4 Oppdatering av beregningsgrunnlaget for investeringsrammen

4.1 Innledning

I kapittel 2 gjennomgikk utvalget beregningene av kommunenes investeringsbehov knyttet til skolestart for seksåringer og hvilke endringer som har skjedd fra beregningene første gang ble presentert i NOU 1995: 13 Kostnader ved skolestart for seksåringer, til den investeringsrammen som er lagt til grunn for investeringskompensasjonen til kommunene for 1998 i St prp nr 1 (1997-98).

Investeringsbehovet uttrykkes som en beregnet investeringsramme for hver enkelt kommune. Beregningsgrunnlaget for investeringsrammen omfatter

• antall nye klasser som utløses som følge av skolestart for seksåringer

• antall nye klasser med flere enn 21 elever

• kommunenes opplysninger om ledig kapasitet og behov for å bygge nye og tilpasse eksisterende skolelokaler

• beregningstekniske forutsetninger om antall kvadratmeter areal pr klasse, areal pr seksåring som ikke utløser ny klasse og geografisk differensierte kvadratmeterpriser for henholdsvis nybygg og tilpasning av lokaler.

Kostnadsberegningsutvalget har gjennomført en spørreundersøkelse til kommunene for å oppdatere beregningsgrunnlaget, slik at det er i samsvar med den faktiske situasjonen i den enkelte kommune for skoleåret 1997-98. Det oppdaterte beregningsgrunnlaget legges til grunn for begge elementer i kostnadsberegningsutvalgets mandat:

• Etterberegning av kommunenes investeringsbehov som følge av skolestart for seksåringer. Det oppdaterte beregningsgrunnlaget viser hvor mange nye klasser som ble utløst skoleåret 1997-98 og hvilke bygningsmessige tilpasninger og utvidelser som er gjort for disse, samt nybygg og tilpasninger som er foretatt ved skoler der seksåringene ikke utløser nye klasser.

• Oppfølging og kontroll av investeringskompensasjonen. Dette er en kontroll av at kommunenes tidligere opplysninger om behov for å bygge nye og tilpasse eksisterende lokaler er i samsvar med det kommunene faktisk har foretatt.

I dette kapitlet gjennomgås de enkelte elementene i beregningsgrunnlaget slik de ligger til grunn for investeringsrammen.

I avsnitt 4.2 gjennomgås det beregningsgrunnlaget som lå til grunn for investeringsrammen i St prp nr 1 (1997-98), for å kunne sammenlikne med det oppdaterte beregningsgrunnlaget.

I avsnitt 4.3 presenteres det oppdaterte beregningsgrunnlaget som avspeiler den faktiske situasjonen for skoleåret 1997-98. Presentasjonen er todelt: Avsnitt 4.3.1 omhandler skolelokaler som er ferdig tilpasset eller bygd ut, dvs lokaler som var permanente på rapporteringstidspunktet 1. november 1997. Avsnitt 4.3.2 omhandler skolelokaler som var i bruk midlertidig på rapporteringstidspunktet 1. november 1997, og som kommunene rapporterer vil bli erstattet med nybygde eller tilpassede lokaler. Avsnitt 4.3.3 redegjør for kommunenes samlede behov for nybygg og tilpasninger, basert på det beregningsgrunnlaget som er omtalt i avsnitt 4.3.1 og 4.3.2.

Avsnitt 4.4 tar for seg grunnlaget for oppfølging og kontroll av investeringskompensasjonen.

Det oppdaterte beregningsgrunnlaget basert på spørreundersøkelsen til kommunene om faktisk situasjon for skoleåret 1997-98 er presentert på kommunenivå i vedlegg 3.

Tabell 4.1 viser hovedresultatene av spørreundersøkelsen til kommunene, basert på kommunenes rapportering om den faktiske situasjonen for skoleåret 1997-98, pr 1. november 1997. Det er forutsatt at de midlertidige lokalene blir erstattet slik kommunene har rapportert. Det framgår at antallet nye klasser som følge av skolestart for seksåringer er redusert i forhold til beregningsgrunnlaget i St prp nr 1 (1997-98). Det er flere nye klasser med flere enn 21 elever. Antall klasser som får nybygde lokaler og antall klasser som i skoleåret 1997-98 tok i bruk lokaler som var permanente pr 1. desember 1995, er redusert i forhold til tidligere. Antall klasser som får tilpassede lokaler, har derfor økt relativt sterkt.

Nedenfor gjennomgås disse hovedresultatene i detalj.

4.2 St prp nr 1 (1997-98)

4.2.1 Innledning

Beregningsgrunnlaget for St prp nr 1 (1997-98) er, som det framgår av omtalen i kapittel 2, basert på en spørreundersøkelse i kommunene gjennomført før framleggelsen av St prp nr 39 (1995-96) Om investeringskostnadene ved grunnskolereformen. Etter dette er beregningsgrunnlaget justert som følge av merknader som kommuner har gitt i tilknytning til St prp nr 39 (1995-96) og St prp nr 55 (1995-96) Om kommuneøkonomien 1997 m.v. Siste frist for merknader ble satt til 1. juli 1996. Beregningsgrunnlaget for seksåringer som ikke utløser nye klasser, ble fastsatt i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 1997, jf St prp nr 63 (1996-97) og Innst S nr 295 (1996-97).

