Del 5
Utkast til lov om eiendomsregistrering

41 Kommentarer til den enkelte bestemmelse

Til §  1:

Matrikkelen bygger på GAB-registeret, men skal i tillegg inneholde et digitalt eiendomskart og noen flere opplysninger som ikke tidligere er systematisk registrert.

Til §  2:

Virkeområdet faller sammen med virkeområdet for plan- og bygningsloven.

Til §  3:

At Statens kartverk får ansvaret for drift av matrikkelen for hele landet må sees i sammenheng med kravet om at matrikkelen skal være ensartet i hele landet. Loven regulerer ikke spørsmålet om matrikkelen teknisk skal realiseres som en sentral database eller som flere databaser som knyttes sammen i nett. Utviklingen innen datateknologi og nettverk åpner for ulike tekniske løsninger. Dersom matrikkelen bygger på flere databaser i nett, er det et vilkår at databasene kan inngå i en nasjonal enhetlig løsning uten at brukerne merker at opplysningene hentes fra flere databaser. Det stiller strenge krav blant annet til bemanning, driftsopplegg, regularitet og sikkerhet lokalt på alle de steder der matrikkel-databasen eventuelt driftes.

Statens kartverk tar stilling til om en kommune på vegne av staten kan ha den originale matrikkel-databasen lokalt. Drift av matrikkelen, eller deler av den, kan ikke legges til kommunen uten at den sentrale matrikkelmyndigheten er helt sikker på at dette ikke får betydning for datakvaliteten og bruken av matrikkelen, herunder at andre offentlige myndigheter kan registrere data inn i matrikkelen slik som bestemt i §  5. Lokal drift må derfor nøye reguleres i avtale mellom Kartverket og vedkommende kommune.

Statens kartverk vil også ha et ansvar for å følge opp at bestemmelsen i §  42 om at matrikkelens betegnelser for eiendommer, bygninger og adresser benyttes i andre offentlige registre. Dette følger av Kartverkets alminnelige ansvar som statens fagorgan for kart og geodata.

Kommunen fører matrikkelen for alle eiendommer med matrikkelbetegnelse i vedkommende kommune, selv om deler av eiendommen ligger i en annen kommune. Tredje ledd er ikke til hinder for at kommuner kan inngå avtale om å ha felles matrikkelfører. Den enkelte kommune vil likevel være formelt ansvarlig for føringen av matrikkelen for eiendommer i kommunen. Klage på matrikkelføringen skal derfor rettes til den kommunen som eiendommen er matrikkelført i, og den statlige matrikkelmyndigheten skal rette eventuelle pålegg i forbindelse med tilsyn med matrikkelføringen, til den enkelte kommune.

Fjerde ledd åpner for at andre offentlige myndigheter enn kommunene kan legge opplysninger i matrikkelen. Det må da være helt klart hvilke opplysninger de respektive myndigheter har ansvaret for å registrere i matrikkelen, og at det teknisk er ordnet slik at bare vedkommende myndighet kan legge inn eller endre de data som myndigheten har ansvaret for. Også Statens kartverk kan legge inn opplysninger etter denne bestemmelsen.

Femte ledd forutsetter at det skal være én sentral nemnd som dekker hele landet. Vedtak i nemnda vil komme inn under bestemmelsene i forvaltningsloven om enkeltvedtak. Det antas at Statens kartverk blir sekretariat for nemnda, og at utgiftene til nemnda i første omgang dekkes over statsbudsjettet. Utgiftene til drift av nemnda forutsettes dog dekket inn gjennom gebyrinntekter, jf. §  43. Klage over nemndas avgjørelser går til en sentral klagenemd, jf. §  36.

Til §  4:

At oppmålingsforretning «utføres» av autorisert landmåler, er ikke til hinder for at ulike deler av forretningene kan gjennomføres av andre personer som ikke er autorisert. Arbeidet skal imidlertid være utført under faglig ledelse av autorisert landmåler, som står ansvarlig for forretningen. I hvilken grad den autoriserte landmåleren må gå inn i detaljene i den enkelte sak, beror på sakens kompleksitet og art. Krav om matrikkelføring skal være underskrevet av autorisert landmåler. En virksomhet kan ha flere autoriserte landmåler, som hver kan stå som ansvarlig for utførelsen av «sine» forretninger.

Kravet om bevilling gjelder både for private foretak og offentlig organer som vil utføre oppmålingsforretninger. Foretak eller offentlig organ som utfører slike forretninger må ha tilsatt minst én autorisert landmåler. Etter §  31 kan bevilling bare gis til foretak og offentlige organer. Formuleringen i første ledd i §  4 om at oppmålingsforretning utføres av landmåler «som selv har bevilling», sikter til en-manns-foretak. For å få bevilling må også landmåler som arbeider alene registrere et foretak. I §  31 er det gitt adgang til å dispensere fra kravet om å ha tilsatt autorisert landmåler. Dispensasjonsadgangen gjelder imidlertid bare kommuner og Statens vegvesen, ikke for private foretak.

For saker som utføres av jordskifteretten gjelder ikke kravet i første ledd om bevilling eller autorisasjon. For jordskifteretten er tilsvarende bestemmelser fastsatt i jordskifteloven og andre bestemmelser for jordskifterettens arbeid.

Mindretallets kommentar til sitt forslag:

§  4 første ledd innebærer full privatisering av oppmålingsforretningen. Kommunen kan velge å opprettholde et tjenestetilbud som kan være med å konkurrere, men vil etter loven ikke ha plikt til det.

Mindretallets forslag åpner for at kommunestyret kan gjøre vedtak om å videreføre bestemmelsen i delingsloven om kommunalt monopol. Kommunen kan så, slik som i dag etter delingsloven, kjøpe inn tjenester fra privat foretak eller annen offentlig virksomhet for hele eller deler av tjenesteproduksjonen. Videre opprettholdes delingslovens bestemmelse om at flere kommuner kan inngå interkommunalt samarbeid om å ha et felles monopolbelagt tjenestetilbud.

Det understrekes at mindretallets forslag ikke skal medføre noen endringer i gjennomføring av forretningene. Også når kommunen utfører forretningene skal det utføres som tjenesteproduksjon.

Til §  5:

Matrikkelen er et register over alle matrikkelenhetene i riket, med tekst og kartdata i en felles database. Bygninger, leiligheter og adresser vil være identifisert med egne betegnelser, men opplysningene om disse objektene er likevel å oppfatte som knyttet til matrikkelenhetene.

Det er ikke praktisk å fastsette detaljert lovbestemmelse om datainnholdet i matrikkelen. Det må gis nærmere bestemmelser om dette i forskrift. Bestemmelsen i annet ledd om innholdet i matrikkelkartet er heller ikke uttømmende. For punktfeste skal bestemmelsen forstås slik at bare selve punktet skal angis i kartet. Når det gjelder eierseksjoner, er det bare avgrensingen av ubebygd uteareal som inngår i seksjonene, som skal vises i kartet. Matrikkelkartet skal ikke vise beliggenheten eller utstrekningen av den enkelte seksjon inne i bygningen.

Med pålegg i tredje ledd forstås vedtak som kommunen har fattet om bruken av bestemte eiendommer og bygninger med hjemmel i plan- og bygningsloven, forurensingsloven, mfl. Hvilke pålegg som skal registreres vil bli nærmere regulert i forskrift.

Andre setning i tredje ledd åpner for å bygge ut matrikkelen med pålegg vedtatt av andre myndigheter, når det er hjemlet i annet lovverk. Opplysninger som ikke gjelder pålegg kan legges inn i matrikkelen når det er godkjent av Statens kartverk, jf. §  3 fjerde ledd, dvs. uten at det er særskilt hjemlet i lov. Når ikke annet er bestemt, er vedkommende myndighet ansvarlig for selv å føre inn og vedlikeholde de aktuelle opplysningene.

Til §  6:

§  6 er uttømmende, og angir de typer av fast eiendom som kan registreres med eget matrikkelnummer i matrikkelen.

Definisjonen av grunneiendom er i tråd med gjeldende rettsoppfatning. Grenser for grunneiendom, festegrunn og ubebygd uteareal til eierseksjon merkes og måles som linjer på jordoverflaten. Matrikkelenheten strekker seg likevel nedover og oppover så langt som eiendomsretten går, og enheten er derfor i realiteten avgrenset av loddrette grenseflater som skjærer jordoverflaten i grenselinjene.

Å forstå matrikkelenhet som volum er særlig aktuelt ved opprettelse av anleggseiendom. Med anleggseiendom forstås et volum som definerer den geografiske utstrekningen av eiendomsretten til vedkommende anleggseiendom. Volumet defineres av grenseflater i alle plan. Det som er over eller under det volumet som anleggseiendommen utgjør, hører fortsatt til vedkommende grunneiendom. Fra grenseflaten mot vedkommende grunneiendom kan en anleggseiendom imidlertid strekke seg så langt nedover i grunnen eller oppover i luften som eiendomsretten rekker, når dette er angitt i oppmålingsforretningen. Eiendomsrett til anleggseiendom atskiller seg for øvrig ikke fra eiendomsrett til grunneiendom.

Anleggseiendom kan også opprettes over eller under sjøgrunn. I andre setning under punkt b er det presisert at slik anleggseiendom også kan opprettes utenfor den generelle grensen for privat eiendomsrett. Ordene «fast anlegg på sjøgrunn» innebærer et unntak fra bestemmelsen i §  11 tredje ledd, om at anleggseiendom ellers ikke kan stå direkte på grunnen. Utenfor området for privat eiendomsrett kan anleggseiendommen beslaglegge sjøgrunnen på en slik måte at selve sjøbunnen ikke kan utnyttes til andre formål.

Festegrunn er del av grunneiendom som er ført inn i matrikkelen med eget festenummer. Hel grunneiendom som festes bort er ikke festegrunn. Det er imidlertid bare matrikulerings plikt for tomt til bolighus, fritidshus og næringsbygg. Matrikuleringsplikten gjelder også for tilleggsareal som skal brukes sammen med slik tomt. Festegrunn kan opprettes som egen matrikkelenhet uavhengig av om det er inngått festekontrakt. Det kan også opprettes festegrunn med grunnlag i bruksrett (som ikke er festerett) til en bestemt del av en grunneiendom. Dette er særlig aktuelt i forbindelse med matrikulering av eksisterende umatrikulert enhet, hvor forholdet ikke er basert på festekontrakt, men på en annen type avtale eller rettsgrunnlag, som gir rett til tilsvarende eksklusiv og langvarig bruk. Begrepet festegrunn er brukt fordi bare svært få enheter vil være basert på annen type bruksrett enn festerett.

Eierseksjon er definert i lov om eierseksjoner.

Med jordsameie forstås et realsameie der grunnen ligger i sameie mellom bruk og slik at sameieandelene inngår som en del av de grunneiendommene som har andel i sameiet. Sameieandelen i et jordsameie kan ikke skilles fra grunneiendommene de hører til uten at det gis delingstillatelse, og et jordsameie kan ikke pantsettes særskilt. Det forutsettes at matrikkelen og grunnboka viser at det dreier seg om et jordsameie.

Realsameie kan imidlertid også være opprettet som ordinær selvstendig grunneiendom, der sameiet er eget panteobjekt. Slike realsameier faller utenfor definisjonen av jordsameie, og faller inn under ordinære grunneiendommer. Etter sameieloven vil også sameie i rettigheter, for eksempel i jaktrett, regnes som realsameie, men slike realsameier kan ikke matrikuleres.

Utvalget legger til grunn at jordsameier er et historisk fenomen, og at det neppe vil bli opprettet nye jordsameier. Bokstav e gjelder derfor primært i forhold til registrering av eksisterende enheter.

Siste ledd i §  6, om at ny matrikkelenhet er opprettet ved innføring i matrikkelen, innebærer at enheten ikke kan slettes fra matrikkelen uten særskilt rettsgrunnlag. Bestemmelsen innebærer dessuten at enheten må føres inn i matrikkelen før det kan opprettes eget blad i grunnboka for vedkommende enhet. Eiendommen eksisterer som en fysisk enhet fra det øyeblikk den er matrikulert. En grunneiendom som er matrikulert kan normalt bare «slettes» fra matrikkelen ved sammenføying. Matrikkelenhet kan i visse tilfeller slettes fra matrikkelen etter bestemmelsen i §  26 annet ledd.

Det alternative forslaget fra mindretallet er begrunnet slik:

Mindretallet legger vekt på at skillet mellom funksjonen til matrikkelen og funksjonen til grunnboka må komme tydelig fram i loven. Mens grunnboka peker ut hvem som innehar ulike rettigheter knyttet til fast eiendom, er en av matrikkelens viktigste funksjoner å stedfeste bestemte typer rettigheter.

De rettighetene som er aktuelle å stedfeste har en tredimensjonal utstrekning. Dette gjenspeiles i mindretallets forslag til definisjon av matrikkelenhet. I definisjonen er det underforstått at matrikkelenhetene er geostasjonære, dvs. at de ligger fast i forhold til jordens overflate.

Hvilke rettigheter som skal stedfestes i matrikkelen vil være bestemmende for inndelingen i matrikkelenheter. I så måte avviker ikke mindretallets forslag fra flertallsforslaget. Derimot mener mindretallet at det ikke er noen grunn til å skille mellom de ulike objekttypene slik det er gjort i bokstav a-e i flertallsforslaget. Særlig vil mindretallet peke på det unødvendige skillet mellom grunneiendom, anleggseiendom og jordsameie. Mindretallet ser heller ingen grunn til at ny festegrunn, jf.§  19, fortsatt skal opprettes. Festegrunn skaper i dag mange praktiske problemer. Mindretallet viser derfor til den mulighet vi i dag har til å unngå å opprette festegrunn ved å bruke plan- og bygningsloven §  95 tredje ledd, hvor det heter: Ved bortfeste av enhet for mer enn 10 år kan kommunen sette som vilkår for tillatelsen at festeenheten blir fradelt eiendommen ved delingsforretning etter bestemmelsene i delingsloven. Mindretallet mener denne bestemmelsen kunne gjøres til et krav i lov om eiendomsregistrering.

Bestemmelser om hvordan registreringen skal foretas, nummereringssystem og lignende, forutsettes fastsatt av departementet ved forskrift.

Til §  7:

Oppmålingsforretning er tjenesteproduksjon, og inneholder ikke elementer av offentlig myndighetsutøvelse. Landmåler kan ikke gjennomføre forretningen uten at partene er enige om de grenser og andre forhold som klarlegges og beskrives i forretningen.

Bestemmelsene i §  7 innebærer at nye grenser ikke kan føres inn i matrikkelen uten at det er holdt oppmålingsforretning, eller jordskiftesak. Dette gjelder også for festegrunn. Ved fornyelse av festekontrakt må kontrakten knytte seg til de grenser som ble fastlagt ved opprettelse av festegrunnen. Dersom det er aktuelt å endre grensene i forbindelse med fornyelse av festekontrakt må det holdes oppmålingsforretning. Det innebærer at festekontrakt som endrer grensene for festeretten ikke kan tinglyses uten at det er holdt oppmålingsforretning. Tilsvarende vil det for punktfeste normalt gjelde at angivelse av det areal rundt punktet som festeren skal ha disposisjonsrett over, ikke kan endres uten at det innhentes tillatelse etter plan- og bygningsloven, og holdes oppmålingsforretning.

