1 Sammensetning, mandat og arbeidsform
1.1 Innledning
Da lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) trådte i kraft i 1980 fikk Norge for første gang et landsdekkende regelverk med bestemmelser om merking, måling og registrering av eiendomsgrenser og eiendomsopplysninger. Det er etter hvert avdekket at delingsloven har en del svakheter og mangler, men først og fremst har den tekniske utviklingen, og endringer i samfunnet ellers, medført et behov for å oppdatere regelverket på dette området.
Etter at spørsmålet om å revidere delingsloven på ordinær måte var forelagt regjeringen, fikk Statens kartverk i 1995 i oppdrag fra Miljøverndepartementet å organisere og lede arbeidet med revisjon av delingsloven. Miljøverndepartementet uttalte i den forbindelse blant annet:
«Miljøverndepartementet har kommet til at det er mest hensiktsmessig å organisere arbeidet med revisjon av delingsloven som et prosjekt under Kartverkets ledelse. Vi tror det er riktig og rasjonelt at Kartverket bygges opp til å bli landets sentrale faglige instans for eiendomsregistrering og tilhørende spørsmål.
Vi legger da vekt på at Kartverket på sikt bør ivareta de fleste sentrale statlige funksjoner i forhold til delingsloven. Kartverket bør derfor også ha en sentral rolle i revisjonsarbeidet.»
Kartverkets forslag til revisjon av delingsloven skulle i form ligge nær opp til en odelstingsproposisjon. Det var forutsatt at forslaget skulle ut på høring før det ble utarbeidet endelig lovproposisjon. Til støtte for arbeidet i Kartverket ble det oppnevnt en referansegruppe.
Etter at arbeidet kom i gang ble det klart både for Statens kartverk og referansegruppen at arbeidet ble mer omfattende enn opprinnelig antatt. Etter drøftelser med Miljøverndepartementet, og etter anbefaling fra Justisdepartementet, ble det derfor besluttet at referansegruppen skulle fremme sitt forslag som en utredning i serien av norske offentlige utredninger (NOU). På bakgrunn av utredningen og høring av den vil departementet på vanlig måte utarbeide lovproposisjon.
Etter denne endringen gikk referansegruppen over til å være et ordinært lovutvalg. Det ble i denne forbindelse avklart at det ikke var nødvendig å gjøre noen endringer i utvalgets sammensetning eller mandat.
Med det omfang som arbeidet har fått, mener utvalget at det er mest hensiktsmessig å utarbeide en helt ny lov i stedet for å revidere delingsloven. I tråd med dette har utvalget utarbeidet et forslag til «lov om eiendomsregistrering».
1.2 Sammensetning
Referansegruppen, og senere utvalget, har hatt følgende sammensetning:
professor dr. juris Torgeir Austenå, Norges landbrukshøgskole
rådgiver Beate Eldrup, Miljøverndepartementet
overingeniør Einar Granum, Statens vegvesen Akershus vegkontor
fylkeskartsjef Liv Iversen, Statens kartverk Nord-Trøndelag
fylkesjordskiftesjef Svein Jørgensen, Aust-Agder fylkesjordskiftekontor
spesialkonsulent Frode Mærli, Kommunenes sentralforbund
professor dr. juris Ernst Nordtveit, Universitetet i Bergen
avd.dir. Helge Onsrud, Miljøverndepartementet
professor dr. scient Hans Sevatdal, Norges landbrukshøgskole
juridisk rådgiver Åse Prydz Tandre, Bærum kommune
overingeniør Torbjørn Træland, Kristiansand kommune
rådgiver Tove Merete Voldbæk, Justisdepartementet
rådgiver Signy Volden, Kommunal- og arbeidsdepartementet
Liv Iversen fratrådte høsten 1996. Som nytt medlem ble oppnevnt fylkeskartsjef Sigurd Langeland, Statens kartverk Hordaland. Signy Volden gikk ut som ordinært medlem da referansegruppen ble gjort om til lovutvalg, men har fortsatt som rådgiver for arbeidet. Helge Onsrud er fra 1. mars 1997 ansatt som rådgiver i Statens kartverk.
Helge Onsrud har vært utvalgets leder.
Statens kartverk etablerte følgende prosjektsekretariat:
prosjektleder Anders Fekjær, Statens kartverk
sjefingeniør Jan Syver Grimstad, Statens kartverk
stipendiat Einar Hegstad, Norges landbrukshøgskole
juridisk rådgiver Laila Aslesen, Statens kartverk
I tillegg til å være utvalgets leder, har Helge Onsrud fungert som medlem av sekretariatet.
1.3 Mandat
I brev av 15. januar 1996 ga Miljøverndepartementet følgende hovedmål for revisjonen:
Gjennomgang av hvilke objekter som skal registreres som egne registerenheter i eiendomsregisteret (GAB) og som derved vil kunne tjene som realsikkerhet for pantelån. Blant annet foretar enkelte kommuner registrering av volumer i undergrunnen uten at dette er lovregulert. Også etablering av eiendommer på «lokk» over bakkenivå må vurderes.
Gjennomgang av forholdet mellom delingsloven og andre lover som regulerer bruksretter i fast eiendom, blant annet eierseksjonslov, tomtefestelov, vassdragslov og plan- og bygningslov.