I beregningsgrunnlaget for investeringsrammen og bevilget investeringskompensasjon for 1998 er det forutsatt at det ved skolestart høsten 1997 utløses 3 158 nye klasser som følge av skolestart for seksåringer, jf St prp nr 1 (1997-98). I 1 199 av disse klassene er det flere enn 21 elever. 1 595 seksåringer går på skoler som har fått beregnet investeringskompensasjon selv om seksåringene ikke utløser nye klasser. Nedenfor gjennomgås investeringsbehovet både til de seksåringene som utløser nye klasser og til de som ikke utløser nye klasser.

Beregningsgrunnlaget for investeringsrammen inneholder opplysninger om kommunenes byggebehov og behov for tilpasning av lokaler i forbindelse med Reform 97. Figur 4.1 illustrerer elementene i beregningsgrunnlaget for investeringsrammen.

4.2.2 Nybygg og tilpasninger i perioden 1991-95

Investeringer i nybygg og tilpasninger som er foretatt i perioden 1991-95, dekkes med det faktiske antall kvadratmeter som den enkelte investering omfatter, basert på kommunenes innrapportering før St prp nr 39 (1995-96) og senere merknader. Kommunene gis til sammen kompensasjon for 58 313 kvadratmeter nybygg og 59 456 kvadratmeter tilpasning av lokaler som er foretatt i perioden 1991-95.

4.2.3 Investeringer etter 1995

Totalt var 1 468 klasser med seksåringer i skolens lokaler pr 1. desember 1995 under lov om barnehager. I den spørreundersøkelsen som lå til grunn for St prp nr 39 (1995-96), gav kommunene også opplysninger om disse seksåringene var i lokaler som var permanente, eller om de var i lokaler som måtte erstattes eller tilpasses før skolestart høsten 1997.

1 690 klasser var ikke i skolens lokaler pr 1. desember 1995, dvs at de var tilknyttet skoler som ikke hadde et tilbud til seksåringer under lov om barnehager på dette tidspunktet. Kommunene rapporterte i spørreundersøkelsen før St prp nr 39 (1995-96) om de hadde ledig kapasitet til alle eller noen av disse klassene. Dersom det ikke var ledig kapasitet, ble det lagt til grunn at det var behov for å bygge nye lokaler.

Klasser i permanente lokaler

Av de 1 468 klassene som var i skolens lokaler pr 1. desember 1995, rapporterte kommunene at 752 klasser hadde permanente lokaler, dvs at de var i lokaler som også fra skoleåret 1997-98 kunne benyttes av seksåringer uten ytterligere bygningsmessige tilpasninger eller utvidelser. De fleste av disse permanente lokalene var tilpasset eller bygd i perioden 1991-95 og er en del av den investeringsrammen som dekker investeringer i denne perioden, jf avsnitt 4.2.2. Det er ikke beregnet ytterligere investeringsramme til disse klassene.

Klasser det må bygges nytt for

Av de 1 468 klassene som var i skolens lokaler pr 1. desember 1995, ble 518 klasser rapportert å være i lokaler som måtte erstattes. Beregningsteknisk ble det lagt til grunn et arealbehov på 140 kvadratmeter pr klasse. Dette gav et samlet beregnet investeringsbehov på 72 520 kvadratmeter nybygg til disse klassene.

Av de 1 690 klassene som ikke var i skolens lokaler pr 1. desember 1995, rapporterte kommunene at de ikke hadde ledig kapasitet til 1 448 klasser i eksisterende skolelokaler. Beregningsteknisk ble det lagt til grunn et arealbehov på 140 kvadratmeter pr klasse. Dette gav et samlet beregnet investeringsbehov på 202 720 kvadratmeter til disse klassene.

Totalt er det lagt til grunn at kommunene må investere i 275 240 kvadratmeter nybygg til 1 966 klasser, etter 1995 som følge av skolestart for seksåringer.

Klasser det må tilpasses lokaler for

Av de 1 468 klassene som var i skolens lokaler pr 1. desember 1995, var 198 klasser i lokaler som kommunene rapporterte måtte tilpasses. Beregningsteknisk ble det, som for nybygg, lagt til grunn et arealbehov på 140 kvadratmeter pr klasse. Dette gav et samlet beregnet investeringsbehov på 27 720 kvadratmeter til disse klassene.

Kommunene rapporterte at de hadde ledig kapasitet til 242 av de 1 690 klassene som ikke var i skolens lokaler pr 1. desember 1995. Det er lagt til grunn at kommunene ville ha behov for å tilpasse denne ledige kapasiteten. Beregningsteknisk ble det lagt til grunn et arealbehov på 140 kvadratmeter pr klasse. Dette gav et samlet beregnet investeringsbehov på 33 880 kvadratmeter til disse klassene.