Bokstav a innebærer en plikt til å holde oppmålingsforretning også ved innløsing av festegrunn. Dersom grensene for festegrunnen er nøyaktig merket og målt, kan forretningen gjennomføres som kontorforretning uten ny merking og måling. Målebrev eller matrikkelbrev for festegrunnen kan brukes som dokumentasjon for opprettelse av ny grunneiendom, jf. §  10 d. Det skal også holdes oppmålingsforretning ved matrikulering av umatrikulert grunneiendom og festegrunn, herunder for matrikulering av umatrikulert veg- og jernbanegrunn, og ved registrering av uregistrert jordsameie.

Kravet om at det må holdes oppmålingsforretning for eierseksjon gjelder for grensene for ubebygd uteareal når seksjonen omfatter slikt uteareal, jf. eierseksjonsloven §  9. Det kreves ikke oppmålingsforretning for å matrikkelføre seksjoner uten slikt uteareal.

I henhold til bokstav c skal det skal holdes oppmålingsforretning når grensene for en eksisterende matrikkelenhet blir målt opp på nytt. I henhold til §  40 kan likevel privat avtale som beskriver beliggenheten av en eksisterende grense, på visse vilkår anmerkes i matrikkelen.

Til §  8:

Som hovedregel skal alle grensene for ny matrikkelenhet merkes og måles inn. Etter bestemmelser i første og annet ledd er det noen unntak fra denne hovedregelen. Som hovedregel skal alle grensepunkter måles inn med den nøyaktighet som brukes for å føre matrikkelkartet over det aktuelle området, og som ellers går fram av norsk standard for grensemåling og kartlegging (Geodata-normen). Merking, herunder om når merking kan utelates, må ellers reguleres nærmere i forskrift. Lovens øvrige bestemmelser om gjennomføring av oppmålingsforretning, herunder om varsling av parter, protokoll etc., gjelder selv om grensene ikke skal merkes og måles.

Annet ledd regulerer når en ny matrikkelenhet kan opprettes uten at alle eksisterende grenser klarlegges og beskrives. Det må foreligge særlige grunner for at kommunen skal gi tillatelse til matrikkelføring uten at alle eksisterende grenser er merket og målt inn. Hovedkravet er at det ikke skal være til ulempe for utnyttelse av eiendommen. Det siktes her i første rekke til at det tiltaket som enheten opprettes for må kunne gjennomføres. Dessuten må ett av vilkårene i bokstav a, b eller c være oppfylt.

Bokstav a vil vanligvis gjelde for fradeling av utmarksarealer som ikke skal bebygges. Hvor stort arealet for den nye enheten må være, vil variere med forholdene på stedet, men 5 dekar kan antydes som et minsteareal. De eksisterende grensene vil minst måtte utgjøre godt over halvparten av de samlede grenselengder. For areal til bolig, fritidshus og næringsbygg bør kommunen kreve at alle grenser blir målt og merket selv om det dreier seg om store tomter.

Bokstav b sikter særlig til tilfeller der det er tvist om grensene, og partene ikke ønsker å sette tvisten på spissen, når den ellers ikke har betydning for bruken av eiendommen. Det skal angis i matrikkelen at grensa ikke er merket og målt. Dersom partene har påvist alternative grenseforløp kan disse angis i matrikkelkartet.

Bokstav c innebærer at hel teig kan opprettes som særskilt matrikkelenhet uten at grensene merkes og måles. Men også i et slikt tilfelle gjelder det generelle kravet om at det ikke skal være til ulempe for utnyttelsen av matrikkelenheten at grensene ikke merkes og måles i forretningen.

Tredje ledd åpner for å opprette ny matrikkelenhet i matrikkelen uten at oppmålingsforretningen er avsluttet, tilsvarende bestemmelsen i delingsloven om midlertidig forretning. Det skal foreligge særlige grunner for å foreta matrikulering uten fullført oppmålingsforretning. Det vil for eksempel ikke være tilstrekkelig at landmåleren ikke har tid til å fullføre forretningen. Dersom det søkes om å utsette endelig innmåling til det blir barmark, må det godtgjøres at det er nødvendig for å komme i gang med det tiltaket som eiendommen opprettes for. Matrikulering uten fullført oppmålingsforretning er særlig aktuelt når det er hensiktsmessig og tilsiktet at grensene først blir nøyaktig fastsatt når området er ferdig opparbeidet med veger osv. Kommunen skal kreve at grensene blir beskrevet så nøyaktig som mulig, og grensene skal legges inn på matrikkelkartet selv om de ikke er endelig innmålt. Når det er praktisk mulig, og hensiktsmessig, skal kommunen kreve at grensene blir merket. Kommunen skal sette en klar frist for å fullføre forretningen, for eksempel at forretningen skal være fullført straks veger er opparbeidet.

Kommunens avgjørelse etter annet og tredje ledd kan påklages. Kommunen kan ikke utøve et fritt skjønn. Kommunen må vise til saklige grunner for å kreve at alle grensene blir innmålt (annet ledd) eller at oppmålingsforretningen blir fullført før matrikulering (tredje ledd). Kommunene skal på den annen side avvise krav om matrikkelføring dersom landmåler ikke har gitt en tilfredsstillende begrunnelse.

Nye grenser regnes som etablert når eiendommen er matrikulert, selv om grensene ikke er endelig merket eller målt. Unntak fra dette gjelder bare dersom det positivt er fastsatt i forbindelse med opprettelse av matrikkelenheten at den nøyaktige grensefastsettelse skal utstå til området er ferdig opparbeidet, jf. bestemmelsen i tredje ledd. Dersom dette spesielle unntaket ikke gjelder, kan det reises grensegangssak for domstolene selv om oppmålingsforretningen ikke er avsluttet.

Til §  9:

§  9 regulerer spørsmålet om hvem som kan kreve matrikkelføring. Det er ikke gitt regler om hvem som kan inngå avtale med landmåler om oppmålingsforretning.

Til bokstav a: Dersom den eiendom som en ny enhet deles fra er et sameie må landmåleren ha fullmakt fra alle hjemmelshavere til sameiet. Det samme gjelder for arealoverføring og grensejustering som gjelder en grunneiendom som ligger i sameie. At det foreligger slik fullmakt må fremgå av kravet om matrikkelføring. Det er imidlertid ikke noe krav om at samtlige sameiere tar del i selve oppdragskontrakten med landmåleren.

Bestemmelser om hvem som kan kreve matrikkelføring som gjelder eierseksjoner er regulert i lov om eierseksjoner. I de tilfeller det må holdes oppmålingsforretning for ubebygd uteareal til eierseksjoner, må oppmålingsforretningen være holdt før kommunen kan gi tillatelse til seksjonering.

Til bokstav b: Dersom det i rettsforlik eller dom blir fastsatt at noen er eier eller fester til et bestemt grunnstykke som ikke tidligere er matrikulert som egen enhet, vil vedkommende med hjemmel i bokstav b kunne kreve at det opprettes ny grunneiendom eller festegrunn. Før enheten opprettes må det foreligge tillatelse etter plan- og bygningsloven. Bestemmelsen kan blant annet anvendes når det foreligger dom for oppløsing av sameie.

Til bokstav c: For å komme inn under kravet om at grunnen skal være «lovlig overtatt», må erstatningen vanligvis være utbetalt.

Til bokstav d: Dette gjelder i første rekke allmenninger, statens høgfjell og lignende som ikke er registrert som egne eiendommer i grunnboka.

Til bokstav f: Kongens myndighet er delegert til fylkesmannen.

Til bokstav g: For matrikkelføring av umatrikulert grunneiendom eller festegrunn eller uregistrert jordsameie er det tilstrekkelig at én av partene har gitt fullmakt til å fremme krave om matrikkelføring, men øvrige parter må varsles til forretningen.

Til bokstav h: Dersom kravet om matrikkelføring gjelder klarlegging av eksisterende grense for et sameie, er det tilstrekkelig med fullmakt fra én av dem som har andel i sameiet. Øvrige sameiere blir parter i saken.

Til bokstav i: Dersom oppmålingsforretningen gjelder klarlegging av grense for festerett må det gå fram av protokollen for forretningen at både festeren og eieren av grunneiendommen har akseptert resultatet.

Siste ledd i §  9, om at festeren må samtykke når grensene for det areal som festeretten knytter seg til blir endret, gjelder både for forretning for festegrunn og for forretning over grunneiendom som i sin helhet er festet bort.

Til §  10:

Det forutsettes at det blir gitt forskrift om standard formular for krav om matrikkelføring. Formularet vil sikre at landmåler inkluderer alle nødvendige erklæringer, mv. Formularet vil kunne trykkes, men i de fleste tilfeller utformes som programvare for produksjon på PC. Protokoll som bestemt i bokstav e vil vanligvis dekkes innenfor formularet.

Det forutsettes at Jordskifteverket leverer opplysninger til kommunen på samme måte som landmålere, slik at matrikkelføringen av opplysninger fra jordskiftesaker ikke atskiller seg matrikkelføring for øvrig.

Bokstav a til h dekker innholdet i krav om matrikkelføring som gjelder opprettelse av ny matrikkelenhet og klarlegging av eksisterende grense.

Til bokstav b: Her vises det i første rekke til tillatelse etter plan- og bygningsloven til deling av grunneiendom, herunder opprettelse av anleggseiendom, opprettelse av festegrunn og arealoverføring. Bokstav b gjelder også for slik attest som kreves for å matrikulere eksisterende umatrikulert grunneiendom og festegrunn, jf. §  20.

Til bokstav c: Kravet om å dokumentere eventuelle avvik fra tillatelsen etter plan- og bygningsloven til å etablere enheten må sees i sammenheng med at det er kommunen som har beslutningsmyndighet om beliggenhet av nye grenser. Dersom landmåleren er usikker på om et avvik vil bli godkjent, forutsettes det at han avklarer saken med kommunen før forretningen avsluttes.

Til bokstav d: I henhold til §  8 er det kommunen som avgjør om matrikkelføring kan skje uten at alle grenser er merket og målt, og om ny enhet kan matrikuleres uten at forretningen er avsluttet, se også kommentaren til §  8. Eksisterende grense regnes som uendret selv om den er innmålt på nytt, og det er satt ned nye grensemerker i den gamle grenselinja.

Til bokstav e: Landmåleren kan ikke fremsette krav om matrikkelføring uten at partene har akseptert og er enige i de grenser og andre forhold som er behandlet i forretningen. Dette skal fremgå av protokollen. Ut fra forholdene i saken kan det være nødvendig å innhente partenes underskrift. Det kan også være nødvendig at landmåler orienterer partene skriftlig før saken sendes til matrikkelføring. Parter som er direkte berørt av saken, men som ikke har møtt til forretningen i marka, bør få se protokollen med tilhørende grensebeskrivelse og kart, før saken sendes til matrikkelføring.

Til bokstav g: Landmåler skal aktivt medvirke til å rydde opp i rettighetsforholdene. Det er normalt tilstrekkelig at landmåler har undersøkt grunnboksbladet for avgivereiendommen(e). I tillegg må det gå fram at landmåleren har spurt partene om avgivereiendommene(e) har rettigheter på andre eiendommer, som ikke er tinglyst, og som eventuelt også skal gjelde for den utskilte enheten. Det skal også gå fram at landmåler har spurt partene om den nye matrikkelenheten skal ha noen andre rettigheter på (eller avledet fra) avgiver­eiendommene(e), enn de som går fram av delingstillatelsen eller tillatelsen til å opprette festegrunn. Ut over dette bærer partene selv ansvaret for å avklare og dokumentere rettighetsforholdene.

Til bokstav h: Bestemmelsen gjelder i første rekke rettigheter som blir liggende på annet matrikkelnummer etter at grensene er endret, men det kan også gjelde andre rettigheter som bør avklares i forbindelse med opprettelse av ny matrikkelenhet eller endring av grenser ved arealoverføring eller grensejustering.

Til bokstav i: Bokstav i gjelder krav om privatrettslige avtaler som må foreligge før en anleggseiendom kan matrikkelføres. Kommunen vil vanligvis ha stilt krav om at slike avtaler i forbindelse med behandlingen av søknaden om å opprette anleggseiendommen.

Til bokstav k: Grensejustering kan være i strid med reguleringsplan og arealet kan også være så stort at det etter bestemmelsene som gjelder i vedkommende kommune kreves konsesjon. Landmåler utferdiger erklæring som er nevnt her, og står ansvarlig for at erklæringen er riktig. At kommunene godtar krav om å matrikkelføre grensejustering fritar ikke landmåler for dette ansvaret. Landmåler må vurdere om det er nødvendig å innhente tillatelser fra offentlige myndigheter. Utvalget antar at de verdier som kan overføres ved grensejustering ikke kommer i strid med panteloven §  1–11 første ledd annet punktum. Landmåler er derfor ikke pålagt ansvaret for å undersøke panteforholdene, eller innhente erklæringer for pantefrafall i forbindelse med grensejustering.

Til bokstav l: For avtale om arealoverføring gjelder tilsvarende innholdskrav som for skjøte. Landmåler attesterer for at partene er bemyndiget til å avgi slik erklæring. Det må gå fram av erklæringen at eventuell kjøpesum er gjort opp på omforenet måte, se også kommentaren til §  12.

Til §  11:

Bestemmelsen i §  11 gjelder bare noen av de vilkår som må være oppfylt for å matrikulere en ny enhet. Andre vilkår går blant annet fram av plan- og bygningsloven, jordloven, og av andre bestemmelser i lov om eiendomsregistrering.

Ny matrikkelenhet vil vanligvis bestå av ett samlet areal, men det er ikke satt forbud mot å opprette ny matrikkelenhet med flere adskilte teiger.

Tredje og fjerde ledd angir vilkår for å kunne opprette anleggseiendom. Tredje ledd skal hindre at det opprettes anleggseiendom når det er mer hensiktsmessig å opprette eierseksjoner. Opprettelse av anleggseiendom er en subsidiær løsning i forhold til å regulere forholdet ved seksjonering. Spørsmålet om enheten skal opprettes som eierseksjon eller som anleggseiendom må kommunen ta stilling til ved behandling av søknaden om å opprette anleggseiendom, jf. plan- og bygningsloven §  93 bokstav h. For å tillate at det opprettes anleggseiendom må anleggseiendommen være så klart adskilt fra andre bygninger, og driftsmessig fungere som en separat enhet, at det ikke er hensiktsmessig at anlegget opprettes som seksjon og inngår i sameie med andre.

Det som regnes som én bygning kan ikke deles opp i flere anleggseiendommer. Den eller de deler av en bygning som strekker seg inn over tilstøtende grunneiendom, kan likevel opprettes som egen anleggseiendom. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom et parkeringsanlegg utvides inn under tilstøtende grunneiendom. Det er da den delen av bygningen (eller konstruksjonen) som ligger på tilstøtende grunneiendom som skal matrikuleres som egen anleggseiendom. Den aktuelle bygningsdelen kan ligge over eller under jordoverflaten. Det er en betingelse at bygningsdelen ikke ligger direkte på jordoverflaten.

Kravet om at anleggseiendommen skal være klart og varig adskilt fra den eller de grunneiendommer den er utskilt fra, er ikke til hinder for at adkomst i form av innkjøringstunnel, rampe, trapper eller heiser kan være anlagt på eller over tilstøtende grunneiendom(mer). Kravet er heller ikke til hinder for at søyler, avløp og lignende kan være anlagt på tilstøtende grunneiendom(mer). Ved behandlingen av søknad om å opprette anleggseiendom må det foreligge nødvendige avtaler som regulerer forholdet mellom anleggseiendommen og vedkommende grunneiendom(er), jf. §  10 i).

Tredje ledd setter videre forbud mot å skille ut bygning som står direkte på grunnen som en egen matrikkelenhet. Anleggseiendom som ligger over bakkenivå må derfor knytte seg til bygning eller konstruksjon som ligger ovenpå andre bygninger, eller som står på søyler, slik at selve jordoverflaten fortsatt kan utnyttes av grunneiendommen.

