Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde

§ 1. Lovens formål

Formålet med denne loven er å legge forholdene til rette slik at borgerne

1. ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyre og

2. gi uttrykk for sine meninger gjennom frie, direkte og hemmelige avstemninger.

§ 2. Lovens virkeområde

1. Denne loven gjelder ved

   1. valg av representanter til Stortinget

   2. valg av representanter til fylkesting

   3. valg av representanter til kommunestyrer

   4. nasjonale folkeavstemninger

   5. lokale folkeavstemninger.

2. Det framgår av det enkelte kapitel eller den enkelte bestemmelse hvilket virkeområde reglene har.

Kapittel 2. Stemmerett

§ 3. Stortingsvalg

Stemmerett har

1. Norske statsborgere som på valgdagen er bosatt i riket, som senest i det året valget holdes vil ha fylt 18 år og som ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53

2. Norske statsborgere som på valgdagen er bosatt utenfor riket dersom de noen gang har vært registrert i norsk folkeregister som bosatt i riket, og ellers fyller vilkårene i nr 1

3. Tilsatte i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand, uten hensyn til bestemmelsen i nr 2, dersom de ellers fyller vilkårene i nr l

§ 4. Kommunestyrevalg og fylkestingsvalg

Stemmerett har

1. Norske statsborgere som på valgdagen er bosatt i riket, som senest i det året valget holdes vil ha fylt 18 år og som ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53

2. Norske statsborgere som på valgdagen er bosatt utenfor riket dersom de noen gang i løpet av de siste 10 år før valgdagen har vært registrert i norsk folkeregister som bosatt i riket og ellers fyller vilkårene i nr l

3. Tilsatte i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand, uten hensyn til bestemmelsen i nr 2, dersom de ellers fyller vilkårene i nr l

4. Personer som er statsborgere i andre nordiske land, dersom de den 30. juni i valgåret står innført i norsk folkeregister som bosatt i riket og ellers fyller de vilkår som gjelder for norske statsborgere.

5. Personer som ikke er norske statsborgere eller statsborgere i andre nordiske land, dersom de har stått innført i norsk folkeregister som bosatt i riket de siste tre år før valgdagen og ellers fyller de vilkår som gjelder for norske statsborgere.

Kapittel 3. Manntallet

§ 5. Manntallets betydning for stemmeretten. Hvem skal føre manntallet

1. Alle som har stemmerett etter §§ 3 og 4, må være innført i manntall på valgdagen for å kunne avgi stemme.

2. Valgstyret har ansvaret for manntallsføringen.

§ 6. Grunnlaget for manntallet

1. Manntallet utarbeides i de år det skal være valg. Til grunn legges folkeregisteret den 30. juni i valgåret. Departementet har ansvaret for at valgstyret får et manntallsutkast som er i samsvar med folkeregisteret.

2. Personer som er under utdanning, og som ifølge folkeregisterforskriftene er registrert som bosatt i en annen kommune, kan begjære seg innført i manntallet i den kommunen der utdanningsinstitusjonen ligger.

3. Det føres felles manntall for fylkestingsvalg og kommunestyrevalg

4. Stemmeberettigede på Svalbard eller Jan Mayen, skal manntallsføres i den kommunen hvor de sist var innført i folkeregisteret som bosatt.

§ 7. Manntallsføring av utenlandsboende

1. Norske statsborgere som på valgdagen er bosatt utenfor riket skal uten søknad føres inn i manntallet i den kommunen der de sist var registrert som bosatt i riket. Det samme gjelder stemmeberettigede som flytter inn i riket etter 30. juni, når de noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen har vært folkeregisterført som bosatt i riket. Personer som nevnt i § 3 nr 2, og som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i riket noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen, skal føres inn i manntallet dersom søknad om slik innføring er kommet inn til valgstyret innen valgdagen.

2. De som flytter til riket etter 30. juni skal – når de ikke har vært folkeregisterført som bosatt i riket noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen – manntallsføres i den kommunen de flytter til dersom valgstyret får melding fra folkeregisteret om flyttingen innen valgdagen.

3. Tilsatte i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand, skal manntallsføres uten søknad i den kommunen der de sist var innført i folkeregisteret som bosatt. Personer som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i riket noen gang skal manntallsføres i Oslo kommune.

§ 8. Manntallsutkast

1. Valgstyret sørger for at det blir satt opp et manntall

2. Valgstyret sørger for at personer som en ikke har funnet å kunne føre inn i manntallet straks blir gitt melding. Meldingen skal inneholde opplysninger om

   1. hvorfor vedkommende ikke er ført inn i manntallet

   2. framgangsmåten ved klage

§ 9. Utlegging av manntallsutkast

1. Valgstyret sørger for at manntallet blir lagt ut til alminnelig ettersyn. Manntallet skal ligge ute fram til valgdagen.

2. Valgstyret skal på forhånd kunngjøre tid og sted for utleggingen.

§ 10. Klager

1. Klager over manntallet fremmes til valgstyret.

2. Klagene skal være skriftlige og begrunnet.

§ 11. Behandling og oppdatering av manntallet

1. Manntallet skal oppdateres i tiden fra 30. juni og fram til valgdagen.

2. Dersom det settes fram klage over manntallet avgjør valgstyret om klagen skal tas til følge.

3. Innføring i manntallet skal skje

   1. på grunn av klage som gis medhold, eller oppdaget feil

   2. når vedkommende har fått stemmerett eller vil få stemmerett senest på valgdagen

   3. når valgstyret får melding om at en stemmeberettiget som har vært bosatt i utlandet i mer enn 10 år, er flyttet til riket etter 30. juni

   4. når en person er flyttet til kommunen før 30. juni, og flyttingen ikke er blitt registrert i manntallet

   5. etter begjæring fra person som nevnt i § 6 nr 2

4. Er det grunn til å tro at den som blir innført også står i manntallet i en annen kommune, skal underretning om innføringen straks sendes til valgstyret der.

5. Strykning skal skje

   1. etter klage som gis medhold, eller oppdaget feil

   2. når vedkommende er avgått ved døden, eller har mistet stemmeretten

   3. etter melding fra valgstyret i en annen kommune om at vedkommende er innført i manntallet der

   4. når en person er flyttet fra kommunen før 30. juni, og flyttingen ikke er blitt registrert i manntallet

   5. etter søknad som nevnt i § 7 nr 1 tredje punktum

6. Dersom en velger som følge av oppdatering av manntallet blir manntallsført i en annen kommune, eller i en annen krets innen kommunen, skal valgstyret straks sende underretning til vedkommende.