Totalt er det et beregnet investeringsbehov for tilpasning av 61 600 kvadratmeter skolelokaler til 440 klasser, etter 1995 som følge av skolestart for seksåringer.

Antall klasser med flere enn 21 elever

I forbindelse med behandlingen av St prp nr 39 (1995-96) vedtok Stortinget at det for klasser med flere enn 21 elever beregningsteknisk skulle legges til grunn et arealbehov på 160 kvadratmeter pr klasse, jf Innst S nr 184 (1995-96). Beregningsgrunnlaget for investeringsrammen er basert på opplysninger på kommunenivå om ledig kapasitet, behov for å tilpasse og erstatte lokaler og behov for å bygge nytt. Det var derfor ikke mulig å skille ut hvilket bygge- eller tilpasningsbehov som var knyttet til den enkelte klasse med flere enn 21 elever. Investeringsrammen ble derfor utvidet med 20 kvadratmeter nybygg pr klasse med over 21 elever, uavhengig av kommunenes rapporterte byggebehov til sine klasser. 1 199 klasser hadde flere enn 21 elever. Dette gav en økning i behov for nybygg på 23 980 kvadratmeter.

4.2.4 Seksåringer som ikke utløser nye klasser

Investeringsbehovet, slik det er presentert ovenfor i avsnitt 4.2.3, er basert på det antallet nye klasser som seksåringene utløser høsten 1997. Ved en del av landets fådelte skoler utløser ikke seksåringene noen ny klasse. Kommunene ble gitt anledning til å søke om investeringskompensasjon for disse seksåringene innen 1. februar 1997. Alle kommunene som søkte om slik kompensasjon, fikk dette bevilget gjennom Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 1997, jf Innst S nr 295 (1996-97). Investeringsrammen knyttet til dette ble beregnet på grunnlag av antallet seksåringer ved den aktuelle skolen, en beregningsteknisk forutsetning om 8,5 kvadratmeter pr seksåring og kommunens opplysninger om det var behov for å utvide eller tilpasse lokaler ved gjeldende skole. Beregnet investeringsramme ble begrenset oppad til det antall kvadratmeter eller til det beløpet kommunene hadde søkt om dersom dette var lavere enn beregnet investeringsramme basert på de beregningstekniske forutsetningene. Det ble beregnet en investeringsramme til 1 595 seksåringer som ikke utløser ny klasse, fordelt på 6 026 kvadratmeter tilpasning og 7 022 kvadratmeter nybygg.

4.2.5 Oppsummering

Oppsummert gir dette den investeringsrammen som er lagt til grunn i St prp nr 1 (1997-98). Den omfatter i alt 364 555 kvadratmeter nybygg og 127 082 kvadratmeter tilpasning av lokaler, fordelt slik:

Nybygg

• 58 313 kvadratmeter nybygg i perioden 1991-95

• 275 240 kvadratmeter nybygg etter 1995

• 23 980 kvadratmeter nybygg til klasser med flere enn 21 elever

• 7 022 kvadratmeter nybygg - foretatt etter 1995 - til seksåringer som ikke utløser ny klasse

Tilpasning av lokaler

• 59 456 kvadratmeter tilpasninger i perioden 1991-95

• 61 600 kvadratmeter tilpasninger etter 1995

• 6 026 kvadratmeter tilpasninger - foretatt etter 1995 - til seksåringer som ikke utløser ny klasse

Dette er sammenlikningsgrunnlaget for kostnadsberegningsutvalgets etterberegning av investeringsbehovet og for oppfølging/kontroll av investeringskompensasjonen.

4.3 Oppdatert beregningsgrunnlag basert på situasjonen for skoleåret 1997-98

I kapittel 3 er det gjort rede for kostnadsberegningsutvalgets valg av metode for etterberegning av investeringskostnadene. Utvalget har lagt til grunn de beregningstekniske forutsetningene om antall kvadratmeter pr klasse som er benyttet i St prp nr 1 (1997-98). Det beregningstekniske grunnlaget for geografisk differensiering av kvadratmeterprisene omtales nærmere i kapittel 5.

For å oppdatere beregningsgrunnlaget, slik at det samsvarer med den faktiske situasjonen for skoleåret 1997-98, har kostnadsberegningsutvalget gjennomført en spørreundersøkelse til alle kommuner. Brevet fra kostnadsberegningsutvalget av 17. november 1997 med vedlagt spørreskjema er gjengitt i vedlegg 1. Spørreskjemaet ble forhåndsutfylt med beregningsgrunnlaget for beregnet investeringsramme for den enkelte kommune, slik det lå til grunn for St prp nr 1 (1997-98). Spørreskjemaet er tredelt:

• Del A ber kommunene oppdatere tallet på seksåringer i kommunen.