Anleggseiendommen skal ikke være større enn det som kreves for å realisere og sikre vedkommende anlegg. Anleggseiendom for et underjordisk anlegg skal normalt ikke omfatte mer fast fjell rundt anlegget enn det som kreves som sikkerhetssone, men kommunen kan samtykke i at anleggseiendommen strekker seg så langt nedover i grunnen som private eiendomsrett rekker etter alminnelige regler, uten at nedre avgrensing er endelig fastlagt. Kommunen tar stilling til dette i forbindelse med behandlingen av søknaden om å opprette anleggseiendommen.

Etter definisjonen i §  6 kan anleggseiendom også opprettes for konstruksjon i sjø, for eksempel et fast forankret bryggeanlegg. Vilkåret er de samme som for å opprette anleggseiendom på land. Anlegget må derfor være fast og varig knyttet til sjøbunnen på stedet. Flyttbare anlegg kan ikke matrikuleres. Med sjø forstås både saltvann og ferskvann. I henhold til §  6 kan anleggseiendom også opprettes i sjø på sjøgrunn som ligger utenfor privat eiendomsrett.

Anleggseiendom kan ikke opprettes som festegrunn. Det volumet som anleggseiendommen utgjør skal alltid deles fra vedkommende grunneiendom(mer) som en selvstendig eiendom.

Til §  12:

Arealoverføring er et søknadspliktig tiltak i henhold til plan- og bygningsloven §  93 bokstav h. Arealoverføring atskiller seg fra opprettelse av matrikkelenhet og etterfølgende overskjøting og sam­menføying, kun ved at det aktuelle arealet legges direkte inn i den tilstøtende eiendommen. Det må derfor om nødvendig også innhentes konsesjon for overdragelse av arealet, og tillatelse etter jordloven. Arealoverføring skal tinglyses, og det skal eventuelt betales dokumentavgift for eiendomsoverdragelsen av det aktuelle arealet, som om det ble opprettet som egen matrikkelenhet og deretter overdratt ved ordinært skjøte.

Partene i en arealoverføring har selv ansvaret for det økonomiske oppgjøret for arealet som inngår i arealoverføringen. Dette bør fremgå av erklæringen om eiendomsoverdragelse som angitt i §  10 bokstav l. Landmåler har ellers ingen rolle med hensyn til å sikre det økonomiske oppgjøret mellom partene. Partene kan eventuelt bruke advokat, eiendomsmegler eller annen mellommann for å sikre det økonomiske oppgjøret mellom selger og kjøper. I et slikt tilfelle må landmåleren samarbeide med mellommannen slik at arealoverføringen ikke sendes til matrikkelføring og tinglysing for kjøpesummen er innbetalt til mellommannens klientkonto. Avhendingsloven vil gjelde tilsvarende for eiendomsoverdragelse ved arealoverføring, og lov om eiendomsmegling vil gjelde dersom partene bruker mellommann.

Det kan foretas arealoverføring mellom tilgrensende festegrunner. De respektive festekontrakter må da om nødvendig endres tilsvarende.

Arealoverføring kan bare brukes for «arealer», og kan således ikke brukes til å endre «volum» for anleggseiendom.

Til §  13:

Areal- og verdigrensa for grensejustering skal sikre at det ikke gjennomføres endringer som i urimelig grad rammer panthavere, andre rettighetshavere, eller skaper forhold som kommer i strid med reguleringsmessige forhold, herunder bestemmelsen i plan- og bygningsloven §  63 om at det ikke må skapes tomter som etter kommunens skjønn er mindre vel skikket til bebyggelse på grunn av sin størrelse eller form. Dersom grensejusteringen har betydning for reguleringsmessige forhold, må det innhentes tillatelse fra vedkommende kommune. Arealgrensa på 5  % og verdigrensa er kumulative betingelser, dvs. slik at saken ikke kan gjennomføres som grensejustering dersom en av betingelsene overstiges. Betingelsen om at arealet ikke skal overstige 5  % gjelder hver enkelt matrikkelenhet som justeringen omfatter. Det samme gjelder for verdigrensa.

I tilfeller hvor det er aktuelt å bytte flere adskilte arealbiter mellom tilstøtende eiendommer må ingen av bitene overstige arealgrensa. Arealbytte av større arealstykker, men hvor nettoresultatet likevel ligger innenfor 5  %-regelen, vil således ikke kunne gjennomføres som grensejustering.

For areal som blir ensidig overført ved grensejustering kan det, avhengig av konsesjonsgrensa på stedet, være nødvendig med konsesjon.

I henhold til §  10 bokstav j, skal landmåler avgi erklæring om at vilkårene for grensejustering er oppfylt. Landmåler har et særlig ansvar for å se til at ordningen med grensejustering ikke misbrukes til å unndra vurderinger etter plan- og bygningsloven og andre lover som gjelder oppdeling og omsetning av fast eiendom.

Ved vurdering av verdien på areal som overføres ved grensejustering må det legges vekt på hvilken effekt grensejusteringen har for prisen ved et eventuelt tvangssalg av hele eiendommen som avgir areal på det tidspunkt som oppmålingsforretningen avholdes.

Panterett følger de nye eiendomsgrensene. Det samme vil gjelde for andre rettigheter som ikke er eksplisitt knyttet til en bestemt lokalitet som etter justeringen blir liggende på en annen matrikkelenhet. Landmåler skal undersøke rettighetsforholdene, og eventuelt utferdige dokumenter for tinglysing slik som omtalt i §  10 bokstavene g og h.

Grensejustering skal bare føres i matrikkelen og tinglyses ikke.

I henhold til §  10 bokstav k, skal kravet om matrikkelføring av grensejustering inneholde erklæring underskrevet av partene om at de har godtatt de nye grensene. Også fester må underskrive dersom grensejusteringen berører festerett.

Det kan ikke foretas grensejustering for anleggseiendom.

De alminnelige vilkår om konsesjon for overdragelse av fast eiendom på stedet gjelder også for overdragelse av arealer ved grensejustering. Dersom arealet overstiger konsesjonsgrensa må det innhentes tillatelse fra konsesjonsmyndigheten.

Til §  14:

Areal til offentlig veg og jernbane skal i utgangspunktet bare registreres i matrikkelen. Opprettelse av eget grunnboksblad for arealet, eller tinglysing av grunnavståelse på grunnboksbladene til de eiendommer som avgir areal, skal bare skje når vedkommende myndighet krever det, jf. §  23. Vedkommende myndighet bærer ansvaret for å ordne opp i forholdet til panthavere.

Til §  15:

Etter første ledd må kommunen kontrollere at det er samme hjemmelshaver til de berørte matrikkelenhetene, og at festekontraktene er likelydende dersom sammenføyingen gjelder festegrunner, slik at det ikke oversendes krav til tinglysingsdommeren som åpenbart ikke kan gjennomføres. Dette fritar ikke tinglysingsdommeren for å kontrollere de samme forholdene.

Som hovedregel skal matrikkelenhetene grense til hverandre. Matrikkelenheter som hører til én samlet fast eiendom vil imidlertid vanligvis kunne sammenføyes selv om enhetene ikke grenser til hverandre.

Anleggseiendom kan bare sammenføyes med grunneiendom dersom den sammenføyde enheten blir en grunneiendom med loddrette grenseflater.

Bestemmelsen i tredje ledd skal sikre at sammenføying ikke kommer i strid med vedtatt tomtestørrelse eller tomtearrondering. Kommunen kan imidlertid ikke avvise sammenføying med den begrunnelse at enhetene er regulert til forskjellig formål, da det ikke er noe krav om at avgrensing av tillatt arealbruk skal følge eiendomsgrenser. Avgrensing av ulike reguleringsformål ligger fast selv om eiendomsgrensene endres.

Til §  16:

Dersom det er vesentlige mangler ved kravet, skal kommunen returnere saken til vedkommende landmåler, og landmåleren må deretter sette fram nytt krav. Dersom mangelen er uvesentlig, kan kommunen matrikkelføre forretningen. Mindre vesentlige mangler bør ikke føre til at det tiltaket som forretningen skal legge grunnlag for, for eksempel en byggesak, blir unødig forsinket. En forretning kan ikke matrikkelføres uten at partene har godtatt de grenser som saken gjelder. Det skal alltid regnes som en vesentlig mangel dersom dette ikke framgår av protokollen, jf. §  10 bokstav e. Kravet om enighet må sees i sammenheng med unntaksbestemmelsene i annet ledd i §  8, som åpner for at en ny matrikkelenhet på visse vilkår kan opprettes uten at alle eksisterende grenser klarlegges og beskrives.

Det forutsettes at jordskifterettene rapporterer på tilsvarende måte som landmålere, og at kommunen returnerer saken til jordskifteretten dersom det er feil eller mangler i rapporten. Opplysninger fra de ordinære domstolene, herunder forliksråd, vil i de aller fleste tilfeller dreie seg om eksisterende grenser. De ordinære domstolene vil normalt ikke sørge for at grensene blir målt og merket på samme måte som jordskifteretten, og det er derfor vanligvis ikke aktuelt for kommunen å sende saken tilbake til de ordinære domstolene eller forliksrådet.

Dispensasjon etter siste ledd skal være tidsbegrenset, og skal bare gis når det foreligger en begrunnet søknad fra kommunen der denne har godtgjort at det ikke er praktisk mulig å få til noen annen ordning i vedkommende kommune.

Til §  17:

Komplettering av datainnholdet i matrikkelen omfatter både matrikkelbok og matrikkelkart. Bestemmelsen i §  17 gjelder både opplysninger som mang­ler helt i matrikkelen, og i forhold til forbedring av kvaliteten på opplysninger som er matrikkelført tidligere. Dersom det dreier seg om større kompletteringsarbeider forutsettes det at arbeidet er drøftet mellom partene, og at de økonomiske sider av saken er avklart. Dersom Kartverket og kommunen ikke skulle bli enige, vil departementet kunne avgjøre saken, herunder fatte vedtak om eventuell økonomisk kompensasjon til kommunen.

§  17 vil også gjelde dersom det i andre lover enn matrikkelloven inntas bestemmelser om at opplysninger skal registreres i matrikkelen.

Til §  18:

For matrikulering av eksisterende umatrikulert grunneiendom og festegrunn og for registrering av jordsameie gjelder visse spesielle regler, jf. §  20 og §  21.

Til §  19:

Det følger av bestemmelsen i første ledd at avtale om feste av grunn til bolighus, fritidshus eller næringsbygg ikke kan tinglyses uten at det er opprettet en festegrunn i matrikkelen. Festegrunn kan ikke matrikuleres uten at det foreligger tillatelse etter plan- og bygningsloven, og det er holdt oppmålingsforretning.

Vedkommende grunneier kan imidlertid kreve at areal som festes bort til andre formål enn nevnt i første ledd blir matrikulert dersom det er avholdt oppmålingsforretning og festeforholdet skal gjelde for minst ti år, og det foreligger tillatelse etter plan- og bygningsloven §  93 h. Festerett for kortere tid enn ti år kan ikke matrikuleres. Det forutsettes at det ved forskrift fastsettes hensiktsmessige regler om merking og innmåling av festeforhold som det ikke er matrikuleringsplikt for, for eksempel for feste av areal til alpinanlegg.

Kravet om matrikulering ved fornyelse vil gjelde når festekontrakten er tinglyst som heftelse på vedkommende grunneiendom, uten at det tidligere er opprettet egen festegrunn for festeretten.

I henhold til plan- og bygningsloven §  95 nr. 3 kan kommunen nekte at det opprettes punktfeste når det er klart at festeretten skal gjelde for et nøyaktig avgrenset areal.

I henhold til definisjonen av festegrunn i §  6, kan festegrunn også opprettes når det foreligger en tilsvarende eksklusiv og langvarig bruksrett til et areal, men uten at det foreligger festekontrakt. Matrikulerings plikten etter første ledd i §  19 gjelder ikke for slike bruksretter. Når rettsgrunnlaget er slik bruksrett, foreligger det bare en matrikulerings rett .

Til §  20:

Umatrikulert grunneiendom er et eksisterende areal som på alle kanter er avgrenset av eiendomsgrenser, og som ikke fra før er registrert i matrikkelen. Umatrikulert festegrunn er et avgrenset areal som det gjelder festerett eller en tilsvarende eksklusiv og langvarig bruksrett til, og som ikke er registrert som egen enhet i matrikkelen fra før.

Kravet om dokumentasjon skal blant annet forhindre at bruksretter, som ikke faller inn under definisjonen i §  6 av festegrunn, blir matrikulert. Når det gjelder matrikulering av festegrunn må grunneier eller fester gjennom tinglyst heftelse på vedkommende grunneiendom, skriftlig avtale med grunneier inngått på opprettelsestidspunktet, kvitteringer for betalt festeavgift eller liknende, kunne sannsynliggjøre at det foreligger en rett fra tida før det var krav om offentlig samtykke for å opprette festegrunn. Dom eller rettsforlik vil alltid kunne godtas som dokumentasjon. Dersom vedkommende grunneier eller rettighetshaver ikke kan dokumentere at det foreligger en «gammel» rett, må det søkes om å opprette ny enhet etter bestemmelsen i §  93 h i plan- og bygningsloven.

Bestemmelsen om at kommunen skal ha gitt attest skal sikre at en ikke legaliserer forhold opprettet i strid med ordninger som gjaldt på det tidspunkt da vedkommende enhet faktisk ble skapt. I deler av landet var det helt fram til bygningsloven av 1965 ikke krav om å holde skylddeling eller kartforretning for opprettelse av festegrunner.

Bestemmelsene i §  20 gjelder også når stat, fylke eller kommune med hjemmel i §  9  g har initiert registreringen av den umatrikulerte grunnen, for eksempel i forbindelse med en gjennomgående registrering av umatrikulert veggrunn. Kommunen kan også ha behov for å få matrikulert alle fritidshus som er oppført på grunnlag av festekontrakt med grunneieren, blant annet for innkreving av kommunale avgifter. Kommunen må da tilsvarende sannsynliggjøre at det foreligger en festegrunn som ikke tidligere er matrikulert.

Anleggseiendom kan ikke matrikuleres etter bestemmelsen i denne paragraf. For eksisterende bygning eller konstruksjon som søkes opprettet som anleggseiendom må det søkes om ordinær delingstillatelse.

Det er ikke plikt til å tinglyse grunneiendommer eller festegrunner som matrikuleres etter bestemmelsen i §  20.

Til §  21:

Jordsameie er et sameie som på alle kanter er avgrenset av eiendomsgrenser, og der andelene er fast knyttet til andre matrikkelenheter, og slik at sameieandelene inngår i andre grunneiendommer. Andel i jordsameie vil være pantsatt sammen med den grunneiendommen som har andelen, og andelen kan ikke deles fra grunneiendommen. Jordsameie er derfor matrikulert selv om det ikke er tildelt eget matrikkelnummer. Det er bare jordsameier der selve grunnen ligger i sameie som kan føres inn under eget nummer i matrikkelen.

Jordsameie er en spesiell type realsameie. Et betydelig antall andre typer av realsameier er allerede matrikulert med eget bruksnummer, som selvstendig matrikulerte grunneiendommer.

Utvalget legger til grunn at det neppe vil bli opprettet nye jordsameier, og at bestemmelsene om jordsameier primært dreier seg om registrering av eksisterende enheter. Noen få jordsameier er allerede registrert med eget matrikkelnummer i GAB-registeret.