§ 12. Nærmere bestemmelser om manntallet og manntallsføringen

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om

1. manntallsføringen og behandlingen av manntallet

2. bruk og tilbakelevering av manntallseksemplarer

3. produksjon og utsending av valgkort

Kapittel 4. Valgbarhet og plikt til å motta valg

§ 13. Stortingsvalg

1. Valgbar til Stortinget og pliktig til å ta mot valget er enhver som har stemmerett ved valget og som ikke er utelukket eller fritatt.

2. Utelukket fra valg til Stortinget er:

   1. de tilsatte i departementene som er utnevnt i sine stillinger av Kongen i statsråd, med unntak av statsråder og statssekretærer

   2. dommere i Høyesterett

   3. tilsatte i diplomatiet og konsulatvesenet.

3. Hvorvidt en person skal utelukkes fra valg til Stortinget avhenger av hvorvidt vedkommende innehar stillingen på valgdagen.

4. Rett til å kreve seg fritatt for å stå på en liste har

   1. den som er stemmeberettiget i et annet valgdistrikt

   2. den som har møtt som representant på alle Storting etter forrige valg

   3. den som er medlem av et registrert parti, når vedkommende er ført opp som kandidat på et listeforslag som ikke er satt fram av dette partiet.

§ 14. Kommunestyrevalg

1. Valgbar til kommunestyret og pliktig til å ta mot valget er enhver som har stemmerett ved valget, og som står innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen og som ikke er utelukket eller fritatt.

2. Utelukket fra valg til kommunestyret er

   1. fylkesmannen og assisterende fylkesmann

   2. den som i vedkommende kommune er

      • administrasjonssjef eller dennes stedfortreder

      • sekretær for kommunestyret

      • ansvarlig for utførelse av administrasjonssjefens oppgaver innenfor et om-råde av kommunens forvaltning

      • ansvarlig for regnskapsfunksjonen

      • ansvarlig for revisjonen

3. Hvorvidt noen er utelukket fra valg avhenger av om vedkommende innehar stillingen når kommunestyret trer i funksjon.

4. Rett til å kreve seg fritatt for valg til kommunestyre har

   1. den som ved valgårets utløp har gjort tjeneste som medlem av kommunestyret de siste fire år

   2. den som har rett til fritak etter andre lover

   3. den som er medlem av et registrert parti, når vedkommende er ført opp som kandidat på et listeforslag som ikke er satt fram av dette partiet.

   4. den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet vil kunne skjøtte sine plikter i vervet

§ 15. Fylkestingsvalg

1. Valgbar til fylkestinget og pliktig til å ta mot valget er enhver som har stemmerett ved valget, og som står innført i folkeregisteret som bosatt i en av kommunene i fylket på valgdagen og som ikke er utelukket eller fritatt.

2. Utelukket fra valg til fylkestinget er

   1. fylkesmannen og assisterende fylkesmann

   2. den som i vedkommende fylkeskommune er

      • administrasjonssjef eller dennes stedfortreder

      • sekretær for fylkestinget

      • ansvarlig for utførelse av administrasjonssjefens oppgaver innenfor et om-råde av fylkeskommunens forvaltning

      • ansvarlig for regnskapsfunksjonen

      • ansvarlig for revisjonen

3. Hvorvidt noen er utelukket fra valg til fylkesting avhenger av om vedkommende innehar stillingen når fylkestinget trer i funksjon.

4. Rett til å kreve seg fritatt for valg til fylkesting har

   1. den som ved valgårets utløp har gjort tjeneste som medlem av fylkestinget de siste fire år

   2. den som har rett til fritak etter andre lover

   3. den som er medlem av et registrert parti, når vedkommende er ført opp som kandidat på et listeforslag som ikke er satt fram av dette partiet

   4. den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet vil kunne skjøtte sine plikter i vervet

Kapittel 5. Valgorganene

§ 16. Valgstyret

1. I hver kommune skal det være et valgstyre.

2. Valgstyret oppnevner selv de nødvendige hjelpere.

§ 17. Stemmestyrene

Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, skal et stemmestyre valgt av kommunestyret selv eller, etter delegasjon, valgstyret, administrere stemmegivningen på hvert sted.

§ 18. Fylkesvalgstyret

1. I hvert fylke skal det ved stortingsvalg og fylkestingsvalg være et fylkesvalgstyre.

2. Fylkesvalgstyret oppnevner selv de nødvendige hjelpere.

§ 19. Riksvalgstyret

1. Kongen oppnevner et riksvalgstyre i de år det holdes stortingsvalg.

2. Riksvalgstyret skal ha minst fem medlemmer med varemedlemmer.

3. Kongen oppnevner leder og nestleder, og gir nærmere bestemmelser om hvem som skal fungere som arbeidshjelp for riksvalgstyret.

4. Riksvalgstyrets leder kan bestemme at saker skal avgjøres ved fjernmøte eller skriftlig saksbehandling. Dette kan likevel bare gjøres når det er påkrevd å få saken avgjort før neste møte, og det enten ikke er tid til å kalle sammen til ekstraordinært møte, eller saken ikke er så viktig at dette må anses nødvendig.

5. Alle møter holdes for åpne dører med mindre lukkede dører er påkrevd på grunn av lovbestemt taushetsplikt eller av hensyn til personvern.

Kapittel 6. Registrering av politiske partier

§ 20. Søknad om registrering

1. Et politisk parti kan søke notarius publicus i Oslo om å bli registrert med et bestemt partinavn.

2. Som vedlegg til søknaden må følge

   1. egenhendig underskrevet erklæring fra minst 5000 personer som har stemmerett ved stortingsvalg, om at de ønsker partiet registrert. Stemmerettsalderen må være nådd innen utgangen av det kalenderåret søknaden settes fram. Hver underskrift må være datert, og dateringen må ikke være mer en ett år eldre enn søknaden

   2. en oversikt over postadresse og fødselsdato for samtlige underskrivere.