• Del B ber kommunene oppdatere opplysningene om antall klasser som utløses som følge av skolestart for seksåringer, antall klasser som har flere enn 21 elever, og opplysningene om permanente lokaler, behovet for å tilpasse og erstatte lokaler, behovet for å tilpasse ledig kapasitet, samt behovet for å bygge nye lokaler.

• Del C ber kommunene oppdatere opplysningene om tilpasninger/nybygg for seksåringer som ikke utløser nye klasser.

Nedenfor presenteres det oppdaterte beregningsgrunnlaget basert på kommunenes rapportering i spørreundersøkelsen om den faktiske situasjonen pr 1. november 1997. Opplysningene omfatter alle kommunene. Svar fra alle kommunene var mulig å oppnå etter et omfattende arbeid med både én skriftlig (se vedlegg 2) og flere telefoniske purrerunder. Arbeidet med spørreskjemaene har vært omfattende. Om lag 10 prosent av spørreskjemaene kunne benyttes uten oppfølging. 90 prosent av skjemaene har vært fulgt opp gjennom telefonisk kontakt til den enkelte kommune. Dette omfattende behovet for oppfølging skyldes i hovedsak at kommunene har foretatt endringer i beregningsgrunnlaget uten å gi begrunnelse for dette, til tross for at det ble bedt om dette i spørreskjemaet. For mange kommuner var opplysningene om antallet nye klasser som følge av skolestart for seksåringer ikke i samsvar med de elev- og klassetallene som kommunene har rapportert til Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for skoleåret 1997-98.

Det framgår av spørreundersøkelsen at det er utløst 3 041 klasser som følge av skolestart for seksåringer for skoleåret 1997-98, pr 1. november 1997. 1 313 av disse klassene har flere enn 21 elever.

Spørreundersøkelsen gir grunnlag for å dele investeringer i skolelokaler i to hovedkategorier som vil bli brukt i omtalen nedenfor:

• lokaler som var ferdigstilt pr 1. november 1997, dvs permanente lokaler (jf avsnitt 4.3.1)

• lokaler som ikke var ferdigstilt pr 1. november 1997, dvs hvor midlertidige lokaler var i bruk på dette tidspunkt (jf avsnitt 4.3.2).

Permanente lokaler pr 1. november 1997 er lokalene til de klassene med seksåringer og til de seksåringene som ikke utløser nye klasser som er ferdigstilt. Dette er lokaler til 2 383 klasser med seksåringer og lokaler ved 279 skoler der seksåringene ikke utløser nye klasser.

Midlertidige lokaler pr 1 november 1997 er lokaler som kommunene har rapportert at de skal erstatte med tilpassede eller nybygde lokaler, men der dette ikke er ferdigstilt. 568 klasser er i midlertidige lokaler i påvente av ferdigstillelse av nybygde lokaler, og 90 klasser er i midlertidige lokaler til tilpassede permanente lokaler blir ferdigstilt. Ved 110 skoler der seksåringene ikke utløser nye klasser, er lokaler ikke ferdigstilt pr 1. november 1997.

Det er stor variasjon i hvor langt kommunene har kommet med ferdigstilling av permanente lokaler til erstatning av midlertidige løsninger. I den videre omtalen (jf 4.3.2) skilles det derfor mellom

• midlertidige lokaler der bygging/tilpasning av permanente lokaler er igangsatt

• midlertidige lokaler der bygging/tilpasning av permanente lokaler er vedtatt, men foreløpig ikke igangsatt

• midlertidige lokaler der bygging/tilpasning av permanente lokaler kun er planlagt

I de følgende avsnittene gis en nærmere omtale av det oppdaterte beregningsgrunnlaget som er resultatet av kostnadsberegningsutvalgets spørreundersøkelse til kommunene.

4.3.1 Permanente lokaler for skoleåret 1997-98

Pr 1. november 1997 var 2 383 klasser i permanente lokaler. Det var 279 skoler der seksåringene ikke utløser nye klasser, som hadde ferdigstilt nybygg eller tilpassede lokaler. Investeringene som er foretatt i permanente lokaler til nye klasser og seksåringer som ikke utløser nye klasser, fordeler seg som følger:

4.3.1.1 Nybygg og tilpasninger i perioden 1991-95

Kommunene ble i spørreskjemaet ikke bedt om nye opplysninger om nybygg og tilpasninger foretatt i perioden 1991-95. Årsaken til dette var at antall kvadratmeter nybygg og tilpasning foretatt i 1991-95 allerede var historiske opplysninger da kommunene rapporterte om dette før St prp nr 39 (1995-96). Noen få kommuner har i sine spørreskjema likevel foretatt mindre endringer av disse opplysningene. Dette er tatt til følge.

