen avsies etter en kontradiktorisk behandling. Det oppnevnes advokat for ivareta mistenktes interesser. Adgangen til å iverksette kontroll uten å avvente rettens beslutning der formålet ellers ville forspilles, gjelder også tilsvarende.

Opplysninger fra slik kontroll kan føres som bevis under hovedforhandling på tilsvarende vilkår som for telefonkontroll. Bruk av overskuddsinformasjon reguleres av retsplejelovens § 789. Dersom overskuddsinformasjonen gjelder et straffbart forhold som i seg selv kunne ha dannet grunnlag for tilsvarende kontroll, kan beviset benyttes under en hovedforhandling på tilsvarende måte som opplysninger som gjelder det formål som dannet grunnlag for kontrollen. Dersom opplysningen gjelder andre straffbare forhold, kan opplysningen benyttes til videre etterforsking, men ikke fremlegges for retten.

I Danmark tillates under visse omstendigheter utsatt underretning om ransaking. Adgangen til dette er fastlagt i rettspraksis og er ikke lovregulert. Det danske strafferettsplejeutvalget har imidlertid i en betenkning fra 1989 foreslått at det innføres en uttrykkelig lovregulering av adgangen til slik ransaking og beslag. Dette forslaget er tiltrådt av et arbeidsutvalg under det danske Justisministeriet i en handlingsplan om organisert kriminalitet (rockerkriminalitet) fra mars 1995.

5.2.3 Infiltrasjon

Den danske retsplejeloven § 754 a-e inneholder bestemmelser om politiets bruk av agenter, som regulerer politiets adgang til å foreta infiltrasjon. De någjeldende bestemmelser ble innført i 1986 etter et forslag fra Strafferetsplejeudvalget. Forslaget (Strafferetsplejeudvalgets betænkning nr 1023 fra 1984) innebar at det ved alvorlige forbrytelser (som hovedregel med mer enn 6 års strafferamme) skulle kunne anvendes agenter.

Under behandlingen av lovforslaget ble det i Folketinget tilføyd et krav om at kun polititjenestemenn kunne anvendes som agenter. Etter det utvalget har fått opplyst hos dansk politi og påtalemyndighet, har dette hatt den konsekvens at adgangen praktisk talt er uten betydning.

En arbeidsgruppe nedsatt av det danske justisministeriet, foreslo i mars 1995 en lovendring slik at bruk av private agenter kan godtas, på nærmere bestemte betingelser og med samtykke fra domstol.

5.2.4 Anonyme vitner

Dansk Høyesterett fastslo i en dom av 2. desember 1983 at det i særlige tilfeller ( ganske undtagelsesvis) kunne være adgang til å føre vitner som tiltalte ikke får vite identiteten på. Det foreligger et dansk lovforslag (nr L 167 1991-92) en ny bestemmelse i retsplejeloven med denne ordlyd:

« § 848 Stk. 2

Retten kan, hvis det må antages at være uten betydning for tiltaltes forsvar på begæring bestemme

1) at et vidnes bopæl ikke må opplyses for tiltalte, såfremt afgørende hensyn til vidnet taler derfor, eller

2) at et vidnes navn, stilling og bopæl ikke må opplyses for tiltalte, såfremt afgørende hensyn til vidnet gør det påkrævet.»

Forslaget ble nedstemt i folketinget i 1994, men spørsmålet om det ikke bør innføres en ordning med anonym vitneførsel er fortsatt under overveielse.

5.3 Sverige

5.3.1 Telefonkontroll

I Sverige tillates, i medhold av rättegångsbalken kapittel 27, bruk av telefonavlytting i etterforsking av saker hvor det aktuelle straffebud har en minimumstraff på to års fengsel eller mer. Det kreves skjellig grunn til mistanke. Videre må avlytting være et nødvendig etterforskingskritt, dvs at ordinære og mindre inngripende etterforskingsmetoder er forsøkt eller åpenbart anses som utilstrekkelige. I tillegg gjelder proporsjonalitetsprinsippet, slik at det inngrep telefonavlyttingen innebærer for den mistenkte eller tredjemann ikke må være uforholdmessig i forhold til det som begrunner kontrollen. Avlytting kan bare skje av telefon som den mistenkte besitter eller ellers kan antas å ville anvende. Man kan således ikke avlytte telefoner som den mistenkte antas å ringe til.

