5 Kriterier for opplæringstilbud på mellomnivået

5.1 Forslag til kriterier for godkjenning av utdanninger på mellomnivået

Utvalget er bedt om å vurdere kriterier og grenser for det offentliges ansvar og tolker offentlig ansvar som utdanningsmyndighetenes ansvar for å gi rammer. De private tilbud i markedet som blir liggende utenfor disse rammene, vil fortsatt være underlagt de alminnelige lovbestemmelser og tilsynsordninger for f.eks. markedsføring og forbrukerrettigheter. Disse tilbudene er ikke forutsatt å skulle følges opp av utdanningsmyndighetene. Utvalget tror imidlertid at klare kriterier og et godt regelverk for godkjente tilbud vil sette en norm som vil bidra til en generell skjerping av kvaliteten i hele den private utdanningssektoren. Utvalget antar at flere tilbud som i dag ikke oppfyller disse kriteriene, vil bli utviklet slik at de kommer inn under utvalgets forslag.

Opplæring som bedrifter, bransjer og etater tar initiativ til å etablere ut fra egne behov, faller utenfor utdanningsmyndighetenes ansvarsområde i denne sammenhengen. Men det er ikke noe til hinder for at slike tilbud utvikles videre slik at de oppfyller kriteriene.

Utvalget går inn for at de samme kriteriene skal gjelde uansett hvilken type godkjenning det søkes om. I dette er inkludert godkjenning med henblikk på lånekassefinansiering, jf. kapittel 2.3. Etter utvalgets oppfatning er det uheldig at departementet i dag har forskjellige prosedyrer etter hvilken form for offentlige midler tilbudene utløser. Dette er ikke alltid like enkelt å forklare for de utdanningssøkende. Enkelte tilbud vil også kunne markedsføres på måter som de utdanningssøkende lett kan misforstå. Godkjenninger innenfor samme område, gitt av en offentlig instans, bør være entydige.

Mellomnivået omfatter utdanningstilbud som drives av mange forskjellige tilbydere. Utvalget mener at dette bør fortsette og tar sikte på en innpassing og et system som nettopp tar utgangspunkt i utdanningstilbud – ikke i utdanningsinstitusjoner og tilbydere. I prinsippet vil tilbudene kunne drives av ulike utdanningsinstitusjoner og tilbydere på ulike nivåer.

Utvalget foreslår nedenfor kriterier for godkjenning av utdanninger på mellomnivået.

• Utdanningen skal enten være yrkesrettet eller rettet mot andre samfunnsbehov, hvor det også legges vekt på den enkeltes personlige utvikling og individuelle kompetanse.

• Det skal være dokumentert at det er et behov for utdanningen.

• Inntakskravet skal være fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse.

• Utdanningens sluttkompetanse skal tilsvare minst ett år fulltids opplæring. Utdanningen skal ikke være lengre enn tilsvarende to år fulltids opplæring.

• Utdanningen skal føre fram til et sluttdokument, vitnemål eller beskrivelse av opplæringen.

• Utdanningen skal kunne moduloppbygges og være tilrettelagt for fleksibel opplæring. Modulene skal tilsvare minst tre måneders fulltids opplæring.

• Utdanningen skal være vesentlig forskjellig fra den som gis i videregående opplæring, men den kan være påbygning på slik opplæring.

• Utdanningen skal være bygd opp på en slik måte at den kan vurderes i forhold til høgre utdanning.

• Den som driver utdanningen, må forplikte seg til å følge de ordninger for godkjenning, evaluering og kvalitetssikring som gjelder.

5.1.1 Merknader til de enkelte kriterier

5.1.1.1 Utdanningen skal enten være yrkesrettet eller rettet mot andre samfunnsbehov, hvor det også legges vekt på den enkeltes personlige utvikling og individuelle kompetanse

Dette er et kriterium som slår fast at utdanningen kan ha ulike formål. Utdanningen skal være praktisk-teoretisk og gi en opplæring som samfunnet, arbeidslivet, frivillig sektor og den enkelte har bruk for. Kriteriet er i tråd med prinsippene i kompetansereformen. Det er ellers en oppfølging av utvalgets synspunkter når det gjelder aktuelle og framtidige behov, jf. kapittel 4.

5.1.1.2 Det skal være dokumentert at det er et behov for utdanningen

Som det er redegjort for tidligere i utredningen, er det mange måter å vurdere behov på. Dette kriteriet må imidlertid ses på som en mulighet til å avvise tilbud som f.eks. bransjer og miljøer vurderer som lite aktuelle eller svært spesielle. Bransjer og miljøer kan imidlertid også ta initiativ til nye tilbud som relaterer seg til behov som samfunnet må ivareta. Behov kan også i noen tilfeller dokumenteres utelukkende ved at det er stor interesse for en opplæring på et bestemt område.

5.1.1.3 Inntakskravet skal være fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse

Utvalget foreslår at generelle inntakskrav skal være gjennomført videregående opplæring eller tilsvarende. Med tilsvarende tenkes det her på annen utdanning på minst samme nivå, eller på realkompetanse ut fra praksis, eventuelt en kombinasjon av utdanning og praksis. For en del tilbud kan det være nødvendig med spesifikke tilleggskrav. Utvalget ser det som ønskelig at inntak til denne typen utdanning ikke skal være et nåløye, men at den skal være en mulighet for mange.

Så langt det er mulig skal det legges til rette for privatistordninger. Slike ordninger må i tilfelle kombineres med krav om praksis innenfor fagområder hvor dette anses som nødvendig.

5.1.1.4 Utdanningens sluttkompetanse skal tilsvare minst ett år fulltids opplæring. Utdanningen skal ikke være lengre enn tilsvarende to år fulltids opplæring

Utvalget har etter inngående drøftinger kommet fram til en minimumslengde på ett år og en maksimumslengde på to år fulltids opplæring når det gjelder utdanninger som utdanningsmyndighetene skal ha et ansvar for, det vil si utdanninger som inngår i mellomnivået med et offentlig systemansvar. Som nevnt tidligere, vil både offentlige og private tilbydere kunne gi slik opplæring. Selv om godkjenningen gjelder for tilbud tilsvarende minst ett år fulltids opplæring, gir modulene åpning for at det kan gis tilskudd til studenter som ikke tar hele utdanningen på en gang. Med en grense på ett år mener utvalget at det skal være mulig å sikre nivå og kvalitet. Denne grensen vil kunne medvirke til at de tilbydere som står bak søknadene, er seriøse og vurderer sin rolle innenfor et samlet system for kompetanseutvikling. Den øvre grensen på to år er valgt ut fra en rimelighetsbetraktning, og fordi utvalget mener at utdanning ut over to år bør være høgre utdanning. Det er mange toårige tilbud også i dag, bl.a. de teknisk fagskolene og de fleste private kunstskolene.

En konsekvens av forslaget er at kortere utdanninger, som det finnes noen av innenfor den oversikten som er gitt i kapittel 2, ikke anses som opplæring på mellomnivået, men som kompetansebyggende tiltak av annet slag. Disse kommer ikke inn under utvalgets lovforslag og omfattes heller ikke av de finansieringsordninger som utvalget legger opp til. På den annen side vil en rekke av disse tiltakene være bedriftsinterne eller utviklet av bransjer og andre organisasjoner og gi relevant kompetanse for mange typer arbeidsoppgaver i tråd med kompetansereformen.

5.1.1.5 Utdanningen skal kunne moduloppbygges og være tilrettelagt for fleksibel opplæring. Modulene skal tilsvare minst tre måneders fulltids opplæring

Det er minst like viktig som i videregående opplæring at disse utdanningstilbudene består av byggestener mot en sluttkompetanse – noe som gjør det mulig å ta opphold i utdanningen når dette er nødvendig eller ønskelig. I forbindelse med kompetansereformen har partene i arbeidslivet understreket betydningen av at opplæring tilrettelegges på en slik måte at det er mulig å ta den i kombinasjon med arbeid. Det må også gjøres klart at modulene er deler av et utdanningsløp, og at korteste fullførte utdanning er ett år. For de enkelte moduler gis en egen dokumentasjon (modulbevis).

5.1.1.6 Utdanningen skal være vesentlig forskjellig fra den som gis i videregående opplæring, men den kan være påbygning på slik opplæring

Hensikten med kriteriet er å unngå at det lages mellomnivåtilbud der en bruker læreplaner og moduler hentet fra videregående opplæring. Det er først og fremst innholdet som må avgjøre hvor utdanningen hører hjemme i forhold til lovverket. Dette innebærer bl.a. at «studiekompetansefagene» i videregående opplæring ikke kan inngå i mellomnivåutdanningene.

5.1.1.7 Utdanningen skal være bygd opp på en slik måte at den kan vurderes i forhold til høgre utdanning

Dette kriteriet er tatt med for å understreke at tilbudene skal ses i et helhetlig system for realkompetanse og ikke være blindveier. Det skal åpne muligheten for at tilbudet kan gi uttelling innenfor universitets- og høgskolesystemet etter nærmere avtale. Prinsippene for opptak på grunnlag av realkompetanse er, etter utvalgets syn, en bedre løsning enn en ordning med tilleggspoeng. Det er også viktig å se utdanningene i et internasjonalt perspektiv. Utdanningene bør vurderes med tanke på tilpasning til European Credit Transfer System, jf. beskrivelse i kapittel 3.2.

5.1.1.8 Den som driver utdanningen, må forplikte seg til å følge de ordninger for godkjenning, evaluering og kvalitetssikring som gjelder

Et slikt kriterium er nødvendig for å sikre kvaliteten og må nedfelles i lover og regelverk. Kriteriet skal gi basis for den interne kvalitetsutviklingen.