1 Innledning

1.1 Utvalgets mandat og sammensetning

Utvalget ble nedsatt av Justisdepartementet ved brev av 2.8.94. Utvalget ble gitt følgende mandat:

I. Organisering og bruk av kriminaletterretning.

a)

Gi en fremstilling og evaluering av dagens organisering.

Gruppen skal herunder vurdere og beskrive fordeler og ulemper ved en samlet løsning (felles etterretningsenhet), og fordeler og ulemper ved en delt løsning.

b)

Beskrive målsettingen for kriminaletterretningen og hvilke områder skal/bør etterretningen omfatte.

c)

Gi en oversikt over organisering av etterretningsvirksomheten i andre land av særlig interesse for Norge.

d)

Beskrive hvordan etterretningsvirksomheten utøves, herunder ved:

• innsamling av opplysninger

• bearbeiding av opplysninger

• bruk av opplysninger

• oppbygging av straffesak

e)

Utarbeide forslag til organisering av etterretningsvirksomheten.

f)

Utarbeide forslag til opplæringstiltak. Arbeidsgruppen bør avgi innstilling innen 31.12.94.

II. Etterforskingsmetoder for bekjempelse av kriminalitet.

a)

Gi en oversikt og evaluering av gjeldende etterforskingsmetoder. Herunder skal det gis en oversikt og vurdering av gjeldende regelverk og praksis ved bruk av kilder, både under etterretning, etterforsking og hovedforhandling.

b)

Vurdere bruksområder for etterforskingsmetoder i andre land av særlig interesse for Norge.

c)

Vurdere bruksområdene for etterforskingsmetodene, samt vurdere behovet for nye, eventuelt endringer av eksisterende etterforskingsmetoder. På bakgrunn av denne vurderingen skal arbeidsgruppen komme med en tilråding om enkelte etterforskingsmetoder bør bli gjenstand for en særskilt utredning.

Arbeidsgruppen bør avgi sin innstilling innen 1.7.95.

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

• Sjefinspektør Vidar Refvik, Justisdepartementet (leder)

• Assisterende riksadvokat Tor-Aksel Busch

• Politiinspektør Per Gammelgård, nestleder ved Politiets overvåkingstjeneste

• Sjefen for Kriminalpolitisentralen, Arne Huuse

• Førstestatsadvokat Hans Petter Jahre, nestleder ved ØKOKRIM

• Politiinspektør Knut Mikkelsen, kriminalsjef ved Oslo politikammer

• Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad

• Statsadvokat Ketil Haukaas har vært sekretær for utvalget.

Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad, som trådte inn i utvalget under arbeidet med del I under Tor-Aksel Busch sykdomsfravær, ble oppnevnt som medlem og har fortsatt i utvalget. Politiinspektør Knut Mikkelsen kom inn i utvalget i januar 1995, da Ellen Holager Andenæs gikk ut av utvalget etter at hun sluttet ved Oslo politikammer for Lars Oftedal Broch, som ble utnevnt til Høyesterettsdommer og gikk ut av utvalget. Politiinspektør Kai Erik Tørdal ble i august 1994 tilsatt som justisattaché i Brussel, men fortsatte som utvalgets sekretær inntil desember 1995. Fra desember 1995 har statsadvokat Ketil Haukaas vært sekretær for utvalget.

Frist for mandatets del I var 31.12.94, mens frist for mandatets del II var 1.7.95. Fristen for mandatets del II er senere forlenget til 1. mars 1997.

1.2 Utvalgets arbeid

Utvalget leverte delinnstilling I Kriminaletterretning i Norge 6. januar 1995. De fleste av de anbefalinger som utvalget ga i denne innstillingen er nå gjennomført. Det er bl a opprettet en sentral kriminaletterretningsenhet ved Kripos.

I forbindelse med delutredning II Etterforskingsmetoder for bekjempelse av kriminalitet har utvalget avholdt 38 møter. Utvalget eller deler av utvalget har gjennomført studiereiser til England, Nederland, Danmark, Finland og Sverige. Under disse studiereisene har man særlig vært interessert i lovgivningen når det gjelder bruk av særskilte etterforskingsmetoder som telefonkontroll, hemmelig ransaking mv. Under studiebesøket i England var utvalget særlig opptatt av å bli orientert om metoder for beskyttelse av utsatte vitner.

Utvalget har videre hatt møter med en rekke polititjenestemenn og tjenestemenn fra påtalemyndigheten, som arbeider eller har arbeidet med etterforsking av straffesaker hvor det kan være behov for å benytte ekstraordinære etterforskingsmetoder. Utvalget har også innhentet et betydelig skriftlig materiale fra en rekke land om bruk av etterforskingsmetoder og kriminaletterretning.

1.3 Oversikt over fremstillingen

I kapittel 2 gis det et sammendrag av utvalgets vurderinger og forslag. I sammendraget har man også gitt en kort oversikt over kriminalitetssituasjonen, samt at det er gitt en oversikt over gjeldende rett på de områder utvalget behandler.

I kapittel 3 har man søkt å beskrive kriminalitetsutviklingen. Det er gitt en generell oversikt over utviklingstrekk på noen sentrale kriminalitetsområder. Noen problemstillinger omkring de kriminelles metoder er også omtalt. Det er videre gitt en nærmere beskrivelse av noen alvorlige kriminalitetstyper som narkotika, vold mv. Det er i noen grad benyttet praktiske eksempler for lettere å anskueliggjøre alvorlige sider ved forskjellige typer kriminalitet.

I kapittel 4 behandles gjeldende rett vedrørende de etterforskingsmetoder utvalget har drøftet i samsvar med mandatet. Begrepene etterforsking og etterretning er drøftet. Det er videre gitt en kort oversikt over folkerettslige begrensninger ved bruk av etterforskingsmetoder. Spørsmål vedrørende personvern og rettssikkerhet er også omtalt. Slike spørsmål er for øvrig nærmere drøftet under de enkelte forslag utvalget legger frem, jf kapittel 6.

Når det gjelder fremstilling av gjeldende rett har utvalget særlig lagt vekt på å beskrive dagens rettstilstand når det gjelder telefonkontroll og bruk av overskuddsinformasjon innhentet ved slik kontroll. Utvalget har imidlertid også beskrevet etterforskingsmetoder som i dag ikke krever hjemmel i lov.

Dette gjelder for eksempel kontrollerte leveranser, infiltrasjon, enkelte provokasjonslignende metoder ol.

Oversikt over nordisk rett er tatt inn i kapittel 5.

Utvalgets vurderinger og forslag er omtalt i kapittel 6.

Kapittel 7 inneholder en oversikt over administrative og økonomiske konsekvenser av utvalgets forslag.

Forslag til lovendringer i samsvar med utvalgets anbefalinger er tatt inn i kapittel 9.