4.3.1.2 Investeringer etter 1995

Klasser det er bygd nye lokaler til

Det er etter 1995 bygd nye permanente lokaler til 1 311 klasser som følge av skolestart for seksåringer. Dette er både nybygg som erstatter lokaler som var i bruk til seksåringer pr 1. desember 1995, og lokaler ved skoler som ikke tidligere har hatt et tilbud til seksåringer. Når det beregningsteknisk legges til grunn 140 kvadratmeter pr klasse, gir dette 183 540 kvadratmeter nybygg.

Klasser det er tilpasset lokaler for

Det er etter 1995 tilpasset lokaler til 496 klasser. Dette omfatter både lokaler som var i bruk til 1. klasse pr 1. desember 1995, og ledig kapasitet ved skoler som ikke tidligere har hatt et tilbud til seksåringer. Når det beregningsteknisk legges til grunn 140 kvadratmeter pr klasse, gir dette 69 440 kvadratmeter som er tilpasset.

4.3.1.3 Seksåringer som ikke utløser nye klasser

På 279 skoler der seksåringene ikke utløser nye klasser, er det ferdigstilt tilpassede eller nybygde lokaler. Utvalget har lagt til grunn at antallet seksåringer ved disse skolene er i samsvar med det kommunene har rapportert til GSI for skoleåret 1997-98, pr 1. september 1997, ved beregning av antall kvadratmeter pr skole. Når det beregningsteknisk legges til grunn 8,5 kvadratmeter pr seksåring ved disse skolene, gir dette 7 277 kvadratmeter fullførte nybygg og 8 361 kvadratmeter tilpasning av lokaler ved disse skolene.

4.3.2 Midlertidige løsninger for skoleåret 1997-98

Etterberegningen forutsetter at kommunene erstatter de midlertidige lokalene med tilpasninger og nybygg slik det er rapportert. De midlertidige lokalene skal erstattes med nybygg eller tilpasning av ledig kapasitet.

Klasser det skal bygges nytt for etter 1. november 1997

Kommunene oppgir i spørreundersøkelsen at det skal bygges nye lokaler til 568 klasser som pr 1. november var i midlertidige løsninger. Av disse prosjektene var

• nybygg til 224 klasser igangsatt

• nybygg til 229 klasser vedtatt

• nybygg til 115 klasser planlagt pr 1. november 1997

Beregningsteknisk er det lagt til grunn 140 kvadratmeter pr klasse. Dette gir samlet 79 520 kvadratmeter nybygg som pr 1. november ikke er foretatt.

Klasser det skal tilpasses ledig kapasitet for etter 1. november 1997

90 klasser var pr 1 november 1997 i midlertidige lokaler i påvente av at det skal foretas tilpasninger av de permanente lokalene. Av disse prosjektene var

• tilpasning av lokaler til 9 klasser igangsatt

• tilpasning av lokaler til 46 klasser vedtatt

• tilpasning av lokaler til 35 klasser planlagt pr 1. november 1997

Beregningsteknisk er det lagt til grunn 140 kvadratmeter pr klasse. Dette gir samlet 12 600 kvadratmeter tilpasning som pr 1. november ikke er foretatt.

Seksåringer som ikke utløser nye klasser

Ved 110 skoler der seksåringene ikke utløser nye klasser, brukes det midlertidige lokaler i påvente av at henholdsvis tilpassede og nybygde lokaler skal ferdigstilles. Utvalget har lagt til grunn at antallet seksåringer ved disse skolene er i samsvar med det kommunene har rapportert til GSI for skoleåret 1997-98, pr 1. september 1997.

Beregningsteknisk er det lagt til grunn 8,5 kvm pr elev. Dette gir samlet 1 137 kvadratmeter tilpasning og 4 470 kvadratmeter nybygg. Av disse prosjektene var

• nybygg til 19 skoler igangsatt

• nybygg til 32 skoler vedtatt

• nybygg til 35 skoler planlagt pr 1. november 1997

• tilpasning av lokaler til 3 skoler igangsatt

• tilpasning av lokaler til 5 skoler vedtatt

• tilpasning av lokaler til 16 skoler planlagt pr 1. november 1997

4.3.3 Det samlede beregningsgrunnlaget

4.3.3.1 Innledning

Beregningsgrunnlaget for investeringsrammen basert på den faktiske situasjonen for skoleåret 1997-98 er summen av

• antall kvadratmeter nybygg og tilpasning for nye klasser og for seksåringer som ikke utløser nye klasser, som var i permanente lokaler pr 1. november 1997

• antall kvadratmeter nybygg og tilpasning for nye klasser og for seksåringer som ikke utløser nye klasser, som var i midlertidige lokaler 1. november 1997

Kostnadsberegningsutvalget har ikke grunnlag for å vurdere hvor sannsynlig det er at kommunene gjennomfører de bygningsmessige tilpasninger/utvidelser til erstatning av midlertidige lokaler som de har rapportert. Utvalget forutsetter derfor at alle bygge- og tilpasningsprosjekter som ikke var ferdigstilt pr 1. november 1997, faktisk realiseres, og baserer etterberegningen på dette.