3. Det skal legges til grunn at underskriverne selv har skrevet under på erklæring som nevnt, og at erklæringene og opplysningene er riktige, med mindre særlige forhold tilsier noe annet.

4. Søknad om registrering må være kommet inn til notarius publicus senest 1. februar i valgåret for at registreringen skal ha virkning ved valget.

§ 21. Vilkår for registrering

1. Et parti kan ikke bli registrert dersom partinavnet enten

   1. er utsatt for å bli forvekslet med partinavn som allerede er registrert, eller

   2. er utsatt for å bli forvekslet med navn på parti som tidligere er søkt registrert, så lenge sistnevnte søknad ikke er endelig avslått, eller

   3. kan føre til at partiet av andre grunner blir forvekslet med andre partier

2. Et partinavn kan heller ikke bli registrert dersom det er utsatt for forveksling med et partinavn som er registrert i medhold av regler om valg av sameting § 17.

3. Om saksbehandlingen gjelder reglene i forvaltningsloven med unntak av § 4.

4. Rettsvirkningene av en registrering faller bort dersom partiet ikke har stilt valgliste i noe valgdistrikt ved et stortingsvalg.

5. Et registrert partinavn kan bli fritt fire år etter at partiet er oppløst eller har skiftet navn. Navnet kan også bli fritt når partiet ikke har stilt valgliste i noe valgdistrikt ved to påfølgende stortingsvalg.

§ 22. Endring av partinavn. Sammenslåing av registrerte partier

1. Et parti som allerede er registrert kan søke notarius publicus om å få endre det registrerte navnet. Bestemmelsene i § 20 nr 4 og § 21 nr 1, 2 og 3 gjelder tilsvarende.

2. Bestemmelsene §§ 20 og 21 om registrering av et nytt partinavn gjelder tilsvarende dersom to eller flere registrerte partier går sammen i et parti under et nytt navn.

§ 23. Kunngjøring om registrering

Vedtak av notarius publicus i saker om registrering av partier skal kunngjøres i Norsk lysingsblad.

§ 24. Klage i registreringssaker

1. Vedtak som treffes av notarius publicus i registreringssaker kan påklages til en nemnd oppnevnt av departementet.

2. Klagerett har den som har søkt om registrering av partinavn, og alle registrerte partier.

3. Om saksbehandlingen gjelder reglene i forvaltningsloven med unntak av § 4.

4. Nemndas vedtak i klagesaker skal kunngjøres i Norsk lysingsblad.

Kapittel 7. Antall stortingsrepresentanter. Fordeling av representantplassene på valgdistriktene

§ 25. Antall stortingsrepresentanter

Det velges 169 stortingsrepresentanter.

§ 26. Antall distriktsrepresentanter og utjamningsrepresentanter

1. 150 stortingsrepresentanter velges som distriktsrepresentanter

2. 19 stortingsrepresentanter velges som utjevningsrepresentanter

§ 27. Representantenes fordeling på valgdistriktene

1. Samtlige 169 representantplasser fordeles på valgdistriktene.

2. Antall representanter fra hvert valgdistrikt fastsettes på grunnlag av en beregning av forholdet mellom hvert valgdistrikts innbyggertall og areal, og hele rikets innbyggertall og areal. Ved beregningen gir hver innbygger 1 poeng og hver kvadratkilometer 1,8 poeng. Beregningen skal foretas av departementet hvert 8. år. Resultatet av beregningen meddeles Stortinget.

3. Alle representantplassene – med unntak av den siste representantplassen i hvert valgdistrikt – fordeles på de valglistene som deltar i valgdistriktet, på grunnlag av listenes oppslutning ved valget i valgdistriktet.

4. Den siste representantplassen i hvert valgdistrikt skal være utjevningsrepresentant.

5. Utjevningsrepresentantene fordeles mellom de partier som på landsbasis oppnår minst 4 prosent av stemmene

Kapittel 8. Tidspunktet for valgene. Fastsetting av valgdag

§ 28. Tidspunktet for valgene

1. Valg av stortingsrepresentanter skal holdes i alle kommuner i landet på en og samme dag i september måned i hver stortingsperiodes siste år.

2. Valg av fylkesting og kommunestyre skal holdes i alle kommuner i landet på en og samme dag i september måned hvert fjerde år. Valgene holdes i hver stortingsperiodes andre år.

§ 29. Fastsetting av valgdag

1. Kongen fastsetter valgdagen i god tid før valget.

2. Kommunestyret kan bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også dagen før den valgdagen som er fastsatt av Kongen.

Kapittel 9. Kravene til listeforslagene

§ 30. Stortingsvalg

1. Et forslag til valgliste må for å kunne godkjennes fylle følgende krav:

   1. Det må være innlevert senest 30. april i valgåret.

   2. Det må tydelig angi hvilket valg det gjelder

   3. Det må ha en overskrift som angir det parti eller den gruppe det går ut fra, og som ikke kan lede til forveksling med andre listeforslag i samme valgdistrikt. Blir forslaget satt fram av et registrert parti, skal partibetegnelsen i listeoverskriften være enslydende med partiets registrerte navn

   4. Det må være utfylt i tydelig rekkefølge med så mange forskjellige navn som det skal velges representanter til Stortinget fra valgdistriktet. Forslaget kan i tillegg inneholde høyst 6 andre forskjellige navn.

   5. Det må ikke ha kandidat felles med andre forslag som gjelder samme valgdistrikt.

   6. Kandidatene skal være betegnet med fornavn og etternavn og fødselsår. Hvis det er nødvendig for å unngå forveksling skal kandidatenes stilling og/eller bostedsadresse påføres. Blir listeforslaget satt fram av flere registrerte partier, eller fra både et registrert parti og fra velgere som organisasjonsmessig ikke representerer noe slikt parti, kan det på listeforslaget opplyses hvilket parti eller gruppe kandidaten har tilknytning til. Dersom forslagsstillerne ønsker å tilkjennegi at en kandidat skal representere en bestemt gruppe velgere, kan dette opplyses på forslaget.

