7 Distriktsrettenes fremtidige struktur

7.1 Generelle betraktninger

7.1.1 Innledning

Nedenfor redegjøres det for enkelte generelle betraktninger som ligger bak Strukturutvalgets forslag til fremtidig domstolsstruktur.

Strukturutvalget har ikke foretatt noen prioritering av de ulike forslag til endringer.

En oversikt over kommunemessig tilhørighet etter eksisterende og ny domstolsstruktur er inntatt som vedlegg 2. Kartskisser over de foreslåtte endringer er inntatt som vedlegg 3 og 4.

7.1.2 Domstolenes størrelse

Strukturutvalget har i kapittel 3 redegjort for prinsipielle synspunkter på herreds- og byrettenes fremtidige organisasjon og arbeidsoppgaver, herunder også om hensiktsmessig størrelse. Disse generelle betraktninger har dannet bakgrunn for utvalgets vurdering av førsteinstansdomstolenes fremtidige geografiske struktur.

Ved utformingen av forslag til de enkelte domstoler er det utøvd et helhetlig skjønn, hvor de prinsipielle utgangspunkter redegjort for i kapittel 3, sammenholdes med konkrete forhold. Dette omfatter eksempelvis forhold som bosettingsmønster, avstander, kommunikasjonslinjer, geografisk og kulturell tilhørighet o s v.

Vedrørende utøvelsen av det konkrete skjønnet ønsker medlemmet Steintveit å avgi følgende særmerknad:

«Dette medlemmets generelle betraktninger under kapittel 3 har til følge at det i enkelte distrikt er nødvendig å fremme forslag til en annen embetsinndeling enn den som er foreslått av utvalgets flertall. Dette medlemmet mener at det ved den konkrete fastsettelsen av domstolsstrukturen er nødvendig å legge større vekt på arealets størrelse enn det de øvrige medlemmer synes å ha gjort.

For det første sier arealet noe om reiseavstand for brukerne. Dette gjelder ikke bare reiser til hovedforhandlinger, men omfatter også forhørsrettssaker, forberedende rettsmøter, skiftesamlinger og annet i forbindelse med skifte, namsrettssaker, vigsler m v. Beholdes tinglysingen ved domstolene, vil det også omfatte mange tinglysingsbrukere. De endringer i saksbehandlingsreglene som Barnefordelingsprosessutvalget foreslår i NOU 1998: 17 – om mer kontakt og større samhandling mellom retten og partene, vil også medføre økt behov for å oppsøke rettsstedet. Det samme vil kunne bli resultatet av noen av de forslag som Strukturutvalget drøfter under sitt avsnitt om rettsmegling.

For det annet sier arealet noe om hvordan eiendomsmassen er sammensatt. Dette har igjen betydning for karakteren av de saker som bringes inn for domstolen, og derved for hyppigheten av skjønn, takster, tvister om fast eiendom og annet som krever befaring.

For det tredje er det som regel en sammenheng mellom areal og størrelse av vegnettet. Dette har betydning for behovet for befaring i de mange straffesaker som er knyttet til trafikk. Det er etter mindretallets syn uheldig å legge opp til en domstolsstruktur som forutsetter at dommere og publikum må bruke mye tid til reise.

For det fjerde mener dette medlemmet at det antakelig er en sammenheng mellom arealets størrelse og tilbudet på advokattjenester. Det er grunn til å regne med at mange advokater legger avgjørende vekt på om det finnes en domstol på stedet når de skal etablere seg. Større domstolsenheter vil derved også kunne føre til færre advokater i distriktene og derved føre til et svekket rettshjelpstilbud utenfor de større befolkningssentra.

Dette medlemmet vil i fortsettelsen av det som er sagt ovenfor også vise til at et samlet utvalg under sine merknader til spørsmålet om egen domstol i indre Finnmark (pkt 7.2.4 nedenfor) har fremhevet betydningen av en domstol i eget område. Etter dette medlemmets syn er dette et moment som også bør tillegges adskillig vekt ved fastleggelsen av domstolsstrukturen i landet for øvrig.»

7.1.3 Forslag til bemanning – belastningsmodellen

Strukturutvalget oppfatter mandatet slik at utvalget forutsettes å fremme forslag til bemanning for de foreslåtte nye domstolene. Utvalget har utarbeidet slike forslag, men anser disse kun som utgangspunkter. Ved den nærmere fastsettelse av bemanningen for det enkelte embetet bør det foretas mer inngående analyser enn det Strukturutvalget har kunnet gjøre.

Ved vurderinger av bemanningsbehovet ved de nye distriktsrettene har Strukturutvalget lagt til grunn de arbeidsoppgaver herreds- og byrettene i dag har.

De vurderinger Strukturutvalget har foretatt, bygger i hovedsak på tre elementer; eksisterende bemanning, tall fra Justisdepartementets belastningsmodell og et konkret skjønn.

Belastningsmodellen er en teoretisk modell for å beregne behovet for stillinger innen domstolene. Den bygger i hovedsak på to elementer; tidsforbruk pr sak og antall innkomne saker i året. Tidsforbruket er et gjennomsnittstall som bygger på tidsregistreringsundersøkelser ved ulike domstoler. I hovedsak er det to modeller. Én for små domstoler med inntil tre dommerårsverk og en annen for de større. I tillegg er det utviklet én belastningsmodell for byrettene i Bergen, Trondheim og Stavanger og én for Oslo byrett.

For domstoler som er foreslått opprettholdt uforandret eller uten vesentlige endringer, har Strukturutvalget ikke foretatt noen vurdering av stillingsbehov. I disse tilfellene har belastningsmodellen ikke fått noen betydning. I tilfeller hvor to eller flere domstoler er slått sammen, har utvalget ved anvendelsen av tallene for belastningsmodellen summert stillingsbehovet i følge belastningsmodellen for de embeter som foreslås slått sammen. I andre tilfeller er tallene fra belastningsmodellen anvendt slik at stillingsbehovet for de eksisterende domstoler er blitt forholdsmessig fordelt ut fra folketallet pr 1 januar 1998, og ved fastleggelsen av stillingsbehovet for de nye domstolene er tallene (stillingsbehovet) for de kommuner som skal høre under de nye domstolene, blitt summert.

De tall som er hentet fra belastningsmodellen om behov for stillinger, bygger på et gjennomsnitt for årene 1996, 1997 og 1998. Det er gjort for å utjevne tilfeldige svingninger fra år til år.

Strukturutvalget er klar over de usikkerheter som kan knytte seg til bruk av belastningsmodellen. Ved at det er ulike modeller for små og større domstoler, vil utvalgets bruk av konstruerte belastningstall for sammenslåtte embeter innebære enda større usikkerheter. Dette forsterkes ytterligere ved at det enkelte steder er brukt forholdstall basert på en kommunes andel av domstolens befolkningsgrunnlag. Belastningsmodellens svakheter har vært særlig sterkt fremhevet av de større fullfaglige embetene.

Justisdepartementet avholdt i mars 1999 et kartleggingsseminar sammen med representanter fra domstolene vedrørende revisjon av belastningsmodellen. Strukturutvalget vil anta at stillingsbehovene ved de nye embetene kan vurderes på ny når det foreligger en forbedret belastningsmodell.

Som det annet element i helhetsvurderingen har Strukturutvalget sett på faktisk bemanning. Også her er det ved sammenslåinger lagt til grunn summerte tall. Ved oppdeling av eksisterende embeter er det, på samme måte som for stillingsbehov i følge belastningsmodellen, foretatt en summering av forholdsmessige tall basert på andel av befolkningsgrunnlag.

Når det gjelder konkrete skjønnsmomenter har utvalget sett hen til mange ulike forhold. I embeter som dekker store arealer må det antakelig påregnes noe reisevirksomhet. Hvilken merbelastning dette utgjør, avhenger av hvor gode kommunikasjonene er. Utvalget har tatt hensyn til at domstoler som omfatter byer og tettbygde strøk, ofte har flere og tyngre saker enn folketallet skulle tilsi. Dette gjelder både sivile saker og straffesaker. For belastningen med sivile saker, er det også sett hen til hva slags næringsvirksomhet som drives innen domssognet.

Befolkningstallene gjelder pr 1 januar 1998, og eksisterende bemanning bygger på antall stillinger pr 1 januar 1999.

For embeter hvor det ikke er foreslått endringer, eller ikke foreslått endringer av betydning, har Strukturutvalget som nevnt ikke foretatt selvstendige vurderinger av bemanningen. I enkelte tilfeller har utvalget likevel – i tråd med mandatet – vurdert forholdet mellom embetsdommere og dommerfullmektiger basert på dagens antall dommerstillinger ved embetet.

Enkelte embeter har egen namsmannsavdeling. Foruten de særskilte byfogdembeter (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger), gjelder dette Skien og Porsgrunn, Drammen og Kristiansand byretter og Sand og Mandal sorenskriverembeter. I de fremsatte forslag til bemanning er det sett bort fra stillingshjemler som er særskilt knyttet til namsmannsavdelingen.

7.1.4 Forholdet mellom domssogn og politidistrikter

Parallelt med Strukturutvalgets arbeid med domstolsstrukturen har Politidistriktsutvalget (oppnevnt ved Regjeringens resolusjon 26 februar 1998) arbeidet bl a med forslag til ny inndeling av politidistriktene. Begge utvalg har sett det som et mål at domssogns- og politidistriktsgrenser trekkes noenlunde likt. Det vil imidlertid ofte være ulike hensyn som begrunner henholdsvis domssogns- og politidistriktsinndeling. Utvalgene har derfor særlig søkt å forhindre «tilfeldige» avvik i grensene, og har begge utvalg søkt å tillempe sine forslag for å oppnå dette.

Politidistriktsutvalget avga 4 mars 1999 sin innstilling NOU 1999: 10 «En bedre organisert politi- og lensmannsetat». Når det i det følgende vises til Politidistriktsutvalgets forslag, refererer dette seg til denne innstillingen.

I dag er landet inndelt i 54 politidistrikter og 87 domssogn. Etter forslagene vil det være 37/38 politidistrikter og 49/53 domssogn avhengig av hvilket alternativ som blir lagt til grunn hvor det er dissens.

7.1.5 Dissenser

For enkelte distrikter har utvalget delt seg i forslagene til ny embetsinndeling. I disse tilfeller fremsettes det som hovedregel alternative forslag. Enkelte steder er det kun gjengitt særmerknader fra ett eller flere medlemmer.

Når det gjelder forslagene til bemanning, står et samlet utvalg bak forslagene for de ulike alternativer.

7.2 Særlig om ny domstol i indre Finnmark

7.2.1 Innledning

Strukturutvalget skal etter mandatet særlig «vurdere behovet for en ny domstol i indre Finmark, ut fra hensynet om å ivareta samiske interesser på dette området». Utvalget presiserer at det ikke er tale om noen spesiell samisk særdomstol, men utelukkende om geografisk plassering av en ordinær førsteinstansdomstol. Det spesielle i vurderingene ligger i at mandatet pålegger utvalget særlig å vektlegge samiske interesser i spørsmålet om den geografiske plasseringen.

I tillegg til de forhold som generelt drøftes ved spørsmål om geografisk struktur, vil det for indre Finnmark også måtte ses hen til særlige problemer knyttet til språk og kultur. Særlig vil utvalget vurdere om plassering av en domstol i indre Finnmark kan bidra til å følge opp bestemmelsen i Grunnloven § 110a og de særlige regler om språkrettigheter i sameloven og domstolsloven.

7.2.2 Grunnloven § 110a

Grunnloven § 110a lyder slik:

«Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.»

Denne bestemmelsen kom inn i Grunnloven i 1988 og er først og fremst en politisk programerklæring, som er fastslått «i den mest høytidelige og forpliktende form vår rettsorden kjenner» ( J Andenæs, Statsforfatningen i Norge, 8 utgave, Oslo1997, side 436-437). Andenæs viser til at paragrafen setter visse juridiske skranker for lovgivningen, og at den bygger på det syn at Norge har et særlig ansvar for den samiske folkegruppe og den samiske kultur.

Strukturutvalget legger til grunn at Grunnloven § 110a må få betydning i vurderingen av hvilken plass det skal være for samisk språk og rettstradisjoner i norske domstoler.

I sitt kapittel om generelle hensyn og prinsipper bak domstolsvesenet tar Domstolskommisjonen opp den samiske dimensjon. Kommisjonen oppfatter Grunnloven § 110a slik at den gir uttrykk for en «plikt som også har betydning for organiseringen av domstolene i landet» (pkt 5.7). Det heter videre at det «må være en reell likestilling mellom personer fra de to folk, nordmenn og samer, når det gjelder å få sine rettsspørsmål behandlet ved domstolene.»

Strukturutvalget slutter seg til dette, og understreker at det er den reelle likestilling som skal søkes. Hvis språkproblemer vanskeliggjør samers bruk av domstolene, foreligger ikke en reell lik adgang til å få sine rettsspørsmål behandlet av domstolene.

Betydningen av Grunnloven § 110a er ellers omtalt i C Smith, Samenes rettslige og politiske stilling i Norge, LoR 1986 side 115 ff, og i C Smith, Rettstenkning i samtiden, Oslo 1992 side 107. Se også NOU 1984: 18 «Om samenes rettsstilling», særlig side 423-427 og side 432-451.

7.2.3 Oppfølging av språkregler

Gjensidig språklig forståelse på et visst nivå mellom domstolen og befolkningen den betjener, er en forutsetning for ivaretakelse av våre rettssikkerhetsidealer. I sameloven § 3-4 jf domstolsloven 136a gis det regler om utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet.

Bestemmelsene gjelder embeter som helt eller delvis omfatter det særlige forvaltningsområdet for samisk språk («språkkommunene»), d v s kommunene Unjárga-Nesseby, Deatnu-Tana, Kárásjohka-Karasjok, Guovdageaidnu-Kautokeino og Porsáηggu-Porsanger i Finnmark og Gaivuotna-Kåfjord i Troms. Disse kommunene er i dag delt mellom fire domstoler: Tana og Varanger sorenskriverembete (Unjárga-Nesseby, Deatnu-Tana, Kárásjohka-Karasjok), Alta sorenskriverembete (Guovdageaidnu-Kautokeino) Hammerfest sorenskriverembete (Porsáηggu-Porsanger) og Nord-Troms herredsrett (Gaivuotna-Kåfjord).

De generelle bestemmelser om rett til bruk av samisk språk, har i seg selv som formål at ulike språkgrupper i Norge skal ha like rettigheter. Lov om målbruk i offentleg teneste har tjent som modell for samelovens språkbestemmelser.

Særbestemmelsen om bruk av samisk pråk i rettsvesenet har også som formål å fremme rettssikkerheten, ved at misforståelser grunnet språkforskjeller søkes unngått. Kontradiktorisk rettergang er et av våre rettsprinsipper. Det innebærer bl a at begge parter skal høres i et tvistemål, og at tiltalte i en straffesak skal gis adgang til å forklare og forsvare seg. Etter Strukturutvalgets mening forutsetter en reell kontradiksjon at en part forstår og kan gjøre seg forstått. Språket er en viktig side av rettergangen.

En del av førsteinstansdomstolenes oppgaver er å gi veiledning om generelle rettsregler, fremgangsmåter i saker o s v. Likeledes inneholder prosesslovgivningen bestemmelser om at en person skal kunne henvende seg muntlig til domstolen, og få dommeren til å sette opp et skriftlig dokument i rette former, f eks en stevning, tilsvar, anke o s v. Språkreglene gir samisktalende innen språkforvaltningsområdet rett til å henvende seg til domstolen på samisk, herunder å få dokumentene skrevet på samisk.

Skal språkbestemmelsene kunne tjene sitt formål, fordrer det (tilgang til) språkkunnskaper ved domstolene. Stevninger, prosesskrifter, dommer og lignende kan selvfølgelig oversettes. Ved gjennomføring av rettsmøter kan det likeledes benyttes tolk. Oversettelse kan imidlertid ikke erstatte den direkte kommunikasjon.

Selv om man i den første tiden ikke skulle få utnevnt samisktalende dommere, vil det likevel være en stor fordel med samisktalende funksjonærer. Domstolen vil da kunne besvare henvendelser, hjelpe til med å sette opp dokumenter o s v.

7.2.4 Betydning av en domstol i eget område

Ovenfor er det vist til betydningen av den geografiske plassering for oppfyllelse av språkforpliktelsene. Strukturutvalget anser den geografiske plassering som viktig også i andre sammenhenger. De fleste lokalsamfunn ønsker sin «egen» domstol. Det anses negativt å høre under en domstol som er plassert et sted man ikke har noen tilknytning til. For den samiske befolkningen i indre Finnmark vil disse forhold oppleves sterkere fordi det dreier seg om etniske, kulturelle og språklige forskjeller.