Basert på kommunenes rapportering av den faktiske situasjonen for skoleåret 1997-98 er det etterberegnet en samlet investeringsramme som omfatter 359 489 kvadratmeter nybygg og 151 102 kvadratmeter tilpasninger.

Tabell 4.2 gir en oversikt over de enkelte elementene i beregningsgrunnlaget for St prp nr 1 (1997-98), det oppdaterte beregningsgrunnlaget basert på den faktiske situasjonen skoleåret 1997-98 og differansen mellom disse, målt i kvadratmeter nybygg og tilpasninger.

Antall klasser som utløses som følge av skolestart for seksåringer

I beregningsgrunnlaget for investeringsrammen i St prp nr 1 (1997-98) ble det lagt til grunn at det ble utløst 3 158 klasser som følge av skolestart for seksåringer. Kommunenes rapportering av den faktiske situasjonen pr 1. november 1997 viser at seksåringene bare utløser 3 041 klasser for skoleåret 1997-98. Dette er det antallet klasser som utløses når bestemmelsene om klassedeling i grunnskoleloven legges til grunn. En del kommuner rapporterer at de har valgt å opprette flere klasser enn det klassedelingsreglene i grunnskoleloven tilsier. Disse klassene er ikke inkludert i det oppdaterte beregningsgrunnlaget.

Klasser med flere enn 21 elever

Av de 3 158 nye klassene som ble utløst av skolestart for seksåringer, hadde 1 199 klasser flere enn 21 elever i beregningsgrunnlaget for investeringsrammen i St prp nr 1 (1997-98). Den faktiske situasjonen for skoleåret 1997-98 er at 1 313 nye klasser har flere enn 21 elever. Denne økningen må sees i sammenheng med at antall nye klasser som seksåringene utløser, er noe lavere enn beregnet. Fordi seksåringene utløser færre nye klasser, er det naturlig at andelen klasser med flere enn 21 elever har økt. Det var i beregningsgrunnlaget til St prp nr 1 (1997-98) lagt til grunn et investeringsbehov på 23 980 kvadratmeter til klasser som hadde flere enn 21 elever. Denne delen av investeringsrammen øker i etterberegningen med 2 280 kvadratmeter til 26 260 kvadratmeter.

Klasser i permanente lokaler

Det var 752 klasser som ble rapportert å være i permanente lokaler pr 1. desember 1995 i beregningsgrunnlaget for St prp nr 1 (1997-98). Dette antallet er i etterberegningen redusert til 576 klasser. Mange av lokalene som tidligere ble oppgitt som permanente, har i ettertid blitt tilpasset. Den vanligste begrunnelsen for at kommunene har endret sine tidligere opplysninger om disse lokalene, er at kommunen har endret sin oppfatning av hvilke krav som bør stilles til arealene til seksåringene. Mange lokaler ble sett på som permanente til barnehagebruk da seksåringene kun var på skolen 2-3 dager i uka og i mindre grupper. Ved overgang til obligatorisk skole og full skoleuke for alle seksåringene har mange kommuner funnet det nødvendig å tilpasse, og i noen tilfeller erstatte, disse tidligere permanente lokalene med nybygg.

4.3.3.2 Investeringer i perioden 1991-95

Opplysningene om nybygg og tilpasninger foretatt i 1991-95 er i hovedsak ikke endret, men én kommune har påpekt feil i beregningsgrunnlaget for nybygg og to kommuner har påpekt feil i beregningsgrunnlaget for tilpasning av lokaler. Dette er tatt til følge, slik at nybygg foretatt i perioden 1991-95, øker med 109 kvadratmeter til 58 422 kvadratmeter og tilpasning av lokaler øker med 108 kvadratmeter til 59 564 kvadratmeter.

4.3.3.3 Investeringer etter 1995

Klasser det er bygd/skal bygges nytt for

Kommunenes rapportering om den faktiske situasjonen for skoleåret 1997-98 er at det til sammen er bygd/skal bygges nye lokaler til 1 879 klasser. Når det beregningsteknisk legges til grunn 140 kvadratmeter pr klasse, utgjør beregnet nybygg i alt 263 060 kvadratmeter.

Dette er en reduksjon av nybygg for 87 klasser, dvs 12 180 kvadratmeter, sammenliknet med beregningsgrunnlaget for St prp nr 1 (1997-98). Denne nedgangen skyldes i hovedsak at kommunene har funnet ledig kapasitet til seksåringene ved skoler der det tidligere var meldt behov for å bygge nytt. Reduksjonen forklares også av at seksåringene har vist seg å utløse færre klasser, sammenliknet med beregningsgrunnlaget for St prp nr 1 (1997-98). Mange av disse kommunene presiserer at antallet klasser med seksåringer vil variere fra år til år, og at det er bygd nye lokaler for flere klasser enn det faktiske antallet som er utløst i skoleåret 1997-98. En del kommuner vil også oppleve vekst i elevtallet i kommende år, og de har derfor bygd nye lokaler til flere klasser for å dekke det lokalbehovet som følger av framtidig vekst i elevtallet. Dette er investeringer som - etter Stortingets behandling av investeringsrammen - ikke inngår i beregningen av investeringskostnadene knyttet til Reform 97. Det er kun antallet nye klasser for skoleåret 1997-98 som er lagt til grunn ved beregning av investeringsrammen. Kostnadsberegningsutvalget tar dette premisset for beregning til etterretning.