   7. Et listeforslag som blir satt fram av et registrert partis lokalavdeling i valgdistriktet må være underskrevet av leder og minst ett styremedlem i lokalavdelingen med stemmerett i valgdistriktet. Et parti kan bare stille en liste i hvert valgdistrikt. Dersom listeforslaget ikke blir satt fram av et registrert partis lokalavdeling må det være underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i valgdistriktet. Det samme gjelder dersom forslaget utgår både fra registrert parti og fra velgere som organisasjonsmessig ikke representerer noe slikt Underskriverne må ikke stå som forslagsstillere på noe annet listeforslag.

   8. Forslaget må inneholde navn på en tillitsvalgt med vararepresentant blant dem som har underskrevet forslaget, som fylkesvalgstyret kan henvende seg til ved forhandlinger om listeforslaget.

2. Forslaget bør inneholde fortegnelse over et tillitsutvalg blant forslagsstillerne som kan avgi erklæring om å kalle tilbake listeforslaget.

3. Forslaget kan ikke inneholde annen informasjon til velgerne enn det som følger av denne paragrafen

4. Som vedlegg til listeforslaget skal følge fortegnelse over

   1. Kandidatenes fødselsdato,

   2. Forslagsstillernes fødselsdato og bostedsadresse

5. Forslaget kan kalles tilbake av tillitsutvalget. Erklæring om tilbakekalling må være innlevert senest 20. mai i valgåret. Bestemmelsene om innlevering av listeforslag gjelder tilsvarende ved tilbakekalling.

§ 31. Fylkestingsvalg

1. Et forslag til valgliste må for å kunne godkjennes fylle følgende krav:

   1. Det må være innlevert senest 30. april i valgåret.

   2. Det må tydelig angi hvilket valg det gjelder

   3. Det må ha en overskrift som angir det parti eller den gruppe det går ut fra, og som ikke kan lede til forveksling med annet listeforslag i samme fylke. Blir forslaget satt fram av et registrert parti, skal partibetegnelsen i listeoverskriften være enslydende med partiets registrerte navn

   4. Det må være utfylt i tydelig rekkefølge med minst 5 forskjellige navn, og høyst så mange navn som det skal velges representanter til fylkestinget.

   5. Det må ikke ha kandidat felles med andre forslag som gjelder fylkestingsvalget.

   6. Kandidatene skal være betegnet med fornavn og etternavn og fødselsår. Hvis det er nødvendig for å unngå forveksling skal kandidatenes stilling og/eller bostedsadresse påføres. Blir listeforslaget satt fram av flere registrerte partier, eller fra både et registrert parti og fra velgere som organisasjonsmessig ikke representerer noe slikt parti, kan det på listeforslaget opplyses hvilket parti eller gruppe kandidaten har tilknytning til. Dersom forslagsstillerne ønsker å tilkjennegi at en kandidat skal representere en bestemt gruppe velgere, kan dette opplyses på forslaget.

   7. Et listeforslag som blir satt fram av et registrert partis lokalavdeling i fylket må være underskrevet av leder og minst ett styremedlem i lokalavdelingen med stemmerett i fylket. Et parti kan bare stille en liste i hvert fylke. Dersom listeforslaget ikke blir satt fram av et registrert partis lokalavdeling i fylket må det være underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i fylket. Det samme gjelder dersom forslaget utgår både fra registrert parti og fra velgere som organisasjonsmessig ikke representerer noe slikt parti. Underskriverne må ikke stå som forslagsstillere på noe annet listeforslag.

   8. Forslaget må inneholde navn på en tillitsvalgt med vararepresentant blant dem som har underskrevet forslaget, som fylkesvalgstyret kan henvende seg til ved forhandlinger om listeforslaget.

2. Forslaget bør inneholde fortegnelse over et tillitsutvalg blant forslagsstillerne som kan avgi erklæring om å kalle tilbake listeforslaget..

3. Dersom en kandidat ikke er folkeregisterført som bosatt i fylket 30. juni i valgåret må det ligge ved en erklæring om at så vil være tilfelle innen valgdagen.

4. Forslaget kan ikke inneholde annen informasjon fra forslagsstillerne til velgerne enn det som følger av denne paragrafen.

5. Som vedlegg til listeforslaget skal følge fortegnelse over

   1. Kandidatenes fødselsdato,

   2. Forslagsstillernes fødselsdato og bostedsadresse

6. Forslaget kan kalles tilbake av tillitsutvalget. Erklæring om tilbakekalling må være innlevert senest 20. mai i valgåret. Bestemmelsene om innlevering av listeforslag gjelder tilsvarende ved tilbakekalling.

§ 32. Kommunestyrevalg

1. Et forslag til valgliste må for å kunne godkjennes fylle følgende krav:

   1. Det må være innlevert senest 30. april i valgåret.

   2. Det må tydelig angi hvilket valg det gjelder

   3. Det må ha en overskrift som angir det parti eller den gruppe det går ut fra, og som ikke kan lede til forveksling med annet listeforslag i samme kommune. Blir forslaget satt fram av et registrert parti, skal partibetegnelsen i listeoverskriften være enslydende med partiets registrerte navn

   4. Det må være utfylt i tydelig rekkefølge med minst 5 forskjellige navn, og høyst så mange forskjellige navn som det skal velges representanter til kommunestyret. Forslagsstillerne kan bestemme at ett eller to navn skal gis et tillegg i sitt personstemmetall som tilsvarer 20   % av listens stemmetall. Disse navnene skal stå først på listeforslaget med uthevet skrift.

   5. Det må ikke ha kandidat felles med andre forslag som gjelder samme kommune.

   6. Kandidatene skal være betegnet med fornavn og etternavn og fødselsår. Hvis det er nødvendig for å unngå forveksling skal kandidatenes stilling og/eller bostedsadresse påføres. Blir listeforslaget satt fram av flere registrerte partier, eller fra både et registrert parti og fra velgere som organisasjonsmessig ikke representerer noe slikt parti, kan det på listeforslaget opplyses hvilket parti eller gruppe kandidaten har tilknytning til. Dersom forslagsstillerne ønsker å tilkjennegi at en kandidat skal representere en bestemt gruppe velgere, kan dette opplyses på forslaget.