I sine generelle utredninger (pkt 5.6 og pkt 5.7) peker Domstolskommisjonen på betydningen av publikums tillit til domstolene, og nevner her også de særlige spørsmål omkring den samiske befolkningens tillit til norske domstoler. Det finnes ingen domstol i de samiske kjerneområder i Finnmark. De fem språkkommunene i Finnmark ligger under tre ulike sorenskriverembeter som har sete utenfor språkforvaltningsområdet. Språk- og kulturforskjeller skaper i seg selv en avstand mellom samer og norske domstoler. Strukturutvalget anser det særlig uheldig at avstanden gjøres enda større ved at domstolen også fysisk er plassert utenfor samiske kjerneområder.

Strukturutvalget tror den geografiske plassering av en førsteinstansdomstol i indre Finnmark vil føre til større forståelse omkring samiske forhold. Det vil også kunne skape større tillit til domstolene hos den samiske befolkningen.

7.2.5 Hensynet til samiske sedvaner og rettsoppfatninger

Fra samisk hold er det også gitt uttrykk for at samiske sedvaner og rettsoppfatninger i for liten grad respekteres i norske domstoler – og av norske myndigheter generelt. Disse forhold er bl a redegjort for i en rapport utarbeidet ved Rettshjelpskontoret i Finnmark, etter anmodning fra Styringsgruppen for Justisdepartementets forskningsprosjekt vedrørende sedvaner og rettsoppfatninger.

Plasseringen av en domstol i indre Finnmark vil etter Strukturutvalgets mening bidra til å øke kjennskapen til samiske sedvaner og rettsoppfatninger. Selv om det er alminnelig norsk rett som skal anvendes, vil samiske sedvaner og rettsoppfatninger kunne være relevant i flere sammenhenger. Dette gjelder ved fastleggelse av bruksrettigheter, tolkinger av avtaler og fastleggelse av innholdet av kontraktsrettslige forpliktelser. I disse relasjonene vil samiske sedvaner og rettsoppfatninger være relevant på samme måte som andre lokale sedvaner.

7.2.6 Hensynet til bred dommerrekruttering

I sine redegjørelser for den samiske dimensjon ved generelle vurderinger omkring domstolsvesenet, viser Domstolskommisjonen til de allmenne prinsipper om bred dommerrekruttering, og at det er viktig at kvalifiserte samer kommer inn i domstolene (Domstolskommisjonens innstilling pkt 5.7). Strukturutvalget tror opprettelsen av en ny domstol i indre Finnmark på sikt kan bidra til rekruttering av samiske jurister som dommere.

Utvalget antar det for samiske jurister vil ligge en særlig utfordring i å søke dommerstilling i et typisk samisk område. Av samme grunn, og fordi også norske jurister kan tenkes å se på den nye domstolen som en spennende utfordring, tror ikke Strukturutvalget det vil være særlig vanskelig å få kvalifiserte søkere til embetet.

7.2.7 Domstolens størrelse og plassering

Forslaget om en ny domstol i indre Finnmark har bl a som formål å følge opp lovbestemmelser om rett til bruk av samisk språk i rettsvesenet. Strukturutvalget finner derfor at den nye domstolen må plasseres innenfor språkforvaltningsområdet i indre Finnmark.

Det som taler mot en slik nyetablering, er for det første at det vil bryte opp allerede etablerte jurisdiksjonsgrenser. For det annet vil den nye domstol bli ganske liten i forhold til de generelle mål Strukturutvalget har satt når det gjelder førsteinstansdomstolenes størrelse.

Strukturutvalget finner likevel at de hensyn det er redegjort for ovenfor, veier såpass tungt at de oppveier de nevnte ulemper.

Siden forslaget om å opprette en domstol for indre Finnmark bl a har som formål å følge opp språkreglene, finner utvalget det som et naturlig utgangspunkt at samtlige språkkommuner omfattes. Det presiseres likevel at opprettelsen ikke er avhengig av tilslutning fra samtlige fem kommuner. De enkelte kommuner bør bli hørt i dette spørsmålet.

Når det gjelder spørsmålet om hvor den nye domstolen skal plasseres, tar utvalget utgangspunkt i at samtlige fem språkkommuner skal omfattes. Kommunikasjonsmessig er det da Karasjok som utpeker seg som det naturlige rettsstedet.

Med utgangspunkt i at den nye domstolen omfatter de fem språkkommuner, vil den betjene til sammen 14.700 mennesker. Dette vil bli en liten domstol, men ikke særlig mindre enn de øvrige domstoler i Finnmark, og heller ikke mindre enn mange eksisterende sorenskriverembeter. Forslag til bemanning er behandlet sammen med de øvrige domstoler i Finnmark, se pkt 7.3.1.

Strukturutvalget har vurdert om også den sjette språkforvaltningskommune, Gaivuotna-Kåfjord i Troms, burde vært lagt til domstolen i indre Finnmark. Hensynet til å samle språkforvaltningskommunene ved ett embete, tilsier en slik løsning. Kommunikasjonsmessig vil det imidlertid være alt for vanskelig for befolkningen i Gaivuotna-Kåfjord å ha sin domstol i indre Finnmark. Gaivuotna-Kåfjord sogner i dag til Nord-Troms herredsrett i Tromsø.

7.3 Hålogaland

7.3.1 Finnmark

Innledning

I Finnmark fylke bodde det pr 1 januar 1998 ca 74.900 mennesker, som betjenes av fire relativt små sorenskriverembeter. Disse er Tana og Varanger sorenskriverembete i Vadsø (23.000), Vardø sorenskriverembete i Vardø (9.500), Hammerfest sorenskriverembete i Hammerfest (21.000) og Alta sorenskriverembete i Alta (21.000).

Finnmark fylke er preget av lange avstander, men under normale forhold med relativt gode kommunikasjoner. Mange kommunikasjonslinjer – vei, båt og fly – er tidvis stengt i perioder om vinteren.

I fylket finnes det i dag fire politidistrikter med sete i henholdsvis Hammerfest, Kirkenes, Vardø og Vadsø. Politidistriktsutvalget har foreslått at Finnmark deles inn i to politidistrikter. Vest-Finnmark politidistrikt er foreslått opprettholdt som i dag, mens Vardø, Vadsø og Sør-Varanger politidistrikter er foreslått slått sammen til Øst-Finnmark politidistrikt.

Strukturutvalgets fremmer som nevnt i pkt 7.2 forslag om å opprette av en ny distriktsrett i indre Finnmark. Videre foreslår utvalget at Vardø og Tana og Varanger sorenskriverembeter slås sammen til Øst-Finnmark distriktsrett. Alta og Hammerfest sorenskriverembeter foreslås opprettholdt.

Øst-Finnmark distriktsrett i Vadsø

Utvalget foreslår at de to sorenskriverembeter i Vadsø og Vardø bør slås sammen til Øst-Finnmark distriktsrett, med sete i Vadsø.

Vardø sorenskriverembete er folketallmesssig et svært lite embete (9.500). Det er ca sju mil mellom Vadsø og Vardø. Sorenskriveren i Vardø må som regel kjøre gjennom Vadsø for å komme til fjernere deler av domssognet.

Etter at Unjárga-Nesseby, Deatnu-Tana og Kárásjohka-Karasjok er overført til Indre Finnmark, vil avstandene innenfor domssognet ikke være uoverkommelige.

Den nye domstolen foreslås kalt Øst-Finnmark distriktsrett.

Øst-Finnmark distriktsrett i Vadsø vil betjene 25.500 mennesker i kommunene Sør-Varanger, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Gamvik og Lebesby. Embetet foreslås besatt med tre embetsdommere, én dommerfullmektig og sju funksjonærer.

Indre Finnmark distriktsrett i Karasjok

Som nevnt i pkt 7.2 ovenfor foreslår Strukturutvalget å opprette en ny domstol i indre Finnmark, lokalisert til Karasjok. Det nye embetet foreslås kalt Indre Finnmark distriktsrett, som viser til hvilke områder det skal betjene.

Indre Finnmark distriktsrett i Karasjok vil etter utvalgets forslag betjene 14.500 mennesker i kommunene Unjárga-Nesseby, Deatnu-Tana, Kárásjohka-Karasjok, Guovdageaidnu-Kautokeino og Porsáηggu-Porsanger. Utvalget foreslår embetet besatt med én embetsdommer, én dommerfullmektig og tre funksjonærer.

Hammerfest distriktsrett i Hammerfest og Alta distriktsrett i Alta

Når det gjelder Vest-Finnmark, har utvalget vært noe i tvil.

Etter å ha avgitt Porsáηggu-Porsanger kommune til Indre Finnmark distriktsrett, betjener Hammerfest sorenskriverembete 16.600 mennesker. For Alta, som har gitt fra seg Guovdageaidnu-Kautokeino kommune, men som etter forslagene får overført Kvænangen kommune fra Nord-Troms herredsrett, er tallet 19.400.

Etter de generelle retningslinjer Strukturutvalget har angitt for domstolers størrelse, er begge embeter for små. Utvalget har derfor vurdert en sammenslåing. Et nytt sammenslått embete, Vest-Finnmark distriktsrett, vil befolkningsmessig få en hensiktsmessig størrelse. Det nye domssognets geografiske størrelse og kommunikasjonslinjer anses heller ikke som et avgjørende moment mot en sammenslåing.

Utvalget har likevel blitt stående ved at de to embeter foreløpig bør opprettholdes, også etter avgivelse av kommuner til Indre Finnmark distriktsrett. Selv om de to domssogns utstrekning i seg selv ikke er avgjørende, er det klart et argument mot sammenslåing.

Utvalget mener det fortsatt bør være en domstol i Alta. Alta er i dag et vekstsenter. Det kan nevnes at Alta er den eneste kommune i Finnmark som har hatt en økning i folketallet det siste tiår.

Ved vurderingen av om domstolene i Alta og Hammerfest bør slås sammen, har utvalget lagt en viss vekt på at domstolen i Hammerfest er en typisk kystdomstol som bør beholdes.

Utvalget vil dessuten foreslå at Kvænangen kommune (1.500) overføres fra Nord-Troms herredsrett i Tromsø til Alta distriktsrett. Alta ligger langt nærmere kommunikasjonsmessig, og historisk sett har folk i Kvænangen hatt større tilknytning til Alta enn til Tromsø. Utvalget har funnet disse hensyn såpass avgjørende at det oppveier de ulemper en oppsplitting av et eksisterende embete innebærer, i dette tilfellet også flytting over fylkesgrensene.

Utvalget har vurdert om kommunene Gamvik og Lebesby bør overføres fra Øst-Finnmark til Hammerfest distriktsrett, men fremmer ikke forslag om dette. Dersom disse kommunene skulle ønske det, bør de imidlertid kunne bli overført Hammerfest distriktsrett.

Hammerfest distriktsrett i Hammerfest vil betjene 16.600 mennesker i kommunene Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik og Kvalsund. Embetet foreslås besatt med én embetsdommer, halvannen dommerfullmektigstilling og 3,5 funksjonærstillinger.

Alta distriktsrett i Alta vil betjene 19.400 mennesker i kommunene Alta, Loppa og Kvænangen (i Troms). Embetet foreslås besatt med én embetsdommer, halvannen dommerfullmektigstilling og 3,5 funksjonærstillinger.

7.3.2 Troms

Innledning

Troms fylke har 150.300 innbyggere, som betjenes av tre embeter; én stor herredsrett og to mellomstore sorenskriverembeter. Disse er Nord-Troms herredsrett i Tromsø (82.800), Senja sorenskriverembete på Finnsnes (30.700) og Trondenes sorenskriverembete i Harstad (32.000). Troms-kommunene Salangen, Gratangen og Lavangen med til sammen 4.800 innbyggere hører til Ofoten herredsrett i Narvik, Nordland.)

Fylket er i dag inndelt i to politidistrikter. Troms politidistrikt dekker Nord-Troms herredsrett og deler av Senja sorenskriverembete. Senja politidistrikt dekker Trondenes sorenskriverembete og deler av Senja sorenskriverembete. Politidistriktsutvalget har foreslått enkelte endringer. I Troms – og delvis i Nordland – blir det ikke samsvar mellom forslagene til domstols- og politidistriktsinndelinger. Både Politidistriktsutvalget og Strukturutvalget er klar over dette, men har i forståelse med hverandre valgt å vektlegge ulike hensyn.

Strukturutvalget foreslår at Troms fylke inndeles i to omtrent like store domssogn; ett i nord og ett i sør. I hovedtrekk innebærer dette at Nord-Troms herredsrett opprettholdes, og at Senja og Trondenes sorenskriverembeter slås sammen til én domstol med sete i Harstad.

Nord-Troms distriktsrett i Tromsø

Nord-Troms herredsrett dekker i dag hele nordfylket, og utgjør derfor det naturlige domssogn for Nord-Troms. Domstolen dekker grovt sett arealene som tidligere lå under Tromsø byrett, Lyngen sorenskriverembete (sammenslått i 1990) og Malangen sorenskriverembete (sammenslått i 1985).

Av mindre endringer har utvalget foreslått at Kvænangen kommune overføres til Alta distriktsrett, se pkt 7.3.1 foran.

Videre foreslår utvalget at Målselv kommune (7.100) overføres fra Senja sorenskriverembete til Nord-Troms distriktsrett. Målselv har sin naturlige tilknytning til Tromsø, og har dessuten hatt Tromsø som sitt rettssted inntil 1985 da kommunen ble overført til Senja sorenskriverembete etter at Malangen sorenskriverembete ble nedlagt.

Domstolens navn endres fra Nord-Troms herredsrett til Nord-Troms distriktsrett.

Endelig nevnes at Nord-Troms herredsrett er førsteinstansdomstol for Svalbard, se svalbardloven § 7 jf kgl res 8 mars 1985 og kronprinsregentens res 15 juni 1990. De fleste kommunikasjonslinjer mellom Svalbard og fastlandet går til Tromsø. Strukturutvalget finner derfor eksisterende ordning mest hensiktsmessig.

Nord-Troms distriktsretti Tromsø vil – foruten Svalbard – betjene 88.400 mennesker i kommunene Skjervøy, Karlsøy, Nordreisa, Gaivuotna-Kåfjord, Lyngen, Storfjord Tromsø, Balsfjord og Målselv. Embetet er i dag besatt med åtte embetsdommere, to dommerfullmektiger og 16,5 funksjonærstillinger.

Sør-Troms distriktsrett i Harstad

Det sørlige Troms, som i dag dekkes av to domstoler, er både i folketall og utstrekning mindre enn domssognet i Nord-Troms. Utvalget foreslår derfor som utgangspunkt å slå sammen de to eksisterende domstoler. Erfaringer fra Nord-Troms herredsrett tyder på at det ikke knytter seg særlige problemer til en domstol av denne størrelse i regionen. Det er intet ved næringsgrunnlag, kommunikasjonslinjer eller annet i Sør-Troms som skulle tilsi at en tilsvarende domstol ikke ville fungere like bra der. Det er naturlig å betegne den nye domstolen Sør-Troms distriktsrett. Domstolenes sete bør legges til Harstad, som utpeker seg som hovedstaden i sørfylket.

Hensett til de enkelte kommuners naturlige orientering, foreslår utvalget likevel den endring at Målselv kommune overføres til Nord-Troms distriktsrett i Tromsø og Bardu kommune til Ofoten distriktsrett i Narvik.

Folk i de nordlige deler av Bardu (f eks omkring Setermoen) har også en viss tilhørighet til Tromsø. Men for kommunen som helhet er det antakelig mest naturlig å bli overført til Ofoten distriktsrett i Narvik. Dette embetet omfatter allerede Bardus nabokommuner Salangen, Gratangen og Lavangen. Strukturutvalget har også sett hen til at Nord-Troms allerede har en passende størrelse, mens Ofoten gjerne kan gjøres større. Utvalget er åpen for at Bardu kommune selv får velge.

Sør-Troms distriktsrett i Harstad vil betjene 51.800 mennesker i kommunene Berg, Torsken, Lenvik, Sørreisa, Tranøy, Dyrøy, Bjarkøy, Harstad, Ibestad, Kvæfjord og Skånland. Utvalget foreslår embetet besatt med tre embetsdommere, to dommerfullmektiger og ni funksjonærer.

7.3.3 Nordland

Innledning

Nordland er et langstrakt fylke, hvor det bor 239.300 mennesker. Det finnes i dag sju førsteinstansdomstoler; to herredsretter og fem sorenskriverembeter. Disse er Ofoten herredsrett i Narvik (36.200), Salten herredsrett i Bodø (74.000), Vesterålen sorenskriverembete på Sortland (31.400), Lofoten sorenskriverembete i Svolvær (24.400), Rana sorenskriverembete på Mo (34.400), Alstahaug sorenskriverembete i Sandnessjøen (30.100) og Brønnøy sorenskriverembete i Brønnøysund (13.400). Under Ofoten herredsrett hører også tre kommuner i Troms fylke.

Fylket er i dag delt inn i fem politidistrikter, hvor grensene stort sett er trukket på samme måte som domstolene – dog slik at to av politidistriktene hver dekker to domstoler. Som nevnt i pkt 7.3.2 vil det etter forslagene fra Politidistriktsutvalget og Strukturutvalget ikke bli helt samsvar mellom domstols- og politidistriktsinndelingen i nordre del av Nordland og søndre del av Troms. For øvrig er det samsvar i forslagene.