Styrking av bestemmelsene om kommunenes rapportering til eiendomsregisteret, blant annet i lys av de endringer som har skjedd mht. elektronisk grunnbok og digital eiendomskartlegging, og samfunnets behov for effektiv tilgang til eiendomsinformasjon.
Forenkling av arbeidsoperasjoner, rapporteringsrutiner, skjemaer og lovens begrepsbruk, samt redusere unødvendige standardkrav for den praktiske gjennomføringen av sakene.
Gjennomgang av reglene for omgjøring, retting av feil og klage, herunder forholdet til forvaltningsloven.
Gjennomgang av den kommunale monopolsituasjon, der en vurderer om det vil være hensiktsmessig å la privat sektor utføre enkelte av tjenestene, og i så fall om det bør innføres autorisasjonskrav for de personer eller virksomheter som skal forestå arbeidene etter loven. Det må også foretas en gjennomgang av forholdet mellom kommunene og blant annet Jordskifteverket og Statens vegvesen når det gjelder saker etter delingsloven.
Det skal foretas en fullstendig gjennomgang av lovens bestemmelser, der en også vil legge vekt på å gjøre loven og forskriftene språklig og systematisk bedre og lettere tilgjengelig.
1.4 Arbeidsform
Utvalget hadde sitt første møte 1. mars 1996, og har i alt hatt 24 plenumssamlinger som gjennomgående har strukket seg over 2 dager. For øvrig er det avholdt 19 heldags gruppemøter over utvalgte temaer.
Kommunenes sentralforbund opprettet en støttegruppe med representanter fra flere kommuner, som har gitt løpende innspill til utvalget. Det er også avholdt møter mellom sekretariatet og støttegruppa for kommunerepresentantene i utvalget. En tilsvarende støttegruppe ble opprettet i Statens kartverk.
Sekretariatet og medlemmer i utvalget har orientert om arbeidet på flere lokale og regionale samlinger for kommunene og andre som arbeider på fagfeltet. Tilbakemeldinger fra disse samlingene er blitt anvendt aktivt under utforming av utredningen.
Sekretariatet har dessuten hatt møter med andre relevante interessenter, blant annet Norges Eiendomsmeglerforbund, Norges Ingeniørorganisasjon og representanter fra de kommunene som inngår i Storkommune-samarbeidet om geodata.
Siden 1997 har den til enhver tid gjeldende versjon av lovforslaget og samtlige utredninger for øvrig, vært lagt ut på Internett. Oppdatering har skjedd umiddelbart etter hvert møte i lovutvalget. Interesserte har dermed hatt åpen tilgang til utvalgets forslag. Også på dette grunnlaget er det kommet inn merknader og synspunkter som er blitt tatt opp i utvalget.
Underveis i arbeidet ble det foretatt en egen undersøkelse av behovet for eiendomsinformasjon, og i hvilken grad opplysninger bør tas inn i eiendomsregisteret (matrikkelen).
Eiendomsregistrering i andre land (kapittel 9) er utredet av utvalgets medlem, professor dr. juris Torgeir Austenå. Utvalget har vært på studietur i England. Sekretariatet har dessuten vært i Nederland og Danmark.
1.5 Utredningen – avvikende forslag, mv.
Utredningen er enstemmig, med unntak for dissens på følgende punkter:
Tre av utvalgets medlemmer fremmer et tillegg til § 4 om hvem som kan utføre oppmålingsforretninger. Disse medlemmene foreslår at det enkelte kommunestyret kan bestemme at kommunen alene eller i samarbeid med andre kommuner helt eller delvis skal forestå oppmålingsforretningene i vedkommende kommune(r), for så vidt ikke annet følger av internasjonale avtaler.
To medlemmer foreslår en alternativ utforming av § 6 om matrikkelenheter. Disse medlemmene foreslår at det skal innføres ett felles begrep for de forskjellige typene av enheter i matrikkelen, og i denne forbindelse at det skal være delingsplikt for areal som skal festes bort.
Tre medlemmer går inn for at den lovbestemte tittelen for landmåler skal være «autorisert landmåler», mens flertallet foreslår «statsautorisert landmåler».
Ett medlem foreslår en annen ordning for godkjenning av landmålere. Dette medlemmet foreslår at godkjenning av ansvarlig landmåler skal skje som ledd i godkjenning av virksomhetene som søker om bevilling for utføre oppmålingsforretninger. Dissensen er omtalt nærmere i utredningen, men uten at det er utformet forslag til alternativ lovtekst.
Enkelte medlemmer har fremmet noen særlige synspunkter, som er gjengitt på de aktuelle steder i utredningen.
Utredningen er bygd opp med sikte på at det skal være så enkelt som mulig å bearbeide lovforslaget og høringsuttalelser til endelig lovproposisjon. I del II omtales utvalgets prinsipielle forslag. I del III redegjøres det nærmere for de enkelte sakstypene. Det vises for øvrig til innholdsfortegnelsen.
Lovforslaget innebærer at det må gjøres tilpasninger i flere andre lover. I den grad det dreier seg om materielle endringer, fremmer utvalget konkrete forslag til endringer i andre lover. Når det gjelder rent tekniske endringer i andre lover, spesielt med hensyn til henvisninger, har utvalget lagt til grunn at dette tas opp i forbindelse med utarbeidelse av lovproposisjonen.