Bestemmelsen i annet ledd skal særlig sikre at det ikke skjer rettslige disposisjoner i jordsameiet som er i strid med de spesielle rettslige forhold som gjelder for slike sameier, herunder spesielt begrensninger i retten til omsetning og pantsetting. Måten dette skal angis på i matrikkelen vil bli regulert i forskrift.

Registreringen av jordsameie i matrikkelen innebærer ikke at det er endelig fastsatt hvem som har andel eller hvor store andelene er. Registreringen fastsetter heller ikke at det er endelig avgjort at enheten faktisk er jordsameie, eller hvor grensene går. Registreringen i matrikkelen må endres dersom det ved ny oppmålingsforretning, jordskiftesak eller på annen måte blir fastsatt at forholdene er annerledes enn registrert.

Det kreves ikke tillatelse etter plan- og bygningsloven for å registrere eksisterende uregistrert jordsameie. Det kreves heller ikke slik attest som må foreligge for å matrikulere umatrikulert grunneiendom og festegrunn, jf. §  20.

Til §  22:

Gjeldende system for nummerering videreføres. Nærmere regler om nummerering, og om omnummerering vil bli fastsatt ved forskrift med hjemmel i §  5. Anleggseiendom skal tildeles ordinært gårds- og bruksnummer.

Bestemmelsen i tredje ledd gjelder særlig i forbindelse med endring av kommunegrenser, men det kan også gjelde for enkelteiendommer som ikke er nummerert i henhold til lov og forskrift, for eksempel dersom en eiendom er matrikulert i en annen kommune enn der den faktisk ligger. Kommunen kan imidlertid ikke kreve at en teig som hører til en matrikkelenhet i en annen kommune blir fradelt og tildelt eget matrikkelnummer i samsvar med den geografiske beliggenheten. Det betyr at matrikkelen for en kommune i enkelte tilfeller omfatter arealer som ligger i en annen kommune. Det er for eksempel ikke uvanlig at gårdsbruk har ei seter med samme matrikkelnummer, men beliggende i en annen kommune.

Til §  23:

Kommunen skal sørge for tinglysing så snart oppmålingsforretning er ført i matrikkelen. For tinglysing i forbindelse med opprettelse av eierseksjoner gjelder lov om eierseksjoner. Det er ikke noe i vegen for at en oppmålingsforretning som gjelder opprettelse av flere eiendommer, tinglyses som ett dokument. Tilsvarende kan overføring av areal fra flere eiendommer inngå i ett dokument for tinglysing. §  23 skal imidlertid forstås slik at kommunen ikke samler opplysninger fra flere oppmålingsforretninger i ett felles dokument for tinglysing. Kommunen kan kreve at tinglysingsgebyret er innbetalt før saken sendes til tinglysing.

Når det gjelder grunn til offentlig veg eller jernbane, skal kommunen sende forretningen til tinglysing bare når vedkommende myndighet krever det. Tilsvarende gjelder i forbindelse med registrering av eksisterende umatrikulerte eller uregistrerte enheter etter §  20 og §  21. Disse kan ikke gis eget blad i grunnboka uten at hjemmelsforholdene er klarlagt.

Til §  24:

Matrikkelbrev som kommunen skriver ut på grunnlag av avholdt oppmålingsforretning skal sendes til den landmåler som har krevd matrikkelføring. Kommunen skal dessuten orientere andre berørte parter, men begrenset til eiere og festere til matrikkelenheter der grensene har blitt innmålt eller merket på nytt. Der landmåleren har forholdt seg til eksisterende grensemerker, og nøyaktig måledata for grensepunktene (koordinatmålte punkter) uten å gjøre noen endringer med hensyn til merkene eller koordinatverdiene, har ikke kommunen plikt til å orientere naboene. I forbindelse med jordskiftesak vil jordskifteretten orientere partene.

Attestert utskrift innebærer at kommunen skriftlig bekrefter for at opplysningene er i samsvar med innholdet i matrikkelen.

I henhold til §  5 kan departementet gi nærmere forskrifter om utforming av og innhold i matrikkelbrev.

Til §  25:

Reglen i §  25 viderefører i hovedsak de føringsrutiner som er innført for GAB-registeret. Endringer som følge av at matrikkelen kommer til erstatning for GAB, herunder om registrering av pålegg, forutsettes nærmere fastlagt i forskrift. Forskriftene vil også fastsette hvilke bygningsopplysninger som skal registreres i forbindelse med at det gis byggetillatelse, og hvilke data som skal legges inn i forbindelse med at det gis brukstillatelse. Med fullstendige opplysninger forstås fullt datasett som fastsatt for innholdet i matrikkelen.

Bestemmelser om registrering av opplysninger om eierseksjoner er i samsvar med lov om eierseksjoner. Det må antas at seksjonering av frittliggende bygning, eller del av bygning, på driftsenhet i jordbruket, krever tillatelse etter §  12 i jordloven, som for fradeling og opprettelse av festegrunn.

Siste ledd skal sikre klare ansvarsforhold for ajourføring av de respektive opplysninger i matrikkelen.

Til §  26:

§  26 hjemler retting og sletting på kommunens eget initiativ. Tilsvarende retting og sletting etter krav fra en part er hjemlet i §  30. Retting etter første ledd i §  26 kan utføres uten hensyn til når opplysningene ble ført inn i matrikkelen. Grunnlaget for retting vil oftest være kommunens saksbehandling, alminnelig kartlegging, renovering av registeret og lignende.

Kommunen kan ikke av eget tiltak rette opplysninger i matrikkelen når riktige opplysninger bare kan skaffes til veie ved å holde ny oppmålingsforretning. Det er imidlertid ikke noe til hinder for at kommunen kan forbedre matrikkelkartet i forbindelse med alminnelig nykartlegging, eller ved omregning av koordinatsystemet i kommunen. Matrikkelkartet skal så langt råd er gjengi forholdene i marka. Matrikkelkartet må være utformet slik at det angir kilde og kvalitet for opplysningene om den enkelte grensestrekning. I lang tid fremover vil matrikkelkartet inneholde opplysninger som er fremskaffet på ulike måter, uten at det er holdt oppmålingsforretning etter dagens standard.

Regelen om sletting av matrikkelenhet vil blant annet komme til anvendelse dersom det ved tinglysing viser seg at den som har krevd matrikkelføring, likevel ikke hadde lovlig grunnlag for å kreve enheten ført inn i matrikkelen. Det kan også tenkes at matrikkelenheten er gitt feil nummer, og det blir nødvendig å slette enheten samtidig som den opprettes med nytt nummer. Det kan også være aktuelt å slette matrikkelenhet som faktisk ikke lenger eksisterer i marka, for eksempel fordi alt areal er fradelt. Det kan da ikke foretas sletting uten at enheten samtidig slettes i grunnboka. Sletting kan derfor bare foretas dersom de tinglyste heftelsene kan slettes.

Til §  27:

For å godkjennes som matrikkelfører vil Statens kartverk kunne kreve at vedkommende person har deltatt i kurs eller annen opplæring som bestemt av Statens kartverk. For å kunne legge inn opplysninger i matrikkelen må vedkommende person være tildelt en personlig pin-kode. Overtredelse av denne bestemmelsen medfører likevel ikke at matrikkelføringen i de enkelte sakene er ugyldig.

Til §  28:

§  28 omhandler feil eller mangler ved de rutiner som brukes ved den alminnelige føringen av matrikkelen, for eksempel at det går urimelig lang tid for krav om matrikkelføring blir behandlet, eller det blir bruk feil koder osv. Klage på føringen i en enkelt sak som gjelder en bestemt eiendom eller bygning, er regulert i §  29.

Til §  29:

§  29 regulerer klage på avgjørelser i spørsmål der kommunen etter denne lov er tillagt vedtaksmyndighet. Det gjelder blant annet klage på kommunens vedtak med hjemmel i §  8 om samtykke til å unnlate merking og måling av grenser, og dessuten kommunens avgjørelser i tilknytning til matrikkelføring. Vedtak om å nekte matrikkelføring av en grensejustering, fordi kommunen mener at et areal som overføres er for stort, vil også kunne påklages.

§  29 angir også klageadgangen i spørsmål som kommunen må ta stilling til i forbindelse med behandling av søknad om opprettelse av ny matrikkelenhet og arealoverføring. Det gjelder for eksempel kommunens vurdering av om vilkårene i §  11 for å opprette anleggseiendom er oppfylt.

Kommunens vedtak i medhold av bestemmelser i matrikkelloven vil være enkeltvedtak, og kommer også inn under forvaltningslovens bestemmelser om slike vedtak.

Matrikkelloven har ikke bestemmelser om klage på landmåler. Det betyr at en part som mener at grensene skal gå et annet sted enn slik de er fastlagt i forretningen, kan bli tvunget til å kreve ny forretning eller bringe saken inn for domstolene. Part som er misfornøyd med pris eller liknende, må eventuelt klage til forbrukermyndighetene.

Hvem som kan påklage kommunens avgjørelse beror på en vurdering av rettslig interesse. Part som opplysningene i matrikkelen har direkte betydning for vil alltid kunne klage. I visse tilfeller vil landmåler ha slik rettslig interesse at han selv vil kunne fremme klage, for eksempel når kommunen avviser kravet om matrikkelføring fordi de mener at det er feil i selve målearbeidet, noe som rekvirenten eller andre parter vanligvis ikke vil ha grunnlag for å vurdere. Oppdragsgiver kan klage på utførelsen av oppmålingsforretningen, men vanligvis skal oppdragsgiver ha akseptert oppmålingsforretningen før landmåler sender inn krav om matrikkelføring. Det kan imidlertid skje at oppdragsgiver blitt kjent med en feil først når han mottar matrikkelbrevet. Regelen i §  29 retter seg derfor først og fremst mot naboer og andre parter som er berørt av forretningen, og først etter matrikkelføringen blir kjent med resultatet av oppmålingsforretningen.

Feil i en oppmålingsforretning kan også ha betydning for kommunen, for eksempel dersom en eiendom ikke stikkes ut i terrenget i samsvar med delingstillatelsen. Kommunen skal imidlertid foreta nødvendige kontroller i forhold til tillatelser før de foretar matrikkelføring, og kommunen er ikke gitt klagerett.

I henhold til forvaltningsloven er fristen for å klage 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket.

Ved klage over matrikkelføringen kan kommunen og fylkesmannen enten avvise klagen, eller ta klagen til følge og bestemme at opplysninger i matrikkelen skal endres. Opplysninger i matrikkelen kan bare endres dersom det kan skje uten at det holdes ny oppmålingsforretning.

Vedtak om adressenavn ikke kan påklages. Etter lov om stadnamn §§  6, 7 og 8 har imidlertid lokale organisasjoner klagerett på vedtak om skrivemåten. Kommunen avgjør i hvert enkelt tilfelle hvilke lokale organisasjoner som er aktuelle. I saker om skrivemåten av adressenavn kan det for eksempel gjelde borettslag, velforening og historielag. Tilfeldige ad hoc grupper (underskriftslister) har ikke formalisert klagerett. Det samme gjelder enkeltpersoner. Grunneiere har kun klagerett på saker om skrivemåten av navn på egen eiendom (bruksnavnet). Grunneier har ikke formalisert klageadgang på skrivemåten av adressenavn der bruksnavnet inngår som en del av navnet. Han kan imidlertid ta opp sak og få fastsatt skrivemåten av bruksnavnet (etter §  5 i lov om stadnamn), og deretter anmode kommunen om å bruke denne skrivemåten i adressenavnet. Etter lov om stadnamn §  4 skal «same namnet på ein og same staden som hovudregel ha berre ei skriftform».

Krav om endring av opplysninger i matrikkelen, som ikke bygger på feil ved matrikkelføringen, skal behandles etter §  30.

Til §  30:

I henhold til §  26 kan kommunen foreta retting på eget initiativ, mens §  30 hjemler at en part kan kreve at opplysninger i matrikkelen blir korrigert. Med unntak for grenser som er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende annen forretning, kan kommunen rette alle opplysninger i matrikkelen når det blir dokumentert at eksisterende opplysninger er feil.

Kravet til dokumentasjon for å rette matrikkelen vil være forskjellig avhengig av hva slags opplysninger som er registrert, og hvordan opplysningene som står i matrikkelen opprinnelig er innhentet. Opplysningene i matrikkelen kommer fra ulike kilder, og har varierende kvalitet. Grensene i matrikkelkartet er for eksempel i stor grad overført fra økonomisk kartverk uten at grensene noen gang er nøyaktig stedfestet på linje med forretning etter denne loven. Dersom en part kan dokumentere at en slik grense går et annet sted enn angitt i matrikkelkartet, kan kommunen rette kartet. Retting kan for eksempel også bestå i å endre signaturen for en grensestrekning fra klar til uklar.

Med «tilsvarende forretning etter annen lovgiving» siktes det til forretning der grensene er tilsvarende nøyaktig oppmålt og kartfestet, dvs. i første rekke forretning etter delings­loven og forretning i byene etter tidligere bygningslover. Jordskiftesak, der grensene er nøyaktig stedfestet, kommer også inn under dette, mens skylddelingsforretning faller utenom.

Formuleringen «at grunnlaget er falt bort» sikter særlig til kommunale pålegg som er registrert i matrikkelen. Når det forholdet som pålegget gjelder er brakt i orden, kan vedkommende part kreve at opplysingene i matrikkelen om pålegget blir slettet.

Bestemmelsen i §  26 om at kommunen skal underrette part som retting av opplysninger i matrikkelen har betydning for, gjelder også når endringen skjer på grunnlag av krav fra en part utenfor kommunen. Forvaltningslovens regler om at berørte parter skal få uttale seg før det fattes vedtak som berører deres rettigheter og plikter, kan også komme til anvendelse i forbindelse med retting etter §  30.

Til §  31:

Bevilling gis av en sentral nemnd som bestemt i §  3. Vedtak som den sentrale nemnda fatter vil komme inn under forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak. Klage på nemndas vedtak følger da de ordinære reglene i forvaltningsloven, og går til en særskilt sammensatt sentral klagenemnd.

Foretak er i denne forbindelse privat virksomhet som er registrert i foretaksregisteret. Foretak kan være én persons foretak. Vedkommende må da selv være autorisert landmåler. Det er ikke forbud mot at foretak også driver annen næringsvirksomhet enn oppmålingsforretninger. Det er ikke gitt regler om selskapsform for foretak.

Offentlig organ kan være kommunens tekniske etat, interkommunalt kontor, Statens vegvesen, Jernbaneverket, mfl. Offentlig eide aksjeselskaper, statsforetak, og lignende kommer ikke inn under denne bestemmelsen, og må i tilfelle søke bevilling på linje med private foretak. Kravet om bevilling gjelder ikke for jordskifteretten.

Det er ikke stilt krav om hvordan arbeidet med oppmålingsforretninger skal være organisert i vedkommende offentlige organ. Landmåler ansatt i kommunene kan imidlertid ikke forestå matrikkelføring av de saker landmåleren selv har utført, uten at det er gitt dispensasjon til dette fra Statens kartverk, jf. §  16 siste ledd. Det er ikke noe i vegen for at en virksomhet kan ha flere autoriserte landmålere som hver for seg kan ha ansvaret for «sine» saker.

Dispensasjon fra kravet om å ha autorisert landmåler må knyttes til at en bestemt person skal utføre de oppgaver og ha det ansvar som ellers ligger til autorisert landmåler med lederansvar for oppmålingsforretninger. Det betyr imidlertid ikke at vedkommende må ha fått slik tidsbegrenset autorisasjon som er hjemlet i §  32.