Strukturutvalget foreslår bare mindre justeringer når det gjelder Ofoten og Salten herredsretter. Utvalget foreslår videre en sammenslåing av Lofoten og Vesterålen sorenskriverembeter. Lengst sør i Nordland har utvalget delt seg i to. Flertallet vil opprettholde domstolen i Rana, men slå sammen Brønnøy og Alstahaug sorenskriverembeter. Mindretallet foreslår alle tre domstoler slått sammen.

Ofoten distriktsrett i Narvik og Salten distriktsrett i Bodø

Strukturutvalget foreslår bare mindre endringer hva angår Ofoten og Salten herredsretter. For begges vedkommende endres embetsbetegnelsen fra herredsrett til distriktsrett.

Som nevnt ovenfor har utvalget foreslått at Bardu kommune (3.800) overføres fra tidligere Senja herredsrett til Ofoten distriktsrett.

Utvalget foreslår videre at kommunene Røst (700) og Værøy (800) ytterst i Lofoten legges til Salten distriktsrett. Det er utelukkende kommunikasjonslinjene som begrunner dette. Folk reiser ofte via Bodø for å komme fra Røst eller Værøy til Svolvær. Tilsvarende endring er foreslått av Politidistriktsutvalget.

De nevnte forslag innebærer ingen endring av betydning. Utvalget har derfor ikke vurdert bemanningen ved de to embeter.

Ofoten distriktsrett i Narvik vil betjene 40.200 mennesker i kommunene Bardu, Salangen, Lavangen, Gratangen, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy. Embetet er i dag bemannet med tre embetsdommere, én dommerfullmektig og 6,5 funksjonærstillinger.

Salten distriktsrett i Bodø vil betjene 73.900 mennesker i kommune Steigen, Sørfold, Bodø, Skjerstad, Fauske, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Meløy, Værøy og Røst. Embetet er i dag bemannet med fem embetsdommere, to dommerfullmektiger og 12 funksjonærer.

Lofoten og Vesterålen distriktsrett i Svolvær

Strukturutvalget foreslår Lofoten og Vesterålen sorenskriverembeter slått sammen til Lofoten og Vesterålen distriktsrett, med sete i Svolvær.

Forslaget om sammenslåing er hovedsakelig begrunnet i å opprette en domstol av hensiktsmessig størrelse. Kommunikasjonene i Lofoten og Vesterålen taler ikke avgjørende mot en slik sammenslåing, og med de planlagte veiutbygginger vil kommunikasjonene mellom Lofoten og Vesterålen bli enda enklere.

De to sorenskriverembeter betjenes i dag av ett politidistrikt, Lofoten og Vesterålen, og det er ikke foreslått endringer som gjelder dette distriktet.

Ved en sammenslåing av to langstrakte domssogn er det ingen av de eksisterende rettssteder Svolvær og Sortland som klart utpeker seg som det naturlige sted for å plassere den nye domstolen. Utvalget har lagt vekt på at den største befolkningskonsentrasjonen finnes omkring Svolvær, og at politidistriktets administrasjon ligger i Svolvær.

Utvalget har også vurdert Stokmarknes og Melbu som begge ligger på veien mellom Svolvær og Sortland, uten å finne noen av dem aktuelle.

Når det gjelder navn på den nye domstolen, har utvalget blitt stående ved en sammenslåing av de tidligere navnene, med embetsbetegnelsen distriktsrett.

Lofoten og Vesterålen distriktsrett i Svolvær vil betjene i alt 54.300 innbyggere i kommunene Andøy, Øksnes, Sortland, Bø, Hadsel, Vågan, Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. Distriktsretten foreslås bemannet med tre embetsdommere, to dommerfullmektiger og 8,5 funksjonærstillinger.

Én eller to domstoler i Rana og Helgeland?

For søndre del av Nordland har utvalget delt seg. Flertallet, medlemmene Austbø, Helljesen, Steintveit, Weseth, Windheim og Åbyholm, vil opprettholde domstolen i Rana og slå Alstahaug og Brønnøy sorenskriverembeter sammen til Helgeland distriktsrett i Mosjøen.

Mindretallet, medlemmene Skoghøy og Bugge, foreslår opprettet én domstol for Rana og Helgeland, med sete i Mosjøen.

Alternativ 1 Rana distriktsrett i Mo

Rana er en kommune med relativt stor befolkningskonsentrasjon og næringsvirksomhet. Det vil være uriktig å flytte en domstol fra en slik kommune i Nord-Norge, når domstolen likevel kan tilfredsstille de krav som Strukturutvalget setter til størrelsen på en kollegial domstol. Det vil være uhensiktsmessig at en så befolkningsrik kommune skal betjenes av en domstol som ligger utenfor distriktet. Derimot bør domstolen i Rana utvides ved at den tilføres Rødøy kommune (1.600) fra Salten distriktsrett.

Rana distriktsrett på Mo vil betjene 36.000 mennesker i kommunene Rødøy, Træna, Lurøy, Rana, Nesna og Hemnes. Embetet foreslås bemannet med to embetsdommere, halvannen dommerfullmektiger og seks funksjonærer.

Helgeland distriktsrett i Mosjøen

Flertallet foreslår at Brønnøy og Alstahaug sorenskriverembeter slås sammen til Helgeland distriktsrett, med sete i Mosjøen. De to sorenskriverembeter dekker en naturlig region, Helgeland. Særlig Brønnøy har i dag en slik størrelse at den etter utvalgets generelle retningslinjer vanskelig kan opprettholdes som selvstendig domstoler. Flertallet finner det derfor naturlig å opprette én domstol for Helgelandsregionen. Kommunikasjonsmessig er det da Mosjøen som utpeker seg som det naturlige rettsstedet.

Den nye sammenslåtte domstolen i Helgeland, bør få navnet Helgeland distriktsrett.

Dersom det beholdes en domstol i Namsos, peker flertallet på at Bindal kommune naturlig bør høre under denne, men mener kommunen selv bør få avgjøre – se nærmere mindretallets forslag til domstoler i Nord-Trøndelag, pkt 7.4.1.

Helgeland distriktsrett i Mosjøen vil betjene 43.500 mennesker i kommunene Dønna, Leirfjord, Herøy, Vefsn, Alstahaug, Grane, Hattfjelldal, Vega, Vevelstad, Brønnøy, Sømna og Bindal. Utvalget foreslår den nye distriktsretten besatt med tre embetsdommere, én dommerfullmektig og seks funksjonærer.

Alternativ 2 Rana og Helgeland distriktsrett i Mosjøen

Mindretallet foreslår opprettet én domstol for hele distriktet, bestående av de tidligere sorenskriverembetene Rana, Brønnøy og Alstahaug.

Mindretallet begrunner sitt forslag med ønsket om en hensiktsmessig størrelse på en distriktsrett. Mindretallet viser til at den nye domstolen både med hensyn til folketall, areal og bemanning vil bli ganske lik Salten distriktsrett, dog slik at i Salten bor en større andel av befolkningen nærmere rettsstedet.

Mindretallet viser også til at et flertall i Politidistriktsutvalget foreslår sammenslåing av Rana og Helgeland politidistrikter, mest sannsynlig med plassering av administrasjonen i Mosjøen.

Den nye domstolen bør hete Rana og Helgeland distriktsrett.

Ved den sammenslåtte distriktsretten vil Mosjøen være det naturlige geografiske sentrum. Mosjøen ligger ni mil fra Mo, ca 14 fra Brønnøysund og ca sju mil fra Sandnessjøen.

Rana og Helgeland distriktsrett i Mosjøen vil betjene 77.900 innbyggere i kommunene Rødøy, Træna, Lurøy, Rana, Nesna, Hemnes, Dønna, Leirfjord, Herøy, Vefsn, Alstahaug, Grane, Hattfjelldal, Vega, Vevelstad, Brønnøy, Sømna og Bindal. Utvalget foreslår domstolen bemannet med fem embetsdommere, to dommerfullmektiger og 10,5 funksjonærer.

7.4 Frostating

7.4.1 Nord-Trøndelag

Innledning

Nord-Trøndelag er et relativt lite fylke, både i folketall (126.800) og i utstrekning. Det meste av befolkningen bor i området fra Stjørdal til Steinkjer.

Fylket betjenes av tre sorenskriverembeter, Namdal i Namsos (35.100), Inderøy i Steinkjer (34.200), og Stjør- og Verdal i Levanger (57.500).

Fylket er inndelt i to politidistrikter, hvorav ett dekker Inderøy og Stjør- og Verdal sorenskriverembeter, og det andre dekker Namdal sorenskriverembete. Et flertall i Politidistriktsutvalget har foreslått de to politidistrikter slått sammen, antakelig med sete i Steinkjer.

For å oppnå domstoler i tråd med de generelle målsetninger Strukturutvalget har lagt til grunn, finner utvalget at Nord-Trøndelag bør betjenes av to domstoler. Avstandene og kommunikasjonene i fylket er slik at dette anses akseptabelt. Derimot er det dissens i utvalget om hvordan fylket bør deles inn.

Flertallet, medlemmene Skoghøy, Austbø, Bugge, Steintveit og Åbyholm, vil slå sammen Inderøy og Namdal sorenskriverembeter til Inderøy og Namdal distriktsrett, med sete i Steinkjer. Flertallet vil opprettholde Stjør- og Verdal sorenskriverembete som det er, dog slik at medlemmet Steintveit foreslår Leksvik kommune overført til en domstol i Sør-Trøndelag. Det vises til hans særmerknader under alternativ 2 i pkt 7.4.2.

Mindretallet, medlemmene Helljesen, Windheim og Weseth, vil opprette Nord-Trøndelag distriktsrett i Namsos og Midt-Trøndelag distriktsrett, plassert enten i Levanger eller Steinkjer.

Alternativ 1 Inderøy og Namdal distriktsrett i Steinkjer

En distriktsrett bestående av tidligere Inderøy og Namdal sorenskriverembeter vil omfatte det vesentligste av fylkets areal, men bare litt over halvparten av befolkningen (69.400).

Ved spørsmålet om plassering har flertallet lagt vekt på at flest mennesker bor i området rundt Steinkjer, selv om Namsos utgjør et geografisk sentrum. Steinkjer ligger langs hovedferdselsåren E-6, og vil derfor for mange i nordfylket ikke innebære særlig lengre reisevei enn til Namsos.

Flertallet viser også til at administrasjonen for det nye politidistriktet mest sannsynlig blir lagt til Steinkjer.

Når det gjelder navn på den nye domstolen, har flertallet blitt stående ved en sammenslåing av de tidligere embetsnavn, Inderøy og Namdal.

Inderøy og Namdal distriktsrett i Steinkjer vil betjene 69.300 mennesker i kommunene Leka, Vikna, Nærøy, Namsskogan, Røyrvik, Fosnes, Høylandet, Grong, Lierne, Flatanger, Namsos, Overhalla, Snåsa, Namdalseid, Steinkjer, Verran, Inderøy og Mosvik. Utvalget foreslår det nye embetet bemannet med fire embetsdommere, én dommerfullmektig og ni funksjonærer.

Stjør- og Verdal distriktsrett i Levanger

Flertallet foreslår ingen endringer i det bestående Stjør- og Verdal sorenskriverembete, bortsett fra at embetsbetegnelsen endres til distriktsrett. Eksisterende antall dommer- og funksjonærstillinger er derfor ikke vurdert. Utvalget foreslår imidlertid å endre forholdstallet mellom embetsdommere og dommerfullmektiger. I dag er embetet bemannet med to embetsdommere og to dommerfullmektiger. Utvalget foreslår dette endret til tre embetsdommere og én dommerfullmektig.

Stjør- og Verdal distriktsrett i Levanger vil som før betjene 57.500 mennesker i kommunene Verdal, Levanger, Leksvik, Frosta, Stjørdal og Meråker. Embetet foreslås bemannet med tre embetsdommere, én dommerfullmektig og 7,75 funksjonærer.

Alternativ 2 Nord-Trøndelag distriktsrett i Namsos og Midt-Trøndelag distriktsrett i Levanger

Mindretallet ønsker å opprettholde en Nord-Trøndelag distriktsrett i Namsos. Kommunene Nærøy, Vikna og Leka har til sammen 10.000 innbyggere. Det er aktiv næringsvirksomhet og livsdyktige samfunn i disse kystkommunene. Om de skal betjenes av en domstol i Steinkjer, vil det innebære relativt stor reiseavstand.

De kan betjenes bedre ved å opprettholde en domstol i Namsos, en kommune som for øvrig har 12.200 innbyggere. Også distriktshensyn taler for å opprettholde en domstol i Namsos. Det vil bli mer balanse om de to domstolene i fylket plasseres i henholdsvis Namsos og Levanger. Det forutsettes at den andre domstolen legges i Levanger – se nedenfor, men selv om den skulle bli lagt i Steinkjer, så opprettholdes forslaget om en Nord-Trøndelag distriktsrett i Namsos.

Mindretalet foreslår videre at Snåsa og Namdalseid kommune med henholdsvis 2.400 og 1.900 innbyggere overføres fra Inderøy sorenskriverembete.

Det resterende Inderøy slås sammen med Stjør- og Verdal sorenskriverembete. Åfjord kommune (3.500) i Sør-Trøndelag bør få tilbud om å tilhøre domstolen i Levanger, fremfor Sør-Trøndelag distriktsrett i Trondheim – se pkt 7.4.2.

Mindretallet mener også at Nord-Trøndelag distriktsrett kan betjene Bindal kommune i Nordland og kommunene Osen og Roan i Sør-Trøndelag. Det vil gi domstolen en naturlig avgrensning. Men for at kommuner skal betjenes av en domstol i et annet fylke, bør kommunene selv treffe det valget. I forslaget til bemanning er derfor disse kommuner ikke tatt i betraktning.

Domstolen i Namsos bør betegnes Nord-Trøndelag distriktsrett, mens domstolen Levanger gis navnet Midt-Trøndelag distriktsrett. Sammenholdt med utvalgets forslag i Sør-Trøndelag (pkt 7.4.2), vil dermed de to trønderfylker bli inndelt i fire domstoler med navnene Sør-Trøndelag, Trondheim, Midt-Trøndelag og Nord-Trøndelag distriktsretter.

Nord-Trøndelag distriktsrett i Namsos vil etter mindretallets forslaget betjene 39.600 mennesker i kommunene Leka, Vikna, Nærøy, Namsskogan, Røyrvik, Fosnes, Høylandet, Grong, Lierne, Flatanger, Namsos, Overhalla, Snåsa og Namdalseid. Utvalget foreslår embetet bemannet med to embetsdommere, én dommerfullmektig og fem funksjonærer.

Midt-Trøndelag distriktsrett i Levanger vil etter forslaget betjene 87.500 mennesker i kommunene Steinkjer, Verran, Inderøy og Mosvik, Verdal, Levanger, Leksvik, Frosta, Stjørdal og Meråker. Utvalget foreslår den nye distriktsretten bemannet med fem embetsdommere, to dommerfullmektiger og 11 funksjonærer.

7.4.2 Sør-Trøndelag

Innledning

I Sør-Trøndelag bor det i alt 259.200 innbyggere, hvorav 145.800 i Trondheim. Fylket betjenes av seks domstoler inklusive ett spesialembete (fem domssogn). Disse er Trondheim byrett, Trondheim byfogdembete, Midt-Trøndelag sorenskriverembete i Trondheim (32.800), Fosen sorenskriverembete på Brekstad (23.900), Gauldal sorenskriverembete på Melhus (26.600) og Orkdal sorenskriverembete i Orkanger (30.300).

Det meste av befolkningen er sentrert omkring Trondheim, og innenfor denne regionen er ikke avstandene store. De særlige forhold knyttet til de mer fjerntliggende regioner kommer utvalget tilbake til nedenfor.

Fylket er delt i to politidistrikter, begge plassert i Trondheim. De to politidistrikter vurderes slått sammen, men dette har liten betydning for Strukturutvalgets forslag til domstolsinndelinger.

Strukturutvalget foreslår for det første at Trondheim byrett og Trondheim byfogdembete slås sammen til én distriktsrett. Videre foreslår et flertall – alle unntatt medlemmet Steintveit – at resten av fylket samles i én distriktsrett, og at denne plasseres i Trondheim.

Medlemmet Steintveit foreslår at resten av fylket deles inn i tre domstoler.

Trondheim distriktsrett i Trondheim

I tråd med de generelle målsetninger Strukturutvalget har trukket opp i kapittel 3 (se særlig pkt 3.10), foreslår utvalget at Trondheim byfogdembete slås sammen med byretten til en fullfaglig domstol. Det nye embetet gis navnet Trondheim distriktsrett, og betjener Trondheim kommune.

De to embeter dekker samme domssogn, men har ulike arbeidsoppgaver. Denne sammenføyningen innebærer derfor en annen form for sammenslåing enn hva som er beskrevet ovenfor. Vedrørende forslag til bemanning har derfor utvalget valgt å følge samme praksis som ved embeter hvor det ikke foreslås endringer av betydning. Utvalgets forslag til bemanning fremkommer derfor ved en summering av eksisterende stillingshjemler i byretten og byfogden.