   7. Et listeforslag som blir satt fram av et registrert partis lokalavdeling i fylket må være underskrevet av leder og minst ett styremedlem i lokalavdelingen med stemmerett i kommunen. Et parti kan bare stille en liste i hver kommune. Dersom listeforslaget ikke blir satt fram av et registrert partis lokalavdeling i kommunen må det være underskrevet av minst like mange personer med stemmerett i kommunen som tilsvarer 2 prosent av antall stemmeberettigede i kommunen ved siste kommunestyrevalg, likevel ikke færre enn antall representanter som skal velges, og ikke flere enn 300. Det samme gjelder dersom forslaget utgår både fra registrert parti og fra velgere som organisasjonsmessig ikke representerer noe slikt parti. Underskriverne må ikke stå som forslagsstillere på noe annet forslag som gjelder samme valg

   8. Forslaget må inneholde navn på en tillitsvalgt med vararepresentant blant dem som har underskrevet forslaget, som valgstyret kan henvende seg til ved forhandlinger om listeforslaget.

   9. Forslaget bør inneholde fortegnelse over et tillitsutvalg blant forslagsstillerne som kan avgi erklæring om å kalle tilbake listeforslaget.

2. Dersom en kandidat ikke er folkeregisterført som bosatt i kommunen 30. juni i valgåret må det ligge ved en erklæring om at så vil være tilfelle innen valgdagen.

3. Forslaget kan ikke inneholde annen informasjon fra forslagsstillerne til velgerne enn det som følger av denne paragrafen.

4. Som vedlegg til listeforslaget skal følge fortegnelse over

   1. Kandidatenes fødselsdato,

   2. Forslagsstillernes fødselsdato og bostedsadresse

5. Forslaget kan kalles tilbake av tillitsutvalget. Erklæring om tilbakekalling må være innlevert senest 20. mai i valgåret. Bestemmelsene om innlevering av listeforslag gjelder tilsvarende ved tilbakekalling.

§ 33. Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om valglistenes innhold.

Kapittel 10. Behandlingen av listeforslagene. Trykking av stemmesedler

§ 34. Valgmyndighetenes behandling av listeforslagene

1. Listeforslagene skal, etter hvert som de kommer inn, ligge til ettersyn der valgmyndighetene bestemmer.

2. Vedkommende valgmyndighet avgjør om forslag til valglister og tilbakekallinger av listeforslag kan godkjennes.

3. Det forhold at et listeforslag eller tilbakekalling av et listeforslag ved innleveringen ikke oppfyller lovens krav er ikke i seg selv grunn til å forkaste forslaget. Valgmyndighetene skal gjennom forhandlinger med listeforslagets tillitsvalgte forsøke å bringe forslag eller tilbakekallinger i samsvar med loven.

4. Valgmyndighetene undersøker om kandidater og forslagsstillere fyller de vilkår som er fastsatt i loven. Forslagsstillerne plikter, når valgmyndighetene krever det, å dokumentere at vilkårene er oppfylt.

5. Valgmyndighetene skal underrette samtlige kandidater på listeforslagene.

6. Brudd på fristene for innlevering eller tilbakekalling av listeforslag kan ikke avhjelpes.

7. Innen fristen for innlevering av listeforslag løper ut kan forslagsstillerne gjøre de endringer i forslaget de måtte ønske, herunder erstatte det innleverte forslaget med et nytt. Etter at fristen er utløpt, kan forslagsstillerne bare gjøre de endringer i listeforslagene som måtte være nødvendig for å bringe forslagene i samsvar med lovens krav.

8. En forslagsstiller eller en kandidat som står på flere listeforslag for samme valg, skal gis pålegg om å si fra innen en bestemt frist hvilket forslag vedkommende vil stå på.

9. En kandidat på et listeforslag ved stortingsvalg skal ikke strykes av listeforslaget av den grunn at vedkommende er kandidat på et listeforslag i et annet fylke.

10. En kandidat som ikke er valgbar strykes av listeforslaget med mindre det blir dokumentert at vedkommende vil oppfylle valgbarhetsvilkårene på valgdagen, eller – dersom vedkommende innehar en stilling som gjør at han/hun er utelukket fra valg til kommunestyret/fylkestinget – når organet trer i funksjon.

11. En kandidat som blir fritatt strykes av listeforslaget.

12. Den tillitsvalgte for listeforslaget bestemmer hvilket navn som skal settes inn på en plass som er blitt ledig fordi en kandidat er blitt strøket av listen.

13. Når det etter at innleveringsfristen er gått ut, skal settes inn et navn i stedet for et som er strøket, må den tillitsvalgte legge fram skriftlig erklæring fra den nye kandidaten om at vedkommende er villig til å stå på listen. Det kan ikke settes inn navn som allerede er ført opp på et annet innlevert listeforslag for samme valg.

14. Har flere valglister for samme valg samme overskrift, eller overskrifter som ikke tydelig skiller seg fra hverandre, og saken ikke blir ordnet ved forhandlinger, seirer det forslaget som er innlevert først. Enerett til registrert partinavn går likevel alltid foran.

15. Senest den 1. juni i valgåret skal valgmyndighetene ta stilling til om de innleverte listeforslagene kan godkjennes.

16. Fylkesvalgstyret sørger for at alle valgstyrer i fylket får tilsendt et tilstrekkelig antall av alle de godkjente listene ved stortingsvalg og fylkestingsvalg.

§ 35. Trykking av stemmesedler

1. Fylkesvalgstyret sørger for at det i god tid før 10. august i valgåret blir trykket et tilstrekkelig antall stemmesedler av alle godkjente valglister i fylket ved stortingsvalg og fylkestingsvalg..

2. Ved kommunestyrevalg sørger valgstyret for at det i god tid før 10. august blir trykt et tilstrekkelig antall stemmesedler av alle godkjente valglister i kommunen.

3. Trykte stemmesedler skal være enslydende med en offisiell valgliste når det gjelder overskrift og kandidatnavn.

§ 36. Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om

1. Behandlingen av valglistene

2. Trykking av stemmesedler

Kapittel 11. Tid og sted for stemmegivningen på valgdagen

§ 37. Sted for stemmegivningen

1. Valgstyret fastsetter hvor stemmegivningen skal foregå. Valgstyret må legge vekt på at stemmegivningen foregår i lokaler som er lett tilgjengelig for velgerne.

2. I kommuner hvor det holdes valg to dager og hvor stemmegivningen foregår på flere steder, kan valgstyret bestemme at ett eller flere valglokaler ikke skal holdes åpne første dag.