Søknad om dispensasjon etter annet ledd i §  31 må være begrunnet i forhold på stedet. Den statlige matrikkelmyndigheten vil kunne stille krav om minimumskvalifikasjoner til den personen som skal lede arbeidet med oppmålingsforretninger i vedkommende kommune eller vegkontor. Dispensasjon skal gjøres tidsbegrenset. Det bør ikke gis dispensasjon dersom det er etablert et tilfredsstillende og varig privat tjenestetilbud i rimelig geografisk nærhet. Muligheten for interkommunalt samarbeid bør være utredet før det gis dispensasjon.

Det kan ikke gis dispensasjon til private foretak.

Kravet om ikke å være insolvent vil normalt være oppfylt dersom vedkommende foretak ikke er konkurs, eller det ikke er tatt ut konkursbegjæring mot foretaket.

Til §  32:

Det er ikke noe krav om å ha fulgt en bestemt undervisning for å gå opp til eksamen. Eksamen kan bestå av flere prøver og praktiske oppgaver.

I tillegg til praksis hos autorisert landmåler, vil praksis fra matrikkelføring og Jordskifteverket kunne regnes med som relevant erfaring. Å ha vært bestyrer for kart- og delingsforretninger etter gjeldende delingslov vil også måtte regnes som relevant praksis.

Bestemmelsen i annet ledd, om at autorisasjon kan gis for en tidsavgrenset periode, åpner for å innføre en ordning med eksamen i flere etapper. I en overgangsfase kan det være aktuelt at utøvere som allerede arbeider i bransjen kan få en tidsavgrenset autorisasjon med sikte på at de tar endelig og full eksamen innen en fastsatt tid. Bestemmelsen innebærer imidlertid at alle som ønsker å kunne praktisere som autorisert landmåler må gå opp til en minimumseksamen før de kan utøve de oppgaver som krever autorisasjon. En som har fått tidsbegrenset autorisasjon kan arbeide som autorisert landmåler i en hvilken som helst privat eller offentlig organ som utfører oppmålingsforretninger, men bare den som har full ordinær eksamen har rett til å kalle seg «statsautorisert» landmåler.

Med bestått eksamen og praksis vil autorisasjon i de aller fleste tilfeller være en ren registrering. Avslag på søknad om autorisasjon, og eventuell klage til den sentrale klagenemda, vil i første rekke gjelde i forhold til spørsmålet om å gi en tidsbegrenset autorisasjon, hvor søkeren ikke har avlagt full eksamen.

Med grunnutdanning i fjerde ledd, siktes det til at det kan være aktuelt å stille krav om utdanning fra ingeniørhøgskole, distriktshøgskole eller liknende med relevant fagkrets for å kunne gå opp til eksamen.

Til §  33:

Tilsyn og pålegg etter denne bestemmelsen gjelder ikke utførelsen av en konkret sak, men hvordan forretningene i alminnelighet utføres av vedkommende virksomhet.

Til §  34:

Vedtak om inndraging vil være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, som kan påklages til den sentrale klagenemnda jf. §  36. Inndraging etter annet ledd kan gjøres uten varsel. Det forutsettes imidlertid at bevillingshaver normalt har fått varsel, og en frist til å rette forholdet som kan utløse inndraging.

Til §  36:

Vedtak fattet av klagenemnda kan ikke påklages ytterligere. Eventuell videre forfølgning må skje ved bruk av de ordinære domstoler.

Til §  37:

Kravet i §  37 innebærer at det skal brukes standardkontrakt for avtale mellom oppdragsgiver og landmåler. Standardkontrakten vil blant annet inneholde bestemmelser om oppdragets varighet og vilkår for å si opp oppdraget, landmålers fullmakter til å opptre på oppdragsgivers vegne, vederlag, klageordninger og taushetsplikt.

Det er ikke fastsatt regler for størrelsen på vederlaget til landmåler for utførelse av oppmålingsforretninger, heller ikke for offentlig organ som utfører oppmålingsforretninger. Prisen skal normalt beregnes ut fra kostnadene i den enkelte sak, inklusive normal fortjeneste, mv.

Til §  38:

Landmåler skal på en nøytral måte ivareta alle berørte parters interesser, selv om landmåleren er engasjert og betalt av én part.

Regelen i annet ledd om varsling åpner for ulike former for varsling. Landmåleren må vurdere hvem som er berørte parter, blant annet med utgangspunkt i forvaltningsloven §  2 bokstav e. Eiere av eiendom med grenser som blir berørt av forretningen skal alltid varsles til forretning. Det samme gjelder for fester. Dersom grensene er helt klare, merket, nøyaktig stedfestet (koordinatmålt), og ikke skal endres gjennom forretningen, kan det orienteres om dette i innkallingen, slik at disse partene ikke behøver å møte til forretningen i marka. Landmåler må vurdere om andre som har rettigheter (vegrett og lignende) blir berørt av saken, må varsles. Part som har gjort krav på odelsløsning skal varsles, men dette kan i praksis være avhengig av at odelsløseren har tinglyst stevning. Den som eventuelt har kjøpekontrakt på arealet skal normalt ikke varsles uten at vedkommende oppdragsgiver har bedt om det. Panthavere skal ikke varsles til oppmålingsforretning, men panteforholdene kan være til hinder for at forretning gjennomføres uten å innhente pantefrafall eller samtykke fra panthaver(e).

Innkallingen må opplyse om hvordan og til hvem eventuell klage skal fremsettes, herunder om klagefristen.

Det er ikke gitt regler om habilitet som avskjærer landmåler fra å utføre forretning selv om han er personlig eller økonomisk knyttet til oppdragsgiver eller noen av partene. Det er tilstrekkelig at landmåleren opplyser partene og kommunen om det er noen slike forhold tilstede. Landmåler i offentlig myndighet vil kunne utføre forretninger der myndigheten er part. Det vil være i strid med god landmålerskikk å utføre forretninger der det er forhold tilstede som svekker tilliten til landmåleren.

Til §  39:

Det forutsettes at det utformes standard formular eller standard databasert opplegg for journalføring. Det forutsettes gitt forskrifter om hvilke dokumenter som skal oppbevares.

Til §  40:

Før privat avtale anmerkes i matrikkelen må kommunen så langt råd er kontrollere at den beskriver en eksisterende grense og ikke inneholder en skjult eiendomsoverdragelse, eller flytting av eksisterende grense.

Kommunen kan kreve at det dokumenteres at det dreier seg om eksisterende grense, for eksempel ved henvisning til skylddeling, til økonomisk kartverk eller til annet kartverk der grensene er beskrevet. Avtalen skal anmerkes i matrikkelen, herunder på matrikkelkartet når det er hensiktsmessig. Det skal fremgå av matrikkelkartet at grensa er anmerket på grunnlag av privat grenseoppgang. Avtale som gjelder grense som er fastlagt i oppmålingsforretning eller annen tilsvarende forretning, kan ikke anmerkes i matrikkelen. Hva som kommer inn under «annen tilsvarende forretning» er omtalt i kommentaren til §  30.

Punktfeste har ikke fastsatte grenser, og eventuell overenskomst mellom grunneier og fester om grenser for punktfeste skal derfor ikke matrikkelføres. Slik avtale skal også avvises dersom den forsøkes tinglyst.

Til §  41:

Etter andre ledd kan eiendommens navn bli en del av adressen. Navnet kommer i tillegg til tildelt vegnavn og husnummer. Eier har bare krav på at slike navn som kommer inn under bestemmelsene i §  5 annet ledd i lov om stadnamn blir tatt inn i adressen. I henhold til lov om stadnamn er det Statens kartverk som har myndighet til å fastsette om det dreier seg om et slikt navn som faller inn under bestemmelsen i andre ledd andre punktum, og det er også Statens kartverk som fastsetter skrivemåten. Imidlertid kan kommunen bestemme at også andre navn skal inngå i adressen. For bruksnavn som ikke kommer inn under annet punktum fastsettes skrivemåten av grunneier eller fester, jf. §  5 første ledd i lov om stadnamn.

Bestemmelsen i fjerde ledd om at berørte part(er) skal få uttale seg før tildeling av adresse gjelder ikke for fastsetting av gate- og vegnavn, men for vedtak om hvilken gate eller veg eiendommen skal ha adresse til, og for tildeling av husnummer. Dette vil være enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Part vil vanligvis være hjemmelshaver, men bruker eller leietaker kan også ut fra forholdene på stedet måtte regnes som part i denne forbindelse.

Tidspunktet for når adresse skal tildeles, forutsettes fastsatt i forskrift.

Til §  42:

Med offentlige registre forstås både databaser og manuelt førte registre i kommunale -, fylkeskommunale -, og statlige virksomheter.

Til §  43:

Kostnadene til matrikulering av eierseksjon faller ikke inn under denne bestemmelsen. Matrikkelføring av eierseksjon dekkes av gebyret for behandling av begjæring om seksjonering, og er fastsatt i lov om eierseksjoner.

Bestemmelsen om at det ikke skal betales gebyr gjelder ikke for matrikulering av umatrikulert festegrunn. Gebyr for matrikkelføring av opplysninger fra jordskifterettene skal tilsvare gebyr for å matrikkelføre tilsvarende opplysninger fremkommet i ordinær oppmålingsforretning. Det forutsettes at gebyrkostnadene legges til de saksomkostninger som partene i jordskiftesaken blir pålagt.

Standardløsningen er at kommunene oppdaterer matrikkelen elektronisk ved direkte oppkopling til den sentrale databasen. Kommuner kan imidlertid inngå avtale med Statens kartverk om å sende registreringsgrunnlaget til Kartverket, som så legger opplysningene inn i matrikkelen, slik opplegget er for GAB-registeret. Det kan også avtales å dele oppgavene, slik at Kartverket fører data inn i matrikkelkartet, mens kommunen fører inn de tekstlige opplysningene. Kommunen og Kartverket må da bli enige om hvordan gebyret skal fordeles.

Kommunene må fastsette gebyrsatser som gjenspeiler kostnadene med å behandle de forskjellige sakstypene. Gebyrene skal ikke være høyere enn at de i gjennomsnitt tilsvarer kommunens faktiske kostnader (se nærmere omtale i kapittel 20.4.2). Departementet fastsetter øvre tak for gebyrene. Det kan fastsettes tak for de ulike sakstypene. Gebyret skal også dekke kommunens kostnader med å betjene landmåler med de grunnlagsdata som kreves for å gjennomføre forretningene. I den grad kommunene etter andre regler kan kreve betaling for kopier av dokumenter og kart, for digitale kartdata og for data om grunnlagspunkter, vil de kunne kreve at landmåler betaler særskilt for dette.

Det kan tas betaling for elektronisk oppslag i matrikkelen, når dette ikke kommer inn under regelen om gratis tilgang ved personlig fremmøte. Bestemmelsene i §  43 er ikke til hinder for at matrikkelopplysninger formidles til brukerne gjennom distributører.

Til §  44:

Første ledd understreker at matrikkelen er et åpent, offentlig register som enhver har rett til innsyn i. Innsynsretten gjelder ikke data som er skjermet av hensyn til personvernet. Vedkommende eier eller fester har imidlertid rett til å få se alle opplysninger som er registrert om egen eiendom. Kommunene og Statens kartverk må legge til rette for at publikum kan få se innholdet om de eiendommer de angir. Dette vil vanligvis skje ved at vedkommende får gratis tilgang til en skjermterminal. Gratis tilgang gjelder bare ved oppmøte i kommunen eller hos Statens kartverk. Det kan derimot tas betaling for utskrifter, med unntak for utskrift som eier eller fester ber om for egen eiendom i forbindelse med innsyn etter lov om personvern.

I henhold til §  5 kan departementet gi forskrifter om utlevering, salg og bruk av matrikkelopplysninger. Det forutsettes blant annet at departementet gir forskrifter som hindrer at det utleveres opplysninger som er i strid med hensynet til personvern eller rikets sikkerhet.

Til §  45:

Lovens bestemmelser om gjennomføring av oppmålingsforretning gjelder i hele landet fra lovens ikrafttreden. Problemer knyttet til kravet om å ha autorisert landmåler må løses ved at kommunene, og eventuelt Statens vegvesen, søker om dispensasjon, jf. §  31 annet ledd.

Det nye matrikkelsystemet vil bli iverksatt kommunevis. Inntil den nye matrikkelen er satt i drift, må oppmålingsforretninger registreres i GAB-registeret og på kommunenes eiendomskart.

Til §  46:

Endring i jordskifteloven §  2 h (eventuelt ny §  88 a):

§  2 h er gitt et tillegg slik at registrering av jordsameie kan være en selvstendig grunn til å fremme rettsutgreiing.

Endring i jordskifteloven §  24:

Endringen i §  24 regulerer jordskifterettens plikt til å sørge for rapportering til kommunen for ajourføring av matrikkelen.

Endring i jordskifteloven §  29 andre ledd:

Endringen i §  29 gjelder bare terminologi for tilpassing til lov om eiendomsregistrering.

Endring i jordskifteloven §  58:

Jordskifteretten skal sørge for at jordsameier i skiftefeltet blir registrert i matrikkelen så sant saken ellers innebærer at grensene og hjemmelsforholdene for jordsameiene er klarlagt. Sakstypen avgjør dermed om jordskifteretten har plikt til å sørge for at jordsameier blir registrert i matrikkelen. Kravet til omfanget av klarlegging av grenser og hjemmelsforhold går fram av lov om eiendomsregistrering. Etter §  8 i matrikkelloven er det tilstrekkelig at grensene er angitt på tilfredsstillende kart, og §  22 hjemler registrering i matrikkelen uten at hjemmelsforholdene er fullstendig klarlagt. Dette er minimumskrav for registrering i matrikkelen. Jordskifteretten vil imidlertid ofte forestå fullstendig merking og innmåling av grensene såvel som fullstendig klarlegging av hjemmelsforholdene.

Endring i jordskifteloven §  86:

Endringen gjelder bare terminologi for tilpassing til lov om eiendomsregistrering.

Endring i jordskifteloven §  87:

Som til §  86.

Endring i jordskifteloven §  88:

Tidligere sjette punktum ga den som hadde krevd kartforretning etter delingsloven rett til å bringe grensefastsettelsen inn for jordskifteretten. Det vil si at også dersom en kommune hadde krevd kartforretningen uten selv å være grunneier, kunne den bringe saken inn for jordskifteretten. Denne ordningen foreslås opphevet.

Tidligere syvende punktum, som også foreslås opphevet, ga jordskifteretten anledning til å fastsette grenser for festerett der festetida var over ti år, men bare dersom saken først var forsøkt løst gjennom kartforretning. Det foreslås nå å ta dette inn i første ledd i §  88 slik at saken kan bringes direkte inn for jordskifteretten. Tredje ledd i §  88 foreslås endret slik at også festeren kan kreve grensegangssak.

Endring i plan- og bygningsloven §  63:

I henhold til §  95 i plan- og bygningsloven skal kommunen også innhente nødvendige tillatelser fra andre myndigheter. Kommunen må også se til at vilkårene i henhold til andre lover som kommunen forvalter, er oppfylt før den gir tillatelse. Bestemmelsen om at matrikkelenhet heller ikke må endres slik at det dannes enheter som er mindre vel skikket til bebyggelse, gjelder også i forhold til arealoverføring.

Endring i plan- og bygningsloven §  93:

Det må søkes om tillatelse etter plan- og bygningsloven for opprettelse av ny grunneiendom, festegrunn eller anleggseiendom, med unntak for matrikulering av eksisterende umatrikulert veg- og jernbanegrunn, og for registrering av jordsameie. Det betyr at det også må søkes om tillatelse etter plan- og bygningsloven for å opprette festegrunn som egen matrikkelenhet, selv om det ikke er plikt til å matrikulere den aktuelle festeretten, for eksempel fordi retten gjelder andre formål enn de som det er matrikuleringsplikt for.