Trondheim distriktsrett vil betjene 145.800 mennesker i Trondheim kommune. Den fullfaglige domstolen foreslås bemannet med 14 embetsdommere, to dommerfullmektiger og 27,5 funksjonærstillinger. Det er sett bort fra namsmannsavdelingen med ni stillinger.

Alternativ 1 Sør-Trøndelag distriktsrett i Trondheim

Når det ses bort fra Trondheim, utgjør restbefolkningen i Sør-Trøndelag fylke 113.600 mennesker. Flertallet foreslår at Sør-Trøndelag fylke utenom Trondheim slås sammen til ett embete – som gis navnet Sør-Trøndelag distriktsrett. Kommunikasjonene er som nevnt relativt gode, og størrelsesmessig ligger en slik domstol innenfor de generelle retningslinjer utvalget har trukket opp.

Domstolen bør etter en helhetsvurdering legges til Trondheim. Byen ligger riktignok ikke sentralt i det området domstolen vil dekke. Det vil imidlertid være det stedet som er til minst ulempe for et flertall av de mennesker som sogner til domstolen. Ingen andre tettsteder i fylket utpeker seg som noe alternativ. Flertallet nevner også at Midt-Trøndelag sorenskriverembete allerede har sine lokaler i Trondheim tinghus.

Det meste av befolkningen er som nevnt konsentrert i en region omkring Trondheim. Fylket har imidlertid tre armer som strekker seg ut fra midtregionen. I nordvest gjelder dette særlig kommunene Åfjord, Roan og Osen. Utvalget har derfor holdt åpen muligheten for at disse kommuner – etter eget ønske – kan overføres til domstoler i Nord-Trøndelag, se pkt 7.4.1.

Mot sørvest er avstandene størst mot Oppdal-distriktet, og i sørøst mot Røros. Utvalget har vurdert om Oppdal kunne overføres til en domstol i Gudbrandsdalen, og Røros til Østerdalen. Som følge av utvalgets øvrige forslag vil de nærmeste domstolene være henholdsvis Lillehammer og Elverum, se pkt 7.8.1 og 7.8.3. En slik overføring er derfor intet aktuelt alternativ. Utvalget har også vurdert å opprette en egen domstol for de sørligste deler av Sør-Trøndelag og de nordligste deler av Hedmark og Oppland, men har heller ikke funnet dette som noe fullgodt alternativ. Flertallet har derfor blitt stående ved at hele Sør-Trøndelag fylke utenom Trondheim samles i én domstol. Domstolen vil betjene både bynær tettbebyggelse og mer landlige distrikter.

Sør-Trøndelag distriktsrett i Trondheim vil etter flertallets forslag betjene 113.600 mennesker i kommunene Rissa, Skaun, Klæbu, Malvik, Selbu, Tydal, Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Frøya, Hitra, Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Snillfjord, Agdenes, Hemne, Orkdal, Meldal, Rennebu og Oppdal. Utvalget foreslår den nye distriktsretten bemannet med seks embetsdommere, to dommerfullmektiger og 14 funksjonærer.

Alternativ 2

Medlemmet Steintveit har for Sør-Trøndelag avgitt følgende særmerknader:

«Medlemmet Steintveit er uenig i at de fire øvrige domstolene i Sør-Trøndelag bør slås sammen til én domstol med sete i Trondheim. Hans hovedbegrunnelse for dette er at eventuelle rasjonaliseringsgevinster ved en slik sammenslåing vil bli mer enn oppveiet av de ulempene som forslaget fører med seg. Sentralt blant disse står den reisebelastning som forslaget vil påføre dommere og brukere. Til illustrasjon kan nevnes at en rettskrets som skal omfattes domstolene i Midt-Trøndelag, Fosen, Orkdal og Gauldal vil få et areal som er tre ganger større enn arealet til domstolen i Romsdal. Selv om en av de fire domstolene allerede har sitt sete i Trondheim mener dette utvalgsmedlemmet at det i seg selv er uheldig at kontorstedet for en domstol blir liggende utenfor rettskretsen. Lokaliseringen innebærer for øvrig også at noen må reise ut av egen kommune til alle rettsmøter.

Som det fremgår av flertallets merknader har de store avstandene i fylket ført til at utvalget også har vurdert å overføre kommunene Oppdal og Røros til domstoler i andre fylker, eventuelt å opprette en egen domstol for de sørligste områdene av Sør-Trøndelag og de nordligste områdene av nabofylkene. Dette utvalgsmedlemmet er enig i at dette ikke bør følges videre opp. Derimot mener dette utvalgsmedlemmet at det er mulig å etablere funksjonelle domstolsenheter som i større grad enn det flertallet er innstilt på kan bygge på eksisterende domstolsinndelinger. Derved unngås de ulemper som dette utvalgsmedlemmet mener at en stor Sør-Trøndelag distriktsrett vil påføre dommere og brukere, først og fremst i form av reisebelastning.

Medlemmet Steintveit er etter dette kommet til at han vil foreslå en struktur som består av tre domstoler i tillegg til den domstolen som er et resultat av en den sammenslåtte domstolen av Trondheim byfogdembete og Trondheim byrett. Dette alternativet bør omfatte en domstol i Orkanger, som består av Orkdal sorenskriverembete med tillegg av kommunen Skaun fra Midt-Trøndelag, en domstol på Brekstad som består av Fosen sorenskriverembete med tillegg av kommunene Rissa fra Midt-Trøndelag og Leksvik fra Stjør- og Verdal og en domstol i Trondheim som består av Midt-Trøndelag sorenskriverembete – med unntak av Rissa og Skaun – og Gauldal sorenskriverembete. Domstolen i Orkanger, benevnt Orkdal distriktsrett, vil ha et befolkningsgrunnlag på 36.100. Domstolen på Brekstad, benevnt Fosen distriktsrett, vil ha et befolkningsgrunnlag på 33.800. Domstol nr to i Trondheim vil få et befolkningsgrunnlag på 53.000. For denne domstolen antydes benevnelse som Nea og Gauldal distriktsrett eller Selbu og Gauldal distriktsrett.»

Fosen distriktsrett på Brekstad vil etter medlemmet Steintveits forslag betjene 36.100 mennesker i kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Frøya, Hitra, Rissa og Leksvik. Utvalget foreslår den nye domstolen besatt med to embetsdommere, én dommerfullmektig og fem funksjonærer.

Orkdal distriktsrett i Orkanger vil etter medlemmet Steintveits forslag betjene 33.800 mennesker i kommunene Snillfjord, Agdenes, Hemne, Orkdal, Meldal, Rennebu, Oppdal og Skaun. Utvalget foreslår den nye domstolen besatt med to embetsdommere, én dommerfullmektig og fem funksjonærer.

Selbu og Gauldal distriktsrett i Trondheim vil etter medlemmet Steintveits forslag betjene 47.200 mennesker i kommunene Klæbu, Malvik, Selbu, Tydal, Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros. Utvalget foreslår den nye domstolen besatt med tre embetsdommere, én dommerfullmektig og sju funksjonærstilling.

7.4.3 Møre og Romsdal

Innledning

Møre og Romsdal fylke bor det i alt 242.000 mennesker. Fylket betjenes av fire domstoler. Disse er Nordmøre herredsrett, Kristiansund (60.700) og Romsdal sorenskrivarembete, Molde (56.300), Sunnmøre sorenskrivarembete, Ålesund (91.400) og Søre Sunnmøre sorenskrivarembete, Volda (33.600).

Fylket er oppdelt i tre politidistrikter, hvorav én dekker to domstoler og de to andre hver sin. Et flertall i Politidistriktsutvalget har foreslått sammenslåing av to politidistrikter, men dette har ingen betydning for Strukturutvalgets forslag til ny domstolsstruktur.

Fylket er inndelt i tre regioner med hver sin by. Dette er Sunnmøre med Ålesund by, Romsdal med Molde by og Nordmøre med Kristiansund by. Dagens domstolsstruktur er tilpasset denne regionsinndeling, dog slik at det på Sunnmøre er to domstoler.

Tre eller fire domstoler?

Strukturutvalget har delt seg i synet på domstolsstrukturen i Møre og Romsdal.

Flertallet, medlemmene Skoghøy, Austbø, Bugge, Weseth og Åbyholm, vil slå sammen Søre Sunnmøre og Sunnmøre sorenskriverembeter, og opprettholde de to øvrige – se alternativ 1 nedenfor.

Medlemmet Steintveit ønsker å opprettholde dagens struktur med fire domstoler, dog slik at enkelte kommuner senere kan overføres fra domstolen i Ålesund til domstolen i Volda – se alternativ 2 nedenfor.

Medlemmene Helljesen og Windheim foreslår å overføre fire kommuner fra Nordfjord til domstolen på Søre Sunnmøre. Under denne forutsetningen foreslås de to domstoler på Sunnmøre opprettholdt – se alternativ 3.

Både flertallet og mindretallet foreslår at de to nordligste domstolene i fylket, Nordmøre herredsrett og Romsdal sorenskrivarembete, opprettholdes – dog slik at embetsbetegnelsen endres til distriktsretter.

Nordmøre distriktsrett i Kristiansund og Romsdal distriktsrett i Molde

Fordi det ikke er foreslått endringer i embetsinndelingen for Nordmøre og Romsdal distriktsretter, foreslår utvalget heller ingen endringer når det gjelder antall dommer- og funksjonærstillinger.

For Nordmøre distriktsrett vil imidlertid utvalget i tråd med de generelle målsetninger i kapittel 3 foreslå endringer i forholdstallet mellom embetsdommere og dommerfullmektiger. I dag er embetet bemannet med tre embetsdommere og to dommerfullmektiger. Utvalget foreslår dette endret til fire embetsdommere og én dommerfullmektig.

Nordmøre distriktsrett i Kristiansund vil som før betjene 60.700 mennesker i kommunene Smøla, Aure, Tustna, Kristiansund, Averøy, Frei, Halsa, Eide, Gjemnes, Tingvoll, Rindal, Surnadal og Sunndal. Utvalget foreslår distriktsretten bemannet med fire embetsdommere, én dommerfullmektig og 10,5 funksjonærstillinger.

Romsdal distriktsrett i Molde vil som før betjene 56.300 mennesker i kommunene Fræna, Aukra, Sandøy, Midsund, Molde, Vestnes, Rauma og Nesset. Embetet er i dag bemannet med tre embetsdommere, én dommerfullmektig og sju funksjonærer.

Alternativ 1 Sunnmøre distriktsrett i Ålesund

Søre Sunnmøre sorenskrivarembete er en liten domstol. Kommunikasjoner er heller ikke til hinder for en sammenslåing med Sunnmøre herredsrett. Den nye domstolen gis navnet Sunnmøre distriktsrett, med sete i Ålesund.

Sunnmøre distriktsrett i Ålesund vil etter forslaget betjene 125.000 mennesker i kommunene Haram, Giske, Ålesund, Skodje, Ørskog, Ulstein, Sula, Hareid, Sykkylven, Stordal, Stranda, Norddal, Herøy, Sande, Vanylven, Volda og Ørsta. Utvalget foreslår den nye distriktsretten bemannet med seks embetsdommere, to dommerfullmektiger og 16 funksjonærer.

Alternativ 2 Sunnmøre distriktsrett i Ålesund og Søre Sunnmøre distriktsrett i Volda

Medlemmet Steintveit har for Møre og Romsdal avgitt følgende særmerknad:

«Medlemmet Steintveit ønsker å opprettholde dagens struktur med fire domstoler. Det alternativ som flertallet går inn for innebærer at det etableres en domstol i Ålesund som blir større enn de to øvrige domstolene i fylket til sammen. En slik domstol vil også bli forholdsvis stor sett i landsmålestokk, og den vil på grunn av sitt relativt store distrikt føre til atskillig reising for dommere og brukere. Ved å opprettholde en domstol for Søre Sunnmøre unngår man å øke reisebelastningen i distriktet, og dette utvalgsmedlemmet kan ikke se at det kan påvises rasjonaliseringsgevinster ved å etablere en domstol for hele Sunnmøre som kan oppveie ulempene ved å legge ned Søre Sunnmøre sorenskrivarembete. Heller ikke det forhold at domstolen på Søre Sunnmøre er forholdsvis liten med et befolkningsgrunnlag på 33.600 kan etter omstendighetene, og i avgjørende grad, tale for en sammenslåing med Sunnmøre sorenskriverembete. Dette utvalgsmedlemmet vil likevel peke på muligheten av å overføre Ulstein og Hareid fra Sunnmøre sorenskrivarembete til Søre Sunnmøre sorenskrivarembete. Dette vil øke befolkningsgrunnlag for domstolen på Søre Sunnmøre med 11.100 uten at det vil svekke grunnlaget for domstolen i Ålesund. Det vil antakelig være mest naturlig å vurdere en slik overføring i forbindelse med en eventuell realisering av Eiksundsambandet.

Når medlemmet Steintveit ikke har funnet å kunne gå inn for en sammenslåing av Søre Sunnmøre og deler av Nordfjord, beror det på at det etter hans syn vil være uheldig å ha en domstolsstruktur som innebærer at kommunene i Nordfjord ikke vil tilhøre samme domstol. I tillegg innebærer en slik sammenslåing at man krysser grensen mellom to lagdømmer og to fylker, og at man etablerer en domstol som hører under to politidistrikt. De samlede ulemper som dette fører med seg vil etter dette utvalgsmedlemmets overstige de fordeler som eventuelt kan oppnås ved et slikt alternativ. »

Medlemmet Steintveits forslag innebærer ingen umiddelbare endringer i de to eksisterende embeter på Sunnmøre. Utvalget har derfor ikke foretatt noen vurdering av bemanningen ved de to embeter.

Sunnmøre distriktsrett i Ålesund vil etter medlemmet Steintveits forslag som i dag betjene 91.400 mennesker i kommunene Haram, Giske, Ålesund, Skodje, Ørskog, Ulstein, Sula, Hareid, Sykkylven, Stordal, Stranda og Norddal. Embetet er i dag bemannet med fem embetsdommere, to dommerfullmektiger og 13 funksjonærer.

Søre Sunnmøre distriktsrett i Volda vil som i dag betjene 33.600 mennesker i kommunene Herøy, Sande, Vanylven, Volda og Ørsta. Domstolen er i dag bemannet med én embetsdommer, én dommerfullmektig og fire funksjonærer.

Alternativ 3 Sunnmøre distriktsrett i Ålesund og en forsterket Søre Sunnmøre distriktsrett i Volda

Medlemmene Helljesen og Windheim er enig med flertallet i at Søre Sunnmøre sorenskrivarembete ikke kan opprettholdes som selvstendig domstol. Dette mindretallet foreslår imidlertid å forsterke domstolen i Søre Sunnmøre med enkelte kommuner fra Nordfjord.

Medlemmene Helljesen og Windheim har avgitt følgende særmerknad:

«Dersom Møre og Romsdal fylke sees isolert, er det naturlig å redusere antallet domstoler i fylket til tre, slik flertallet har foreslått. Det vil ikke være riktig å opprettholde en egen domstol for Søre Sunnmøre. Den vil bli for liten, og kommunikasjonene mellom Søre Sunnmøre og Ålesund er gode.

Men nåværende distrikt for domstolen på Søre Sunnmøre bør ses i sammenheng med de deler av Nordfjord sorenskriverembete som grenser til Sunnmøre, dvs kommunene Selje, Vågsøy, Eid og Hornindal. Overføringen innebærer at fylkesgrenser krysser. Disse medlemmene mener derfor de angjeldende kommuner selv må få velge.

Den nye domstolen vil betjene 50.300 innbyggere, og vil derfor bli en domstol som vil kunne ha tre embetsdommere og én dommerfullmektig. Det er en tilfredsstillende størrelse for domstolen. Sunnmøre distriktsrett i Ålesund blir ved dette ikke redusert i forhold til dagens størrelse.

En slik distriktsrett som foreslått innebærer at lagdømmegrensen må endres. Det synes mest naturlig at den nye distriktsretten legges under Frostating lagdømme.»

Det vises for øvrig til alternativ 3 vedrørende Sogn og Fjordane (pkt 7.5.1 nedenfor).»

For Sunnmøre distriktsrett i Ålesund innebærer forslagene fra medlemmene Helljesen og Windheim ingen endringer, og bemanning er ikke vurdert. Embetet vil etter disse medlemmers forslag som i dag betjene 91.400 mennesker i kommunene Haram, Giske, Ålesund, Skodje, Ørskog, Ulstein, Sula, Hareid, Sykkylven, Stordal, Stranda og Norddal. Embetet er i dag bemannet med fem embetsdommere, to dommerfullmektiger og 13 funksjonærer.

Søre Sunnmøre distriktsrett i Volda vil etter forslaget fra medlemmene Helljesen og Windheim betjene 50.300 mennesker i kommunene Herøy, Sande, Vanylven, Volda, Ørsta, Selje, Vågsøy, Eid og Hornindal. Utvalget foreslår den nye domstolen besatt med tre embetsdommere, én dommerfullmektig og fem funksjonærer.