I SOU 1996:4 om teknikbundna spaningsmetoder, fremgår det at Rikspolisstyrelsen og riksåklagaren har foreslått dette endret slik at man også skal kunne avlytte telefoner den mistenkte antas å ville ringe til.

Beslutning om telefonkontroll treffes av domstolene etter begjæring fra påtalemyndigheten. Tillatelsen kan høyst gis for én måned om gangen. Påtalemyndigheten har, etter reglene i rättegångsbalken, ikke anledning til å beslutte iverksettelse av telefonkontroll i påvente av kjennelse fra retten.

Hemmelig telefonavlytting og hemmelig teleovervåking kan også besluttes med hjemmel i en lov fra 1952 – om särskilda bestemmelser om tvångsmedel i vissa brottmål. I denne loven henvises det til de generelle regler i rättegångsbalken, men loven gjør det mulig å beslutte bruk av telefonavlytting i saker som ellers ikke ville gitt slik adgang ut fra rättegångsbalken. Dette gjelder visse almennfarlige forbrytelser og visse andre straffbare handlinger som angår rikets sikkerhet, men som ikke har minimumsstraff på to års fengsel. Dette gjelder blant annet for kapring, sjø- eller luftsabotasje, sabotasje, grov mishandling, spionasje og ulovlig frihetsberøvelse.

Etter loven fra 1952 finnes det også prosessuelle særregler idet påtalemyndigheten kan beslutte iverksettelse av kontroll der etterforskingen vil kunne bli skadelidende ved å avvente rettens kjennelse. Slike beslutninger må innrapporteres til domstolen, som skal ta stilling til om kontrollen kan opperettholdes.

Ifølge SOU 1996:4 om teknikbundna spaningsmetoder benyttes særreglene i loven fra 1952 i stort omfang.

Det er anledning til å benytte opplysninger fra telefonkontroll som bevis under hovedforhandling, og det er ingen begrensninger for bruken av overskuddsinformasjon.

5.3.2 Romavlytting

I Sverige er romavlytting ikke tillatt under etterforsking. Bevis fra slik kontroll – det være seg lovlig utenlandsk eller ulovlig innenlandsk – kan likevel føres ut fra prinsippet om fri bevisførsel.

Forslag om at det skal gis adgang til å anvende romavlytting ved etterforsking av visse former for særlig alvorlig kriminalitet har vært fremsatt flere ganger i den senere tid.

5.3.3 Utsatt underretning ved ransaking

I Sverige er hemmelig ransaking tillatt, idet det i rättegångsbalken 28:5 § 7, annet ledd som fastsetter plikten til å underrette om ransaking bestemmer

« Har varken han eller någon av hans husfolk eller av dom tilkallate vittne närvarit, skall han, såsnart det det kan skje utan men för utredningen, underrättas om den ...tagna åtgärden».

5.3.4 Infiltrasjon

Det finnes ikke lovregulering av infiltrasjon som etterforskingsmetode i Sverige. Svensk politi opplyser at de benytter infiltrasjon i korte urolignende operasjoner. Man har klare retningslinjer som begrensninger mot ulovlig provokasjon.

5.4 Finland

5.4.1 Telefonkontroll

I Finland er det anledning til å anvende telefonkontroll for en rekke positivt angitte forbrytelser inkludert drap, grovt ran og yrkesmessig heleri.

Tillatelse gis av retten for inntil én måned av gangen. Den mistenkte får ikke underretning om at tillatelse begjæres eller besluttes. Etter at telefonkontrollen er avsluttet skal han underrettes med mindre retten finner at slik underretning først bør skje på et senere tidspunkt eller ikke i det hele tatt.

I utgangspunktet får man kun benytte overskuddsinformasjon som i seg selv kunne danne grunnlag for tilsvarende kontroll. Det finnes dog visse unntak der opplysningene kan benyttes til å avverge forbrytelser.