Det kreves ikke tillatelse etter plan- og bygningsloven for grensejustering.

Endring i plan- og bygningsloven §  95:

Første ledd gjelder i forbindelse med søknad om tillatelse til å opprette ny matrikkelenhet som skal nyttes under ett med annen eiendom. Bestemmelsen her gjelder også for søknad om tillatelse til andre tiltak etter §  93, når tiltaket skal realiseres på et areal som består av flere matrikkelenheter. Merk dog at lov om eiendomsregistrering har forbud mot å sammenføye anleggseiendom og grunneiendom dersom grunneiendommen dermed får grenseflater som ikke er loddrette.

Bestemmelsen i nr. 3 annet ledd om at kommunen kan kreve at grensene for festegrunn blir fastsatt, betyr at kommunen kan nekte å opprette festegrunn som punktfeste dersom det går fram av festekontrakten at festeretten skal gjelde for et areal som blir beskrevet med grenser. Likeledes kan kommunen nekte punktfeste dersom det er åpenbart at festeretten skal gjelde for et nøyaktig avgrenset areal.

Siste del av annet ledd hjemler at kommunen kan kreve at areal som festes bort blir opprettet som egen grunneiendom. Denne bestemmelsen kan benyttes når kommunen generelt praktiserer en ordning med å kreve fradeling av arealer som skal festes bort.

Siste ledd innebærer at kommunen kan nekte å vedta en reguleringsplan før det er holdt oppmålingsforretning dersom grensespørsmålet har betydning for vedtaket.

Endring i lov om eierseksjoner §  5:

§  5 i lov om eierseksjoner kan utgå fordi en generell bestemmelse om opprettelse av alle typer matrikkelenheter er tatt inn i §  6 annet ledd i lov om eiendomsregistrering.

Endring i lov om eierseksjoner §  9:

Det skal nå alltid holdes oppmålingsforretning før seksjoner som omfatter eget ubebygd uteareal kan føres inn i matrikkelen, uavhengig av om grensene for utearealet kan fastsettes ut fra bygningsdeler eller ved utmål fra bygningen. Oppmålingsforretningen skal omfatte alle grenser for utearealet, dvs. også grenser som faller sammen med yttergrense for grunneiendommen eller festegrunnen som seksjonssameiet omfatter. Plikten til å måle opp alle grensene følger av §  8 i lov om eiendomsregistrering.

Det kan ikke opprettes eget grunnboksblad for en seksjon før den er registrert i matrikkelen. Dersom seksjon med ubebygd uteareal skal opprettes før den aktuelle bygningen er oppført, må oppmålingsforretningen oftest gjennomføres i to etapper etter bestemmelsene i §  8 i lov om eiendomsregistrering om ikke fullført forretning.

Endring i lov om eierseksjoner §  11:

Byggetegninger, situasjonskart og andre vedlegg til seksjoneringsbegjæringen skal ikke lenger sendes til tinglysingskontoret, men arkiveres i kommunen. Til tinglysing skal kommunen bare sende de opplysninger som kreves for å opprette eget grunnboksblad for seksjonene. Det forutsettes utarbeidet eget formular for dette, eventuelt slik at dokumentet som ligger til grunn for opprettelse av grunnboksblad produseres som en utskrift fra matrikkelen, etter samme opplegg som for andre matrikkelenheter. Det forutsettes at bruksenhetenes matrikkelnummer, formål og sameiebrøk inngår i formularet eller utskriften. Med vedlegg som skal følge med til tinglysing siktes det i første rekke til vedtektene for sameiet.

42 Lov om eiendomsregistrering

Kapittel 1 Formål, virkeområde og oppgavefordeling

§  1. Lovens formål

Loven har til formål å sikre at det blir ført et ensartet, pålitelig og landsomfattende register (matrikkelen) over faste eiendommer med tilhørende opplysninger, og at grensene for eiendommene blir merket og kartfestet.

§  2. Geografisk virkeområde

Loven gjelder for hele landet. For sjøområder gjelder loven ut til grunnlinjene. Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard.

§  3. Matrikkelmyndigheter

Departementet er statlig matrikkelmyndighet med overordnet ansvar for den nasjonale matrikkelen.

Statens kartverk forestår den løpende driften av matrikkelen og fører tilsyn med at oppmålingsforretninger og matrikkelføring utføres i samsvar med lov og forskrift.

Kommunen er lokal matrikkelmyndighet med ansvar for å føre inn opplysninger i matrikkelen.

Andre offentlige myndigheter kan føre opplysninger inn i matrikkelen når det er bestemt i lov eller godkjent av Statens kartverk.

Autorisasjon og bevilling som kreves for å kunne utføre oppmålingsforretninger etter denne lov, gis av en nemnd som er oppnevnt av departementet.

§  4. Hvem som kan utføre oppmålingsforretning

Oppmålingsforretning kan bare utføres av autorisert landmåler som selv har bevilling, eller som er ansatt i privat foretak eller offentlig organ med bevilling. Kommuner og Statens vegvesen kan i medhold av §  31 få tidsbegrenset dispensasjon fra kravet om autorisert landmåler.

Med mindre jordskifteretten bestemmer noe annet, skal oppmålingsforretning over areal som inngår i sak for jordskifteretten, utføres av jordskifteretten etter reglene i lov om jordskifte.

Medlemmene Mærli, Prydz Tandre og Træland foreslår slikt nytt annet ledd:

Kommunestyret selv kan bestemme at kommunen alene, eller i samarbeid med andre kommuner, helt eller delvis skal forestå oppmålingsforretningene i vedkommende kommune( r), for så vidt ikke annet følger av internasjonale avtaler.

Kapittel 2 Matrikkelen og opplysninger i den

§  5. Matrikkelen

Matrikkelen er et landsomfattende statlig register over alle matrikkelenheter. Matrikkelen angir de offisielle betegnelser (matrikkelnummer) for matrikkelenhetene.

Matrikkelen skal inneholde opplysninger om den enkelte matrikkelenhet som er nødvendig for offentlig og privat forvaltning, planlegging, utbygging og bruk av fast eiendom, herunder de offisielle betegnelser og andre opplysninger om den enkelte bygning, leilighet og offisiell adresse. Matrikkelen omfatter også et kart (matrikkelkart) som skal vise grensene for matrikkelenhetene, herunder for ubebygd uteareal som inngår i eierseksjon.

Matrikkelen skal inneholde opplysninger om kommunalt vedtatte pålegg som gjelder grunn og bygninger på vedkommende matrikkelenhet. Tilsvarende pålegg vedtatt av andre offentlige myndigheter skal føres inn i matrikkelen når det er fastsatt i lov.

Departementet kan gi forskrifter om innhold i, og føring av matrikkelen, om rutiner for kvalitetssikring, oppbevaring, utlevering, salg og bruk av matrikkelopplysninger.

§  6. Matrikkelenheter

Følgende objekter kan opprettes som egne matrikkelenheter:

1. Grunneiendom; eiendom som er avgrenset ved eiendomsgrenser på jordoverflaten og som strekker seg så langt loddrett nedover i grunnen og oppover i luften som privat eiendomsrett rekker etter alminnelige regler.

2. Anleggseiendom; en bygning eller konstruksjon som etter bestemmelsen i §  11 er utskilt fra én eller flere grunneiendommer, som egen eien­dom. Fast anlegg på sjøgrunn som ikke er underlagt privat eiendomsrett kan også opprettes som anleggseiendom.

3. Festegrunn; del av grunneiendom som noen har festerett til eller som kan festes bort, eller som noen har en tilsvarende eksklusiv og langvarig bruksrett til.

4. Eierseksjon, jf. lov om eierseksjoner.

5. Jordsameie; grunnareal som ligger i sameie mellom flere grunneiendommer, og hvor sameieandelene inngår i grunneiendommene.

Ny matrikkelenhet er opprettet når den er ført inn i matrikkelen.

Enheter, herunder rettigheter, som er tildelt matrikkelnummer etter tidligere regelverk regnes som matrikkelenhet og kan stå oppført i matrikkelen, selv om kravene ovenfor ikke er oppfylt.

Medlemmene Mærli og Træland fremmer slikt forslag til §  6 første ledd:

Matrikkelenhet etter denne lov er et avgrenset fysisk volum (geostasjonært volum), som er gjenstand for særkilt eiendomsrett, festerett eller tilsvarende langvarig bruksrett. Departementet gir forskrifter om hvordan matrikkelenhetene skal registreres.

Kapittel 3 Oppmålingsforretning og krav om matrikkelføring

§  7. Oppmålingsforretning

Oppmålingsforretning går ut på å klarlegge og beskrive grenser og rettigheter, og for øvrig frembringe opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring i henhold til §  10.

Oppmålingsforretning skal holdes:

1. før grunneiendom, festegrunn, anleggseiendom eller jordsameie kan føres inn i matrikkelen.

2. før eierseksjon som omfatter ubebygd uteareal kan føres inn i matrikkelen. Tilsvarende gjelder dersom eierseksjon på et senere tidspunkt skal tillegges ubebygd uteareal.

3. før opplysninger om arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterende grense kan føres inn i matrikkelen.

Sammenføying anmerkes i matrikkelen uten at det er holdt oppmålingsforretning. For klarlegging, beskrivelse og dokumentasjon av grenser og rettigheter i forbindelse med jordskiftesak gjelder bestemmelser i jordskifteloven.

I forretning som gjelder opprettelse av ny matrikkelenhet eller arealoverføring skal de nye grensene plasseres i marka i samsvar med kommunens tillatelse etter plan- og bygningsloven eller lov om eierseksjoner. Dersom det under forretningen kommer opp forhold som gjør det nødvendig eller hensiktsmessig å avvike fra kommunens tillatelse, må avviket forelegges kommunen til godkjenning.

Landmåler og partene har adgang til privat og offentlig eiendom uten særskilt tillatelse i den utstrekning det er nødvendig for å gjennomføre forretningen.

§  8. Merking og måling av grenser

I oppmålingsforretning for ny grunneiendom, festegrunn og ubebygd uteareal til eierseksjon, skal alle grensene merkes og måles med koordinater i et fast referansesystem, med unntak for grenser som er tilfredsstillende merket og koordinatbestemt i tidligere forretning eller jordskiftesak. Anleggseiendom skal stedfestes på tilsvarende måte. For punktfeste skal punktet være merket og målt. For matrikulering av umatrikulert grunneiendom og festegrunn, og for registrering av uregistrert jordsameie, er det tilstrekkelig at grensene blir angitt på tilfredsstillende kart.

Kommunen kan gi tillatelse til å føre ny matrikkelenhet inn i matrikkelen uten at eksisterende grenser merkes og måles dersom dette ikke er til ulempe for utnyttelse av matrikkelenheten, og:

• enheten er så stor at det er urimelig å kreve oppmåling av alle de eksisterende grensene, samtidig som de nye grensene bare utgjør en liten del av alle grensene for enheten, eller

• en eksisterende grense er omstridt, og det er godtgjort at det ikke er hensiktsmessig å klarlegge grensa i denne forretningen, eller

• matrikkelenheten i sin helhet er avgrenset av eksisterende grenser.

Når det foreligger særlige grunner, kan kommunen gi tillatelse til å føre ny matrikkelenhet inn i matrikkelen uten at oppmålingsforretningen er avsluttet. Kommunen skal stille krav til den foreløpige merking og beskrivelse av grensene, og sette frist for fullføring av oppmålingsforretningen.

Reglene om merking og måling gjelder tilsvarende for arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterende grense.

Departementet kan gi forskrift om merking, måling og kartfesting av grenser og punkt for punktfeste, herunder om når grensemerking kan unnlates, og om måling og kartfesting av anleggseiendom.

§  9. Hvem som kan kreve matrikkelføring i forbindelse med oppmålingsforretning

Landmåler kan sette fram krav om matrikulering av ny matrikkelenhet med fullmakt fra:

1. Den eller de som har grunnbokshjemmel som eier av grunneiendom eller anleggseiendom som den nye enheten deles fra eller opprettes på.

2. Den som ved rettsforlik eller rettskraftig dom er anerkjent som eier eller fester, eller er tilkjent rett til å kreve at et bestemt grunnstykke opprettes som egen matrikkelenhet.

3. Den som lovlig har overtatt grunnen som skal opprettes som egen matrikkelenhet ved ekspropriasjon.

4. Den som med hjemmel i lov utøver eiers rådighet over grunnen når ingen har grunnbokshjemmel til den.

5. Staten, fylkeskommunen eller kommunen når fradelingen gjelder grunn som er ervervet til offentlig veg- eller jernbaneformål.

6. Den som har fått samtykke fra Kongen til innløsing av festerett etter bestemmelsene i lov om tomtefeste.

7. Noen som har sannsynliggjort å eie, feste eller ha andel i grunneiendom, festegrunn eller jordsameie, når kravet gjelder matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller festegrunn, eller registrering av uregistrert jordsameie. Landmåler kan også kreve slik matrikkelføring med fullmakt fra staten, fylkeskommune eller kommune.

   Landmåler kan sette fram krav om matrikkelføring av arealoverføring eller grensejustering med fullmakt som bestemt i bokstav a til e ovenfor.

   For å sette fram krav om matrikkelføring av klarlegging av eksisterende grenser utført som særskilt forretning, må landmåleren ha fullmakt fra:

8. Noen som har grunnbokshjemmel som eier eller sameier til den aktuelle matrikkelenheten.

9. Noen som alene, eller sammen med andre, har grunnbokshjemmel som fester, når forretningen gjelder grensene for festegrunn.

10. Staten, fylkeskommune eller kommune.

Matrikkelføring av sammenføying kan kreves av den som har grunnbokshjemmel som eier til vedkommende matrikkelenheter.

Matrikkelføring som gjelder jordskiftesak følger av bestemmelser i jordskifteloven.

Matrikkelføring av eierseksjon følger bestemmelsene i lov om eierseksjoner.

Oppmålingsforretning som endrer grensene for festerett kan bare kreves matrikkelført når det foreligger samtykke fra festeren.

§  10. Innholdet i krav om matrikkelføring av oppmålingsforretning

Med krav om matrikkelføring av oppmålingsforretning skal følgende skriftlige dokumentasjon legges ved:

1. Erklæring fra landmåler som viser at han har fullmakt til å kreve matrikkelføring i henhold til §  9.

2. Henvisning til de tillatelser som kreves fra offentlig myndighet for den saken som matrikkelføringen gjelder.

3. Redegjørelse for eventuelle avvik fra tillatelsen som kommunen har gitt for opprettelse av ny matrikkelenhet eller arealoverføring. Dersom kommunen ikke tidligere har samtykket, skal søknad til kommunen om å godkjenne avviket ligge ved kravet om matrikkelføring.

4. Kart over grenser og grensemerker for den eiendom eller grensestrekning som saken gjelder, måledata og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen. Det skal gå frem hvilke grenser som er fastlagt i forretningen, og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring. Det skal ligge ved særskilt begrunnelse dersom ikke alle grenser er merket og målt, jf. §  8 annet ledd. Tilsvarende begrunnelse skal ligge ved dersom ny matrikkelenhet søkes opprettet uten at oppmålingsforretningen er avsluttet, jf. §  8 tredje ledd.