7.5 Gulating

7.5.1 Sogn og Fjordane

Innledning

Sogn og Fjordane har i alt 107.700 innbyggere. Befolkningen betjenes i dag av fire sorenskriverembeter, som alle må betegnes som relativt små. Disse er Indre Sogn i Sogndal, Ytre Sogn i Høyanger, Sunnfjord i Førde og Nordfjord på Nordfjordeid.

Fylket er inndelt i to politidistrikt, som hver dekker to domstoler. Politidistriktsutvalget har ikke foreslått endringer i Sogn og Fjordane.

Fylket er relativt tynt befolket. Kommunikasjonslinjene i fylket vanskeliggjør en isolert sett hensiktsmessig domstolsinndeling.

Strukturutvalget har forsøkt en rekke modeller, men har ikke funnet den i alle sammenhenger ideelle løsning. Det fremmes derfor tre alternative forslag.

Et flertall, medlemmene Skoghøy, Austbø, Bugge, Weseth og Åbyholm, går inn for to domstoler; én i Sogndal og én i Førde – se alternativ 1 nedenfor.

Som alternativ 2 fremmer medlemmet Steintveit forslag om tre domstoler i fylket; en i Sogndal, en i Førde og en på Nordfjordeid.

Som det tredje alternativ fremmer medlemmene Helljesen og Windheim et forslag hvor domstolsstrukturen i Nordfjord sees i sammenheng med domstolen på Søre Sunnmøre.

Alternativ 1 Fjordane distriktsrett i Førde og Sogn distriktsrett i Sogndal

Flertallet har vektlagt ønsket om å etablere domstoler i tråd med de generelle målsetninger Strukturutvalget har skissert i kapittel 3. Flertallet er klar over de kommunikasjonsmessige ulemper forslaget kan medføre, men har ikke funnet disse innvendinger avgjørende.

Fylket er inndelt i tre regioner, Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Fylket er delt inn i to politidistrikter – Sogn og Fjordane. Flertallet i Strukturutvalget foreslår én domstol i nord, Fjordane distriktsrett, og én i sør, Sogn distriktsrett. Den nye struktur oppnås ved å slå sammen de to Fjordane-domstoler, Nordfjord og Sunnfjord sorenskriverembeter. Fjordane distriktsrett kan naturlig plasseres i Førde. På samme måte slås Indre og Ytre Sogn sorenskriverembeter sammen. Sogn distriktsrett bør etter flertallets mening plasseres i Sogndal.

Fjordane distriktsrett i Førde vil etter flertallets forslag betjene i alt 69.600 mennesker i kommunene Selje, Vågsøy, Eid, Gloppen, Hornindal, Stryn, Bremanger, Flora, Naustdal, Jølster, Askvoll, Fjaler, Førde og Gaular. Utvalget foreslår den nye domstolen besatt med fire embetsdommere, to dommerfullmektiger og 8,5 funksjonærstillinger.

Sogn distriktsrett i Sogndal vil etter flertallets forslag betjene 38.100 mennesker i kommunene Solund, Hyllestad, Gulen, Høyanger, Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Luster, Årdal, Lærdal og Aurland. Utvalget foreslår den nye distriktsretten bemannet med to embetsdommere, én dommerfullmektig og fem funksjonærer.

Alternativ 2 Nordfjord distriktsrett på Nordfjordeid, Firda distriktsrett i Førde og Sogn distriktsrett i Sogndal

Medlemmet Steintveit har følgende særmerknader når det gjelder Sogn og Fjordane:

«Medlemmet Steintveit erkjenner at dagens struktur med fire relativt små domstoler innebærer ulempe i form av sårbarhet. Befolkningsstruktur, kommunikasjonsmessige forhold og til dels også klimatiske forhold, gjør det imidlertid vanskelig å etablere en domstolsstruktur som helt vil kunne fjerne denne ulempen. En fylkesdekkende domstol, som eventuelt kunne ha sete i Førde, vil på grunn av sin størrelse være klart mindre sårbar. En slik domstol vil imidlertid innebære mye reising for dommere og brukere, og slik dette utvalgsmedlemmet vurderer det vil ulempene med dette være så vidt store at man ikke i overskuelig framtid bør etablere en fylkesdekkende domstol. En domstolsstruktur som foreslått av flertallet vil også redusere ulempene med sårbarhet. For befolkningen i store deler av Nordfjord og Ytre Sogn, vil imidlertid flertallets forslag føre til en like stor reisebelastning som alternativet med en fylkesdekkende domstol. Heller ikke alternativet med en domstol i Sogndal og en domstol i Førde bør derfor velges.

Slik medlemmet Steintveit vurderer det, har Politidistriktsutvalget tatt hensyn til fylkets spesielle befolkningsstruktur og kommunikasjonsforhold ved å unnlate å fremme forslag om sammenslåing av Sogn politidistrikt og Fjordane politidistrikt. De samme hensyn må veie ennå tyngre når man skal fastlegge strukturen for domstolene som til forskjell for strukturen for politidistriktene ikke kan støtte seg til den desentraliserte organisasjon som lokale lensmannskontor representerer.

Medlemmet Steintveit mener at en struktur med tre domstoler vil være det alternativ som best kan ivareta hensynet til brukerne og samtidig gi best mulig utnyttelse av de ressurser som settes inn i domstolssystemet. Dette alternativ bør omfatte en domstol i Sogndal som består av Indre Sogn sorenskrivarembete og kommunene Vik, Balestrand og Leikanger fra nåværende Ytre Sogn sorenskrivarembete, en domstol i Førde som består av Sunnfjord sorenskrivarembete og kommunene Gulen, Solund, Hyllestad og Høyanger fra nåværende Ytre Sogn sorenskrivarembete og en domstol på Nordfjordeid som består av nåværende Nordfjord sorenskrivarembete. Domstolen i Sogndal, Sogn distriktsrett, vil ha et befolkningsgrunnlag på 28.200, domstolen i Førde, Firda distriktsrett, vil ha et befolkningsgrunnlag på 50.300 og domstolen på Nordfjordeid, Nordfjord distriktsrett, vil ha et befolkningsgrunnlag på 29.200.

Når det gjelder det forslaget som går ut på at domstolsstrukturen i Sogn og Fjordane bør ses i sammenheng med domstolsstrukturen i Møre og Romsdal, vises det til merknader under pkt 7.4.3 ovenfor.»

Nordfjord distriktsrett i Nordfjord vil etter dette forslaget som før betjene 29.200 mennesker i Selje, Vågsøy, Eid, Gloppen, Hornindal og Stryn. Medlemmet Steintveits forslag innebærer ingen endringer for dette embetet, og utvalget har derfor ikke vurdert bemanningen. Embetet er i dag bemannet med én embetsdommer, halvannen dommerfullmektig og fire funksjonærer.

Firda distriktsrett i Førde vil etter medlemmet Steintveits forslag betjene i alt 50.300 mennesker i kommunene Bremanger, Flora, Naustdal, Jølster, Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Solund, Hyllestad, Gulen og Høyanger. Utvalget foreslår den nye domstolen besatt med fire embetsdommere, én dommerfullmektig og sju funksjonærer.

Sogn distriktsrett i Sogndal vil etter medlemmet Steintveits forslag betjene 28.200 mennesker i kommunene Sogndal, Luster, Årdal, Lærdal, Aurland, Vik, Balestrand og Leikanger. Utvalget foreslår den nye domstolen besatt med én embetsdommer, én dommerfullmektig og tre funksjonærstillinger.

Alternativ 3 To domstoler i Sogn og Fjordane, men deler av Nordfjord overføres til Søre Sunnmøre

Medlemmene Helljesen og Windheim har disse særmerknadene når det gjelder Sogn og Fjordane:

«Sogn og Fjordane har et lavt befolkningsgrunnlag og vanskelige kommunikasjoner. I forhold til domstolsstrukturen er det på mange måter sammenlignbart med Finnmark. Selv om det ideelle hadde vært én domstol i fylket, så er det for tiden umulig på grunn av kommunikasjonsmessige forhold og balansen mellom de ulike deler av fylket.

Medlemmene Helljesen og Windheim er enig i at det bør være minst to distriktsretter i Sogn og Fjordane, en i Førde og en i Sogndal. Skal det opprettholdes en domstol i Sogndal, bør den tillegges de kommunene som i dag ligger under Ytre Sogn sorenskrivarembete, selv om noen av dem like hensiktsmessig kan betjenes av en distriktsrett i Førde.

Lengst nordvest i fylket finnes det livskraftige lokalsamfunn med vanskelige kommunikasjoner til Førde. Kommunene Selje og Vågsøy har til sammen en befolkning på 9.700 personer. Dette bør, etter medlemmene Helljesen og Windheim sin mening, føre til at det i grenseområdet mellom Nordfjord og Sunnmøre bør finnes en løsning med en ny distriktsrett som omfatter denne regionen. Foruten de kommuner som i dag ligger under Søre Sunnmøre sorenskrivarembete, bør en slik distriktsrett omfatte kommunene Selje, Vågsøy, Eid og Hornindal, under Nordfjord sorenskrivarembete. Domstolen bør lokaliseres til Volda, som ligger i et livskraftig område hvor kommunene Ørsta og Volda til sammen har 18.600 innbyggere.»

Medlemmene Helljesen og Windheim foreslår å overføre fire kommuner fra Nordfjord sorenskrivarembete til domstolen på Søre Sunnmøre. Dette innebærer at befolkningsgrunnlaget for Fjordande distriktsrett i Førde reduseres med 16.700 til 52.900. Den vil bestå av eksisterende Sunnfjord sorenskrivarembete tillagt kommunene Gloppen (5.800) og Stryn (6.700) fra Nordfjord sorenskrivarembete.

Forslaget fra medlemmene Helljesen og Windheim innebærer ingen forskjeller i forhold til flertallets forslag om Sogn distriktsretti Sogndal.

Fjordane distriktsrett i Førde vil etter forslaget fra medlemmene Helljesen og Windheim betjene 52.900 mennesker i kommunene Gloppen, Stryn, Bremanger, Flora, Naustdal, Jølster, Askvoll, Fjaler, Førde og Gaular. Utvalget foreslår den nye domstolen besatt med tre embetsdommere, to dommerfullmektiger og sju funksjonærer.

Sogn distriktsrett i Sogndal vil etter dette forslaget betjene 38.100 mennesker i kommunene Solund, Hyllestad, Gulen, Høyanger, Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Luster, Årdal, Lærdal og Aurland. Utvalget foreslår denne distriktsretten bemannet med to embetsdommere, én dommerfullmektig og fem funksjonærer.

7.5.2 Hordaland

Innledning

I Hordaland bor det 429.000 mennesker, hvorav 225.400 i Bergen. Fylket betjenes av sju domstoler. Disse er, foruten Bergen byrett og Bergen byfogdembete, Midhordland, Nordhordland, Sunnhordland, Hardanger og Voss sorenskriverembeter. Sorenskriverembetene varierer fra små til mellomstore.

Fylket er delt inn i tre politidistrikter som, med unntak for Voss sorenskrivarembete, er inndelt etter samme grenser som domstolene. Politidistriktsutvalget foreslår ingen endringer, bortsett fra enkelte fremtidige overføringer ved åpning av Folgefonntunnelen og det såkalte trekantsambandet. Det siste er i tråd med Strukturutvalgets forslag, se nedenfor.

Hordaland fylke kan deles inn i tre regioner, Bergen by, de ytre områder og de indre områder. Politidistriktene følger denne regionsinndeling. Strukturutvalget vil foreslå at det i Hordaland dannes tre distriktsretter basert på ovennevnte regionsinndeling. Det vil således bli en domstol for de ytre regioner – Ytre Hordaland distriktsrett – og en for de indre – Indre Hordaland distriktsrett. Bergen by er i seg selv et eget distrikt, og bør ha sin egen domstol – Bergen distriktsrett.

Bergen distriktsrett i Bergen

I tråd med de generelle målsetninger Strukturutvalget har trukket opp i kapittel 3 (se særlig pkt 3.10), foreslår utvalget at Bergen byfogdembete slås sammen med byretten til en fullfaglig domstol. Det nye embetet gis navnet Bergen distriktsrett, og betjener Bergen kommune.

I tråd med hva utvalget ellers har gjort ved en slik sammenføyning av to embeter innen samme domssogn, er det heller ikke her foretatt noen vurdering av bemanningen. Denne fremkommer som en summering av de eksisterende bemanninger i byretten og byfogden. Det er sett bort fra 12,7 stillinger knyttet til namsmannsavdelingen.

Bergen distriktsrett skal betjene 429.000 mennesker i Bergen kommune, og foreslås bemannet med 20 embetsdommere, fem dommerfullmektiger og 40,5 funksjonærstillinger.

Ytre Hordaland distriktsrett i Bergen

Ytre Hordaland distriktsrett opprettes ved å slå sammen de domstoler som i dag betjener de ytre områder, nemlig Nordhordland, Midhordland og Sunnhordland sorenskriverembeter. Midhordland og Nordhordland har i dag sitt kontorsted i Bergen, og den nye distriktsretten bør også ha det. I forhold til det distriktet domstolen skal betjene, ligger Bergen sentralt.

Når det gjelder Sunnhordland sorenskrivarembete, foreslås det dessuten at seks kommuner overføres til en domstol i Haugesund. Dette er Etne, Ølen, Sveio, Bømlo, Stord og Fitjar. De tre førstnevnte har allerede i dag en mye enklere reise til Haugesund enn til Bergen, og er også langt mer orientert mot Haugesund. Det såkalte Trekantsambandet er planlagt sluttført år 2001. Det vil gi fastlandsforbindelse for de tre sistnevnte kommuner, slik at også disse får en langt lettere atkomst til Haugesund enn til Bergen.

Utvalget foreslår videre Kvinnherad kommune overført til en domstol i Hardanger. Når Folgefonntunnelen er ferdig i år 2000/2001 vil denne kommunen få en enklere atkomst til Hardanger enn til Bergen eller Haugesund.

Ytre Hordaland distriktsrett i Bergen vil etter dette betjene 110.800 mennesker i kommunene Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Radøy, Lindås. Vaksdal, Øygarden, Meland, Osterøy, Fjell, Askøy, Samnanger, Sund, Os, Fusa, Austevoll og Tysnes. Utvalget foreslår embetet besatt med fem embetsdommere, to dommerfullmektiger og 14 funksjonærer.

Indre Hordaland distriktsrett i Odda

De indre regioner av Hordaland dekkes i dag av to domstoler, Voss og Hardanger sorenskriverembeter, som begge er relativt små embeter. Kommunikasjonene i deler av regionen er blitt såpass mye bedre de siste ti-årene at en sammenslåing er forsvarlig.

Den nye domstolen gis navnet Indre Hordaland distriktsrett. Utvalgets primære forslag er at domstolen plasseres i Odda. Det ligger ikke midt i regionen, men vil – særlig etter åpningen av Folgefonntunnelen – være det sted som er lettest tilgjengelig for et flertall.

Som nevnt ovenfor foreslår utvalget også at Kvinnherad kommune (13.200) overflyttes fra Sunnhordland sorenskrivarembete.

Indre Hordaland distriktsrett i Odda vil betjene 51.500 mennesker i kommunene Voss, Granvin, Ulvik, Kvam, Eidfjord, Jondal, Ullensvang, Kvinnherad og Odda. Utvalget foreslår en bemanning på tre embetsdommere, én dommerfullmektig og 8,5 funksjonærstillinger.

Særmerknader

Utvalgsmedlemmet Helljesen har følgende særmerknader vedrørende Hordaland:

«I Hordaland bør det vurderes alternative løsninger til de utvalget har foreslått.

Dersom Voss kommune uttrykker et ønske om å bli betjent av Ytre Hordaland distriktsrett, bør kommunens ønske følges. Det vil likevel være grunnlag for å opprettholde en opprettholde Indre Hordaland distriktsrett omfattende kommunene Granvin og Ulvik under nåværende Voss sorenskrivarembete. I tillegg bør Etne kommune betjenes av denne domstolen. Selv om Etne naturlig orienterer seg mot Haugesund, så er avstanden til Odda kort og veiforbindelsen under utbedring. Etne betjenes i dag fra Stord, som ikke er et kommunikasjonsmessig bedre alternativ enn Odda.

Den fremtidige Bergen distriktsrett får en størrelse som gjør det naturlig å drøfte en deling. Jeg viser til utvalgets generelle uttallelse om distriktsrettenes størrelse (pkt 3.9) og til det som er sagt om en mulig oppdeling av Oslo distriktsrett (pkt 7.7.3). Det kan være et alternativ å slå sammen Bergen og Ytre Hordaland distriktsretter og deretter foreta en deling nord – syd gjennom Bergen. I stedet for to distriktsretter med henholdsvis 25 og sju dommerstillinger, kan det opprettes to distriktsretter med ca 16 dommerstillinger i hver, noe som gir hensiktsmessige størrelser. »

7.5.3 Rogaland

Innledning

I Rogaland fylke bor det omlag 364.200 mennesker, hvorav 106.900 i Stavanger. I tillegg til Stavanger byrett og Stavanger byfogdembete (106.900) finnes det seks sorenskriverembeter. Disse er Haugesund sorenskriverembete (29.700) og Karmsund sorenskrivarembete (50.600) i Haugesund, Ryfylke sorenskrivarembete med sete i Stavanger (37.600), Sandnes sorenskriverembete i Sandnes (59.400), Jæren sorenskrivarembete i Bryne (58.100) og Dalane sorenskriverembete i Egersund (21.900).

