2 Egen lov eller del av plan- og bygningsloven – forholdet til signalloven

Utvalget har vurdert om lov om eiendomsregistrering bør være egen lov, eller om den helt eller delvis bør inkorporeres i plan- og bygningsloven, slik Lovstrukturutvalget har foreslått på side 195–196 i NOU 1992:32 Bedre struktur i lovverket. Lovstrukturutvalget har i denne forbindelse også vurdert signalloven (Lov om anbringelse av signaler og merker for målearbeider av 9. juli 1923 nr. 1), og anfører følgende:

«Etter utvalgets syn er det så nær sammenheng mellom disse to lovene at en bør vurdere en sammenslåing. Den nære sammenhengen til reglene i plan- og bygningsloven bør medføre at en i denne sammenhengen også vurderer om reglene i de to lovene kan finne en naturlig plass i plan- og bygningsloven.»

Dette lovutvalget har lagt vekt på forenkling. Det er tatt sikte på å få til en brukervennlig oppbygging av selve lovteksten som tar hensyn til lovstrukturutvalgets hovedmål; nemlig å sikre at terskelen for å tilegne seg reglene blir så lav som mulig.

Utvalget er enig i at det er en kopling mellom lov om eiendomsregistrering og plan- og bygningsloven. I gjeldende lover er dette løst gjennom samordningsbestemmelser. Plan- og bygningsloven inneholder de materielle vilkårene for å få tillatelse til deling, mens delingsloven beskriver hvordan den etterfølgende kartlegging og registrering skal gjennomføres. Utvalget har ikke holdepunkter for si at samordningsbestemmelsene har bydd på problemer i forbindelse med praktisering av lovene.

I Ot. prp. nr. 50 (1977–78) om lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) ble spørsmålet om samordning av lovene drøftet på side 9–10, og en konkluderte da at det var mest hensiktsmessig å samle bestemmelser om merking, oppmåling og registrering av eiendommer i en egen lov.

Utvalget mener at det fortsatt er mest hensiktsmessig å utforme en egen lov om eiendomsregistrering. Bestemmelsene om gjennomføring av oppmålingsforretninger, drift og føring av matrikkelen, og om godkjenning av landmålere, har lite til felles med bestemmelser i plan- og bygningsloven. Svært få av plan- og bygningslovens bestemmelser ville kunne gjøres gjeldende for oppmålingsforretninger og matrikkelføring. Dersom matrikkelloven skulle innarbeides i plan- og bygningsloven, ville den måtte få egne kapitler med det samme omfang som tatt opp i egen lov. Brukerne har bare i begrenset omfang behov for å ha felles tilgang til bestemmelser i de to lovene. Inkorporering av matrikkelloven i plan- og bygningsloven vil gjøre det vanskeligere å finne fram til disse reglene.

Utvalget fremmer derfor forslag om egen lov om eiendomsregistrering.

Samtidig med denne lovutredningen har Statens kartverk arbeidet med å revidere lov om anbringelse av signaler og merker for målearbeider av 9. juli 1923 nr. 1 (signalloven). En ny signallov vil trolig få bestemmelser som kan innpasses i lov om eiendomsregistrering, men hvor hensiktsmessig dette er vil først avklares når Miljødepartementet skal bearbeide et endelig forslag til signallov. Utvalget tilrår derfor at spørsmålet om å samle de to lovene avklares i forbindelse med utarbeidelse av lovproposisjon.