5. Protokoll for gjennomføring av forretningen med fortegnelse over hvem som er varslet, og beskrivelse av hvordan de enkelte grenser er påvist. Det skal fremgå at partene er lovlig varslet, og at de har godtatt de grenser som er fastlagt i forretningen. Det skal videre fremgå om landmåleren står i noe personlig eller økonomisk forhold til noen av partene.

6. Dokument som er nødvendig for å oppfylle vilkår fastsatt i tillatelse etter §  93 bokstav h i plan- og bygningsloven, eller i seksjoneringsvedtak etter lov om eierseksjoner.

7. Erklæring fra landmåler om at han har undersøkt bruksretter og servitutter for de arealer som saken gjelder, og tatt utskrift av grunnboka for de berørte matrikkelenheter.

8. Dokumenter vedrørende rettigheter, herunder for å slette rettigheter som ikke lenger skal gjelde, som partene ønsker tinglyst samtidig med opprettelsen av matrikkelenheten, eller i forbindelse med annen ajourføring av matrikkelen.

Når oppmålingsforretningen gjelder opprettelse av anleggseiendom skal også følgende inngå:

1. Skriftlig avtale eller annet rettsgrunnlag som gir rett til oppføring av den bygning eller konstruksjon som anleggseiendommen skal omfatte. Dersom anleggseiendommen skal brukes i tilknytning til en grunneiendom, må det også foreligge dokument som overfører eiendomsretten til anleggseiendommen til den som eier grunneiendommen, og erklæring om at anleggseiendommen ikke kan avhendes eller pantsettes uten at det skjer sammen med grunneiendommen.

Når oppmålingsforretningen gjelder grensejustering, skal også følgende dokumentasjon inngå:

1. Erklæring undertegnet av hjemmelshaverne, eller andre med tilsvarende fullmakt, om at de har godtatt de nye grensene.

2. Erklæring fra landmåler om at grensejusteringen ikke er i strid med gjeldende arealplan, og ikke krever offentlige tillatelser. I motsatt fall skal det legges ved tillatelse fra berørte myndigheter.

Når oppmålingsforretningen gjelder arealoverføring, skal også følgende dokumentasjon inngå:

1. Erklæring om eiendomsoverdragelse av det areal som overføres. Erklæringen skal inneholde opplysninger om kjøpesum eller verdi som kreves for beregning av dokumentavgift.

2. Nødvendige erklæringer fra panthavere om pantefrafall.

Når oppmålingsforretningen gjelder matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller festegrunn skal også følgene dokumentasjon inngå:

1. Egenerklæring eller dokumentasjon for eiendomsrett eller festerett.

Når oppmålingsforretningen gjelder registrering av uregistrert jordsameie, skal følgende inngå:

1. Erklæring som bekrefter hvilke eiendommer som har andel i jordsameiet og størrelsen på andelene, og at ingen har motsatt seg at jordsameiet registreres.

Krav om matrikkelføring skal være underskrevet av autorisert landmåler.

Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og utforming av kravet om matrikkelføring.

Kapittel 4 Særlige bestemmelser om visse sakstyper

§  11. Opprettelse av ny matrikkelenhet

Ny matrikkelenhet kan bare opprettes når det er klart hvilken eller hvilke matrikkelenheter den nye enheten utskilles fra eller opprettes på. Dette gjelder ikke ved matrikulering av eksisterende umatrikulert grunneiendom eller ved registrering av jordsameie.

Ny matrikkelenhet kan opprettes med deler fra flere matrikkelenheter med ulike hjemmelshavere dersom vilkårene for å sammenføye delene for øvrig er oppfylt.

Anleggseiendom, kan bare opprettes dersom det er gitt byggetillatelse etter plan- og bygningsloven for den bygning eller konstruksjon som søkes opprettet som anleggseiendom, eller anleggseiendommen gjelder eksisterende bygninger og konstruksjoner. Bygningen eller konstruksjonen må være klart og varig adskilt fra den eller de grunneiendommer anleggseiendommen utskilles fra. Anleggseiendom kan ikke opprettes for bygning eller konstruksjon som står direkte på grunnen, eller for del av bygning eller konstruksjon. Del av bygning eller konstruksjon som strekker seg inn på tilstøtende grunneiendom kan likevel opprettes som egen anleggseiendom. Anleggseiendom kan ikke opprettes for bygning og konstruksjon som hensiktsmessig kan etableres som eierseksjon.

Grensene for anleggseiendom skal svare til de fysiske yttergrensene for bygningen eller konstruksjonen, med nødvendige tilpasninger. Anleggseiendom i undergrunnen skal omfatte nødvendig sikkerhetssone.

Anleggseiendom kan ikke opprettes uten at det blir tinglyst slike erklæringer som er nevnt i §  10 bokstav i.

Om bygning eller konstruksjon som er matrikulert som anleggseiendom blir fullstendig revet eller ødelagt, og gjenoppføring ikke er påbegynt innen tre år, skal anleggseiendommen slettes fra matrikkelen og grunnboka.

§  12. Arealoverføring

Areal kan overføres mellom tilgrensende matrikkelenheter uten at arealet opprettes som egen matrikkelenhet. Før slik arealoverføring kan matrikkelføres, må det være gitt offentlige tillatelser som for opprettelse av ny matrikkelenhet. Det må dessuten foreligge nødvendige erklæringer om overdragelse av eiendomsrett, og om pantefrafall for det aktuelle arealet.

§  13. Grensejustering

Grense mellom matrikkelenheter kan justeres uten tillatelse etter plan- og bygningsloven, og uten at det innhentes erklæring om pantefrafall. Grensejustering som er eller kan komme i konflikt med reguleringsmessige forhold må likevel godkjennes av kommunen.

Areal som er mindre enn 5  % av arealet til noen av de berørte matrikkelenhetene, og som ikke reduserer verdien på noen av enhetene med mer enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp, kan overføres til naboeiendom som grensejustering.

Panterett følger de nye grensene slik de fastlegges ved grensejustering.

Bestemmelsen om panterett gjelder tilsvarende for andre rettigheter så langt det passer.

§  14. Areal til offentlig veg og jernbane

Opprettelse av ny matrikkelenhet eller arealoverføring som gjelder grunn som skal brukes til offentlig veg og jernbane registreres bare i matrikkelen, se likevel §  23. Stat, fylkeskommune og kommune kan bekrefte eiendomsretten ved egenerklæring.

For bortfall av pant i areal som inngår i grunn til offentlig veg eller jernbane gjelder reglene i panteloven §  1–11 fjerde ledd.

§  15. Sammenføying av eksisterende matrikkelenheter

Matrikkelenheter som ligger i samme kommune og har samme hjemmelshaver kan sammenføyes. Festegrunner kan sammenføyes dersom de ligger på samme grunneiendom, og festekontraktene har samme innhold. Den sammenføyde matrikkelenheten skal som hovedregel bli ett sammenhengende areal. Anleggseiendom kan bare sammenføyes med den grunneiendommen som anleggseiendommen ligger direkte under eller over. For sammenføying av eierseksjoner gjelder bestemmelsene om reseksjonering i lov om eierseksjoner.

Sammenføying kan ikke gjennomføres hvis det fører til prioritetskollisjon mellom panthavere. Tinglysingsmyndigheten kan forlange at det blir tinglyst avtale om hvilken prioritetsrekkefølge andre rettigheter skal ha, såfremt dette må antas å ha betydning ved eventuelt tvangssalg.

Kommunen kan nekte sammenføying dersom det skapes tomter som er i strid med bindende arealplan.

Krav om sammenføying rettes til kommunen. Kommunen oversender kravet til tinglysingsmyndigheten med påtegning om at vilkårene i første ledd er oppfylt. Skjer sammenføying i forbindelse med jordskifte, kan slik påtegning gis av jordskiftedommeren. Kommunen bestemmer hvilket matrikkelnummer den sammenføyde enheten skal ha.

Finner tinglysingsmyndigheten at vilkårene er oppfylt, anmerkes sammenføyingen i grunnboka. Kommunen underrettes om utfallet og foretar matrikkelføring.

Kapittel 5 Føring av matrikkelen

§  16. Føring av matrikkelen på grunnlag av oppmålingsforretning, dom eller rettsforlik

Kommunen skal behandle krav om matrikkelføring uten unødig opphold. Krav om matrikkelføring som ikke tilfredsstiller vilkårene etter denne lov, skal avvises. Avvisningen skal være skriftlig og begrunnet. Dersom kravet har mangler som er av uvesentlig betydning, kan kommunen likevel foreta matrikkelføring. Kommunen skal sette en frist for å rette opp mangelen.

Kommunen skal også føre inn opplysninger fra jordskiftesak, og fra saker som er behandlet av de ordinære domstolene. Bestemmelsene i første ledd gjelder så langt de passer også for matrikkelføring av opplysninger fra domstolene.

Landmåleren som har utført vedkommende forretning, kan ikke utføre kommunens myndighets- oppgaver etter denne lov, med mindre Statens kartverk har gitt dispensasjon.

§  17. Komplettering av opplysningene i matrikkelen

Statens kartverk kan pålegge kommunen å fremskaffe og føre opplysninger i matrikkelen om eksisterende matrikkelenheter, bygninger og adresser, når det fremgår av lov og forskrift at matrikkelen skal inneholde slike opplysninger.

Dersom pålegget vil føre til vesentlige kostnader for kommunen, kan kommunen kreve at departementet med bindende virkning avgjør om pålegget skal opprettholdes, og om staten skal gi hel eller delvis økonomisk kompensasjon.

§  18. Krav om tillatelser før ny matrikkelenhet kan føres inn i matrikkelen

Før ny grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn føres inn i matrikkelen må det foreligge tillatelse etter plan- og bygningsloven §  93, bokstav h. Ny enhet kan også føres inn i matrikkelen når det er bestemt av jordskifteretten. For innføring av ny eierseksjon kreves tillatelse etter eierseksjonsloven §  9.

§  19. Spesielt om matrikulering av festegrunn

Festegrunn for bolighus, fritidshus eller næringsbygg, skal matrikuleres. Matrikuleringsplikten gjelder også for festegrunn som skal nyttes som tilleggsareal til matrikkelenhet med slikt formål som nevnt foran.

Festegrunn til annet formål kan kreves matrikulert dersom festeavtalen gjelder for minst ti år.

Matrikuleringsplikten gjelder også ved fornyelse av festerett til formål som nevnt i første ledd dersom enheten ikke tidligere er matrikulert.

§  20. Matrikulering av umatrikulert grunneiendom og festegrunn

Eksisterende umatrikulert grunneiendom og festegrunn, som kan dokumenteres gjennom tinglyst avtale eller ved annen tilfredsstillende dokumentasjon, kan matrikuleres når det er holdt oppmålingsforretning, og kommunen har gitt attest for at det ikke var krav om offentlig samtykke da enheten ble opprettet.

Kravet om attest gjelder ikke dersom grunnen brukes til offentlig veg eller jernbane.

§  21. Registrering av jordsameie

Jordsameie kan registreres i matrikkelen med eget matrikkelnummer når det er sannsynliggjort at enheten er et jordsameie. Jordsameie kan registreres selv om det ikke er fullstendig avklart hvem som har andeler i sameiet og hvor store andelene er.

Det skal gå fram av matrikkelen, og av dokument som brukes for å registrere jordsameiet i grunnboka, at enheten er et jordsameie.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om registrering av jordsameier.

§  22. Tildeling av matrikkelnummer

Kommunen tildeler matrikkelnummer ved innføring av matrikkelenhet i matrikkelen.

Matrikkelnummer består av gårdsnummer og bruksnummer, eventuelt med tillegg av festenummer eller seksjonsnummer.

Kommunen kan tildele nytt matrikkelnummer til matrikkelenhet som ikke er nummerert i samsvar med bestemmelsene i lov og forskrift.

§  23. Tinglysing

Ved opprettelse av ny matrikkelenhet og arealoverføring skal kommunen sørge for at de nødvendige dokumenter i henhold til §  10 blir sendt til tinglysing.

I sak som gjelder grunn til offentlig veg eller jernbane, eller matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller festegrunn etter §  20, eller registrering av uregistrert jordsameie etter §  21, skal tinglysing skje bare når det er særskilt krevd.

For tinglysing i forbindelse med matrikkelføring av jordskiftesak gjelder bestemmelsene i jordskifteloven.

§  24. Matrikkelbrev

Matrikkelbrev er en utskrift av matrikkelen som viser alle registrerte opplysninger om en matrikkelenhet.

Når matrikkelen er endret på grunnlag av avholdt oppmålingsforretning, skal kommunen sende matrikkelbrev til den som har krevd matrikkelføring. Er grense mot tilstøtende matrikkelenheter merket eller innmålt på nytt, skal kommunen sende kopi av matrikkelbrevet, eller et relevant utdrag av det, til eiere og eventuelle festere av disse. I oversendelsen skal det opplyses om klageadgang og klagefrister.

Kommunen skal utstede attestert matrikkelbrev eller annen utskrift av matrikkelen, når noen krever det.

§  25. Matrikkelføring av opplysninger om bygninger, adresser, eierseksjoner og kommunale pålegg

Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygninger i matrikkelen så snart det er gitt byggetillatelse, eller kommunen har mottatt melding om oppførelse av mindre bygninger. Fullstendige opplysninger om bygningene, herunder om den enkelte leilighet, skal senest være ført inn når kommunen gir midlertidig brukstillatelse. Matrikkelen skal dessuten ajourføres når en byggesak ellers medfører at opplysninger i matrikkelen må endres, eller når kommunen på annen måte får kjennskap til at opplysningene om en bygning ikke er i samsvar med de reelle forhold.

Offisiell adresse med tilhørende opplysninger skal registreres i matrikkelen straks den er tildelt. Tilsvarende gjelder ved endring av offisiell adresse eller av tilhørende opplysninger.

Kommunen skal føre nye eierseksjoner inn i matrikkelen når kommunen har gitt tillatelse til seksjonering, og klagefristen i henhold til lov om eierseksjoner er utløpt. For eierseksjon med eget ubebygd uteareal gjelder bestemmelsen i §  7 om at det skal være holdt oppmålingsforretning.

Pålegg fra kommunen om bruk av grunn og bygninger, jf. §  5 tredje ledd, skal føres inn straks pålegget er vedtatt.

Statens kartverk, og andre myndigheter som kan føre inn opplysninger i matrikkelen, kan ikke endre opplysninger som kommunen har lagt inn.

§  26. Retting av opplysninger i matrikkelen. Sletting av matrikkelenhet

Kommunen kan rette, endre og føye til opplysninger i matrikkelen, når det kan gjøres uten å holde oppmålingsforretning. Part som retting, endring eller tilføyelse har betydning for skal underrettes.

Kommunen kan slette matrikkelenhet fra matrikkelen hvis enheten er feilaktig opprettet og det foreligger samtykke fra hjemmelshaveren. Det samme gjelder for matrikkelenhet som fysisk ikke lenger eksisterer. Dersom enheten er ført inn i grunnboka, kan den bare slettes i matrikkelen dersom den samtidig slettes i grunnboka.

§  27. Krav til person som fører matrikkelen

Innføring av opplysninger i matrikkelen kan bare utføres av person som er godkjent av Statens kartverk.

§  28. Tilsyn med matrikkelføringen

Statens kartverk skal føre tilsyn med at matrikkelen føres i henhold til lov og forskrift, og kan gi pålegg om tiltak for å rette opp mangler ved måten føringen skjer på.

Kapittel 6 Klage og krav om endring av opplysninger i matrikkelen

§  29. Klage over kommunens vedtak

Kommunens vedtak etter denne lov kan påklages til fylkesmannen. Klageretten etter første punktum omfatter ikke vedtak om navn på gate, veg eller område som inngår i offisiell adresse.