Fylket er inndelt i tre politidistrikter. Politidistrikts- og domstolsinndelinger er stort sett sammenfallende. Unntak gjelder for Jæren og Ryfylke sorenskriverembeter. Politidistriktsutvalget har ikke foreslått andre endringer enn at enkelte Hordaland-kommuner overføres til Haugesund politidistrikt. Endringene er i samsvar med Strukturutvalgets forslag.

De ytre deler av fylket er relativt tett befolket, og med overkommelige avstander. I indre og øvre strøk finnes flere tynt befolkede områder. Rogaland preges av mange små og mellomstore sorenskriverembeter som er plassert relativt nær hverandre – flere med tilhold i samme by.

I sine forslag til ny geografisk struktur har utvalget sett hen til hvilke deler av fylket som naturlig hører sammen, herunder hvor det for folk i de ulike byer og tettsteder vil være mest naturlig å reise for å komme til domstolen.

Strukturutvalget vil foreslå at det opprettes tre distriktsretter til å betjene Rogaland fylke. Én for området rundt Stavanger, én for de sørlige og én for de nordlige deler av fylket.

Grensene mellom embetene trekkes i flere tilfeller på andre måter enn dagens ordning. Dette innebærer at to embeter (Jæren og Ryfylke) vil bli delt mellom de nye distriktsrettene, mens de øvrige slås sammen.

Utvalget har vurdert de praktiske ulemper en oppsplitting av eksisterende embeter innebærer, f eks med hensyn til arkiver, domskretser o s v. Utvalget har imidlertid funnet hensynet til naturlige geografiske enheter å veie tyngre.

Haugaland distriktsrett i Haugesund

For den nordlige del av fylket vil Strukturutvalget for det første foreslå at de to embeter som i dag har tilhold i samme by, Karmsund og Haugesund sorenskriverembeter, slås sammen til én. Denne domstolen bør også omfatte to kommuner lengst nord og øst i fylket, nemlig Sauda og Suldal, som i dag ligger under Ryfylke sorenskrivarembete.

Haugesund vil fortsatt være det naturlig sted for lokalisering av domstolen.

Når det gjelder navn på embetet, har utvalget kommet til at Haugaland distriktsrett er treffende. Navnet beskriver regionen, samtidig som det også gir assosiasjoner til byen Haugesund.

Utvalget foreslår videre at Hordaland-kommunene Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Ølen og Etne overføres til domstolen i Haugesund, se nærmere begrunnelse i pkt 7.5.2.

Haugaland distriktsrett i Haugesund vil betjene 130.900 mennesker i kommunene Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Ølen, Etne, Sauda, Suldal, Vindafjord, Tysvær, Haugesund, Utsira, Karmøy og Bokn. Utvalget foreslår embetet besatt med sju embetsdommere, tre dommerfullmektiger og 16 funksjonærer.

Stavanger distriktsrett i Stavanger

For området rundt Stavanger foreslår utvalget for det første at Stavanger byrett og Stavanger byfogdembete slås sammen til en fullfaglig domstol, se nærmere pkt 3.10. Utvalget foreslår videre at enkelte kommuner som ligger rundt Stavanger, og som har denne byen som sitt naturlige sentrum, legges til den nye domstolen. Dette gjelder først og fremst Sola (18.400) og Randaberg (8.600). Av kommunikasjonsmessige grunner foreslår dessuten utvalget at de små kommunene Finnøy (2.800), Rennesøy (2.900) og Kvitsøy (500) legges under den nye domstolen i Stavanger. Disse kommuner ligger i dag under Ryfylke sorenskrivarembete, som har tilhold i Stavanger.

Utvalget vil også foreslå at kommunene Strand (9.800) og Hjelmeland (2.700) blir liggende under Stavanger distriktsrett. Dette er begrunnet i at disse kommuner i dag har enklere (ferge-)forbindelse til Stavanger, enn til f eks Sandnes. Dersom det senere utbygges andre kommunikasjonslinjer som gjør forbindelsene til Sandnes enklere enn til Stavanger, bør disse kommunene legges under Sør-Rogaland distriktsrett.

Den nye domstolen skal betjene Stavanger by og distriktet omkring. Den bør hete Stavanger distriktsrett.

Stavanger distriktsrett i Stavanger vil betjene 152.600 mennesker i kommunene Hjelmeland, Finnøy, Rennesøy, Kvitsøy, Randaberg, Sola, Stavanger og Strand. Utvalget vil foreslå den nye domstolen bemannet med 13 embetsdommere, to dommerfullmektiger og 24 funksjonærer.

Sør-Rogaland distriktsrett i Sandnes

For den sørlige del av fylket foreslår Strukturutvalget at Dalane og Sandnes sorenskriverembeter slås sammen til Sør-Rogaland distriktsrett. Til den nye domstolen legges også kommunene Hå (13.500), Klepp (13.200) og Time (13.000) som i dag ligger under Jæren sorenskrivarembete, og Forsand kommune (1.000) som tilhører Ryfylke sorenskrivarembete.

Utvalget har vurdert å opprettholde en domstol lengst sør i Rogaland, men finner at eksisterende Dalane sorenskriverembete i seg selv blir for liten. Utvalget anser det unaturlig å orientere Jærkommunene sørover mot Eigersund. En sammenslåing av Dalane og Jæren sorenskriverembeter på Bryne, innebærer heller ingen god løsning. Utvalget finner det derfor vel så naturlig å samle hele regionen under en større domstol i Sandnes. Selv om Sandnes ligger i ytterkant av regionen, er det et naturlig lokaliseringssted for den fremtidige Sør-Rogaland distriktsrett.

Utvalget har vurdert om denne domstolen også bør omfatte Sirdal kommune (1.700), men fremmer ikke forslag om dette. Sirdal har en sterkere orientering vestover enn østover, men tilhører i dag et annet fylke og et annet lagdømme. Dersom det foretas en fylkesgrensejustering slik at Sirdal blir liggende i Rogaland, må denne kommunen overføres til Sør-Rogaland distriktsrett. Uavhengig av fylkesgrensejusteringer, bør Sirdal kommune få valget om hvilken domstol den vil tilhøre.

Sør-Rogaland distriktsrett i Sandnes vil betjene 122.000 mennesker i kommunene Forsand, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal. Utvalget foreslår embetet besatt med sju embetsdommere, to dommerfullmektiger og 14 funksjonærer.

7.6 Agder

7.6.1 Vest-Agder

Innledning

Vest-Agder fylke har en befolkning på 160.700, hvorav 70.600 bor i Kristiansand. Fylket dekkes av fire embeter. Disse er Flekkefjord sorenskriverembete i Flekkefjord (16.100), Lyngdal sorenskriverembete i Farsund (17.900), Mandal sorenskriverembete i Mandal (22.200) og Kristiansand byrett i Kristiansand (104.500) Kristiansand byrett omfatter fem kommuner i Aust-Agder, med i alt 8.100 innbyggere.

Fylket har to politidistrikter, hvorav det ene er sammenfallende med Kristiansand byrett og det andre dekker de tre sorenskriverembetene i vestfylket.

Strukturutvalget foreslår at Kristiansand byrett opprettholdes, men skifter navn til Midt-Agder distriktsrett. Resten av fylket samles i én domstol, Vest-Agder distriktsrett, med sete i Farsund.

Vest-Agder distriktsrett i Farsund

I de vestre deler av Vest-Agder finnes i dag tre mindre sorenskriverembeter, som til sammen omfatter i alt 56.200 mennesker. Både folkemengde og landareal tilsier etter utvalgets mening at denne delen av Vest-Agder samles i ett embete. De tre sorenskriverembetene er i dag dekket av ett politidistrikt, Vest-Agder politidistrikt i Mandal.

Befolkningen i denne regionen er konsentrert om byer og tettsteder langs kysten. Videre finnes noe bosetting oppover i dalene. Det er i dag forholdsvis liten avstand mellom de tre domstolene, slik at en sammenslåing ikke vil innebære urimelig ulempe for befolkningen.

Utvalget foreslår at den nye domstolen får navnet Vest-Agder distriktsrett. Navnet er sammenfallende med politidistriktet som dekker samme område. Det vil også falle inn i en større sammenheng for navnsettingen på domstolene i Agderfylkene, se nedenfor.

Etter en helhetsvurdering foreslår utvalget at domstolen plasseres i Farsund, som ligger noenlunde midt mellom de to andre rettsstedene. Kommunikasjonsmessig er i dag Lyngdal mer sentralt, men med ny trasé på E-39 vil avstandene fra hovedveien til Farsund reduseres.

Vest-Agder distriktsrett i Farsund vil betjene 56.200 mennesker i kommunene Sirdal, Kvinesdal, Åseral, Hægebostad, Audnedal, Marnadal, Flekkefjord, Farsund, Lyngdal, Lindesnes og Mandal. Utvalget foreslår det nye embetet besatt med fire embetsdommere, to dommerfullmektiger og ni funksjonærer. Det er sett bort fra namsmannsavdelingen ved Mandal byrett, med én stilling.

Midt-Agder distriktsrett i Kristiansand

Kristiansand byrett betjener i dag 104.500 mennesker, hvorav 70.600 bor i Kristiansand kommune.

Ved sammenslåingen med Setesdal sorenskriverembete i 1992, ble embetet utvidet til å omfatte et ganske stort omland, herunder fem kommuner i Aust-Agder (Iveland, Evje og Hornes, Bygland, Valle og Bykle, med i alt 8.100 innbyggere). I dag utgjør landdistriktet en tredjedel av befolkningsgrunnlaget.

Etter utvalgets mening har dette embetet i dag en høvelig størrelse, både med hensyn til areal og befolkningsgrunnlag.

Domssognet omfatter kommuner fra både Vest-Agder og Aust-Agder, og ligger således midt i Agder. En passende betegnelse er derfor Midt-Agder distriktsrett.

Når en eksisterende domstol opprettholdes uten nevneverdige endringer, har utvalget generelt ikke foretatt noen egen vurdering av bemanningen. Det gjøres heller ikke her.

Midt-Agder distriktsrett i Kristiansand vil som Kristiansand byrett i dag betjene 104.500 innebyggere i kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornes, Iveland, Vennesla, Songdalen, Kristiansand og Søgne. Embetet er bemannet med åtte embetsdommere, to dommerfullmektiger og 18 funksjonærer. Det er sett bort fra 4,5 stillinger knyttet til namsmannsavdelingen.

7.6.2 Aust-Agder

Innledning

Aust-Agder fylke har 101.300 innbyggere, fordelt på 15 kommuner. 8.100 mennesker i fem av disse hører under domstolen i Kristiansand i Vest-Agder fylke – se pkt 7.6.1. De øvrige kommuner er fordelt på tre sorenskriverembeter; Sand i Grimstad (30.300), Nedenes i Arendal (45.500) og Holt i Tvedestrand (17.300).

Disse tre domstolene dekkes av ett politidistrikt, Arendal politidistrikt i Arendal. Politidistriktsutvalget har ikke foreslått endringer.

Befolkningen er konsentrert langs kystområdet, og der er også domstolene plassert. De indre deler av fylket hører under domstolen i Kristiansand.

Strukturutvalget foreslår de eksisterende tre domstoler slått sammen til én distriktsrett, plassert i Arendal.

Aust-Agder distriktsrett i Arendal

De tre domstolene i Aust-Agder dekker et areal og har et samlet folketall (93.100) som etter utvalgets mening er passende for én domstol. Det nye embetet bør gis navnet Aust-Agder distriktsrett. Man får da en helhet i domstolsbenevnelsene på Agder; Vest-Agder, Midt-Agder og Aust-Agder, se også pkt 7.6.1.

Den naturlige plassering er i Arendal. Byen er hovedstaden i fylket, og ligger også midt mellom de to andre eksisterende domstoler – ca to mil unna. Arendal har videre fylkesadministrasjonen, politidistriktets administrasjon, sykehus og fengsel.

Utvalget foreslår videre at de to Telemarks-kommuner Nissedal (1.500) og Fyresdal (1.300) legges til Aust-Agder distriktsrett. Befolkningen i disse kommuner er mer orientert mot Arendal enn mot Skien – som vil bli alternativet, se pkt 7.6.3. Dersom disse kommuner selv ønsker å tilhøre domstolen i Skien, bør de få muligheten til det.

Aust-Agder distriktsrett i Arendal vil betjene 95.900 mennesker i kommunene Lillesand, Birkenes, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei, Froland, Åmli, Nissedal og Fyresdal. Utvalget foreslår domstolen bemannet med fem embetsdommere, to dommerfullmektiger og 14 funksjonærer. Det er sett bort fra to stillinger knyttet til namsmannsavdelingen ved Sand sorenskriverembete.

7.6.3 Telemark

Innledning

Telemark fylke omfatter et landareal som er omtrent ti ganger så stort som Vestfold. Samlet folketall er 164.000. Det meste av befolkningen er konsentrert om kystområdet. Skien og Porsgrunn byrett omfatter omtrent to tredjedeler av befolkningsgrunnlaget i fylket.

Det finnes i dag fem embeter, hvorav én byrett og fire sorenskriverembeter. To er plassert i ytre strøk, henholdsvis Skien og Porsgrunn byrett (97.800) og Kragerø sorenskriverembete (14.800). De tre «indre» embeter har sete relativt nær hverandre, og hvor avstandene er større til nordre og vestlige deler av fylket enn til byområdene i øst. Disse er Tinn og Heddal sorenskriverembete (20.400) på Notodden, Vest-Telemark sorenskrivarembete (12.100) på Kviteseid og Nedre Telemark sorenskrivarembete (18.900) på Gvarv.

Telemark er i dag inndelt i fem politidistrikter, hvor inndelingene ikke bestandig er sammenfallende med domstolene. Politidistriktsutvalgets flertall har foreslått Telemark oppdelt i to politidistrikter, ett i Skien og ett på Notodden.

Folketallmessig synes en todeling av fylket å være egnet, med en større domstol for de bymessige strøk rundt Skien og Porsgrunn, og med en noe mindre domstol for distriktene i de indre og øvre deler av Telemark.

Utvalget foreslår at det opprettes to distriktsretter i Telemark. For de nedre regioner opprettes en større distriktsrett, Nedre Telemark distriktsrett med sete i Skien. For de øvre og indre strøk opprettes Øvre Telemark distriktsrett, med sete på Notodden.

I en overgangsfase vil kanskje navnevalget kunne skape noe forvirring, idet den domstol som i dag heter Nedre Telemark vil bli lagt under det som etter forslaget er kalt Øvre Telemark. Utvalget har vurdert betegnelsene Nord og Sør, men finner at disse verken er sammenfallende med innarbeidede geografiske betegnelser eller med domstolsbetegnelser. Øvre og Nedre Telemark har i over 400 år vært brukt som betegnelser på sorenskriverembeter i Telemark – og dessuten med varierende bruk.

Politidistriktsutvalgets forslag om inndelinger i Telemark er i grove trekk samsvarende med Strukturutvalgets forslag, men på enkelte punkter er grensene ikke sammenfallende. I det videre arbeid kan det tenkes «grensejusteringer».

Nedre Telemark distriktsrett i Skien

For de nedre regioner foreslår utvalget at Kragerø sorenskriverembete slås sammen med Skien og Porsgrunn byrett. Domstolen plasseres naturlig i Skien.

Kragerø sorenskriverembete omfatter kommunene Kragerø og Drangedal. Det er av en slik størrelse (14.800) at det bare kan opprettholdes som selvstendig embete dersom særlige grunner taler for det. Med en knapp times kjøring fra Kragerø til Skien, foreligger ikke slike grunner. Hertil kommer at for folk i midtre og indre deler av Drangedal, er det vel så naturlig å orientere seg mot Skien som mot Kragerø.

Nedre Telemark distriktsrett i Skien vil betjene 112.600 mennesker i kommunene Kragerø, Drangedal, Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan. Utvalget foreslår den nye distriktsretten bemannet med åtte embetsdommere, to dommerfullmektiger og 20 funksjonærer. Namsmannsavdelingen ved Skien og Porsgrunn byrett med 5,5 stillinger er da ikke tatt i betraktning.

Øvre Telemark distriktsrett på Notodden

Strukturutvalget foreslår de øvrige domstoler i Telemark samlet i én domstol. Dette innebærer en sammenslåing av Tinn og Heddal, Øvre Telemark og Vest-Telemark sorenskriverembeter. Den nye domstolen bør plasseres i Notodden.

Notodden er ikke plassert i distriktets geografiske sentrum, men er likevel det sted flertallet i det nye domssognet har den enkleste atkomsten. Det nye embetet vil omfatte relativt store områder, men fordi de tre embeter har hatt sete ganske nær hverandre, vil likevel ikke sammenslåingen innebære dramatiske endringer i reiseavstander. Avstanden fra Notodden til de andre eksisterende rettssteder er henholdsvis ca åtte og tre mil.