Klasser det er tilpasset/skal tilpasses lokaler for

Kommunene opplyser i spørreundersøkelsen at de har tilpasset/skal tilpasse lokaler til 586 klasser. Når det beregningsteknisk legges til grunn 140 kvadratmeter pr klasse, utgjør beregnede tilpasninger i alt 82 040 kvadratmeter.

Kommunenes opplysninger om den faktiske situasjonen for skoleåret 1997-98 innebærer en økning på 146 klasser som får tilpassede lokaler sammenliknet med St prp nr 1 (1997-98). Dette tilsvarer en økning av tilpassede arealer på 20 440 kvadratmeter. Denne økningen motsvares av reduksjonen i antall klasser nybygg og antall klasser i permanente lokaler. Kommunene har på den ene siden valgt å tilpasse en del lokaler som i 1995 ble ansett som permanente. På den annen side har kommunene valgt å tilpasse noe ledig kapasitet som ikke ble rapportert i 1995. En kan heller ikke se bort fra at noen kommuner i løpet av den tiden en har beregnet kompensasjon for investeringskostnadene, har sett det som økonomisk gunstig å melde behov for å tilpasse lokaler som tidligere var rapportert som permanente.

Kommuner med endringer i klassetallet

Dersom kommunene grupperes etter om det utløses flere, færre eller det samme antallet nye klasser basert på kommunenes opplysninger om faktisk situasjon for skoleåret 1997-98 i forhold til beregningsgrunnlaget i St prp nr 1 (1997-98), finner utvalget at kommuner som opplever en reduksjon i antall nye klasser, også bygger nye lokaler til færre klasser. Samtidig tilpasses det lokaler til flere klasser, og antall klasser i permanente lokaler reduseres. Utviklingen kan beskrives slik:

• 86 kommuner oppgir i spørreundersøkelsen at de har flere nye klasser som følge av skolestart for seksåringer enn det som lå til grunn i beregningsgrunnlaget i St prp nr 1 (1997-98). Disse kommunene har totalt 118 flere nye klasser. Totalt oppgir disse kommunene nå at de bygger nye lokaler til 70 flere nye klasser og tilpasser lokaler til 45 flere klasser enn tidligere rapportert. Dette innebærer at disse kommunene, i tillegg til å bygge nye lokaler eller tilpasse eksisterende lokaler til disse ekstra klassene, viste seg å ha permanente lokaler til 3 klasser flere enn det som framkommer av beregningsgrunnlaget til St prp nr 1 (1997-98).

• Oppdateringen av beregningsgrunnlaget til kommunene viser at i 147 kommuner utløses det til sammen 235 færre nye klasser enn i St prp nr 1 (1997-98). Disse kommunene oppgir at de bygger nye lokaler til 170 færre klasser, men at de tilpasser lokaler til 97 flere klasser. Dette betyr at selv om disse kommunene har hatt en reduksjon på 235 nye klasser i forhold til beregningsgrunnlaget i St prp nr 1 (1997-98), har de kun redusert tallet på klasser som får bygningsmessige utvidelser eller tilpasninger, med 73.

• For de resterende 202 kommunene gir ikke oppdateringen av beregningsgrunnlaget basert på faktisk situasjon for skoleåret 1997-98 endringer i antall nye klasser som følge av skolestart for seksåringer. Disse kommunene har likevel endret sine tidligere innmeldte byggebehov, slik at de nå oppgir at de bygger nye lokaler til 13 flere klasser og tilpasser lokaler til 4 flere klasser. Disse kommunene oppgir med andre ord at 17 færre nye klasser får plass i permanente lokaler i forhold til beregningsgrunnlaget til St prp nr 1 (1997-98).

Totalt sett viser faktisk situasjon for skoleåret 1997-98 at 101 kommuner utvider og/eller tilpasser lokaler til flere klasser enn i beregningsgrunnlaget til St prp nr 1 (1997-98). Av disse har 64 kommuner flere nye klasser, 21 kommuner har det samme antallet nye klasser og 16 kommuner har færre nye klasser i det oppdaterte beregningsgrunnlaget basert på situasjonen for skoleåret 1997-98 sammenliknet med beregningsgrunnlaget i St prp nr 1 (1997-98).

4.3.3.4 Seksåringer som ikke utløser ny klasse

En del kommuner som ikke søkte om investeringskompensasjon til seksåringer som ikke utløser ny klasse, oppgir nå å ha foretatt nybygg eller tilpasninger. Totalt investeres det ved 389 skoler der seksåringene ikke utløser nye klasser. Dette er en økning på 140 skoler sammenliknet med beregningsgrunnlaget i St prp nr 1 (1997-98).