5.4.2 Annen avlytting

I Finland ble det ved endringer i tvångsmedelslagen av 24. mars 1995 og i ny polislag av 7. april 1995 åpnet adgang til teknisk observasjon. Slik teknisk observasjon omfatter blant annet adgang til « teknisk avlyssing». I tvångsmeddellagens kapittel 5 a § 1 nr 3 bokstav a defineres dette som at en samtale eller andre muntlige meddelelser som ikke er beregnet for utenforstående, og som avlytteren ikke deltar i, hemmelig avlyttes eller tas opp ved hjelp av tekniske hjelpemidler.

De materielle krav er at det foreligger skjellig mistanke om et lovbrudd som har en strafferamme på minst fire års fengsel eller en narkotikaforbrytelse, samt straffbare forsøk på slike forbrytelser. Adgangen til å benytte teknisk avlytting er ikke avhengig av rettslig kjennelse. Beslutningen tas av den enkelte etterforskingsleder som må underrette høyere politisjef innen 24 timer.

Adgangen til å benytte avlytting er undergitt spesielle begrensninger i forhold til hvor slik avlytting kan finne sted. Personers private boliger samt de kjøretøy som de benytter er underlagt en spesiell Hemfridsskydd. I utgangspunktet kan man ikke anvende avlytting mot personer som befinner seg på slike områder. Personer som befinner seg på offentlig sted, i et hotellrom eller lignende rom kan avlyttes. Resonnementet er at avlytting på slike steder ikke er et like stort inngrep i den enkeltes private sfære som om det skjer i hans hjem. Ordningen har visstnok sammenheng med at Hemfriden er beskyttet i den finske Regeringsformen.

Finsk politi har videre en særskilt hjemmel for avlytting i polislagen § 31 tredje ledd som gir en viss anledning til å avlytte selv på områder som er undergitt Hemfridskydd

« Omedelbart innan en polisåtgärd vidtas och medan den pågår får en polismann även bedriva teknisk observation av en person som befinner sig på ett hemfridsskyddad område, om dette är nödvändigt för at åtgärden tryggt skal kunna vidtas och sådan överhängande fara avvärjas som hotar den persons liv eller hälsa som vidtar åtgärden eller den persons liv eller hälsa som skal gripas eller skyddas.»

Opplysninger som fremkommer ved avlytting kan benyttes som bevis, også under hovedforhandling. Overskuddsinformasjon skal som hovedregel ødelegges, men kan beholdes og benyttes hvis informasjonen gjelder et annet lovbrudd som kunne begrunnet avlytting eller informasjonen behøves for å forhindre visse straffbare handlinger

Den som utsettes for avlytting skal i utgangspunktet gis informasjon om at han har vært utsatt for slik etterforsking når etterforskingen avsluttes. Domstolen kan dog beslutte at slik underretning skal gis senere eller ikke i det hele tatt

5.5 Enkelte andre land

5.5.1 Nederland

Etter nederlandsk rett kan telefonkontroll benyttes i etterforsking av alle saker hvor strafferammen overstiger fire års fengsel. Det er egne regler for telefonkontroll i saker som gjelder rikets sikkerhet.

5.5.2 Storbritannia

I Storbritannia har telefonkontroll tradisjonelt sett skjedd på ulovfestet grunnlag etter administrative bestemmelser. I 1985 ble adgangen lovfestet i « Interception of Communications Act». Telefonkontroll forutsetter en tillatelse ( warrant») som gis av Secretary of State. Slik tillatelse kan kun gis hvis det er nødvendig av hensyn til nasjonal sikkerhet, for å forhindre eller avdekke alvorlig kriminalitet (serious crime»), eller for å beskytte Storbritannias økonomiske sikkerhet.

Det er et absolutt og lovfestet forbud mot å anvende opplysninger fra telefonkontroll i retten, og det er heller ikke anledning til å opplyse om at slik kontroll har funnet sted.

5.5.3 Frankrike

I Frankrike er det en generell adgang til å anvende telefonkontroll som etterforskingsmiddel for forbrytelser med strafferamme på 2 års fengsel eller høyere. I tillegg kan statsministeren gi tillatelse til å benytte telefonkontroll for sikkerhetsformål som er nærmere angitt til saker hvor det er behov for å beskytte den nasjonale sikkerhet, Frankrikes økonomiske og vitenskapelige ressurser, eller for å bekjempe organisert kriminalitet.