I de sørlige deler av distriktet har utvalget vurdert om enkelte kommuner i stedet kunne vært lagt til domstolen i Skien. Utvalget har imidlertid kommet til at Øvre Telemark distriktsrett bør omfatte alle kommuner som tidligere lå under de tidligere tre sorenskriverembeter.

Som nevnt i pkt 7.6.2 foreslår utvalget at Telemarks-kommunene Nissedal og Fyresdal overføres til Aust-Agder distriktsrett i Arendal.

Øvre Telemark distriktsrett på Notodden vil betjene 48.600 mennesker i kommunene Nome, Sauherad, Bø Seljord, Kviteseid, Tokke, Vinje, Tinn og Notodden. Utvalget foreslår den nye domstolen bemannet med tre embetsdommere, halvannen dommerfullmektig og sju funksjonærer.

7.6.4 Vestfold

Innledning

Vestfold fylke har en befolkning på 208.800. Innen fylket er det beskjedne avstander og gode kommunikasjonslinjer. Fylket betjenes i dag av fire sorenskriverembeter og en byrett. Disse er, foruten Tønsberg byrett (71.600), Larvik (42.100), Sandefjord (38.300), Horten (31.300) og Holmestrand (25.500) sorenskriverembeter.

Fylket har fire politidistrikter, hvis grenser med ett unntak er sammenfallende med domstolsinndelingen. Flertallet i Politidistriktsutvalget foreslår opprettet ett politidistrikt for hele Vestfold. Strukturutvalgets forslag medfører ingen behov for justeringer i forhold til politidistriktsinndelingen.

I Vestfold setter verken avstander eller kommunikasjoner grenser for domstolsinndelingen. Flere embeter er allerede i dag arealmessig større enn hele Vestfold fylke, og med vanskeligere kommunikasjoner. For Vestfolds vedkommende er det derfor vurderinger av hva som er hensiktsmessige enheter som veier tyngst.

Et samlet utvalg foreslår en sammenslåing av Larvik og Sandefjord sorenskriverembeter. Derimot har utvalget delt seg i synet på domstolsstrukturen i resten av fylket. Flertallet, medlemmene Skoghøy, Austbø, Bugge, Helljesen, Steintveit, Windheim og Åbyholm, foreslår at det opprettes to domstoler for resten av fylket – i henholdsvis Tønsberg og Horten, slik at Vestfold samlet får tre domstoler. Et mindretall, medlemmet Weseth, foreslår resten av fylket samlet i én domstol i Tønsberg. Etter mindretallets forslag deles fylket opp i to domstoler, en i nord og en i sør.

Søndre Vestfold distriktsrett i Larvik

Utvalget foreslår at Larvik og Sandefjord sorenskriverembeter slås sammen til Søndre Vestfold distriktsrett. Domstolene er plassert ca 15 km fra hverandre. Bortsett fra tradisjoner, er det lite som tilsier to atskilte domstoler. Samlet vil de to utgjøre en hensiktsmessig størrelse.

Etter en helhetsvurdering har utvalget kommet til at den nye domstolen bør plasseres i Larvik.

Søndre Vestfold distriktsrett i Larvik vil betjene 80.100 mennesker i kommunene Larvik, Sandefjord og Lardal. Utvalget foreslår embetet bemannet med seks embetsdommere, to dommerfullmektiger og 11,5 funksjonærer.

Alternativ 1 Midtre Vestfold distriktsrett i Tønsberg og Nordre Vestfold distriktsrett i Horten

Flertallet har lagt vekt på at ved å dele resten av fylket i to, får man tre domstoler i Vestfold av hensiktsmessig størrelse, og som dessuten er noenlunde like store.

Flertallet foreslår at Tønsberg byrett opprettholdes, men skifter navn til Midtre Vestfold distriktsrett. Domstolen er i dag ingen ren byrett, men dekker det midtre distriktet i fylket.

Ved at det ikke er foreslått annet enn navneendringer for denne domstolens vedkommende, er heller ikke gjeldende bemanning vurdert.

I nord foreslår flertallet sammenslåing av Horten og Holmestrand sorenskriverembeter. Det nye embetet gis navnet Nordre Vestfold distriktsrett. Etter en helhetsvurdering foreslår utvalget at den nye distriktsretten plasseres i Horten.

Midtre Vestfold distriktsrett i Tønsberg vil etter flertallets forslag, som i dag, betjene 71.600 mennesker i kommunene Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Stokke og Andebu. Domstolen er i dag bemannet fem embetsdommere, to dommerfullmektiger og 12,5 funksjonærstilling.

Nordre Vestfold distriktsrett i Horten vil etter flertallets forslag betjene 56.800 mennesker i kommunene Borre, Våle, Ramnes, Holmestrand, Hof, Sande og Svelvik. Utvalget foreslår det nye embetet bemannet med fire embetsdommere, halvannen dommerfullmektig og 8,5 funksjonærer.

Alternativ 2 Nordre Vestfold distriktsrett i Tønsberg

Mindretallet mener at det ikke er behov for to domstoler som ligger så nær hverandre. Etter mindretallets mening vil én domstol for dette distriktet få en mer hensiktsmessig størrelse.

Mindretallet foreslår derfor å slå Horten og Holmestrand sorenskriverembeter sammen med Tønsberg byrett, med navnet Nordre Vestfold distriktsrett.

Utvalget foreslår denne domstolen plassert i Tønsberg, som er det stedet flertallet av befolkningen er knyttet til.

Nordre Vestfold distriktsrett i Tønsberg vil etter mindretallets forslag vil betjene 125.700 mennesker i kommunene Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Andebu, Borre, Våle, Ramnes, Holmestrand, Hof, Sande og Svelvik. Utvalget foreslår den sammenslåtte distriktsretten bemannet med ni embetsdommere, to dommerfullmektiger og 21 funksjonærer.

7.7 Borgarting

7.7.1 Buskerud

Innledning

Det bor 233.100 mennesker i Buskerud, og det finnes i dag fem domstoler. Disse er Drammen byrett (98.900), Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembete på Hokksund (52.900), Hallingdal sorenskrivarembete på Nesbyen (20.100), Ringerike sorenskriverembete på Hønefoss (32.500) og Kongsberg sorenskriverembete (28.700).

Fylket er delt inn i tre politidistrikt, Ringerike (på Hønefoss), Drammen og Kongsberg. Et flertall i Politidistriktsutvalget har foreslått enkelte endringer i denne inndelingen. Det er ikke sammenfall mellom disse forslag og Strukturutvalgets forslag.

Fylket kjennetegnes ved at det er relativt tett befolket i den sør-vestre delen, mens den nord-østre delen er tynt befolket. Fire av embetene har sete i den østre delen, og hvor det tilhørende landarealet strekker seg vestover. Dette har sammenheng med tradisjonelle ferdselsårer.

Etter å ha vurdert ulike alternativer, er Strukturutvalget kommet til at en tredeling av fylket er mest hensiktsmessig. Følgende hovedlinjer kan skisseres: Drammen byrett bør i det vesentligste opprettholdes. Videre finner utvalget at det bør beholdes en domstol i sør og en i nord. I sør foreslår utvalget at de fleste kommune fra Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembete legges til Kongsberg sorenskriverembete. I nord foreslår utvalget sammenslåing av Hallingdal og Ringerike sorenskriverembeter.

Kongsberg distriktsrett på Kongsberg

Utvalget foreslår som utgangspunkt en sammenslåing av Kongsberg og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembeter. Nedre Eiker kommune vil det imidlertid være mer hensiktsmessig å legge til domstolen i Drammen, mens Krødsherad kommune bør legges til Hønefoss.

Fordi det ikke finnes noe enkelt navn som betegner området for den nye distriktsretten, bør den etter utvalgets mening bli hetende Kongsberg distriktsrett, som peker på hvor domstolen har sitt sete.

Kongsberg distriktsrett på Kongsberg vil betjene 59.500 mennesker i kommunene Kongsberg, Øvre Eiker, Flesberg, Modum, Sigdal, Rollag, og Nore og Uvdal. Utvalget foreslår den nye domstolen bemannet med tre embetsdommere, to dommerfullmektiger og 8,5 funksjonærstillinger.

Drammen distriktsrett i Drammen

Den eksisterende domstolen i Drammen foreslås opprettholdt, dog slik at den tilføres Nedre Eiker kommune (19.900). Denne kommunen utgjør en del av Drammensdistriktet.

Den nye domstolen gis navnet Drammen distriktsrett.

Drammen distriktsrett i Drammen vil betjene 118.800 mennesker i kommunene Hurum, Røyken, Drammen, Nedre Eiker og Lier. Utvalget foreslår den nye domstolen bemannet med ni embetsdommere, to dommerfullmektiger og 21 funksjonærstillinger. Namsmannsavdelingen med seks stillinger er da ikke tatt i betraktning.

Hønefoss distriktsrett på Hønefoss

I den nord-østre del av fylket foreslår utvalget en sammenslåing av Hallingdal og Ringerike sorenskriverembeter. Selv om det sammenslåtte embetet er langstrakt, er avstandene ikke uoverkommelige, og kommunikasjonene er rimelig gode.

Utvalget foreslår domstolen plassert på Hønefoss. Selv om byen ligger i det ene hjørnet av distriktet, er et flertall av befolkningen bosatt omkring Hønefoss. Byen er på mange måter distriktets kjerne.

Utvalget har vært noe i tvil med hensyn til navnet på embetet. Ringerike og Hallingdal distriktsrett vil betegne de distrikter som omfattes. Utvalget er likevel blitt stående ved Hønefoss distriktsrett som, i likhet med de øvrige domstolene i fylket, beskriver hvor domstolen har sitt sete.

Som nevnt foreslår utvalget også at Krødsherad kommune (2.200) tilføres domstolen på Hønefoss. Embetet vil derved følge kommunikasjonslinjen riksvei 7 som går fra Hønefoss via Krøderen til Gol og Geilo.

Utvalget foreslår dessuten å overføre Jevnaker kommune (6.000) fra Oppland fylke til domstolen på Hønefoss. Dette innebærer kryssing av både fylkes- og lagdømmegrenser. Utvalget legger imidlertid avgjørende vekt på tilknytningen mellom disse kommuner og Hønefoss by. Kommunen bør imidlertid selv få velge om den vil tilhøre en domstol på Hønefoss eller Gjøvik – som vil bli alternativet, se pkt 7.8.2.

Hønefoss distriktsrett på Hønefoss vil betjene 60.800 mennesker i kommunene Hole, Jevnaker, Ringerike, Krødsherad, Flå, Nes, Gol, Ål, Hol og Hemsedal. Utvalget foreslår den nye domstolen bemannet med fire embetsdommere, halvannen dommerfullmektig og ni funksjonærer.

7.7.2 Akershus

Innledning

Akershus fylke er delt mellom Eidsivating og Borgarting lagdømmer. I hele Akershus fylke bor det 452.600 mennesker, hvorav 253.800 sogner til Borgarting og 198.800 sogner til Eidsivating.

I Borgarting-delen av Akershus finnes det i dag tre embeter. Disse dekker et lite område vest for Oslo (Asker og Bærum herredsrett (147.200)) og området øst for Oslofjorden nord for Moss (Indre Follo herredsrett (68.900) og Ytre Follo sorenskriverembete (38.700)).

I det følgende vil betegnelsen Akershus bli brukt på den delen av fylket som ligger under Borgarting lagdømme.

Geografisk kjennetegnes Akershus ved at de tre embetene utgjør to atskilte områder – med Oslo og Oslofjorden i mellom.

Strukturutvalget foreslår at Asker og Bærum herredsrett forblir uendret, men skifter betegnelse til distriktsrett. Videre foreslås en sammenslåing av Indre Follo herredsrett og Ytre Follo sorenskriverembete til Follo distriktsrett, lokalisert til Ski.

Asker og Bærum distriktsrett i Sandvika

Asker og Bærum er en stor kollegial herredsrett. Den dekker som nevnt et klart avgrenset område innen fylket.

Utvalget foreslår ingen endringer, og har derfor heller ikke foretatt noen vurdering av bemanningen.

Asker og Bærum distriktsrett i Sandvika vil som nå betjene 147.200 innbyggere i kommunene Asker og Bærum. Embetet er i dag bemannet med 12 embetsdommere, to dommerfullmektiger og 26,5 funksjonærstillinger.

Follo distriktsrett i Ski

De to Folloembeter har tidligere bestått som ett sorenskriverembete fra 1593 til 1955, da det ble delt i Indre og Ytre. Embetene dekker en naturlig region, og utvalget finner det naturlig at de to embetene igjen slås sammen. Utvalget foreslår derfor at Indre Follo herredsrett og Ytre Follo sorenskriverembete slås sammen til Follo distriktsrett.

Et flertall i utvalget, alle unntatt Weseth, foreslår å flytte Vestby kommune til domstolen i Moss.

Rettsstedet bør legges til Ski. Dette stedet ligger mest sentralt både geografisk, kommunikasjonsmessig og i forhold til bosetting.

Det nye embetet vil, og vil etter belastningsmodellen få behov for seks dommere og 13,3 funksjonærer

Follo distriktsrett i Ski vil etter flertallets forslag betjene 96.100 mennesker i kommunene Ås, Ski, Frogn, Nesodden, Oppegård og Enebakk. Utvalget foreslår den nye domstolen bemannet med fem embetsdommere, to dommerfullmektig og 14 funksjonærer.

7.7.3 Oslo

Oslo har 499.700 innbyggere og fire førsteinstansdomstoler – Oslo byrett, Oslo byfogdembete, Oslo byskriverembete og Oslo skifterett. Oslo byrett hadde pr 1 januar 1999 62 embetsdommere, 13 dommerfullmektiger og 68,5 funksjonærer, Oslo byfogdembete hadde 8 embetsdommere, 3 dommerfullmektiger og 74 funksjonærer, Oslo byskriverembete hadde 2 embetsdommere, 3 dommerfullmektiger og 22 funksjonærer og Oslo skifterett hadde 4 embetsdommere, 2 dommerfullmektiger og 24,3 funksjonærer. Både byskriveren og skifteretten er de eneste embeter av sitt slag i Norge, og byretten og byfogden er de klart største embeter i landet sammenlignet med henholdsvis de andre byrettene og de tre andre byfogdembetene.

Oslo byrett overstiger langt den maksimumsstørrelse som Strukturutvalget har anbefalt ved etableringen av nye domstoler, se pkt 3.9. Byretten har også problemer med å avvikle sakene innen de normer som er satt for de ulike sakstypene. Utvalget har derfor vurdert om Oslo byrett bør deles opp i flere domstoler.

En deling av Oslo byrett reiser imidlertid en rekke spørsmål som utvalget innenfor den tidsramme som har vært satt for utvalgets arbeid ikke har hatt mulighet for å analysere. Utvalget foreslår derfor at det blir foretatt en egen organisasjonsgjennomgang av Oslo byrett – blant annet med sikte på å kartlegge hvilke faktorer som påvirker byrettens problemer med sakshåndteringen. Inntil en slik gjennomgang er foretatt, foreslår utvalget at Oslo byrett blir opprettholdt i sin nåværende skikkelse.

På samme måte som ellers i landet mener utvalget at det ved fastleggelsen av domstolsstrukturen i Oslo er naturlig å ta utgangspunkt i prinsippet om fullfaglighet. Siden Strukturutvalget foreslår at det blir foretatt en organisasjonsgjennomgang av Oslo byrett med sikte på å vurdere en deling, foreslår imidlertid utvalget at også de øvrige førsteinstansdomstoler i Oslo blir beholdt i sin nåværende form inntil en slik organisasjonsgjennomgang foreligger.

7.7.4 Østfold

Innledning

Østfold har 243.800 innbyggere. Fylket er relativt lite i utstrekning, og kommunikasjonene er gode.

Fylket betjenes av fem domstoler. Disse er Moss (52.000), Fredrikstad (69.500) og Sarpsborg (56.500) byretter, Heggen og Frøland sorenskriverembete i Mysen (35.500) og Halden sorenskriverembetei Halden (27.700).

Fylket er inndelt i fire politidistrikter, Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Et flertall i Politidistriktsutvalget har foreslått Østfold inndelt i to politidistrikter.

Et flertall i utvalget, alle unntatt medlemmet Weseth, foreslår at Østfold inndeles i fire domssogn. I hovedsak opprettholdes dagens struktur, dog slik at Halden sorenskriverembete slås sammen med domstolen i Sarpsborg. Ellers foretas det mindre justeringer.

Mindretallet, medlemmet Weseth, fremmer forslag om inndeling i tre domssogn.

Både flertall og mindretall har lagt vekt på å etablere domstoler av egnet størrelse, og med domssogn som er hensiktsmessige med tanke på både geografi og kommunikasjoner. Flertallet og mindretallet har imidlertid vurdert disse hensyn noe forskjellig.

