6 Resultater: Etterberegning av investeringskostnadene og konsekvenser av oppfølging og kontroll

6.1 Innledning

I kapittel 4 presenterte kostnadsberegningsutvalget et oppdatert beregningsgrunnlag basert på en spørreundersøkelse til kommunene. Undersøkelsen gir informasjon om hvor mange nye klasser som utløses som følge av skolestart for seksåringer, og hvilke bygningsmessige tilpasninger og utvidelser som er foretatt eller skal foretas, både ved skoler der seksåringene utløser nye klasser og ved skoler der seksåringene ikke utløser nye klasser. Basert på den samme spørreundersøkelsen til kommunene redegjorde utvalget for konsekvensene av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets opplegg for oppfølging og kontroll.

I kapittel 5 presenterte utvalget Statistisk sentralbyrås undersøkelse av kvadratmeterpriser for skolebygg. Denne ble sammenliknet med det tidligere anvendte målet på geografisk variasjon i kvadratmeterpriser basert på Statistisk sentralbyrås prisindeks for nye eneboliger. Kapitlet redegjorde for hvilket prisnivå og hvilket mål for geografisk variasjon i kvadratmeterprisene som utvalget har lagt til grunn for etterberegningen av investeringskostnadene.

I avsnitt 6.2 presenterer utvalget etterberegningen av kommunenes investeringskostnader, basert på oppdatert beregningsgrunnlag for skoleåret 1997-98 og de geografisk differensierte kvadratmeterprisene for nybygg og tilpasning av lokaler som følger av Statistisk sentralbyrås skolebyggundersøkelse.

I avsnitt 6.3 presenteres konsekvensene av kontroll av investeringskompensasjonen.

Etterberegningen av kommunenes investeringsramme og resultatet av kontroll av investeringskompensasjonen presenteres på kommunenivå i vedlegg 4 og 5.

6.2 Etterberegning av kommunenes investeringskostnader

Kostnadsberegningsutvalgets mandat er todelt. I dette avsnittet presenterer utvalget resultatet av mandatets første del: Etterberegning av kommunenes investeringskostnader, i samsvar med det metodevalg som ble foretatt i kapittel 3.

Ved etterberegning av kommunenes investeringskostnader legges følgende forutsetninger til grunn:

• Oppdatert beregningsgrunnlag basert på kommunenes opplysninger om faktisk situasjon skoleåret 1997-98:

  • Antall klasser som utløses som følge av skolestart for seksåringer

  • Antall klasser med seksåringer med flere enn 21 elever

  • Antall kvadratmeter nybygg foretatt i perioden 1991-95

  • Antall kvadratmeter tilpasning av lokaler foretatt i perioden 1991-95

  • Antall klasser som får nybygde lokaler etter 1995

  • Antall klasser som får tilpassede lokaler etter 1995

  • Antall skoler der seksåringene ikke utløser ny klasse som får nybygg eller tilpassede lokaler etter 1995

• Beregningstekniske forutsetninger om areal til seksåringene

  • 140 kvadratmeter pr klasse for investeringer som foretas etter 1995

  • Et tillegg på 20 kvadratmeter pr klasse for klasser som har flere enn 21 elever

• Beregningsteknisk forutsetning om kvadratmeterpris for henholdsvis nybygg og tilpasning av lokaler basert på Statistisk sentralbyrås undersøkelse av kvadratmeterpriser på skolebygg. Statistisk sentralbyrås undersøkelse legges til grunn både for prisnivå og gir en indeks for geografisk variasjon.

Utvalget har i sin etterberegning av kommunenes investeringskostnader (se tabell 6.1) lagt til grunn at indeksen for geografisk variasjon benyttes fullt ut. Fylker som har en indeks for geografisk variasjon som ligger over landsgjennomsnittet får oppjustert sine kvadratmeterpriser. På samme måte får fylker som har en indeks for geografisk variasjon som ligger under landsgjennomsnittet nedjustert sine kvadratmeterpriser.

Som det framgår av tabellen gir etterberegningen en reduksjon i investeringsrammen på 3 mill kroner fra 4 889 mill kroner til 4 886 mill kroner. Isolert sett gir en ren oppdatering av beregningsgrunnlaget en større reduksjon i den beregnede investeringsrammen. Kvadratmeterprisene i Statistisk sentralbyrås undersøkelse av skolebygg gir isolert sett en økning i investeringsrammen fordi disse er høyere enn prisforutsetningene i St prp nr 1 (1997-98).

Utvalget har også vurdert de økonomiske konsekvensene av ulike alternative prisforutsetninger for beregnet investeringsramme. I tabell 6.2 gis en oversikt over beregnet investeringsramme ved bruk av ulike beregningstekniske forutsetninger for prisnivå og geografiske variasjoner.

Investeringsrammen i alternativ A.1 i tabell 6.2 er identisk med investeringsrammen som ligger til grunn for St prp nr 1 (1997-98). Denne investeringsrammen er basert på kvadratmeterprisene for nybygg og tilpasning av lokaler som er fastsatt i NOU 1995: 13 prisjustert til 1997-kroner. Prisindeks for nye eneboliger for perioden 1992-95 er lagt til grunn for geografisk variasjon.