3. Vedtak om endringer i stemmekretsinndelingen må være gjort senest 31. mars i valgåret.

§ 38. Tid for stemmegivningen

Tiden for stemmegivningen må settes slik at velgerne får rimelig anledning til å stemme.

§ 39. Kunngjøring om stemmegivningen

Valgstyret kunngjør når og hvor stemmegivningen foregår, og når den skal være avsluttet.

§ 40. Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om tid og sted for stemmegivningen, og om kunngjøring.

Kapitel 12. Forhåndsstemmegivningen

§ 41. Hvem kan avgi forhåndsstemme

1. En velger kan avgi stemme på forhånd etter reglene i dette kapitlet.

2. Velgeren må ha valgkort for å kunne forhåndsstemme innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen).

§ 42. Når kan forhåndsstemme avgis

1. Forhåndsstemmegivningen skal ta til 10. august i valgåret innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen) og 1. juli i valgåret utenriks, på Svalbard og Jan Mayen.

2. Stemmegivningen må ikke foregå senere enn to dager før den valgdagen som er fastsatt av Kongen i kommuner med to dagers valg. I kommuner der valg avvikles over en dag skal det være adgang til å forhåndsstemme også dagen før valgdagen.

3. Velgeren må selv sørge for å avgi forhåndsstemme så tidlig at den kommer vedkommende valgstyre i hende senest kl 20 valgdagen.

4. Stemmemottakeren er ikke forpliktet til å sette i verk særskilte foranstaltninger for at stemmegivningen skal komme frem til valgstyret i tide.

§ 43. Hvem er stemmemottaker

1. Som stemmemottaker innenriks tjenestegjør:

   1. Stemmemottakere oppnevnt av valgstyret.

   2. Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan oppnevne andre stemmemottakere, og bestemmer i så fall hvor stemmegivningen skal foregå.

   3. På Jan Mayen den Kongen bestemmer.

2. Som stemmemottaker utenfor riket tjenestegjør

   1. Utenrikstjenestemann ved lønnet norsk utenriksstasjon og ved ulønnede norske utenriksstasjoner som av Utenriksdepartementet er særskilt bemyndiget til det. Stasjonssjefen kan, når det finnes påkrevd, oppnevne en eller flere av stasjonens funksjonærer til å motta forhåndsstemmer på stasjonen.

   2. Stemmemottakere oppnevnt av Kongen andre steder enn det som fremgår av bokstav a.

3. Dersom en velger som oppholder seg utenfor riket ikke har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker kan vedkommende avgi stemme ved brev uten at en stemmemottaker er til stede ev stemmegivningen.

§ 44. Hvor kan forhåndsstemmegivningen foregå

1. Velgeren må avgi stemme personlig overfor en stemmemottaker. Dette gjelder ikke velgere som er nevnt i § 43 nr 3.

2. Stemmegivning for stemmemottaker oppnevnt av valgstyret kan foregå enten

   1. ved kommunens administrasjonssenter

   2. på institusjoner innen helse- og omsorgsektoren og på andre høvelige steder som fastsettes av valgstyret. Valgstyret bestemmer når og hvor det skal mottas forhåndsstemmer.

   3. der velgeren oppholder seg, jf. nr 6

3. Stemmegivning for stemmemottaker på Svalbard foregår der sysselmannen har bestemt.

4. Stemmegivning for utenrikstjenestemann ved norsk utenriksstasjon foregår ved stasjonen. Stasjonssjefen kan bestemme at stemmer kan mottas utenfor stasjonens område.

5. Stemmegivning på Jan Mayen og i overvær av stemmemottaker utenfor riket oppnevnt av Kongen foregår der Kongen bestemmer.

6. Velgere som oppholder seg i Norge, unntatt Svalbard og Jan Mayen, kan avgi forhåndsstemme der de oppholder seg, dersom de oppfyller følgende vilkår

   1. de er syke eller uføre og av den grunn ikke i stand til å møte fram i et valglokale på valgdagen, og

   2. de oppholder seg ikke på en institusjon der det foregår stemmegivning etter nr 2 bokstav b.

7. Anmodning om å få avgi stemme etter nr 6 må være kommet inn til valgstyret senest kl. 15 siste tirsdag før valgdagen.

§ 45. Framgangsmåten ved stemmegivningen

Stemmegivningen foregår slik:

1. Ved stemmegivning som foregår

   1. på kommunens administrasjonssenter

   2. på Svalbard eller Jan Mayen

   3. for stemmemottaker utenfor rikets er det tilstrekkelig at en stemmemottaker er til stede. Ved stemmegivning som foregår på institusjon eller andre steder som nevnt § 44 nr 2 bokstav b, eller etter § 44 nr 6 der velgeren oppholder seg skal to stemmemottakere være til stede.

2. Stemmemottakeren skal gjøre velgeren kjent med reglene for stemmegivningen. Stemmemottakeren kan forlange at en ukjent velger legitimerer seg.

3. Stemmegivningen skal foregå i enerom og usett, slik at andre enn velgeren ikke får kunnskap til hvordan vedkommende stemmer, jf likevel nr 4.

4. Velgere som på grunn av legemlige mangler eller andre årsaker, ikke er i stand til å avgi stemme på foreskrevet måte, kan få den nødvendige hjelp av en person som de selv utpeker, og som har fylt 14 år.

5. Stemmemottakeren leverer forhåndsstemmen direkte til valgstyret dersom velgeren er stemmeberettiget i den kommunen der forhåndsstemmegivningen foregår. Stemmemottakeren sender forhåndsstemmen direkte til vedkommende valgstyre dersom velgeren er stemmeberettiget i en annen kommune.

6. Velgere som nevnt i § 43 nr 3 legger stemmeseddel/-sedler i en konvolutt og legger denne i en ny konvolutt. Utenpå denne skriver

   1. velgeren sitt fulle navn

   2. nøyaktige adresse 30. juni i valgåret

   3. tid og sted for stemmegivningen

Så vidt mulig bør velgeren få et vitne over 18 år til å bekrefte riktigheten av det velgeren har skrevet på omslagskonvolutten.

Velgeren sørger for å sende stemmegivningen direkte til vedkommende valgstyre.

§ 46. Valgagitasjon m.m.