Alternativ 1 Moss distriktsrett i Moss

Flertallet foreslår eksisterende Moss byrett utvidet med Vestby kommune (11.500) i Akershus (tidligere Ytre Follo sorenskriverembete). Domstolen gis navnet Moss distriktsrett, og har som før sitt sete i Moss.

Moss distriktsrett i Moss vil etter flertallets forslag betjene 64.500 mennesker i kommunene Vestby, Hobøl, Moss, Våler, Rygge og Råde. Utvalget foreslår den nye domstolen bemannet med fire embetsdommere, én dommerfullmektig og 9,5 funksjonærstillinger.

Fredrikstad distriktsrett i Fredrikstad

For Fredrikstad byrett foreslås ingen andre endringer enn at embetet skifter navn til distriktsrett.

Fredrikstad distriktsrett i Fredrikstad vil etter flertallets forslag som i dag betjene 70.200 mennesker i kommunene Fredrikstad og Hvaler. Domstolen er i dag bemannet med fire embetsdommere, to dommerfullmektiger og 10,6 funksjonærstillinger.

Sarpsborg og Halden distriktsrett i Sarpsborg

Flertallet foreslår å slå sammen Sarpsborg byrett og Halden sorenskriverembete, dog slik at kommunene Skiptvet, Rakkestad og Aremark overføres til Indre Østfold distriktsrett på Mysen. Den nye domstolen vil utgjøre to byer og to distrikter, og utvalget foreslår derfor at domstolen kalles Sarpsborg og Halden distriktsrett.

Utvalget har også vurdert en sammenslåing av domstolene i Sarpsborg og Fredrikstad, men har ikke funnet dette hensiktsmessig.

Sarpsborg og Halden distriktsrett i Sarpsborg vil betjene 73.100 mennesker i kommunene Sarpsborg og Halden. Utvalget foreslår den nye domstolen bemannet med fem embetsdommere, to dommerfullmektiger og 12 funksjonærer.

Indre Østfold distriktsrett på Mysen

Heggen og Frøland sorenskriverembete holder i dag til på Mysen. Utvalget foreslår at denne domstolen opprettholdes. Det foreslås videre at den utvides med kommunene Skiptvet (3.100) og Rakkestad (7.000), tidligere Sarpsborg byrett og Aremark (1.500) fra Halden sorenskriverembete.

Domstolen gis navnet Indre Østfold distriktsrett, og plasseres i Mysen.

Indre Østfold distriktsrett på Mysen vil etter flertallets forslag betjene 47.500 mennesker i kommunene Aremark, Marker, Rakkestad, Eidsberg, Skiptvet, Askim, Spydeberg, Trøgstad og Rømskog. Utvalget foreslår den nye domstolen bemannet med tre embetsdommere, halvannen dommerfullmektig og sju funksjonærer.

Alternativ 2 Nordre Østfold distriktsrett i Moss

Mindretallet foreslår en domstol i Nordre Østfold bestående av i hovedsak en sammenslåing av Heggen og Frøland sorenskriverembete og Moss byrett. I forhold til flertallets forslag innebærer dette at Vestby forblir i Akershus og knyttes til Follo distriktsrett.

Domstolen bør bli liggende i Moss, og kalles Nordre Østfold distriktsrett.

Nordre Østfold distriktsrett i Moss vil etter mindretallets forslag betjene 88.000 mennesker i kommunene Hobøl, Moss, Våler, Rygge, Råde, Eidsberg, Skiptvet, Askim, Spydeberg og Trøgstad. Utvalget foreslår en bemanning på fem embetsdommere, to dommerfullmektiger og 13 funksjonærer.

Sarpsborg og Halden distriktsrett i Sarpsborg og Fredrikstad distriktsrett i Fredrikstad

Mindretallet foreslår som flertallet to domstoler i søndre del av fylket, Sarpsborg og Halden distriktsrett og Fredrikstad distriktsrett. Mindretallets forslag avviker fra flertallets ved at kommunene Marker (3.300), Rømskog (700), Rakkestad (7.000) og Aremark (1.500) legges til Sarpsborg og Halden distriktsrett.

Etter mindretallets oppfatning vil dette samlet gi en mer hensiktsmessig størrelse på domstolene i fylket, samtidig som geografiske og kommunikasjonsmessige forhold ikke er til hindre for en ytterligere sammenslåing.

Mindretallets forslag til domstolsinndeling i Østfold innebærer et samsvar med Politidistriktsutvalgets flertallsforlag til politidistriktsinndeling i fylket.

For Fredrikstad distriktsrett i Fredrikstad foreslår mindretallet som flertallet ingen endringer.

Sarpsborg og Halden distriktsrett i Sarpsborg vil betjene 85.600 mennesker i kommunene Sarpsborg, Halden, Aremark, Rakkestad, Marker og Rømskog. Utvalget foreslår en bemanning på seks embetsdommere, to dommerfullmektiger og 13 funksjonærer.

7.8 Eidsivating

7.8.1 Akershus

Innledning

Som nevnt i pkt 7.7.2 er Akershus fylke delt mellom to lagdømmer; Eidsivating og Borgarting. Eidsivating dekker de nordligste og østre deler av fylket – Romeriksregionen. I denne delen av fylket bor det 198.800 mennesker, som betjenes av tre domstoler. Disse er Nedre Romerike herredsrett på Lillestrøm (111.400) som betjener midtregionen, Nes sorenskriverembete på Sørumsand (40.200) dekker de sørlige og østlige deler av Romerike, mens Eidsvoll sorenskriverembete (47.200) dekker den nordligste delen.

Alle tre embeter dekkes av Romerike politidistrikt, lokalisert til Lillestrøm.

Strukturutvalget har kommet til at denne delen av fylket, Romeriksregionen, bør deles inn i to domstoler. Forslaget går nærmere ut på at Nedre Romerike herredsrett opprettholdes, men gir fra seg Gjerdrum kommune. Nes og Eidsvoll sorenskriverembeter slås sammen til Øvre Romerike distriktsrett, lokalisert til Jessheim – dog slik at Aurskog-Høland kommune legges til Nedre Romerike.

Nedre Romerike distriktsrett i Lillestrøm

De nedre regioner av Romerike ligger i dag under Nedre Romerike herredsrett i Lillestrøm. Utvalget foreslår denne domstolen i det vesentligste opprettholdt. Den gis navnet Nedre Romerike distriktsrett, og blir fortsatt liggende i Lillestrøm. Det foreslås videre at Aurskog-Høland kommune (12.400) overføres fra Nes sorenskriverembete. Denne kommunen ligger slik til at den naturlig bør legges til Nedre Romerike.

Utvalget foreslår at Gjerdrum kommune overføres til domstolen på øvre Romerike, se nedenfor.

Nedre Romerike distriktsrett i Lillestrøm vil betjene 119.500 mennesker i kommunene Aurskog-Høland, Fet, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo og Nittedal. Utvalget foreslår den nye domstolen bemannet med seks embetsdommere, to dommerfullmektiger og 15 funksjonærer.

Øvre Romerike distriktsrett på Jessheim

Utvalget foreslår at Eidsvoll og Nes sorenskriverembeter (unntatt Aurskog-Høland) slås sammen til én domstol for øvre Romerike.

Navnet Eidsvoll har sterke assosiasjoner med Grunnloven, og Eidsvoll sorenskriverembete har tradisjoner tilbake til 1844. Før dette, allerede fra 1595, het imidlertid embetet Øvre Romerike sorenskriverembete. I 1844 ble embetet delt i Eidsvoll og Nes sorenskriverembeter. Utvalgets forslag innebærer derfor delvis en gjenforening av det tidligere embetet.

Når det gjelder plasseringen, har utvalget lagt vekt på å finne det stedet som er mest egnet for alle brukere, publikum, påtalemyndigheter o s v. Tettstedet Jessheim er det naturlig knutepunkt for Øvre Romerike. Dersom sterke tradisjonsbånd knyttet embetet til f eks en gammel sorenskrivergård, Eidsvollsbygningen e l, burde dette etter utvalgets mening vært vektlagt. Eidsvoll sorenskriverembete har imidlertid ingen tilknytning til den historiske Eidsvollsbygningen, og har heller ikke lenger noen tilknytning til den gamle sorenskrivergården. Utvalget lar derfor de praktiske hensyn veie tyngst.

Når det gjelder Sørum kommune, er utvalget klar over at deler av denne kommunen har en mer naturlig orientering mot Lillestrøm, som er sete for domstolen på Nedre Romerike. Utvalget har imidlertid lagt mer vekt på å utligne størrelsene mellom de to Romeriks-domstoler. Sørum kommune bør selv få velge hvilken domstol den ønsker å tilhøre.

For innbyggerne i Nes kommune, vil det for de fleste være enklere å komme seg til Jessheim, enn til dagens rettssted, som er Sørumsand.

Utvalget foreslår videre å overføre Gjerdrum kommune (4.300) fra Nedre til Øvre Romerike. Denne kommunen har en vel så nær tilknytning til Jessheim som til Lillestrøm.

Utvalget foreslår også at Lunner kommune (8.100) i Oppland legges til domstolen på øvre Romerike. Dette innebærer en kryssing av fylkesgrenser. Kommunen bør derfor selv få velge om den vil tilhøre en domstol på Jessheim eller på Gjøvik – som vil bli alternativet, se pkt 7.8.2.

Øvre Romerike distriktsrett på Jessheim vil betjene 87.400 mennesker i kommunene Sørum Gjerdrum Nannestad Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Hurdal og Lunner. Utvalget foreslår distriktsretten bemannet med fem embetsdommere, halvannen dommerfullmektig og 11,5 funksjonærer

7.8.2 Oppland

Innledning

Det bor 182.100 mennesker i Oppland. Fylket har i dag fem sorenskriverembeter av varierende størrelse. Nord-Gudbrandsdal på Vågåmo (26.400), Sør-Gudbrandsdal på Lillehammer (43.700), Toten på Gjøvik (53.900), Valdres på Fagernes (18.500) og Hadeland og Land på Brandbu (39.800).

I fylket finnes to politidistrikter, som dekker henholdsvis to og tre sorenskriverembeter. Politidistriktsutvalget har ikke foreslått noen endringer i Oppland.

Strukturutvalget foreslår at Oppland fylke deles i to store domssogn, Gudbrandsdalen distriktsrett på Lillehammer og Vest-Oppland distriktsrett på Gjøvik.

Vest-Oppland distriktsrett i Gjøvik

Sørvest-fylket er mindre enhetlig enn Gudbrandsdalen når det gjelder regioninndeling, se nedenfor. Strukturutvalget har for denne delen vurdert flere alternativer, bl a med en todeling og eventuelt med flytting av enkeltkommuner fra ett domssogn til et annet.

Strukturutvalget har blitt stående ved alternativet med sammenslåing av de tre embeter i sørvest-fylket.

Utvalget finner at Gjøvik utpeker seg som det mest naturlige rettsstedet. Riktignok er byen plassert i et hjørne av det nye domssognet, men for flertallet av de personer som sogner til domstolen, vil Gjøvik være det mest sentrale stedet å reise til. Gjøvik er den eneste byen i distriktet.

Utvalget nevner også at det nye domssognet vil være sammenfallende med Vest-Oppland politidistrikt, som også har sin administrasjon på Gjøvik.

Som nevnt i pkt 7.7.1 og 7.8.1 foreslår utvalget at kommunene Jevnaker og Lunner overføres til henholdsvis Hønefoss distriktsrett i Buskerud og Øvre Romerike distriktsrett, Jessheim i Akershus. En noe tilsvarende overføring var vurdert av Politidistriktsutvalget, men foreløpig foreligger intet forslag om dette. En overføring av disse to kommuner fra den sør-vestre del av fylket, reduserer de kommunikasjonsmessige ulemper samlingen om én domstol på Gjøvik ellers ville innebære.

Vest-Oppland distriktsrett i Gjøvik vil betjene 97.900 mennesker i kommunene Gran, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Sør-Aurdal, Gjøvik, Nordre Land, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang. Utvalget foreslår den nye domstolen bemannet med fem embetsdommere, to dommerfullmektiger og 12 funksjonærer.

Gudbrandsdalen distriktsrett på Lillehammer

Gudbrandsdalen utgjør en naturlig region, selv om den er langstrakt. Ottadalen må regnes som en del av denne regionen. Kommunikasjonene nord-sør er enkle, med E-6 og jernbane. Lillehammer må regnes som hovedbyen.

Strukturutvalget finner det naturlig å slå sammen Nord- og Sør-Gudbrandsdalen sorenskriverembeter. Det vil riktignok bli et langstrakt embete, men gode kommunikasjoner og rettsstedet lagt til distriktshovedstaden gjør ulempene mindre.

Utvalget nevner også at det nye domssognet vil være sammenfallende med politidistriktet, som også har sin administrasjon lokalisert til Lillehammer.

Gudbrandsdalen distriktsrett på Lillehammer vil betjene 70.300 mennesker i kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Lesja og Dovre. Utvalget foreslår den nye domstolen bemannet med fire embetsdommere, én dommerfullmektig og ni funksjonærer.

7.8.3 Hedmark

Innledning

I Hedmark fylke bor det 186.100 mennesker. Det finnes i dag fem sorenskriverembeter i fylket, som er noe ulike av karakter. Disse er Vinger og Odal på Kongsvinger (35.900), Solør på Flisa (17.700), Hedmarken på Hamar (82.500), Sør-Østerdal på Elverum (29.400) og Nord-Østerdal på Tynset (20.600).

Fylket dekkes av tre politidistrikter. Et flertall i Politidistriktsutvalget ønsker sammenslåing av to av dem, men dette har ingen betydning for Strukturutvalgets forslag.

Kommunikasjonsmessig kjennetegnes fylket av en nord-sør gående riksvei fra Kongsvinger til Tynset av relativt høy standard. Langs samme strekning går det også tog. Mellom fylkets to byer, Hamar og Elverum er det en snau halvtimes kjøretur med bil.

Strukturutvalget foreslår domstolen på Hamar opprettholdt. Videre foreslås de to sorenskriverembeter i Østerdalen slått sammen til ett, med sete på Elverum. Sør i fylket foreslås domstolene på Flisa og Kongsvinger slått sammen til én, lokalisert til Kongsvinger.

Glåmdalen distriktsrett på Kongsvinger

I de sørlige deler av fylket foreslår utvalget at Solør sorenskriverembete slås sammen med Vinger og Odal sorenskriverembete – til Glåmdalen distriktsrett på Kongsvinger.

Utvalget har funnet Glåmdalen som den alt i alt beste fellesbetegnelse på området.

Utvalget foreslår Våler kommune overført til Østerdal distriktsrett, se nedenfor. Når det gjelder nabokommunen Åsnes, er denne mer delt i sine orienteringer. Utvalget foreslår denne kommune lagt til domstolen på Kongsvinger, men er åpen for at den etter eget ønske overføres til Elverum.

Glåmdalen distriktsrett på Kongsvinger vil betjene 49.500 mennesker i kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue og Åsnes. Utvalget foreslår den nye domstolen bemannet med tre embetsdommere, halvannen dommerfullmektigstilling og sju funksjonærer.

Hamar distriktsrett på Hamar

Domstolen på Hamar har i dag en tilstrekkelig størrelse. Utvalget har heller ikke funnet sammenslåing med andre embeter hensiktsmessig. Domstolen dekker i dag bare en liten del av Hedmark fylke. Den omfatter Hamar og omland. Utvalget finner derfor at Hamar distriktsrett vil være en mer dekkende betegnelse.

Fordi det ikke er foreslått andre endringer enn navneskifte, foretas ingen vurdering av bemanningen.

Hamar distriktsrett på Hamar vil som i dag betjene 82.500 mennesker i kommunene Stange, Løten, Hamar og Ringsaker. Embetet er i dag bemannet med fire embetsdommere, to dommerfullmektiger og 12,75 funksjonærstillinger.

Østerdal distriktsrett på Elverum

På samme måte som Gudbrandsdalen, danner Østerdalen en naturlig – om enn langstrakt – region. Avstandene er store, men kommunikasjonslinjene er gode. Sammenlignet med andre steder i landet, finner utvalget at disse forhold ikke kan være avgjørende. Strukturutvalget foreslår derfor Nord- og Sør-Østerdal sorenskriverembeter slått sammen til én distriktsrett. Elverum utpeker seg som det naturlige rettsstedet.

Utvalget har også vurdert overføring av de nordligste kommuner vestover mot Gudbrandsdalen og nordover mot Trøndelag, men har ikke funnet bedre alternativer enn en domstol på Elverum.

Videre foreslås det at Våler kommune (4.100) overføres til domstolen på Elverum fra Solør sorenskriverembete. Innbyggerne i denne kommunen har sin naturlige orientering til Elverum.

Østerdal distriktsrett på Elverum vil betjene 54.100 mennesker i kommunene Våler i Solør, Elverum, Åmot, Trysil, Stor-Elvdal, Alvdal, Rendalen, Engerdal, Tynset, Folldal, Tolga og Os. Utvalget foreslår den nye domstolen bemannet med tre embetsdommere, to dommerfullmektiger og 8,5 funksjonærstillinger.