Alternativ A.2 er basert på de samme beregningstekniske prisforutsetningene som er lagt til grunn for St prp nr 1 (1997-98). Investeringsrammen er i dette alternativet beregnet på grunnlag av utvalgets oppdaterte beregningsgrunnlag som avspeiler faktisk situasjon skoleåret 1997-98. Differansen mellom alternativ A.1 og A.2 viser at oppdateringen av beregningsgrunnlaget isolert sett fører til en reduksjon i investeringsrammen på 6 mill kroner.

Investeringsrammen i alternativ A.3 er 70 mill kroner lavere enn alternativ A.1. Til grunn for alternativ A.3 ligger oppdatert beregningsgrunnlag som i alternativ A.2 og kvadratmeterpriser for nybygg og tilpasning av lokaler basert på nivå fastsatt i NOU 1995: 13 prisjustert til 1997-kroner. Som mål for geografisk variasjon er prisindeks for nye eneboliger for perioden 1992-95 lagt til grunn. I dette alternativet anvendes, i motsetning til i alternativ A.1 og A.2, prisindeksen fullt ut. De fylkene som har en prisindeks som ligger under landsgjennomsnittet får ikke oppjustert kvadratmeterprisene til landsgjennomsnittet slik Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St prp nr 39 (1995-96). Kostnaden knyttet til å heve fylker som har en indeks for geografisk variasjon som er lavere enn landsgjennomsnittet opp til gjennomsnittet, tilsvarer differansen i investeringrammen mellom alternativ A.2 og A.3 som er på 64 mill kroner.

Alternativ B viser beregnet investeringsramme dersom man legger til grunn en geografisk variasjon i samsvar med prisindeksen for nye eneboliger for perioden 1994-97. Investeringsrammen er i dette tilfellet 137 mill kroner lavere enn investeringrammen i St prp nr 1 (1997-98). Dersom man sammenlikner alternativ A.3 og alternativ B ser man at kommunenes beregnede investeringskostnader reduseres med 67 mill kroner dersom eneboligindeks for perioden 1994-97 legges til grunn istedenfor eneboligindeks for perioden 1992-95. Kvadratmeterprisnivå og beregningsgrunnlag er det samme i begge alternativer.

Alternativ C er basert på samme oppdaterte beregningsgrunnlag som alternativene A.2, A.3 og B. Kvadratmeterpriser for nybygg og tilpasning av lokaler er basert på nivå fastsatt i NOU 1995: 13 prisjustert til 1997-kroner. Som mål for geografisk variasjon er Statistisk sentralbyrås undersøkelse av skolebygg lagt til grunn. Dette gir en ytterligere reduksjon i beregnet investeringsramme i forhold til tidligere alternativer. Beregnet investeringramme reduseres med 187 mill kroner i forhold til investeringsrammen i St prp nr 1 (1997-98). Denne reduksjonen i forhold til alternativene A.3 og B skyldes en annen spredning i prisindeks for skolebygg enn i prisindeks for nye eneboliger.

Alternativ D viser kostnadsberegningsutvalgets etterberegnede investeringsramme slik det også framgår av tabell 6.1. Denne investeringsrammen er basert på samme mål for geografisk variasjon som presentert i alternativ C, dvs Statistisk sentralbyrås beregnede variasjon i kvadratmeterpriser for skolebygg. I alternativ D er i tillegg Statistisk sentralbyrås beregnede gjennomsnittsnivå på kvadratmeterpriser for skolebygg lagt til grunn. Differansen mellom alternativ C og alternativ D på 184 mill kroner viser den beregnede økningen knyttet til å legge gjennomsnittlig beregnet kvadratmeterpris for skolebygg (12 448 kroner pr kvadratmeter) til grunn ved beregning av kommunenes investeringsramme, istedenfor kvadratmeterpris basert på nivået fastsatt i NOU 1995: 13, prisjustert til 1997-kroner (11 979 kroner pr kvadratmeter).

6.3 Kontroll av investeringskompensasjonen

I dette avsnittet presenterer kostnadsberegningsutvalget resultatet av mandatets andre hoveddel: Kontroll av om behovet for nye og tilpassede lokaler er i samsvar med opplysningene som kommunene tidligere har oppgitt. Denne delen av mandatet er gjennomført i samsvar med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets opplegg for kontroll av beregningsgrunnlaget beskrevet i St prp nr 1 (1996-97). Kontrollen er avgrenset til beregningsgrunnlaget og konsekvensene er derfor beregnet på grunnlag av de samme pris- og arealforutsetninger som ligger til grunn for St prp nr 1 (1997-98).

De kommunene som har endret sine opplysninger om behov for å bygge nye eller tilpasse eksisterende lokaler har fått et trekk i investeringsrammen dersom det endrede behovet ikke skyldes endringer i krets- eller skolestruktur eller flytting innad eller mellom kommuner. Konsekvensene av kontroll for den enkelte kommunes investeringsramme presenteres i vedlegg 6.2. Tabell 6.3 viser endringene for den samlede investeringsrammen.

Som det framgår av tabellen reduseres investeringsrammen med 137 mill kroner som konsekvens av oppfølging og kontroll, når man legger til grunn de samme beregningstekniske forutsetningene om areal pr klasse og kvadratmeterpris som er lagt til grunn i St prp nr 1 (1997-98).