1. Valgagitasjon er ikke tillatt i det rom der stemmegivningen foregår.

2. Stemmemottakere må ikke gi opplysninger til uvedkommende om forbruket av de forskjellige valglisters stemmesedler. Uvedkommende må heller ikke gis adgang til stemmeavlukkene for å kontrollere forbruket av stemmesedler.

§ 47. Mottak og registrering av forhåndsstemmer

1. Det skal føres en liste over de forhåndsstemmene som kommer inn til valgstyret, med angivelse av når de ble mottatt. Når valgstyret skal begynne å åpne og behandle forhåndsstemmene, skal listen legges frem.

2. Omslagskonvolutter for forhåndsstemmer kan bare åpnes dersom minst to personer er til stede.

3. Viser det seg at forhåndsstemmegivningen er feilsendt skal den så vidt mulig sendes til rette valgstyre.

§ 48. Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen.

Kapittel 13. Valgtinget. Stemmegivningen på valgtinget

§ 49. Åpning av valgtinget

1. Departementet fastsetter hvordan valgtinget skal åpnes.

2. Stemmegivningen begynner til fastsatt tid.

§ 50. Ordensregler

1. På valgtinget kan det ikke reises strid om stemmerett.

2. I valglokalet er det ikke tillatt

   1. å drive valgagitasjon

   2. å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen

   3. for uvedkommende å føre kontroll med hvem som møter fram og avgir stemme

   4. å foreta velgerundersøkelser eller lignende utspørring av velgerne.

3. Valgstyret kan bestemme om en viss aktivitet er omfattet av forbudet i nr 2.

4. Stemmestyrets leder eller nestleder kan om nødvendig bortvise den som opptrer i strid med reglene i nr 2. Den som blir bortvist, kan bringe avgjørelsen inn for stemmestyret, som kan stadfeste eller oppheve avgjørelsen.

§ 51. Offentliggjøring av valgresultater m.m.

1. Valgresultater og prognoser, som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den dag (eller de dager) valget foregår, kan ikke offentliggjøres før tidligst kl. 20 på den valgdagen som er fastsatt av Kongen.

2. Stemmestyrets medlemmer og valgfunksjonærene kan ikke

   1. gi opplysninger til uvedkommende om forbruket av de forskjellige valglistenes stemmesedler.

   2. gi uvedkommende adgang til stemmeavlukkene eller andre steder der stemmesedlene er utlagt for å kontrollere forbruket av stemmesedler

§ 52. Trykte stemmesedler

1. Trykte stemmesedler skal enten

   1. være enslydende med en offisiell valgliste når det gjelder overskrift og kandidatnavn eller

   2. lyde på valglistens navn, eller på navnet til parti eller gruppe av velgere som deltar i felleslisten uten å ha med kandidatnavn.

2. Andre trykte stemmesedler må ikke deles ut.

§ 53. Utlegging av stemmesedler

1. Valgstyret eller stemmestyret sørger for at det i vedkommende valglokale til enhver tid er tilgjengelig for velgerne trykte stemmesedler for alle godkjente valglister for vedkommende valg.

2. Dersom beholdningen av stemmesedler for en valgliste ikke blir tilstrekkelig, må en sørge for at det i stedet er tilgjengelig blanke stemmesedler (hvite ved stortingsvalg og kommunestyrevalg, blå ved fylkestingsvalg) som velgerne i tilfelle kan fylle ut.

§ 54. Protokollering

1. Valgstyrets leder sørger for at alt som behandles og avgjøres på valgtinget blir protokollert.

2. Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, skal stemmestyrets leder sørge for at alt som behandles blir protokollert.

§ 55. Stemmegivning i valglokalet

1. Når valgtinget er åpnet, får de velgere som er innført i manntallet, adgang til å avgi stemme etter hvert som de møter fram. Også velgere som har stemt på forhånd, kan avgi stemme hvis det ikke er satt kryss i manntallet ved velgerens navn.

2. Stemmestyret setter kryss i manntallet ved velgerens navn. I tilfelle velgeren er ukjent for stemmestyret kan det forlange at vedkommende legitimerer seg.

3. Velgeren skal vises til et avlukket rom i valglokalet, der vedkommende usett av alle kan ta stemmeseddel /-sedler og brette denne/disse sammen.

4. Velgeren leverer seddelen/-sedlene til et medlem av stemmestyret, som stempler den/dem med et offisielt stempel. Deretter legger velgeren seddelen/sedlene ned i en urne.

5. Velgere som på grunn av legemlige mangler eller andre årsaker ikke er i stand til å avgi stemme slik som nevnt foran, kan få den nødvendige hjelp av en person som de selv utpeker blant dem som er til stede i valglokalet, og som har fylt 14 år.

§ 56. Stemmegivning utenfor valglokalet

Velgere som ikke er i stand til å bevege seg inn i valglokalet kan avgi stemme umiddelbart utenfor lokalet.

§ 57. Velgeren er manntallsført i en annen del av manntallet i kommunen

Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, skal også velgere som ikke står i vedkommende del av manntallet få adgang til å levere stemmeseddel/-sedler.

§ 58. Velgeren står ikke i manntallet eller det er krysset i manntallet for velgerens navn

Også velgere ved hvis navn det er satt kryss i manntallet, og de som er nektet stemmerett ved valgstyrets kjennelse eller av andre grunner ikke er innført i manntallet, skal få levere stemmeseddel/-sedler.

§ 59. Stemmegivning der velgeren oppholder seg

1. Velgere som på valgdagen er syke eller uføre, og av den grunn ikke i stand til å bevege seg til et valglokale, har rett til å avgi stemme der vedkommende oppholder seg, dersom sykdommen/uførheten har oppstått på et slikt tidspunkt at velgeren ikke kunne ha avgitt forhåndsstemme. Velgeren må rette en anmodning til valgstyret om å få avgi stemme i medhold av denne paragrafen.

2. Andre velgere enn de som er i en situasjon som nevnt i nr 1, kan ikke avgi stemme i medhold av denne paragrafen.

§ 60. Avslutning av stemmegivningen. Fortsettelse av stemmegivningen annen dag i kommuner med to dagers valg

1. Stemmegivningen avsluttes på det tidspunkt som er fastsatt. De velgere som da er til stede i valglokalet skal få avgi stemme. Deretter erklæres stemmegivningen for avsluttet.