§  30. Partenes adgang til å kreve retting av opplysninger i matrikkelen

En part kan kreve at matrikkelen rettes når det dokumenteres at opplysningene er feil, eller at grunnlaget for registreringen er falt bort. Opplysninger om grenser som er fastlagt i oppmålingsforretning eller i tilsvarende forretning etter annen lovgivning, kan bare rettes på grunnlag av ny oppmålingsforretning, dom eller rettsforlik.

Kapittel 7 Bestemmelser om bevilling, autorisasjon og tilsyn

§  31. Bevilling til å utføre oppmålingsforretninger

Bevilling kan gis til foretak og offentlig organ som har tilsatt autorisert landmåler som ansvarlig for utførelse av oppmålingsforretninger. Kommuner og Statens vegvesen kan søke nemnda angitt i §  3, om tidsbegrenset dispensasjon fra kravet om å ha tilsatt autorisert landmåler.

Bevilling kan bare gis til foretak som drives fra fast forretningssted, og som ikke er insolvent. Har bevillingshaver avdelinger på flere steder gjelder kravet om ansvarlig autorisert landmåler hvert avdelingskontor. Foretak må ha forsikring eller stille annen betryggende sikkerhet som dekker det ansvar foretaket kan pådra seg i forbindelse med utførelsen av oppmålingsforretninger.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om bevilling, herunder om krav til sikkerhetsstillelse.

§  32. Autorisasjon av landmåler og tittelen statsautorisert landmåler

Autorisasjon av landmåler gis av nemnda angitt i §  3. For å få autorisasjon kreves bestått godkjent eksamen og minst 2 års relevant praktisk erfaring.

Nemnda kan gi autorisasjon for en begrenset tid til personer som ikke har avlagt full eksamen.

Bare den som har autorisasjon uten tidsbegrensning, har rett til å bruke tittelen «statsautorisert landmåler».

Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til eksamen og praksis, herunder om krav til grunnutdanning for å kunne gå opp til eksamen.

§  33. Tilsyn med bevillingshavere

Statens kartverk fører kontroll og tilsyn med at bevillingshavere driver oppmålingsvirksomheten i samsvar med lov og forskrifter, og kan i den forbindelse gi nødvendige pålegg. Bevillingshaver plikter å fremlegge de opplysninger som er nødvendig for å utføre tilsynet.

Departementet kan gi utfyllende forskrifter om kontroll og tilsyn.

§  34. Bortfall og inndraging av bevilling

Er ett eller flere av vilkårene for å få bevilling ikke lenger til stede, eller bevillingshaver har latt være å etterkomme pålegg, kan nemnda angitt i §  3 trekke bevillingen tilbake, eller sette en frist for å bringe forholdene i orden.

Nemnda kan også trekke bevillingen tilbake dersom bevillingshaver har gjort seg skyldig i grov overtredelse av lov eller forskrifter.

Blir privat bevillingshaver tatt under konkursbehandling, faller bevillingen bort.

§  35. Inndraging av autorisasjon

Nemnda angitt i §  3 kan inndra autorisasjon dersom en landmåler ikke lenger fyller vilkårene for å inneha autorisasjon. Nemnda kan også inndra autorisasjonen dersom landmåleren har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av denne lov med tilhørende forskrifter og bestemmelser.

§  36. Klage over avgjørelser knyttet til bevilling, autorisasjon og tilsyn

Enkeltvedtak etter bestemmelser i kapittel 7 kan påklages til en sentral klagenemnd. Den sentrale klagenemnda skal bestå av tre medlemmer, hvorav en dommer som leder, en autorisert landmåler og ett medlem som ikke er landmåler eller dommer. Hvert medlem skal ha personlig vararepresentant. Medlemmene og varamedlemmene oppnevnes av departementet. Forvaltningslovens regler gjelder for klage til den sentrale klagenemnda.

Kapittel 8 Generelle regler om oppdrag som gjelder oppmålingsforretning

§  37. Standardkontrakt

Avtale om oppdrag som gjelder oppmålingsforretning skal inngås skriftlig med innhold som fastsatt i forskrift.

§  38. Utførelsen av oppdraget, varsling, mv.

Landmåleren skal ivareta alle parters interesser og utføre oppdraget i samsvar med god landmålerskikk.

Landmåleren skal meddele tid og sted for oppmålingsforretning skriftlig med minst 1 ukes varsel. Partene kan godta kortere varsel eller annen varslingsmåte. Innkallingen skal opplyse om hva forretningen går ut på, den videre saksgang og klageadgangen.

Om landmåleren eller noen som står landmåleren nær, har eller får personlig eller økonomisk interesse i det oppmålingsoppdraget gjelder, skal partene straks få opplysning om dette.

§  39. Journalføring og arkivering

Bevillingshaver plikter å føre journal over bestilte og gjennomførte oppdrag. Journalen og andre dokumenter som gjelder oppdraget skal oppbevares i minst ti år etter at oppdraget er avsluttet.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om journalføring og arkivering.

Kapittel 9 Forskjellige bestemmelser

§  40. Avtale om eksisterende grense

Hjemmelshavere til eiendommer som støter til hverandre, kan kreve at avtale om eksisterende grense, som ikke tidligere er fastlagt i oppmålingsforretning eller i tilsvarende forretning etter annen lovgivning, blir anmerket i matrikkelen.

Kommunen kan avvise å anmerke slik avtale hvis det ikke er tilfredsstillende godtgjort at avtalen gjelder eksisterende grense.

Slik avtale kan bare tinglyses dersom den er anmerket i matrikkelen.

§  41. Tildeling og endring av offisiell adresse

Kommunen fastsetter offisiell adresse.

Offisiell adresse består av gate-, veg-, eller områdenavn, og nummer. I tillegg kan eieren kreve at adressen omfatter bruksnavn som språklig og geografisk faller sammen med nedarvet stedsnavn, jf. lov om stadnamn. Kommunen kan bestemme at andre navn kan inngå i adressen.

Eiendom og bygning skal ha adresse til den veg- eller gate som eiendommen eller bygningen har hovedatkomst fra.

Før kommunen fatter endelig vedtak om offisiell adresse skal de som er berørt av vedtaket få anledning til å uttale seg.

Departementet kan gi utfyllende forskrifter om tildeling og endring av offisiell adresse, og om kommunens adgang til å fastsette utfyllende lokale forskrifter.

§  42. Bruk av matrikkelnummer, mv. i andre registre

Offentlige registre som knytter opplysninger til matrikkelenheter, bygninger, leiligheter eller offisielle adresser, skal bruke de betegnelser som er registrert i matrikkelen.

§  43. Offentlige gebyrer og betaling for matrikkelopplysninger

Kommunen kan ta gebyr for å matrikkelføre oppmålingsforretninger og opplysninger fra jordskifteretten. Kommunen kan likevel ikke kreve gebyr for føring som gjelder matrikulering av umatrikulert grunneiendom, registrering av uregistrert jordsameie, sammenføying, eller anmerkning av avtale om eksisterende grense.

Kommunen fastsetter gebyrene for matrikkelføring. Gebyrene kan ikke være høyere enn bestemt av departementet i forskrift, angitt som et antall rettsgebyrer.

Departementet fastsetter gebyrer for å utstede bevilling og for autorisasjon.

Det kan tas betaling for matrikkelopplysninger, med de begrensninger som følger av §  44.

§  44. Innsyn i matrikkelen

Enhver har krav på innsyn i, og utskrifter fra matrikkelen.

Det kan ikke tas betaling for innsyn ved personlig fremmøte i kommunen eller hos Statens kartverk, eller for utskrift som noen har krav på for å ivareta retten til innsyn etter lov om personvern.

Kapittel 10 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover

§  45. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Kart- og delingsforretninger som er krevd før loven trer i kraft, skal fullføres etter reglene i lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom.

Statens kartverk bestemmer fra hvilket tidspunkt lovens bestemmelser om drift og føring av matrikkelen skal settes i kraft for den enkelte kommune. I kommuner der matrikkelen ikke er satt i drift, skal opplysninger føres i GAB-registeret og på eksisterende eiendomskart.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om iverksetting av matrikkelen.

§  46. Endring av andre lover

Fra den tiden loven tar til å gjelde, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. Lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven)

Oppheves.

2. Lov av 17. Desember 1836 om Indførelse af den nye Matricul som Regel for Grundeiendommenes Skatteskyld på Landet

Oppheves.

3. Lov av 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing

§  12 a første ledd skal endres til:

Dokument som gir grunnbokheimel til grunneiendom, festegrunn, anleggseiendom eller eierseksjon kan ikke tinglyses uten at enheten er innført i matrikkelen.

§  38 a, første punktum, skal lyde:

Når en eiendom som er matrikulert tilhører noen som ikke har grunnbokshjemmel, kan den som utøver eierrådigheten og som skriftlig erklærer å være eier, derved få grunnbokshjemmel dersom han sannsynliggjør at han, alene eller sammen med sin hjemmelsmann, har vært eier i minst 20 år.

§  38 b skal lyde:

Eiendom ervervet til veg- eller jernbaneformål som eies av stat, fylkeskommune eller kommune, kan vedkommende myndighet få grunnbokshjemmel til som eier når

• vedkommende myndighet skriftlig erklærer å være eier, og

• enheten er registrert i matrikkelen, og kommunen erklærer at klagefristen etter lov om eiendomsregistrering er utløpt, eller klage er avgjort.

Finner tinglysingsdommeren at vilkårene er oppfylt, oppretter han grunnbokblad og tinglyser erklæringen etter bokstav a som hjemmelsdokument.

Departementet kan gi nærmere regler om erklæringen etter første ledds bokstav a.

4. Lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte

§  2 bokstav h skal lyde (skal eventuelt innarbeides i ny §  88 a):

klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger og i andre område der det er sambruk mellom eigedomar eller går føre seg reindrift etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift §  2, når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området, eller for registrering av jordsameige.

§  24, første og andre ledd, skal lyde:

Så snart råd er etter at saka er rettskraftig, skal rettsformannen ta eit rettskjent utdrag av rettsboka og få dette tinglyst. Alt av varig verdi skal takast med i utdraget . Dersom det er oppretta nye matrikkeleininger i saka, må dette være ført inn i matrikkelen før utdraget vert sendt til tinglysing. Etter tinglysinga skal ein av partane få utdraget saman med ein kopi av jordskiftekartet. Dette skal vere til bruk for dei alle.

Så snart saka er rettskraftig, skal rettsformannen gi melding til kommunen i samsvar med §  10 bokstav d i lov om eiendomsregistrering.

Andre ledd blir tredje ledd.

§  29, andre ledd, skal lyde:

I samband med jordskifte kan formannen i jordskifteretten gi slik attest som lov om eigedomsregistrering, §  15 nemner.

§  58 nytt femte ledd skal lyde:

Alle jordsameiger som ligg i skiftefeltet, og som tidlegare ikkje er ført inn i matrikkelen, skal registreres i matrikkelen så sant jordskifteretten av omsyn til saka elles har klarlagt grensene og kven som har andel i sameiga. Med omsyn til klarleggjing av grenser og andeler gjeld krav som fastsett i lov om eigedomsregistrering.

Kapittel 10 Eigedomsdeling, skal hete:

Kapittel 10 Oppretting av nye matrikkeleiningar

§  86, skal lyde:

På bruk som ligg under offentlig jordskifte, kan ingen andre enn jordskifteretten opprette nye matrikkeleiningar utan samtykke frå retten. Dei oppmålingsforretningane som offentleg jordskiftesak fører med seg, skal jordskifteretten alltid halde.

§  87, første punktum, skal lyde:

For oppmålingsforretningar som jordskifteretten held etter §  86, gjeld reglane i lov om eiegedomsregistrering på tilsvarende måte, så langt dei høver.

§  88 første punktum endres til:

Eigar kan krevje at jordskifteretten i særskild sak skal klarleggje, merkje og beskrive eigedomsgrenser, grenser for alltidvarande bruksrett og grenser for festa grunnareal når festetida er meir enn 10 år.

Tredje punktum endres til:

Når det gjeld grenser for alltidvarande bruksrett eller festerett , kan og rettigheitshavar krevje grensegang.

Sjette og syvende punktum, oppheves.

5. Lov av 14. juni 1985 nr. 77, Plan og bygningsloven

§  28–1, nr. 3, skal lyde:

Er plassering og utforming av grunneiendommer, festegrunner og anleggseiendom, ikke fastsatt i reguleringsplan, kan den fastsettes av det faste utvalget for plansaker.

Kapittel XI Deling av eiendommer skal lyde:

Kapittel XI Opprettelse og endring av eiendommer

§  63 Opprettelse og endring av matrikkelenhet

Matrikkelenhet må ikke opprettes på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift, vedtekt eller plan. Matrikkelenhet må heller ikke opprettes, eller endres , slik at det dannes enheter som etter kommunens skjønn er mindre vel skikket til bebyggelse på grunn av sin størrelse eller form.

§  93 bokstav h skal lyde:

Opprettelse av ny grunneiendom, festegrunn eller anleggseiendom, og arealoverføring. Slik tillatelse er ikke nødvendig for opprettelse eller endring av matrikkelenhet som skjer som ledd i jordskifte .

§  94, punkt 1, tredje ledd, første og annet punktum, skal lyde:

De som er nevnt i §  9 i lov om eiendomsregistrering kan søke om tillatelse til å opprette ny grunneiendom, festegrunn eller anleggseiendom, og om arealoverføring. Søkeren må angi hvordan enheten ønskes utformet .

§  95 nr. 3, skal lyde:

Kommunen kan sette som vilkår for å gi tillatelse at eiendommer som skal nyttes under ett blir sammenføyd .

Ved behandling av søknad om opprettelse av festegrunn kan kommunen sette som vilkår at grensene blir fastlagt i oppmålingsforretningen, eller at enheten blir opprettet som grunneiendom .

Kommunen kan stille som vilkår at det er holdt oppmålingsforretning før det gis tillatelse til tiltak som det er søknads- eller reguleringsplikt for, når det er behov for å klarlegge grensene for den eller de matrikkelenhetene som tiltaket eller reguleringsplanen gjelder .

§  96, første ledd, nytt tredje punktum, skal lyde:

Tillatelse til å opprette ny matrikkelenhet eller til arealoverføring faller bort dersom det ikke er satt fram krav om matrikkelføring innen tre år etter at tillatelsen ble gitt .

6. Lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner

§  5 Seksjonering, oppheves

§  9 Seksjoneringstillatelse, annet ledd skal lyde:

Bruksenhet som skal omfatte ubebygd uteareal kan ikke registreres i matrikkelen før det er holdt oppmålingsforretning for grensene for utearealet etter lov om eiendomsregistrering. Bestemmelsene i §  8 i lov om eiendomsregistrering får tilsvarende anvendelse for seksjonering når seksjonene opprettes før bygningen er oppført .

§  11 Registrering og tinglysing, første ledd, skal lyde:

Kommunen skal påse at seksjonene blir ført inn i matrikkelen. Deretter skal kommunen sende nødvendig dokumentasjon for opprettelse av grunnboksblad for hver seksjon til tinglysing. Departementet kan bestemme at det skal brukes særskilt formular for slik dokumentasjon, og hvilke vedlegg som skal følge med til tinglysing .

Andre ledd oppheves.

Tredje ledd blir andre ledd.

7. Redaksjonelle endringer i andre lover

Henvisninger og terminologi må rettes opp i følgende lover:

• Lov av 3. juni 1992 nr. 93 om avhending av fast eiendom

• Lov av 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker