2 Inntektseffekter av utdanning i Norge - en litteraturoversikt

Sammendrag av kommende arbeidsnotat fra Frischsenteret

Oddbjørn Raaum

Artikkelen er et sammendrag av arbeidsnotatet «Inntektseffekter av utdanning i Norge - en litteraturoversikt», Frischsenteret, medio desember 1999. Arbeidet er finansiert av Studiefinansieringsutvalget og programmet «Kompetanse, utdanning og verdiskaping» i Norges Forskningsråd. Takk til Erling Barth for verdifulle kommentarer.

2.1 Innledning

Personer med videregående og høyere utdanning tjener i gjennomsnitt mer enn de som avsluttet skolen tidligere. En positiv samvariasjon mellom utdanningsnivå og arbeidsmarkedssuksess er dokumentert i mangfoldige studier, i ulike tidsperioder og land, se Asplund og Pereira (1999) for en europeisk og Ashenfelter og Rouse (1999) for en nord-amerikansk oversikt. Dette notatet omhandler hvilken effekt personers høyeste fullførte utdanningsnivå har på deres inntekts- eller lønnsnivå, med fokus på Norge. Hovedvekten er lagt på presentasjon av hva norske studier dokumenterer av empiriske sammenhenger. Nylig gjennomførte litteraturstudier er å finne i Dale-Olsen (1997) og Barth og Røed (1999a), (1999b).

En interesse for inntektseffekter av utdanning kan motiveres fra ulike synsvinkler. I den grad lønnsnivået avspeiler individuell produktivitet vil lønnsforskjeller mellom ulike utdanningsgrupper kunne gi en indikasjon på den økte verdiskapningen utdanningsinvestering medfører. Lønnseffektene av ulike typer utdanning kan således representere ett av hensynene som legges til grunn ved dimensjonering - og innretning - på utdanningssystemet. Størrelsen på inntektseffekter av utdanning er også med på å bestemme i hvilken grad utdanningsinstitusjonene bidrar til å reprodusere eller utjevne ulikhet i samfunnet. Det er velkjent av ungdom som vokser opp i velstående familier, spesielt der foreldre har høy utdanning, tar lengre utdanning enn jevnaldrende. Jo større effekten av utdanning er jo større vil ulikhet i levekår over livsløpet være. Dersom utdanningsfinansieringen har som ett av formålene å utjevne livsinntekten mellom grupper med ulik lengde på skolegangen, vil inntektsgevinsten forbundet med lengre utdanning også være viktig for hvor langt en skal gå i å subsidiere de utdanningssøkende gjennom stipender og subsidierte lån. Lønnsforskjeller mellom utdanningsgrupper er også en av faktorene som bestemmer rekrutteringen til høyere utdanning, dvs. etterspørselen etter ulike skoler, universiteter og høgskoler.

Denne artikkelen omhandler følgende temaer. I kapittel 2 drøftes begrepet avkastning av utdanning, både utfra en teoretisk og en praktisk synsvinkel. Med utgangspunkt i en generell beskrivelse av individets inntektsstrøm over livsløpet, vises det at de relative inntektsforskjellene mellom utdanningsgrupper er et uttrykk for avkastning kun under helt spesielle antakelser. Oversikten over nyere norske studier i kapittel 3 viser at ett ekstra skoleår gir et gjennomsnittlig lønnstillegg på mellom 4.5 og 6 prosent. Det er ikke grunnlag for å påstå at denne utdanningseffekten er forskjellig for kvinner og menn. Det er større lønns- og inntektsforskjeller mellom utdanningsgrupper i privat enn i offentlig sektor. Med utgangspunkt i sammenliknbare studier er det få tegn til at utdanningseffekten har endret seg fra omkring 1980 til midten av 1990-tallet. Flere studier viser at utdanningseffekten er «ikke-lineær» i den forstand at lønnstillegget ved å øke utdanningslengden varierer med nivået. Det er liten lønnsgevinst forbundet med mellomlang høyere utdanning, mens utdanninger på hovedfagsnivå gir et betydelig tillegg i lønn.

Empiriske studier basert på samvariasjon mellom utdanning og inntekt, kan gi skjeve anslag på den gjennomsnittlige effekten av utdanning dersom uobservert inntektspotensialet, eller selve utdanningseffekten, varierer med personers utdanningsnivå. Disse seleksjonsproblemene drøftes i kapittel 4. Deretter følger en kort oversikt over tankegangen bak - og resultater fra - ulike empiriske metoder for å kontrollere for mulig seleksjonsskjevhet.

Økningen i utdanningsnivået i Norge har vært formidabel de siste 30 årene og spørsmålet om denne økningen i rekruttering til videregående og høyere utdanning har redusert lønnseffekten av lengre skolegang blir omtalt i kapittel 5.

Den individuelle lønns- eller inntektsgevinsten ved lengre utdanning er lavere i Norge enn i de fleste andre vestlige land, se kapittel 6, men likevel på nivå med hva en finner i Danmark og Sverige.

Innvandrere fra ikke-vestlige land får i gjennomsnitt mindre uttelling på arbeidsmarkedet for sin utdanning, se kapittel 7. Dette gjelder spesielt for utdanning tatt i utlandet. Blant innvandrerne som har tatt sin høyeste utdanning i Norge er imidlertid (de relative) inntektsforskjellene mellom utdanningsgrupper av samme størrelsesorden som for norskfødte. Dette indikerer at avkastningen av norsk utdanning ikke er lavere for innvandrere enn for befolkningen for øvrig.

Artikkelen avsluttes med oppsummerende konklusjoner og enkelte refleksjoner over problemstillinger som bør stå i fokus i framtidige studier av avkastningen av utdanning i Norge.

2.2 Avkastning av utdanning

I et økonomisk perspektiv er utdanning en investering. Sett utfra den enkelte students synspunkt går en glipp av inntekt mens en går på skole, samtidig som det tar lengre tid før en begynner å tjene penger. I tillegg kan selve utdanningen koste på grunn av skolepenger, utgifter til bøker og flyttekostnader. På den annen side gir lengre utdanning høyere lønn og flere valgmuligheter i yrkeslivet etter endt skolegang. Lengre utdanning gir også en delvis forsikring mot arbeidsløshet idet både sannsynligheten for å bli rammet - og varigheten på en eventuell arbeidsløshetsperiode - er mindre jo høyere utdanning personen har.

Det finnes ingen entydig og allment akseptert metode for å måle lønnsomheten ved denne investeringen, dvs. «avkastning av utdanning». Ofte brukes avkastning av utdanning synonymt med relative inntekts- eller lønnsforskjeller mellom utdanningsgrupper. I dette avsnittet presenteres en mer generell definisjon av avkastningen av utdanning, basert på inntektsstrømmen over livsløpet.

Hvorfor tjener folk med lengre utdanning bedre enn folk med kortere skolegang? Sammenlikner vi årsinntekten er en del av svaret knyttet til valg arbeidstid; Jo lengre utdanning personen har, jo flere lønnede timer i gjennomsnitt. Lønnsnivået varierer også systematisk med utdanningsnivå og det er tre hovedkategorier av forklaringer på denne sammenhengen. Den første grunnen er at utdanning gir eleven/studenten produktiv kunnskap. Humankapital-teorien, Becker (1964), bygger på at skolen gir elever og studenter kunnskaper som direkte eller indirekte kan nyttiggjøres i produksjonen av varer og tjenester. Legger en til at arbeidstakere blir betalt i samsvar, eller tilnærmet i samsvar, med deres produktivitet, kan en forklare at lengre utdanning gir individer høyere lønn. 1 Produktiviteten knyttet til ulike typer utdanning - og dermed etterspørsel etter arbeidskraft - påvirkes av teknologiske og organisatoriske endringer samt internasjonal konkurranse. Relative lønninger, eller likevektslønnen for ulike utdanningsgrupper, vil bestemmes i et samspill mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft med forskjellige kvalifikasjoner. Dette samspillet kan finne sted under svært forskjellige institusjonelle rammer for lønnsfastsettelsen.

De to øvrige forklaringene på samvariasjonen mellom lønn og utdanning skyldes at utdanningskarrierer ikke er tilfeldig fordelt, men snarere er resultat av en komplisert seleksjonsprosess der egne valg, påvirket av familie og oppvekstvilkår, i samspill med samfunnsmessige rammebetingelser som rasjonering av skoleplasser, økonomisk støtte til utdanning osv., er avgjørende. Når både effekt av utdanning og inntektskapasitet (uavhengig av utdanningsnivå) varierer mellom individer, kan denne seleksjonen generere en samvariasjon mellom utdanningsnivå og lønn av to grunner. For det første vil personer som har stort utbytte av skolegang gjennomgående ta lengre utdanning. For det andre er det gode grunner til å anta at personer med høyt (lavt) lønnspotensiale i gjennomsnitt tar lang (kort) utdanning. 2 Variasjon i effekt av utdanning eller i uobservert lønnspotensiale er ikke kun teoretiske spissfindigheter, og den skaper betydelige problemer ved tallfesting av kasuale sammenhengen mellom utdanning og lønn.

Samvariasjon mellom uobservert lønnspotensial og utdanning oppstår lett når utdanning fungerer som signalisering av individuelle egenskaper. Ungdom er forskjellige og utdanningsvalg er ikke et resultat av loddtrekning. Et vitnemål utover grunnskole krever ønske om å starte på utdanningen, adgang til skolen (eller universitet) og evne/vilje til å gjennomføre. Eksamener signaliserer med andre ord evner, interesser og kunnskaper som bare delvis er et resultat av selve utdanningen. I et arbeidsmarked der arbeidsgivere ikke perfekt kan observere alle relevante egenskaper ved en potensiell arbeidstaker, kan det være fornuftig for bedriftene å bruke utdanning som et signal om produktivitet. Og videre, ungdom vet at skolegang lønner seg fordi den signaliserer hvem de er.

Hovedpoenget er at utdanningssystemet kan virke som sortering av arbeidstakere med ulike egenskaper. Det er ikke altså ikke utdanningen som gjør arbeidstakere produktive, men snarere produktiviteten som bestemmer hvor lang utdanning vedkommende ønsker å ta og lykkes i å gjennomføre. Samvariasjonen mellom utdanning og lønn uttrykker i dette tilfellet ingen kausal sammenheng der utdanning er årsaken til høyere lønn.

Det synes rimelig at utdanningen både representerer produktiv kunnskap og har elementer av sortering, se Brinch (1999) for en teoretisk syntese av de to retningene. Men det er vanskelig å teste hvorvidt sortering eller produktivitetsskapende utdanning er viktigst, se f.eks. Weiss (1995).

2.2.1 Mål på avkastningen av utdanning

I dette avsnittet drøftes begrepet avkastningen av utdanning. Innledningsvis kan det imidlertid være nyttig med en kort oppsummering av økonomisk teori har av forklaringer på hvorfor personer ender opp med ulik utdanning. Utgangspunktet er at individene velger det utdanningsnivået som maksimerer livsinntekten. Dette innebærer at skolegangen avsluttes når merkostnaden ved å ta ytterligere utdanning er lik marginalnytten (lønnsgevinsten som yrkesaktiv). Det er med ord variasjon i marginalkostnader og marginalnytte mellom individer som kan forklare hvorfor folk ender opp med forskjellig lengde på skolegangen.

Marginalkostnaden ved utdanning kan variere med bosted og familiebakgrunn. Bosted (region) påvirker reise-/flyttekostnader såvel som jobbmuligheter uten mer utdanning. Foreldres mulighet til å, og ønske om å, støtte sine barn økonomisk er svært forskjellig. Denne kan avhenge familiestørrelse, foreldrenes utdannings- og inntektsnivå mm. Begrenset familiestøtte kan forklare at marginalkostnaden er stigende. Foreldrenes sparepenger holder et stykke, men dersom barnet virkelig skal gå lenge på skolen vil vedkommende måtte låne penger til for en høyere kostnad. Lånemuligheter ved behov for tilleggsfinansiering utover Statens Lånekasse for utdanning varierer også med ungdommens familiebakgrunn. Foreldre med solid økonomi kan lettere garantere for lån og derigjennom sikre sine barn kredittmuligheter og en lavere rente.

Økonomer benytter ofte et svært vidt kostnadsbegrep i sin drøfting av utdanningsvalg. Ulyst - eller glede - ved skolegang betraktes også som en kostnad. Den nødvendige innsatsen for å klare eksamen varierer også. Kostnadene ved skolegang er høye for ungdom som sliter, går glipp av fritid og muligheter til deltidsjobb. De er liten tvil om at holdning til skolegang (ulyst/glede) og evne til å gjennomføre, varierer mellom ungdom fra forskjellige familier og kanskje også mellom søsken.

Marginalnytten eller lønnsøkningen ved utdanning kan variere mellom individer. Den enkelte ungdom kjenner ikke hva lønnsgevinsten vil bli ved ulike utdanningsretninger. Utdanningsvalget baserer seg på mere eller mindre klare forventninger om inntekts- og jobbmuligheter ved alternative utdanninger. Disse forventningene kan åpenbart variere mellom individer. Mange vil hevde at lengre utdanning også gir andre fordeler av ikke-økonomisk karakter. Mer skole gir samtidig en mer interessant jobb, kunnskapene en tilegner seg på skolen har en verdi i seg selv, mer utdanning gir prestige mm. Verdsettingen av disse ikke-økonomiske fordelene vil rimeligvis variere, blant annet med familiebakgrunn. 3

Nå følger er mer formell drøfting av avkastning av utdanning, men teksten kan følges uten fullstendig forståelse for formlene den bygger på. La w(S,X) = lønnsinntekt for erfaring X med skoleår S, T(S)=siste år som yrkesaktiv (pensjoneringsalder er da lik T(S) + S + alder ved skolestart), v er direkte studiekostnader per år, t er en proporsjonal skattesats som er antatt lik for lønns- og kapitalinntekter og r er lik (diskonterings-) renten før skatt.

Nåverdien av livsinntekten, V(S;t,r,v),er da gitt ved 4

Det første leddet uttrykker nåverdien av inntektsstrømmen i årene etter avsluttet skolegang , T(S)-S, og det andre leddet viser de direkte kostnadene ved S års utdanning.

Effekten på livsinntekten av mer utdanning, dvs virkning av økning i S på V, er gitt ved

Den samlede effekten på livsinntekten består av fire ledd, jfr . Første ledd representerer marginalnytten av høyere utdanning, dvs. nåverdien (etter skatt) av inntektsøkningen individet får gjennom høyere lønn T-S år etter avsluttet utdanning. De øvrige tre leddene uttrykker til sammen marginalkostnaden. Annet ledd representerer en kostnad for individet som består i at et ekstra skoleår medfører færre yrkesaktive år, siden T'(S) rimeligvis er mindre enn en. Tredje ledd er den neddiskonterte direkte merkostnaden av å ta ett ekstra skoleår. Det siste leddet henspeiler på at inntektsstrømmen kommer senere. Så lenge renten er positiv representerer inntektsutsettelsen også en kostnad ved å gå på skole.

Det er vanlig å kalle relative inntektsforskjeller mellom ulike utdanningsgrupper for avkastningen av utdanning («return to schooling«). Under hvilke betingelser er dette korrekt? Jo, hvis Mincer-antakelsene

v=0 (ingen direkte kostnader),

T'(S)=1 (dvs. antall yrkesaktive år er uavhengig av antall år på skolen) og separabilitet mellom yrkeserfaring og utdanning, er oppfylt, kan det vises at den relativeinntektsforskjellen mellom ulike utdanningsgrupper er lik internrenten, eller avkastningen, ved investering i den lengre utdanningen,jf. Heckman et al (1999) og Raaum (1999). Det er grunn til å understreke at likheten mellom relativ inntektsforskjell og avkastning er en gjennomsnittsbetraktning. Lønnseffekten av utdanning - og dermed avkastningen - kan i praksis variere mellom grupper.

Mincer-antakelsene er imidlertid neppe oppfylt i praksis. For det første er det for mange studenter knyttet direkte kostnader til utdanning ( v>0). Utgifter til skolemateriell, skolepenger, merkostnader ved å flytte til lærested utenfor nærmiljøet er eksempler på slike utgifter. Utdanningsstipender kommer til imidlertid til fratrekk og rentefritak under studietiden representerer også en implisitt støtte. Alt i alt synes de direkte nettokostnadene for studenter i Norge relativt små. I tillegg kommer at mange elever og studenter har ekstrajobb ved siden av.

For det andre vil skolegang i praksis redusere antall år som yrkesaktiv, dvs. T'(S)<1. Dersom pensjonsalderen er gitt vil vi ha T'(S)=0. Dette betyr at avkastningen er lavere enn lønnsforskjellen.

Den tredje forutsetningen om separabilitet er mindre avgjørende. Dersom man sammenlikner de relative lønnsforskjellene ved en yrkeserfaring på 8-10 år, dvs. punktet der personer med lengre utdanning tar igjen lønnsnivået, får man et rimelig godt anslag på avkastningen, gitt de øvrige forutsetningene.

Det er videre enkelte forhold som ikke er tatt hensyn til i vår spesifikasjon av livsinntekt. Disse vil ha varierende innvirkning på et mer generelt avkastningsmål. Progressive skatter reduserer avkastningen, se Moen og Semmingsen (1996). I motsatt retning trekker utdanningens effekt på jobbsikkerhet. Høyere utdanning forsikrer (delvis) individet mot inntektsbortfall og øvrige kostnader ved arbeidsløshet. Videre gir høyere utdanning også bedre pensjonsrettigheter når disse, som i Norge, er basert på inntektsbanen som yrkesaktiv.

2.3 Oversikt over norske studier 5

Dette kapittelet gir en oversikt over hva tidligere norske studier har funnet ut om effekten av utdanning på individers lønns- eller inntektsnivå. Alle studier anslår effekten av høyeste fullførte utdanningsnivå, enten målt ved standard antall år det tar å gjennomføre utdanningen eller type utdanning (videregående, kort høyere utdanning etc). Standard skoleår bør ikke forveksles med antall år en person faktisk har tilbrakt på skolebenken. Få studier har fokusert på variasjon i effekt etter utdanningens innhold. Med få unntak er informasjon om høyeste fullførte utdanning hentet fra det sentrale utdanningsregisteret i Statistisk sentralbyrå.

Lønns- eller inntektsbegrepet varierer. I enkelte studier benyttes selvrapportert timelønn, mens andre baserer seg på inntekts- eller lønnsbegreper fra offentlige registre (lønns- og trekk oppgaver eller pensjonsgivende inntekt).

2.3.1 Konstant skoleårseffekt

Den typiske empiriske studien av utdanningens betydning for individers lønns- eller inntektsnivå, antar at ett ekstra skoleår har samme prosentvise effekt på lønna på alle nivåer i utdanningshierarkiet. Dermed kan effekten av utdanning oppsummeres i ett eneste tall. Men som vist over samsvarer dette med avkastningen av utdanning kun under svært spesielle betingelser. Tabellene 2.1-2.4 viser resultater i utvalgte nyere norske mikroøkonometriske studier.

Gjennomsnittseffekten for menn og kvinner i tabell 2.1 viser at ett ekstra års skolegang gir ca 5-6 prosent høyere lønn. Effekten på årsinntekten er noe høyere, spesielt for kvinner, siden grupper med lengre utdanning også jobber flere timer.

I mange land er utdanningseffekten sterkere for kvinner enn for menn. 6 Tabell 2.2 viser at norske studier ikke gir noe entydig bilde. Det er gjennomgående små forskjeller i utdanningseffekten for menn og kvinner. Samtidig varierer rangeringen på tvers av studier. I lys av den usikkerheten som tross alt er knyttet til punktestimatene i tabell 2.2, er det vanskelig å påstå at utdanningseffekten varierer systematisk med kjønn. Barth og Røed (1999b) konkluderer imidlertid med at «Med unntak av 1995 har kvinner en høyere avkastning av utdanning enn menn i hele perioden fra 1980 til 1995. Det er imidlertid en klar tendens til utjevning mellom kjønnene fra 1987», s.1. Det bør imidlertid bemerkes at forskjellene er små, særlig fom. 1989, og kan for enkelte av årene bero på tilfeldigheter.

Effekten av utdanning synes imidlertid å variere mellom sektor. Enkelte studier rapporterer utdanningseffekter for lønnstakere i privat og offentlig sektor. Her er bildet entydig. Lønnsforskjellene mellom utdanningsgrupper er størst i privat sektor, se tabell 2.3 og 2.4. Barth og Røed (1999b) viser også i en figur at utdanningseffekten har vært større i privat sektor enn i offentlig sektor siden 1983. Forskjellen i utdanningseffekt mellom privat og offentlig sektor er i størrelsesorden 1 til 2 prosentenheter. Det er også tegn til forskjellen er konjunkturavhengig og øker i tider med press på arbeidsmarkedet. Det er verdt å merke seg at forskjellen i «avkastning» ikke skyldes ulik kjønnssammensetning i privat og offentlig sektor, se tabell 2.4. Det er visse tegn til at forskjellen i utdanningseffekt mellom privat og offentlig sektor er større for menn enn for kvinner, se Barth og Mastekaasa (1993) og Asplund et al (1996). Hægeland et al finner også »..somewhat lower returns to education is revealed for the public as compared to the private sectors....», s. 15. 7

Forskjellen i utdanningseffekt mellom privat og offentlig sektor skyldes nok flere forhold. En mer fleksibel og individuelt basert lønnsfastsettelse i privat sektor har betydning for det relative lønnsnivået både for grupper med lav og høy utdanning. Innholdet i utdanningene varierer også mellom privat og offentlig sektor. Mange utdanningsgrupper arbeider nesten utelukkende i offentlig sektor og arbeidsgivernes markedsmakt kan åpenbart ha bidratt til dempe lønnsnivået blant offentlig ansatte med høy utdanning.

2.3.2 Ikke-lineær effekt av utdanning?

Flere studier estimerer utdanningseffekter med en mer fleksibel modell der lønnseffekten av et ekstra skoleår, eller utdanningstype, tillates å variere med utdanningsnivået. I motsetning til en rekke andre land som blant annet USA, tyder norske studier på at effekten av ekstra skolegang varierer med hvilket nivå en er påi utgangspunktet. Hægeland et al viser at sammenhengen mellom antall skoleår og inntekt er nesten flat mellom 13 og 15 år i 1990. Det er endog tegn til at inntektsnivået i gjennomsnitt er lavere for grupper med 15 enn for de med 13-14 års skolegang. Tilsvarende mønster finnes i både Asplund et al (1996) og Raaum og Aabø (1999). Førstnevnte har en grov utdanningskategorisering, men mellomlang høyere utdanning gir en svært liten lønnsgevinst i forhold til kort høyere utdanning. Raaum og Aabø (1999) viser at kjønnsforskjellen i utdanningsfordelingen (etter lengde) ikke kan forklare den svært lave, og endog tildels negative, effekten av mellomlang (3-4 årig) høyere utdanning. Samtidig avslører både Hægeland et al og Raaum og Aabø en sterk inntektseffekt av å fullføre høyere utdanning på hovedfagsnivå (inkl. sivilingeniør og siviløkonom). Begge studiene finnes også at lønnsnivået er langt høyere for de med kort høyere utdanning enn for personer som kun gjennomførte videregående skole.

Moen og Semmingsen (1996) skiller seg på flere måter ut fra øvrige studier. I tillegg til å fokusere på en rekke ulike utdanningsgrupper med høyskole eller universitet, estimeres livinnsinntekten med utgangspunkt i tverrsnittsdata for 1980 og 1990. Moen og Semmingsen tar også hensyn til ikke-linearitet i skattesystemet, utdanningsstipend og rentefordel under studietida. Livsinntekten er således et anslag på disponibel inntekt og kalkuleres under ulike diskonteringsrater (2 og 5 prosent). Referansekategorien som gruppene med høyere utdanning sammenliknes med utgjøres av personer med fullført videregående skole. Ikke overraskende finner de at «Siviløkonomer, leger og jurister har høyest inntekt. Sykepleiere og lærere er blant de som tjener minst, og har en inntekt som er lavere enn referansegruppen. For de fleste grupper finner vi at personer i offentlig sektor tjener mindre enn personer utover offentlig sektor», s.4. Inntektsforskjellene mellom utdanningsgruppene synes også å være (relativt) større utenfor offentlig sektor. Moen og Semmingsen finner i likhet med vurderingene over ingen «entydig sammenheng mellom kjønn og lønnsomheten av å ta utdanning», s.4.

Inntektsforskjellene Moen og Semmingsen finner er generelt sett betydelig lavere enn det ordinære tverrsnittstudier av sammenhengen mellom lønn utdanning viser, selv med kun 2 prosent diskontering. Interesserte henvises til rapporten for en nærmere sammenlikning.

Pedersen (1995) kalkulerer også nåverdien av inntektsstrømmen (og internrenten) for ulik grupper høyere utdanning. I motsetning til Moen og Semmingsen benyttes ikke individdata for inntekt, men gjennomsnittelønn fra ulike typer lønnsstatistikk. Konklusjonene er i tråd med hva Moen og Semmingsen finner «Selv om avkastningsnivået for hver utdanning endres betraktelig i løpet av den observerte perioden, gjelder det hovedsakelig for alle beregningsårene at avkastningen til privatansatte med utdanninger av lengre varighet, er høyere enn avkastningen til de offentlig ansatte med samme utdanning. Deretter følger ansatte i skoleverket hvor lektorer tjener mer enn adjunkter og lærere. Tilslutt følger sykepleiere og hjelpepleiere som har negativ avkastning i alle beregningsårene», s. 94.

I Raaum, Aabø og Karterud (1999) beregnes livsinntekter for ulike utdanningsgrupper ved hjelp av individuelle pensjonspoengshistorier fra 1971 til 1995. Årsinntektene over livsløpet (18-59 år) er observert for 25 år og predikert for de resterende årene, for tre fødselskohorter (1936, 1944 og 1956). Sammenhengen mellom utdanningslengde og livsinntekt er svært lik den en finner ved tverrsnittstudier. Inntektsforskjellene er imidlertid langt mindre. Ved diskontering faller utdanningseffekten betydelig og livsinntekten ved mellomlange høyere utdanninger er svært lik nivået for de med 3-årig videregående skole. 8 Avkastningen av høyere utdanning, målt ved den relative inntektsforskjellen i forhold til 12 års skole, er gjennomgående noe større for kvinner enn for menn. Vi kan ikke avgjøre hvorvidt dette skyldes arbeidstid eller lønn, men vi mistenker at den sterke samvariasjonen mellom arbeidstid og utdanningsnivå for kvinner er en viktig forklaring. Livsinntekter etter skatt, fordelt på utdanningsår, kjønn og kohort er beregnet med utgangspunkt i skattesystemet som gjalt i 1995. Inntektsforskjellene mellom utdanningsgruppene etter skatt er som ventet mindre, både for menn og kvinner. Med unntak av de lengste høyere utdanningene, reduseres de relative forskjellene til 12 års utdanning med 2-5 prosentpoeng. Livsinntekten for gruppene med lang høyere utdanning reduseres derimot betydelig som følge av den progressive beskatningen. Inntektsforskjellen, relativt til 12 års utdanning, faller med omkring 10 prosentpoeng.

2.4 Seleksjonsproblemet

Så lenge samfunnet ikke fordeler utdanning tilfeldig, kan en ikke være sikker på at den observerte samvariasjonen mellom utdanningsnivå og arbeidsmarkedssuksess målt ved lønn, inntekt, eller arbeidsløshet er kausal. I dette avsnittet går vi nærmere inn på hva slags problemer (uobserverbar) heterogenitet, dvs. forskjeller mellom folk som er vanskelige/umulige å måle for utenforstående, skaper for empiriske studier av inntektsgevinsten ved mer utdanning. Fokus er på den gjennomsnittlige inntektseffekten av ett ekstra skoleår. Med få unntak er empiriske studier av utdanningseffekter tallfesting av følgende sammenheng, ofte kalt en Mincer inntekts- eller lønnsrelasjon,

der y_j er inntekt (eller lønn) til individ, S_j er antall skoleår for vedkommende, X_j uttrykker andre inntektsbestemmende faktorer som yrkeserfaring, familiesituasjon, bosted mm. og u_j representerer uobserverte individkarakteriska samt rene tilfeldige variasjoner. Parametrene a, b og c tallfestes vanligvis ved hjelp av regresjonsanalyse (oftest Minste kvadraters metode, MKM). Det er velkjent at MKM gir forventningsrette (og konsistente) anslag på disse, og spesielt på b, dersom u_j er stokastisk uavhengig av S_j. I lys av de kompliserte prosessene bak utdanningskarrierer, er det er god grunn til å være skeptisk til om denne antakelse faktisk er oppfylt. Problemet er at både lønnspotensiale (a) og effekt av utdanning (b) kan samvariere med individets utdanningsnivå.

La oss først se på mulig samvariasjon mellom lønnseffekten av utdanning og antall skoleår. I figur 1 er det tegnet inn to heltrukne kurver som viser sammenhengen mellom utdanning og lønn, for to forskjellige grupper. Kurvene starter i samme punkt for S lik antall obligatoriske skoleår, og den bratte (slake) representerer lønnskurven for personer med stor (liten) effekt av utdanning. Den gjennomsnittlige sammenhengen mellom utdanning og lønn er tegnet inn som stor-stiplet i mellom de to. Fra diskusjonen om valg av optimal skolelengde vil vi forvente at personer med stor effekt også ønsker - samt kommer inn på og greier å fullføre - en lengre utdanning, slik det er tegnet inn i figur 2.1.

A: Utdanningsnivå for «lav effekt personer»

B: Utdanningsnivå for «høy effekt personer»

Hvordan vil våre anslag bli gale? Jo, standard regresjonsanalyse vil føye en linje illustrert ved den små-stiplete kurven i figuren. Grunnen er at personer med lav effekt vil observeres rundt punkt A, mens personer med høy effekt gjennomgående tar lenger utdanning og derfor vil observeres i området rundt punkt B på figuren. Den estimerte sammenhengen vil dermed overvurdere gjennomsnittseffekten av utdanning. Modellen vil tolke det høye inntektsnivået for gruppen med lang skolegang som et resultat av lengre utdanning, og som (feilaktig) noe også gruppen med lav utdanning kunne oppnådd dersom de hadde blitt lengre på skolebenken.

Selv om effekten av utdanning er den samme for alle kan standard regresjonsanalyse gi skjeve anslag på lønnseffekter av utdanning. En persons lønnspotensiale avhenger av mange andre kvalifikasjoner enn utdanning. Seleksjonsskjevhet oppstår når disse faktorene samvarierer systematisk med utdanningsnivået. I figur 2.2 har vi igjen tegnet inn to kurver som representerer hver sin gruppe individer, en med høyt og en med lavt lønnspotensiale. Merk at helningen på kurvene, dvs. den sanne effekten av utdanning, er den samme for begge. Dersom gruppene i gjennomsnitt oppnår ulikt utdanningsnivå oppstår problemet.

Eksempel med «positiv seleksjon»

A: Utdanningsnivå for personer med lavt inntektpotensiale

B: Utdanningsnivå for personer med høyt inntektspotensiale

I figur 2.2 har vi tegnet inn tilfellet der de med høyt lønnspotensiale gjennomgående tar lengre utdanning. Personer med lavt inntektspotensiale er konsentrert rundt A, mens de med høyt potensiale finnes rundt B. Regresjonslinjen (stiplet i figuren) vil få en helning som er brattere enn den sanne (b). Dermed vil den kausale lønnseffekten av utdanning overvurderes i empiriske studier. Intuisjonen er at hele inntektsforskjellen mellom de to gruppene (feilaktig) tilskrives selve utdanning, mens en del av forskjellen skyldes andre uobserverte faktorer.

Det er imidlertid ikke opplagt at individer med det høyeste lønnspotensialet vil velge lengst utdanning, slik som i figur 2.2. Retningen på seleksjonsskjevheten vil avhenge av hvordan marginalkostnaden ved utdanning samvarierer med lønnspotensialet. Enkelte fremhever at personer med stort lønnspotensiale har høye kostnader ved å gå på skole fordi inntekten de går glipp av er større, Griliches (1977). De fleste, undertegnede inkludert, synes imidlertid å tillegge argumentene for en negativ samvariasjon mellom lønnspotensiale og (marginal)kostnader ved skolegang større vekt. Først, alternativkostnadsargumentet svekkes av muligheten for jobb ved siden av studiene. Hvis faktorer som påvirker lønnspotensialet positivt også reduserer kravet til nødvendig arbeidsinnsats på skolen, vil deltids-jobbmulighetene være best for disse. Dette vil bidra til å dempe den positive sammenhengen mellom lønnspotensiale etter endt utdanning og alternativkostnaden ved utdanning. Videre er det god grunn til å tro at ungdom som vokser opp i familier med oppvekstvilkår og/eller har arvelige egenskaper som stimulerer til skolegang, også får med seg erfaringer, kunnskaper og egenskaper som gir positiv uttelling på arbeidsmarkedet som voksen.

Få økonomiske modeller for utdanningsvalg tar hensyn til at skoler og universiteter ikke er åpne for alle, men er rasjonert på bakgrunn av blant annet søkernes skoleprestasjoner. Slik rasjonering vil antakelig bidra til en positiv samvariasjon mellom lønnspotensiale og utdanningsnivå. Selvom evne til å lykkes på skolen ikke er noen garanti for suksess i arbeidslivet, er det god grunn til å tro at samvariasjonen er positiv. 9 Så lenge adgang til høyskoler og universiteter setter krav studiekompetanse og et minimum av «poeng», hovedsakelig basert på karakterer fra videregående skole, vil lengre utdanning ikke være tilgjengelig for mange. Rasjoneringen vil innebære at høgskoler og universiteter kun er åpne for individer som gjennomgående har et høyere lønnspotensiale enn gjennomsnittet. Tilsvarende argumenter kan føres når det gjelder kvalitetsforskjeller på utdanningsinstitusjoner. De beste skoler og universiteter vil gjennomgående være åpne for studenter med de beste kvalifikasjonene og således oppstår en positiv samvariasjon mellom effekt av utdanning og lønnspotensiale.

Selv om seleksjonen i utdanningssystemet i prinsippet er ubestemt, jf. Griliches' alternativkostnadsargument, er det mange altså grunner til å forvente en positiv seleksjon, med den konsekvens at standard tverrsnittstudier overvurderer den kausale effekten av lengre utdanning på framtidig arbeidsmarkedssuksess.

2.4.1 Empiriske metoder for å identifisere kausaleffekten av utdanning

En rekke ulike strategier har vært forsøkt for å korrigere utdanningseffekten for seleksjonsskjevhet. for å løse disse potensielle seleksjonsproblemene. Ingen av de ulike empiriske strategiene kan bevises som riktige og de bygger på ulike antakelser som er vanskelige, ofte umulige, å teste. Ambisjonen her er kun å gi en intuisjon og enkelte smakebiter på resultater i utvalgte empiriske studier. Spesielt interesserte henvises til en omfattende litteratur på et forskningsfelt for som tiden er svært aktivt, se referanser i for eksempel Raaum (1999).

Familiebakgrunn

Mange studier av effekter av utdanning på individuell arbeidsmarkedssuksess har med informasjon om familiebakgrunn som kontrollvariabler. Eksempler er foreldrenes utdanningsnivå, yrke, inntekt, antall søsken, oppvekstregion osv. Tankegangen er at familiebakgrunn, spesielt foreldres utdanningsnivå, er viktig for ungdoms utdanningskarriere. 10 Samtidig er det grunn til å tro at oppvekstvilkår også er av stor betydning for utvikling av karaktertrekk, holdninger og kunnskaper som påvirker lønnspotensialet som voksen. Ved å kontrollere for blant annet foreldres utdanningsnivå får en dermed luket bort en viktig kilde til seleksjonsskjevhet.

Tilgangen på familiebakgrunnsvariabler varierer på tvers av datasett og tiltroen til at denne strategien «løser» et eventuelt seleksjonsproblem vil selvfølgelig avhenge av hvor stor del av variasjonen i utdanning som den observerte familiebakgrunnen er i stand til å forklare. Virkningen på anslagene for lønnseffekten av utdanning av å inkludere familiebakgrunn er oftest begrenset. 11 Dette resultatet åpner for flere tolkninger: Enten har familiekarakteristika som påvirker utdanningskarrierer en begrenset effekt på lønnspotensialet, eller så er det uobserverte genetiske eller miljøbetingede faktorer som er viktig. Det er kun i det siste tilfellet at det er grunn til bekymre seg for eventuell seleksjonsskjevhet.

Grunnskolekarakterer og testresultater som proxier for lønnspotensiale

En rekke internasjonale studier har benyttet skolekarakterer (i grunnskolen) eller resultater fra (IQ-)tester for å kontrollere for individenes lønnspotensiale. Nord-amerikanske studier finner typisk at utdanningseffekten faller når test-scores oppnådd i ungdomsårene inkluderes blant forklaringsvariablene i lønnsrelasjonen, se f.eks. Blackburn og Neumark (1995). Det finnes oss bekjent ingen tilsvarende studier i Norge, men likhetstrekkene med Sverige gjør at resultater derfra er svært relevante for oss. 12 To ferske svenske studier har med testresultater og karakterer fra grunnskolen, da elvene var 12-13 år gamle, med som forklaringsvariable i lønnsrelasjonen. Kjellström (1997) finner at lønnseffekten av ett ekstra skoleår faller med en femtedel i forhold til om karakterer/test-resultater ikke er inkludert. I Meghir and Palme (1999) faller også lønnseffekten og reduksjonen er i samme størrelsesorden. Den naturlige tolkningen er at skoleprestasjoner i de tidlig ungdomsårene påvirker senere utdanningskarrierer. Samtidig fanger de opp egenskaper og holdninger som, uansett utdanningsnivå, også er av betydning for suksess på arbeidsmarkedet.

Søskenstudier

Ideen bak søskenstudier er rett fram. Helsøsken har vokst opp i samme familie, de har felles genetiske opphav og de har ofte gått på samme skole. En-eggede tvillinger (or trillinger) representerer, hevder mange, det ideelle søskenpar sett fra et forskningssynspunkt. De er genetisk identiske, foreldrene var i samme livsfase da de vokste opp og de har oftest gått i samme obligatoriske skole(klasse). Ved å sammenlikne lønnsforskjellene mellom tvillinger med forskjeller i utdanning vil betydningen av alle mulige genetiske og miljømessige faktorer som tvillingene (søsken) har felles, falle bort. Tilhengere av denne forskningsstrategien, se f.eks Ashenfelter og Rouse (1998), argumenterer for at effekten av utdanningsforskjellen på lønnsforskjellen uttrykker den kausale effekten av utdanning. Mange har påpekt at denne tolkningen bygger på antakelsen om at forskjeller i utdanning mellom tvillinger i samme familie, er «tilfeldig». Mer presist; faktorer som forklarer hvorfor den ene tvillingen tar lengre utdanning enn den andre, kan ikke samtidig være av betydning for arbeidsmarkedssuksessen de opplever som voksne. I tillegg må effekten av utdanning være den samme for begge tvillingene. Søskenstudiene tillater altså at både utdanningseffekten og lønnspotensialet kan variere mellom barn fra forskjellige familier. En rekke forskere er imidlertid kritiske til søskenstudier, se diskusjon i Card (1999), Bound and Solon (1999) eller Raaum og Aabø (1999).

Naturlige eksperimenter

Ideen bak de såkalte naturlige eksperimentene er å utnytte data der ulike individer er stilt overfor forskjellige rammebetingelser under sin utdanningskarriere. Metoden bygger videre på at disse forskjellene ikke har noen direkte effekt på arbeidsmarkedssuksess etter endt utdanning. Slik eksogen variasjon i rammebetingelsene kan oppstå ved institusjonelle endringer i skolesystemet, Meghir og Palme (1999) og Harmon and Walker (1996), avstand til gymnas eller college, Card (1995), når født i året (spesielt for USA), Angrist og Krueger (1992), oppvekst under krig (2.verdenskrig i Østerrike og Tyskland), Ichino and Winter-Ebmner (1999), kjønn til søsken (jenter), Butcher og Case (1992). De fleste av disse studiene er diskutert nærmere i Card (1999). 13

2.4.2 Seleksjonsskjevhet i norske studier?

På tross av en stor internasjonal litteratur er det få norske studier som prøver å korrigere for mulig seleksjonsskjevhet ved estimering av utdanningseffekter på lønn eller inntekt. Hægeland, Klette og Salvanes (1999) er et eksempel der forfatterne utnytter informasjon om oppvekstfylke og foreldres utdanning/inntekt som til å forklare utdanningsnivået. Disse instrumentvariablene antas å ikke ha (direkte) betydning for arbeidsmarkedssuksess etter endt utdanning. De finner, i likhet med de fleste andre studier som benytter instrumentvariabel-metoder, at standard MKM undervurderer utdanningseffekten. Men forskjellen er liten og oppveies faktisk av en seleksjonseffekt inn i arbeidsstyrken (full tid) som demper effekten av utdanning på inntekt.

Raaum og Aabø (1999) bygger på sammenlikninger av personer med felles familiebakgrunn. Den kausale effekten av utdanning i Norge estimeres ved hjelp tvillingdata. Tvillingdata er basert på registerkoblinger, ved hjelp av data fra SSB, der vi utnytter individers fødselsdato og informasjon om foreldre. Tvillinger er definert som personer med de samme foreldrene født samme dag (eller påfølgende), Raaum og Aabø (1999) for flere detaljer. Effekten av ett ekstra års utdanning på årsinntekten anslås til ca 6 prosent for menn og ca 7 prosent for kvinner. Ser vi på timelønn er effekten rundt 4.5 prosent for kvinner og noe høyere for menn. Den høyere årsinntektseffekten kan naturlig tolkes som en virkning av utdanning på arbeidstid. Resultatene tyder på at denne arbeidstilbudseffekten av utdanning er spesielt sterk for kvinner.

Analysen av den kausale utdanningseffekten, og dermed implisitt en test av eventuell seleksjonsskjevhet, bygger på at både effekten av utdanning og inntektspotensialet er lik, innen likekjønnete tvillingpar. Metoden tillater variasjon i både utdanningseffekt og inntektspotensiale på tvers av, men ikke innen, familier. Studien viser at standard regresjonsanalyse overvurderer inntektseffekten av utdanning, både for menn og kvinner. Men nivået såvel som tolkningen av denne seleksjonsskjevheten er forskjellig for kvinner og menn. For menn finner vi at timelønnseffekten av ett ekstra utdanningsår faller med 2.2 prosentpoeng (fra ca. 5 til 2.8 prosent). Dette betyr at seleksjonsskjevheten i hovedsak er knyttet til timelønn, siden årsinntektseffekten faller med kun 2.5 prosentpoeng (fra 6.2 til 3.7 prosent).

Den positive seleksjonsskjevheten for mannlige timelønninger skyldes at uobserverte faktorer som stimulerer (hindrer) lengre skolegang og har positive (negative) effekter på inntektsnivået etter endt utdanning. Denne samvariasjon kan gis ulike tolkninger, se Raaum og Aabø (1999).

Tilsvarende seleksjonsskjevhet finner vi ikke for kvinnelige timelønninger. Ser vi på årsinntekt for kvinner derimot, faller utdanningseffekten fra ca. 7 til 5.5. prosent. Dette indikerer at det er seleksjon knyttet til arbeidstid og utdanning blant kvinner. Det er kjennetegn ved familiebakgrunn som synes å påvirke både jenters utdanningsvalg og arbeidstid etter endt skolegang. Det gjenstår likevel forklaring på hvorfor vi ikke finner noen seleksjonsskjevhet i utdanningseffekten for kvinnelige timelønninger. Her er det flere potensielle, ikke-utelukkende tolkninger. Selv om kvinner i gjennomsnitt har like lang utdanning som menn, er innholdet i utdanningene forskjellig. Dette medfører at kvinner og menn kvalifiseres for ulike jobber. Menn er i større grad å finne i privat sektor og i organisasjoner med individuell lønnsplassering. Når lønna i all hovedsak er fastsatt ved kollektive tariffavtaler vil individuelle egenskaper ha mindre betydning (dvs. liten variasjon lønnspotensialet). Vårt funn kan også forklares med at kvinner - i større grad enn menn - motiveres av andre faktorer enn høyere timelønn når de velger utdanning. Videre kan det være at dyktige kvinner med høyt lønnspotensiale, i mindre grad enn menn, realiserer dette.

2.5 Har effekten av utdanning endret seg som følge av utdanningseksplosjonen i Norge?

Økningen i utdanningsnivået i Norge har vært formidabel de siste 30 årene, se Jørgensen (1993), OECD (1997), Barth og Røed (1999a). Har denne økningen i rekruttering til videregående og høyere utdanning redusert lønnseffekten av lengre skolegang? De fleste foreliggende empiriske studier, basert på data fram til begynnelsen og midten av 1990-tallet, konkluderer benektende. I motsetning til utviklingen i mange andre vestlige land, spesielt i USA, finner de fleste norske studier at effekten av utdanning har holdt seg stabil fra 1980 og fram til begynnelsen av 1990-tallet. Hægeland et al konkluderer med at lønnseffekten av utdanning var uendret fra 1980 til 1990; «Estimating wage equations for 1980 and 1990 and comparing returns to education for all cohorts in our sample and for the whole economy, we find that, contrary to a number of countries, the returns to education has been stable in Norway». De finner at denne konklusjonen holder for både privat og offentlig sektor.

Flere av studiene referert i tabell 2.1 og 2.2 over, tillater også en sammenlikning av utdanningseffekter over tid. Levekårsundersøkelsene i perioden 1980-1995 har vært benyttet både av Kahn (1998), Barth og Mehlum (1993), Barth og Kongsgård (1996) og Barth og Røed (1999b). Etter en svak økning i utdanningspremien i 1983, falt den igjen og har siden holdt seg stabil, se tabell 2.1 og 2.2. Schøne (1997) ser på utviklingen i staten på 1990-tallet. Også her har utdanningseffekten ligget stabilt rundt 4 prosent per skoleår. Ser en nærmere på utviklingen i privat sektor er det visse tegn til økning i utdanningseffekten i privat sektor, se Barth og Kongsgård (1996), Barth og Røed (1999b). I Raaum, Aabø og Karterud (1999) er det også tegn til inntektseffekten av høyere utdanning er økende på 1990-tallet (fram til 1995).

Moen og Semmingsen (1996) presenterer livsinntektsberegninger for høyere utdanning både i 1980 og 1990. De konkluderer med at «gevinsten ved å ta utdanning gjennomgående er lavere i 1990 enn i 1980. Dette kan skyldes at tilbudet av personer med høyere utdanning har økt», s.75.

Mange andre forhold enn utdanningsnivået har endret seg de 20-30 siste årene og strukturelle endringer i teknologi, internasjonal konkurranse/handel mm. gjør det vanskelig å identifisere eventuelle de virkninger det økte tilbudet av høyt utdannet arbeidskraft har hatt. Stabiliteten i lønnsforskjellene i Norge og spesielt på tvers av utdanningsgrupper kan være et resultat av flere krefter som trekker i motsatte retninger. Teknologiske endringer kan ha skiftet etterspørselen etter høyt kvalifisert arbeidskraft, men et (tilsvarende) tilbudsskift har holdt (relative) lønninger i sjakk.

Institusjonelle aspekter ved lønnsfastsettelsen i Norge er nok også en viktig forklaring på de stabile lønnsforskjellene, se Barth og Røed (1999b). Sentraliseringen av lønnsfastsettelsen som fant sted i 1988 og gradvis videreført utover på 1990-tallet har bidratt til å løfte det relative lønnsnivået for grupper i den nedre delen av lønnsfordelingen, se Kahn (1998). Det er neppe tvil om at dette har ført til at lønnsnivået til lavt utdannet arbeidskraft har holdt seg oppe. Samtidig kan sentraliseringen av lønnsfastsettelsen også bidratt til å holde høy-lønnsgruppene i sjakk. Resultatet er relativt stabile lønnsforskjeller mellom utdanningsgruppene.

2.6 Gir utdanning mindre uttelling i Norge enn i andre vestlige land?

I dette kapittelet presenteres en grov oversikt over utdanningseffekter i utvalg vestlige land. Fokus er på den gjennomsnittlige lønnseffekten av ett ekstra skoleår, vanligvis kalt «avkastningen av utdanning» eller «return to schooling» i litteraturen. Selv om nasjonale særegenheter i utdanningssystemet og forskjeller i datagrunnlag gjør internasjonale sammenlikninger vanskelig å tolke, gir de antakelig å viss pekepinn på forskjeller mellom land i hvilken uttelling høyere utdanning gir på arbeidsmarkedet.

I USA økte lønnsforskjellene mellom utdanningsgrupper kraftig gjennom 1980-tallet. Skoleårseffekten var ca 6.5 % på begynnelsen 1980-tallet og økte til nesten 10 % femten år etter, se feks. Ashenfelter og Rouse (1999). I Sverige falt utdanningseffekten betydelig rundt 1980 for deretter å holde seg stabilt på et lavt nivå inntil midten av 1990-tallet. Med unntak av Finland er utdanningseffektene relativt små i Skandinavia, sammenliknet med de fleste europeiske land og spesielt USA. Mens skoleårseffekten i Norge ligger rundt 5 prosent, er inntektsforskjellene mellom utdanningsgruppene gjennomgående større i de andre vestlige landene. Men det finnes også eksempler på det motsatte. Danmark og Italia utmerker seg med svært små lønnsforskjeller mellom grupper med ulik utdanning.

2.7 Utdanning og arbeidsmarkedssuksess blant innvandrere i Norge

Norske studier av utdanningseffekter på inntekt eller lønn har viet liten oppmerksomhet til variasjon i effekter på tvers av grupper. Fokus har vært begrenset til forskjeller i avkastning mellom kvinner og menn, og mellom privat og offentlig sektor. Mens rekrutteringsstudier har lagt stor vekt på betydningen av sosial bakgrunn eller klassetilhørighet for utdanningskarrierer, er det få (om noen) som har studert sammenhengen mellom familiebakgrunn og effekt av utdanning.Innvandrere representerer imidlertid et unntak. Dette kapittelet omhandler hvorvidt og hvorfor innvandrere får mindre uttelling på arbeidsmarkedet for sin utdanning enn hva tilfellet er for personer med norskfødte foreldre.

En rekke studier har vist at vestlige innvandreres suksess på arbeidsmarkedet, målt ved inntekt og arbeidsløshet, er svært likt med hva vi finner for norskfødte. Ikke-vestlige innvandrere, derimot, lykkes langt dårligere. Årsakene til dette er mange, se f.eks. Rogstad og Raaum (1997). Lønnsinntektsforskjellene mellom ikke-vestlige innvandrere og norskfødte øker med utdanningsnivå i innvandrernes disfavør, Kjelsrud (1996). Høyt utdannede ikke-vestlige innvandrere har 20 prosent lavere lønnsinntekt enn norskfødte med tilsvarende utdanningsnivå, mens vestlige høyt utdannede innvandrere kun tjener 5 prosent mindre enn tilsvarende norskfødte. Forklaringen på dette kan delvis være at vestlige innvandrere er representert med en større andel: menn, i aldersgruppen 40 til 54 år, ansatt i høyinntektsnæringer i forhold til innvandrerne fra ikke-vestlige land. Tallmaterialet fra Folke- og boligtellingen 1990 gir klare indikasjoner på at innvandrernes utdanningskompetanse i mindre grad tas i bruk, i form av relevant arbeid, enn norskfødtes, Drevdal og Kjelsrud (1996).

Samme tallmaterialet viser at annenhver yrkesaktive ikke-vestlige innvandrer med høy utdanning har jobb som normalt krever lavere utdanning, mens det tilsvarende for norskfødte og vestlige arbeidstakere er mellom hver fjerde og femte, Kjelsrud (1996).

En viktig innvending mot oversiktsstudier som Sivertsen (1995), Drevdal og Kjelsrud (1996), og Kjelsrud (1996) er at de kun ser på gjennomsnittstall for ulike innvandrergrupper, uten å kontrollere for øvrige egenskaper (alder, kjønn, bosted, yrkeserfaring, språkkunnskaper etc.) ved gruppen. Det finnes imidlertid et lite knippe studier som kontrollerer for (noen) øvrige observerbare egenskaper ved innvandrerne. Inntektsstudier av innvandrere viser det tilsvarende mønsteret der effekten av flere skoleår er svakere for innvandrere enn for norskfødte, se Hayfron (1998), Longva og Raaum (1999). Rogstad and Raaum (1997) viser at utdanningsnivået har svakere effekt på individuell arbeidsløshet for ikke-vestlige innvandrere enn for norskfødte.

Felles for overnevnte studier er at de ikke skiller ikke mellom utdanning fra Norge og utdanning fra utlandet. Den særskilte levekårs-undersøkelsen SSB gjennomførte blant ikke-vestlige innvandrere (åtte nasjonaliteter) i 1996 inneholder imidlertid informasjon om utdanning fra både Norge og utlandet. I Raaum (1998), (1999) benyttes disse sammen med tilsvarende data Levekår 1995 for norskfødte i en analyse av sammenhengen mellom utdanning og registerbasert årsinntekt (pensjonsgivende inntekt 1994). Utdanningsopplysningene er for norskfødte hentet fra utdanningsregisteret, mens innvandrerne er spurt om utdanning både fra Norge og fra utlandet. Levekårsstudien av ikke-vestlige innvandrere i 1996 inneholder også innvandrerens vurdering av sine egne språkkunnskaper.

Den multivariate økonometriske analysen viser at både utdanningsnivå og språkkunnskaper er viktige forklaringsfaktorer bak innvandrernes inntektsnivå. Den bekrefter også tidligere funn vedrørende sammenhengen mellom utdanningsnivå og arbeidsmarkedssuksess blant ikke-vestlige innvandrere: Et ekstra utdanning gir innvandrerne en lavere inntektsgevinst enn det norskfødte oppnår. I gjennomsnitt, uten å ta hensyn til om utdanningen er fra Norge eller utlandet, synes altså avkastningen av utdanning lavere for ikke-vestlige innvandrere enn for norskfødte. Lar en imidlertid effekten av utdanning fra utlandet og fra Norge variere blir bildet mer nyansert. Den lave gjennomsnittlig avkastningen skyldes en svært beskjeden effekt av utdanning fra utlandet. Det er kun innvandrere med minst 5 år høyere utenlandsk utdanning som har en signifikant høyere inntekt. Norsk utdanning, derimot, gir ikke-vestlige innvandrere enn (relativ) inntektsgevinst som er like høy som norskfødte oppnår.

Det finnes en rekke forklaringer på at innvandrere får lav(ere) uttelling for sin utdanning på arbeidsmarkedet i landet vedkommende bosetter seg. For det første kommer mange innvandrere fra land der kvaliteten på utdanningsinstitusjonene naturlig nok er lavere enn hva vi finner i de rike vestlige land. Bratsberg and Terrel (1997) dokumenterer at utdanningseffekten for innvandrere i USA er positivt korrelert med kvaliteten på skoleverket i landet de kommer fra. 14 For det andre er kvalifikasjoner en tilegner seg på skole eller universitet ofte land- eller kulturspesifikke. Dermed blir kunnskapene vanskelig overførbare til arbeidsmarkedet i landet en flytter til. Jus og økonomi er åpenbare eksempler. For det tredje har mange innvandrere, og flyktninger spesielt, vanskeligheter med å fremskaffe pålitelig dokumentasjon på utdanning fra hjemlandet. Utdanning uten dokumentasjon kan vanskelig bli verdsatt, med mindre man gis mulighet til å gjennomføre tester som fastlegger kvalifikasjonsnivået. For det fjerde kan selve usikkerheten potensielle arbeidsgivere opplever om innholdet, såvel som overførbarheten av kvalifikasjonene i utdanningen representere et problem for jobbsøkende innvandrere. Selvom forventet produktivitet (kvalifikasjonsnivå) er likt kan selve usikkerheten føre til at arbeidsgivere foretrekker jobbsøkere der produktiviteten kan fastlegges med større sikkerhet. Både spørreundersøkelser og dybdestudier av bedrifter viser at usikkerhet om innvandreres kvalifikasjoner er et alvorlig hinder som reduserer ansettelsessannsynligheten for jobbsøkere fra ikke-vestlige land, se f.eks. Rogstad (1998) og Larsen (1995).

2.8 Avslutning

Ulike studier av utdanningseffekter på lønn eller inntekt i Norge viser et relativt ensartet bilde, der et ekstra års utdanning i gjennomsnitt gir mellom 4.5 og 7 prosent høyere inntekt (lønn). Det synes også være enighet om at utdanningseffekten er svært lik for kvinner og menn, samtidig som lønnsforskjellene mellom grupper med ulik utdanning er større i privat enn i offentlig sektor. Livsløpsstudier viser gjennomgående at relative inntektsforskjeller mellom utdanningsgrupper på et gitt tidspunkt overvurderer avkastningen av utdanning.

Det er imidlertid en rekke spørsmål som fremdeles er uavklarte og fortjener ytterligere oppmerksomhet i tiden som kommer:

• I hvilken grad gir standard metoder basert på observerte lønnsforskjeller et riktig uttrykk for kausaleffekten av utdanning? Ytterligere studier av ulike aspekter ved seleksjonsproblemet er nødvendig.

• Avspeiler lønnsforskjeller mellom utdanningsgrupper forskjeller i produktivitet?

• Fra et fordelingsperspektiv er det spesielt interessant å se nærmere på sammenhengen mellom sosial bakgrunn og avkastning av utdanning. Det er mange rekrutteringsstudier som viser at foreldres utdanning og inntekt har sterk effekt på utdanningsnivået, men kunnskapene om hvordan oppvektsmiljø og foreldrebakgrunn påvirker utdanningseffekten er begrenset. Herunder bør en spesielt fokuserer på hvorvidt norskfødt ungdom med innvandrerbakgrunn får den sammen uttellingen for utdanning som sine jevnalderende med norsk bakgrunn.

• Hvilken effekt har økt tilbud av arbeidskraft med høyere utdanning (hatt) i Norge? Har utdanningseksplosjonen bidratt til å hindre enn utvikling i retning av økende forskjeller? Kan vi vente at dette eventuelt fortsetter ettersom kohortene som trer inn på arbeidsmarkedet stadig tar lengre utdanning?

• Hva er forklaringen(e) på den lave avkastningen på mellomlang høyere utdanning? Skyldes det at utdanningene i stor grad kvalifiserer for jobber i offentlig sektor? Er det et resultat av det økte tilbudet av arbeidskraft med slik utdanning? Eller kan det forklares ved seleksjon?

• Mange ungdommer tar i dag høyere utdanning på utenlandske universiteter og høgskoler, ofte i kombinasjon med eksamener fra norske institusjoner. Kunnskaper om hvilke effekter utenlandske eksamener, evt. kombinasjonsutdanninger, har for påfølgende arbeidsmarkedskarrierer til norske ungdommer er åpenbart viktig å få. Både når det gjelder kjøp av utenlandske studieplasser og støtte til utdanning i utlandet ville det være ønskelig med mer kunnskap om hvordan utdanningen påvirker inntektsmuligheten - og for såvidt tilbakeflytting til Norge - etter avsluttet eksamener.

Referanser

Aamodt, P.O. (1982) «Utdanning og sosial bakgrunn», Samfunnsøkonomiske studier, 51, Statistisk sentralbyrå.

Angrist, J.D. and Krueger, A. (1991) «Does compulsory school attendance affect schooling and earnings», Quarterly Journal of Economics CVI (November 1991), 979-1014.

Ashenfelter, O. and Rouse, C. (1998) «Income, Schooling and Ability: Evidence from a new Sample of Identical Twins», Quarterly Journal of Economics,February 1998, 253-284.

Ashenfelter, O. and Rouse, C. (1999) «Schooling, Intelligence and Income in America: Cracks in the Bell Curve», NBERWorking Paper 6902.

Asplund, R, Barth, E., LeGrand, C, Mastekaasa, A. og Westergård-Nilsen, N. (1996), «Wage Distribution across Individuals», i Wadensjø (ed) The Nordic Labour Markets in the 1990s, Elsevier Science, 1996.

Asplund, R. og Pereira, P.T. (1999) Returns to human capital in europe, a literature review.

ETLA, The Research Institute of the Finnish Economy Publisher: Taloustieto Oy, Helsinki 1999.

Barth, E and A. Mastekaasa (1996), «Decomposing the Male/Female Wage Gap: Within and Between Establishment Differences». Labour 10(2):339-356.

Barth, E and H. Dale-Olsen (1999), «The Employer's Wage Policy and Worker Turnover». In J.Haltiwanger, J. Lane, J Spletzer, J. Theeuwes and K. Troske , eds., The Creation and Analysis of Linked Employer-Employee Data, Amsterdam: North Holland (forthcoming).

Barth, E. (1997), «Firm-specific Seniority and Wages». Journal of Labor Economics, 15(3):495-506.

Barth, E., Raaum, O. og Naylor, R. (1999) «Union Wage Effects; Does Membership Matter», kommer i The Manchester School of Economis Studies.

Barth, E. and H. Mehlum (1993), «Lønnsforskjeller i Norge 1980-91». Søkelys på arbeidsmarkedet ,10:147-153.

Barth, E. and H. Yin (1996) , Lønnsforskjeller og lønnssystem i staten. Rapport 96:4, Oslo:Institute for social research.

Barth, E. and J. Zweimuller (1992), «Labour market institutions and the industry wage distribution: Evidence from Austria, Norway and the U.S», Empirica19(2).

Barth, E. and M. Kongsgården (1996), «Lønsspredningen i Norge 1991-95». Søkelys på arbeidsmarkedet ,13: 167-175.

Barth, E. og Røed, M. (1999a) « The Return to Human Capital in Norway: A review of the Literature», manuscript, Institute of Social Research, Oslo.

Barth, E. og Røed, M. (1999b) «Avkastningen av utdanning i Norge 1980-1995», Søkelys på arbeidsmarkedet ,13: 167-175.

Becker, G.S. (1964) Human Capital: A Theoretical and Empirical Analysis, with Special Reference to Education, Columbia University Press, New York.

Behrman, J.R. and Rosenzweig, M.R. (1999) «Ability biases in schooling returns and twins: a test and new estimates», Economics of Education Review, 18 (1999) 159-167.

Behrman, J.R., Rosenzweig, M.R. and Taubman, P. (1994) «Endowments and the Allocation of Schooling in the Family and in the Marriage Market: The Twins Experiment», Journal of Political Economy CII (1994), 1131-74

Blackburn, M.L. and Neumark, D. (1995) «Are OLS Estimates of the Return to Schooling Biased Downward ? Another Look», The Review of Economics and Statistics (1995), pp 217-30.

Blom, S. og Ritland, A.A. (1997): «Trang økonomi, men færre enn antatt opplever diskriminering - Levekår blant ikke-vestlige innvandrere», Samfunnsspeilet1/97.

Borjas, G. J. (1995): «Assimilation and Changes in Cohort Quality Revisited: What Happened to Immigrants Earnings in the 1980's?», Journal of Labor Economics13, no. 2: 210-45.

Bound, J. and Solon, G. (1999) «Double Trouble: On the Value of Twins-based Estimation of the Return to Schooling», Economics of Education Review,18 (1999) 169-182.

Bratsberg. B. and Terrel, D. (1997) «School Quality and Returns to Education of U.S. Immigrants», Discussion paper, Department of Economics, Kansas State University.

Brinch, C. (1999) «Statistical Discrimination, Human Capital Investments and Sorting», manuskrift, Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Butcher, Kristin F. and Anne Case (1994), «The Effect of Sibling Composition on Women's Education and Earnings», Quarterly Journal of Economics 109: 531-563.

Card, David (1995), «Using Geographic Variation in College Proximity to Estimate the Return to Schooling», in Louis N. Christofides, E. Kenneth Grant, and Rober Swidinsky editors, Aspects of Labour Market Behaviour: Essays in Honour of John Vanderkamp (University of Toronto Press, Toronto): 201-222.

Card, D. (1999) «The Causal Effect of Education on Earnings», Department of Economics, Berkeley, forthcoming in Handbook of Labor Economics, North Holland, Vol 3.

Chiswick, B. R. (1978):«The Effect of Americanization on the Earnings of Foreign-Born Men» Journal of Political Economy86 (October): 897-921.

Dale-Olsen, H. (1998), Lønn for arbeid. Rapport 97:6.Oslo:Institute for social research.

Djuve, A. B. og K. Hagen (1995), «Skaff meg en jobb». Oslo FAFO. Rapport nr. 184.

Drevdal og M. Kjelsrud (1996): Bruk av innvandreres kompetanse i arbeidslivet, Notater 96/28, Statistisk sentralbyrå.

Griliches, Z. (1977) «Estimating the Returns to Schooling: Some Econometric Problems», EconometricaVL (1977), 1-22.

Griliches, Z. (1979) «Sibling Models and Data in Economics: A beginning of a Survey», Journal of Political Economy LXXXVII (1979), S37-S64.

Hægeland, T. and Klette, T.J. (1998) «Do Higher Wages Reflect Higher Productivity? Education, Gender and Experience Premiums in a Matched Plant-Worker Data Set», Memorandum 24/98, Department of Economics, University of Oslo.

Hægeland, T., Klette, T.J. and Salvanes, K.G. (1999) «Declining returns to education in Norway? Comparing estimates across cohorts, sectors and over time», Scandinavian Journal of Economics, 101 (4), 1-22, 1999.

Harmon, C. and Walker, I. (1995) «Estimates of the Economic Return to Schooling for the United Kingdom», The American Economic Review (December 1995), pp 1278-86.

Hayfron, J. (1998) «The performance of immigrants in the Norwegian labor market», Journal of Population Economics,11: 293-303.

Heckman, J., Lochner, L. and Taber, C. (1999) «General Equilibrium cost benefit analysis of education and tax policies», NBER working paper 6881, January.

Ichinno, Andrea and Rudolf Winter-Ebmer (1998), «The Long-Run Educational Cost of World War II», Unpublished Discussion Paper, European Unversity Institute.

Isacsson, G. (1999a) «Estimates of the Return to Schooling in Sweden from a Large Sample of Twins», in Dissertation 37, Swedish Institute of Social Research, Stockholm, and forthcoming in Labour Economics.

Isacsson, G. (1999b) «Estimating the Economic Return to Educational Levels from Data on Twins», in Dissertation 37, Swedish Institute of Social Research, Stockholm

Jørgensen, T . (1993), «Studenteksplosjonen», Samfunnsspeilet, 4:12-14.

Kahn, L. (1998), «Against the wind: Bargaining recentralisation and wage inequality in Norway 1987-91». Economic Journal , 108:603-645.

Kjelsrud, M. (1996): Høyt utdannet, men lite etterspurt arbeidskraft?, Samfunnsspeilet 2/96, Statistisk sentralbyrå, Oslo.

Kjellström, C. (1997) «Omitted ability bias and the wage premium for schooling: New Swedish Evidence», Working Paper 2/1997, Institute of Social Research, University of Stockholm.

Larsen, K. A. (1995), Arbeidskraft- og kompetanseregnskap for Oslo og Akershus 1995. Oslo: ECON.

Longva, P. and S. Strøm (1998), «Wage Differentials and Gender in Norway». In I. Persson and C. Jonung ,eds., Women's Work and Wages, Routledge.

Mastekaasa, A. (1996), «Avkastning av utdanning i norske kommuner». Søkelys på arbeidsmarkedet, 13:143-149.

Meghir, C. and Palme, M. (1999) «Assessing the Effect of Schooling on Earnings Using a Social Experiment», Working paper No. 313, Stockholm School of Economics.

Miller, P. Mulvey, C. and Martin, N. (1995) «What Do Twins Studies Reveal About the Economic Return to Education? A Comparison of Australian and US Findings», American Economic ReviewLXXXV (1995), 586-599.

Miller, P. Mulvey, C. and Martin, N. (1997) «Family Characteristics and the Returns to Schooling: Evidence on Gender Differences from a Sample of Australian Twins», Economica 64 (1997), pp 119-36.

Moen, E. og Semmingsen, L. (1996) «Utdanning og livsløpsinntekt», SNF-rapport 96/96, Stiftelsen for samfunns-og næringslivsforskning, Oslo.

Norli Hansen, M. (1996) «Social and Economic Inequality in the Educational Career: Does the Effects of Social Background Characteristics Decline?» European Sociological Review, Vol. 13, No.3, 8-96, 1-17.

OECD (1997), Education at a Glance: Indicators 1997, OECD, Paris.

Pedersen, P.A. (1995) «Investering i utdanning: Teori og empiri», Arbeidsnotat 42/1995, Stiftelsen for samfunns-og næringslivsforskning, Bergen.

Raaum, O. (1998) » Returns to Education and Norwegian Language Skills among Immigrants in Norway», presentert på workshop «Immigrants and the Labour Market», Oslo, Norway, November 16-17, 1998, under revisjon.

Raaum, 0. (1999) «Inntektseffekter av utdanning i Norge - en litteraturoversikt», Arbeidsnotat Frischsenteret, medio desember 1999.

Raaum, O. og Aabø, T.E. (1999 ), «The effect of schooling on earnings: The role of family background studied by a large sample of Norwegian twins». Memorandum, Department of Economics, University of Oslo, August 1999.

Raaum, 0. og Aabø, T.E. (1999b) «The Economic Return to Schooling : A study of Norwegian Siblings», manuskript under arbeid, Frischsenteret.

Raaum, O., Aabø, T.E. og Karterud, T. (1999) «Utdanning og livsinntekt i Norge», Rapport Frischsenteret, medio desember 1999.

Riis, C. (1998) «Statistical discrimination in the labour market», presentasjon på workshop «Immigrants and the Labour Market», Oslo, Norway, November 16-17, 1998.

Rogstad, J. (1998) «Last among equals - migrants in the labour market», mimeo, Institute for Social Research, October 1998.

Rogstad, J. og Raaum, O. (1997) «Utstøting fra arbeidsmarkedet blant arbeidstakere med innvandrerbakgrunn», SNF-Rapport 74/97, Oslo/Bergen.

Rouse, C. (1999) «Further Estimates of the Economic Return to Schooling from a New Sample of Twins», Economics of Educational Review 18 (1999), 149-157.

Schøne, P. (1996), Virksomhetsintern opplæring, bedriftsspesifikk eller overførbar kompetanse. Rapport 96:3, Oslo: Institute for social research.

Schøne, P. (1997), Lønnsførskjeller i staten. Rapport 97:20, Oslo: Institute for social research.

Sivertsen, J.E. (1995): «Høy arbeidsledighet blant innvandrere», Samfunnsspeilet, SSB, 2/95, Statistisk sentralbyrå, Oslo.

Weiss, A. (1995) «Human Capital vs. Signalling Explanations of Wages», Journal of Economic Perspectives, Vol 9, No 4, 133-154.

Willis, R. (1986) «Wage Determinants: A survey and a Reinterpretation of Human Capital Earnings Functions», in Ashenfelter, O. and Layard, R. (eds) Handbook of Labor Economics,Vol. 1, North Holland, Amsterdam.

Yin, H. (1994), «Lønnsstrukturen i privat og offentlig sektor». Søkelys pa arbeidsmarkedet , 11:57-65.