En årsak til at flere kommuner som nå oppgir å ha utvidet eller tilpasset arealer ikke søkte om investeringskompensasjon for dette innen fristen 1. februar 1997, kan være omtalen av investeringskompensasjon i St prp nr 39 (1995-96), der det bl a heter at det må finne sted

«en betydelig økning i antallet elever i den klassen som omfatter seksåringer»,

dersom det skal beregnes et investeringsbehov til slike skoler. Stortinget endret denne forutsetningen i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1997. Stortinget vedtok da at alle kommuner som måtte gjøre bygningsmessige tilpasninger til skoler der seksåringene ikke utløser nye klasser, skulle kompenseres for dette, jf Innst S nr 295 (1996-97). Kostnadsberegningsutvalget inkluderer derfor i etterberegningen av investeringsrammen alle skoler der seksåringene ikke utløser nye klasser, når kommunene rapporterer at lokalene må utvides eller tilpasses.

Økningen i antall skoler med investeringsbehov der seksåringene ikke utløser ny klasse, må også sees i sammenheng med reduksjonen i totalt antall nye klasser. Ved en del skoler der det ble utløst ny klasse i beregningsgrunnlaget for investeringsrammen i St prp nr 1 (1997-98), kunne seksåringene tas inn skoleåret 1997-98 uten at det ble utløst ny klasse.

4.4 Grunnlaget for oppfølging og kontroll av investeringskompensasjonen

Kostnadsberegningsutvalget har - i tillegg til å etterberegne investeringskostnadene - fått i mandat å gjennomføre Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets opplegg for oppfølging og kontroll av investeringskompensasjonen. Dette innebærer at det skal kontrolleres at de opplysningene fra kommunene som var en del av grunnlaget for beregningen av investeringsrammen, er oppfylt. I St prp nr 1 (1996-97) heter det følgende om dette:

«En manglende oppfølging fra kommunenes side i forhold til de opplysningene som er innhentet om behovet for å erstatte og tilpasse eksisterende skolelokaler, vil kunne nødvendiggjøre nedjusteringer i kompensasjonsbeløpet, dersom endringene ikke har sin forklaring i vedtak om endringer i krets- og skolestruktur eller flytting innenfor eller mellom kommuner, eventuelt at utbyggingen er vedtatt, men ennå ikke fullført.»

Spørreundersøkelsen til kommunene som oppdaterer kommunenes beregningsgrunnlag, legges også til grunn for oppfølging og kontroll. Kostnadsberegningsutvalget forutsetter at kommunene faktisk erstatter midlertidige lokaler med permanente nybygg eller tilpasninger slik de har rapportert i spørreundersøkelsen. Det betyr at kostnadsberegningsutvalget i tråd med forutsetningene i St prp nr 1 (1996-97) reduserer investeringsrammen for en kommune i de tilfeller der de samlet har bygd/skal bygge for færre klasser, med unntak av de tilfellene hvor begrunnelsen er at de har fått tilsvarende færre klasser pga endringer i skolestruktur eller elevgrunnlag.

28 kommuner har endret sine opplysninger om behovet for å bygge nye lokaler sammenliknet med opplysninger de tidligere gitt til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, uten at disse endringene skyldes endringer i krets- eller skolestruktur eller flytting innenfor kommunene eller mellom kommuner. Basert på kommunenes opplysninger om den faktiske situasjonen for skoleåret 1997-98 bygger disse kommunene nye lokaler til 92 færre klasser enn det som tidligere er oppgitt. Det er foretatt tilpasning av eksisterende lokaler til 87 av disse klassene, og 5 klasser er i permanente lokaler.

I tråd med opplegget for oppfølging og kontroll av investeringskompensasjonen skal derfor nybygg til 92 klasser, dvs 12 880 kvadratmeter nybygg, trekkes ut av grunnlaget for beregnet investeringsramme slik den foreligger i St prp nr 1 (1997-98). Samtidig øker investeringsrammen med 87 klasser med tilpasning, dvs 12 180 kvadratmeter tilpasning.

Når det gjelder seksåringer som ikke utløser nye klasser, er det i St prp nr 1 (1997-98) lagt til grunn at det skal bygges nye lokaler ved fire skoler der kommunene nå oppgir at det i stedet har blitt tilpasset ledig kapasitet. Dette gjelder skoler i to kommuner. 238 kvadratmeter nybygg trekkes derfor ut, samtidig som 308 kvadratmeter med tilpasning legges til investeringsrammen for å korrigere for dette.

Tabell 4.3 presenterer kostnadsberegningsutvalgets korrigering av beregningsgrunnlaget, der en har trukket konsekvensene av den foretatte kontrollen. Resultatet er sammenliknet med beregningsgrunnlaget i St prp nr 1 (1997-98). Tallene er oppgitt i kvadratmeter.