11 Administrative og økonomiske konsekvenser

Kommisjonens oppgave har vært å foreta en grunnleggende gjennomtenkning av ytringsfrihetens stilling i det norske samfunn. Det har i denne sammenheng vært viktig for kommisjonen å foreta en gjennomgang av de positive virkemidler som bidrar til å sikre den enkeltes ytringsfrihet i det offentlige rom og en fungerende offentlig samtale. Det er et hovedpoeng for kommisjonen at det offentlige rom må være bygget opp, institusjonalisert og regulert for å fungere i overensstemmelse med hensynet til ytringsfriheten og til den offentlige samtale. Det har imidlertid falt utenfor kommisjonens mandat å foreslå konkrete endringer i dette utbygde systemet.

Kommisjonens forslag til ny grunnlovsbestemmelse innebærer en styrking og utvidelse av ytringsfrihetens grunnlovsvern i Norge. Både informasjonsfrihet og informasjonskrav tas inn i grunnlovsteksten, og bestemmelsen har et eget ledd som omfatter infrastrukturkravet. Bestemmelsen gjøres medieuavhengig. Kommisjonen foreslår også en del endringer i det eksisterende lovverket. Vi kan ikke se at våre forslag innebærer store administrative eller økonomiske konsekvenser.

Generelt vil kommisjonen peke på dens grunnleggende tillit til en relativt velfungerende offentlig samtale som er korrigerende og anstendiggjørende. Behovet for rettslige inngrep synes da vanskeligere å forsvare. Kommisjonen har på flere punkter foreslått en liberalisering av det eksisterende regelverk. Som eksempel kan nevnes endringene i injuriereglene. Det er naturlig å anta at våre forslag vil innebære en redusert belastning av rettsvesenet. Kommisjonen kan imidlertid vanskelig forutsi konkrete administrative og/eller økonomiske konsekvenser utover dette.

Kommisjonen har i tråd med NOU 1995:10 (Reformer innen injurielovgivningen) foreslått visse endringer i reaksjonssystemet på dette området. I likhet med straffelovrådet kan vi ikke se at disse endringene vil medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Kommisjonens forslag innebærer at forhåndskontroll av levende bilder ikke lenger kan opprettholdes i forhold til voksne. Det er vanskelig å angi hvordan dette konkret vil virke inn på arbeidsmengden ved nåværende kontrollorgan, Statens filmtilsyn. Organet vil fremdeles ha som oppgave å sette aldersgrenser på filmer. Det er kun i de tilfeller hvor produsent, distributør m. m. bare ønsker å vise filmen for et voksent publikum, at de levende bilder ikke lenger behøver å vurderes av Statens filmtilsyn. Kommisjonen antar at de fleste kinofilmer likevel vil bli sendt til Statens filmtilsyn for nærmere vurdering av aldersgrenser, og at forslaget derfor neppe vil få store økonomiske eller administrative konsekvenser.

Kommisjonen foreslår en grunnlovfesting av offentlighetsprinsippet. I vår behandling av offentlighetsprinsippet etterlyser kommisjonen en forvaltningskultur som tar offentligheten på alvor og ikke ser på forespørsler om innsyn som en unødig forstyrrelse i det daglige arbeidet. For at offentlighetsprinsippet ikke bare rent formelt, men også reelt skal styrkes i norsk rett, er det behov for større ressurser i forvaltningen for å behandle innsynsbegjæringer.

Kommisjonen anbefaler at det etableres et klageorgan i saker etter offentlighetsloven. En eventuell oppfølging av dette vil få innvirkninger på både organisatoriske og personalmessige forhold. De nærmere detaljer knyttet til et slikt organ må utredes nærmere.

I kommisjonens forslag til ny Grl. § 100, 6. ledd pålegges staten å legge forholdene til rette for en fungerende offentlighet. Kommisjonen har ikke foretatt noen systematisk gjennomgang av alle de tiltak staten har ansvar for i dag og vi har sett det som utenfor vårt mandat å legge frem konkrete forslag som kan bidra til en bedre utviklet offentlighet og en økt grad av faktisk ytringsmulighet. Kommisjonen vil imidlertid understreke viktigheten og nødvendigheten av å opprettholde eksisterende ordninger slik som offentlige overføringer for støtte til kultur, det offentliges finansiering av allmennskolen og universitetene, direkte og indirekte pressestøtte, NRKs særlige oppgaver, offentlig støtte til organisasjoner m. m., samt regler som skal motvirke monopolisert eierskap av private massemedier.

Kommisjonen anbefaler en noe mer samlet medielovgivning – særlig med sikte på en nærmere regulering av ansvarsforholdene, referatprivilegium og kildevern.