2. Foregår stemmegivningen over to dager fortsetter den til fastsatt tid neste dag.

§ 61. Oppbevaring av valgmateriell mellom valgdagene ved to dagers valg

1. Urnene med stemmesedler og det øvrige valgmateriellet skal oppbevares på sikkert sted under betryggende forsegling fra stemmegivningen er slutt første dag og inntil den tar til neste dag.

2. Valgstyret bestemmer hvor og hvordan de forseglede urnene med stemmesedler og annet valgmateriell skal oppbevares inntil stemmegivningen tar til neste dag, eller opptellingen begynner.

§ 62. Behandling av stemmegivninger m.m. etter stemmegivningens slutt

Når stemmegivningen er avsluttet andre dag i kommuner hvor stemmegivningen foregår på flere steder, skal de avgitte stemmer, sammen med den del av manntallet som er brukt og stemmestyrets møtebok, snarest mulig bringes til valgstyret for videre behandling, dersom det ikke skal holdes foreløpig opptelling på stemmestedet

§ 63. Forskrifter

1. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om

   1. valgstyrenes og stemmestyrenes protokollering

   2. gjennomføringen av stemmegivningen

   3. forsegling og oppbevaring av valgmateriell mellom de to valgdagene

Kapittel 14. Velgernes adgang til å endre på stemmesedlene

§ 64. Endringer på stemmeseddelen ved stortingsvalg og fylkestingsvalg

1. Velgeren kan gi kandidater en tilleggsstemme. Dette gjøres ved å sette et kryss ved kandidatens navn.

2. Andre endringer på stemmeseddelen enn de som følger av nr. 1 er ikke tillatt. En stemmeseddel skal likevel ikke vrakes dersom velgeren har forsøkt å endre seddelen på andre måter.

§ 65. Endringer på stemmeseddelen ved kommunestyrevalg

1. Velgeren kan gi kandidater en tilleggsstemme. Dette gjøres ved å sette et kryss ved kandidatens navn.

2. Andre endringer på stemmeseddelen enn de som følger av nr. 1 er ikke tillatt. En stemmeseddel skal likevel ikke vrakes dersom velgeren har forsøkt å endre seddelen på andre måter.

Kapittel 15. Prøving av stemmegivninger og stemmesedler

§ 66. Prøving av forhåndsstemmegivninger

1. Valgstyret skal så langt det er mulig, før valgtinget åpner, prøve om mottatte forhåndsstemmegivninger er avgitt på lovlig måte.

2. Hvis stemmegivningen godkjennes, settes et kryss ved velgerens navn i manntallet. Stemmeseddelkonvolutten/stemmeseddelen legges deretter uåpnet/ulest ned i en urne.

3. En velger hvis navn er lovlig krysset av i manntallet, kan ikke senere avgi ny gyldig stemme, verken på forhånd eller på valgdagen.

§ 67. Prøving av stemmegivninger avgitt utenfor velgerens stemmekrets («fremmede stemmer»)

1. Valgstyret undersøker om de velgerne som har avgitt stemme utenfor den kretsen der vedkommende er manntallsført, har adgang til å stemme.

2. Har velgeren ikke stemt i den kretsen hvor vedkommende er manntallsført, settes et kryss ved navnet i manntallet. Stemmeseddelen/-sedlene tas ut av omslagskonvolutten og legges ned i en valgurne.

3. Har velgeren avgitt flere stemmer utenfor den kretsen der vedkommende er manntallsført skal alle vrakes.

§ 68. Prøving av stemmeseddelkonvolutter

1. Stemmeseddelkonvoluttene skal være ugjennomsiktige. Ved stemmegivning innenfor rikets grenser skal konvoluttene dessuten ha offentlig stempel og ha samme størrelse, form og farge.

2. En stemmegivning skal likevel ikke vrakes dersom stemmeseddelkonvolutten ikke oppfyller kravene i nr. 1.

§ 69. Prøving av stemmesedler

1. Stemmesedlene for stortingsvalg skal være av hvitt papir. Stemmesedlene for fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal være enten av blått eller av hvitt papir

2. Stemmeseddelen skal ha en overskrift som viser hvilken valgliste den gjelder.

3. Gyldige stemmesedler uten kandidatnavn anses å inneholde de navn som er oppført i den offisielle valglisten for fylket (ved stortingsvalg og fylkestingsvalg) eller kommunen (ved kommunestyrevalg) i samme rekkefølge som angitt på vedkommende liste.

4. Trykt stemmeseddel må enten

   1. være enslydende med en offisiell valgliste eller

   2. lyde på valglistens navn uten å ha med kandidatnavn eller

   3. lyde på navnet til parti eller gruppe av velgere som deltar i en fellesliste, uten å ha med kandidatnavn.

5. Har velgeren avgitt forhåndsstemme ved å sette kryss ved navnet til et registrert parti i oversikten over partier – eller ført opp navnet på en gruppe som ikke representerer noe registrert parti – anses stemmeseddelen å være enslydende med partiets/gruppens liste i fylket/kommunen, eller med en fellesliste partiet eller gruppen er med i.

6. Andre trykte stemmesedler enn de som er nevnt nr 4 må ikke brukes. Likestilt med trykking er fremstilling på annen mekanisk måte, herunder maskinskriving, kopiering og lignende.

7. En stemmeseddel avgitt på valgdagen skal vrakes dersom den ikke har offisielt stempel.

8. Har velgeren avgitt forhåndsstemme ved å bruke en liste med oversikt over de registrerte partier skal stemmeseddelen vrakes dersom

   1. Velgeren har ikke merket av for noe parti

   2. Velgeren har merket av for flere partier, og disse er ikke med i en fellesliste

§ 70. Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om prøving av stemmegivninger og stemmesedler.

Kapittel 16. Opptelling av stemmesedler

§ 71. Prinsipper for opptellingen

1. Stemmesedlene skal telles opp i to runder.

2. Det foretas først en foreløpig opptelling, hvor stemmegivninger det er tvil om kan godkjennes, legges til side og holdes utenfor opptellingen..

3. Deretter foretas en endelig opptelling, hvor de godkjente stemmene blant dem som ble lagt til side ved den foreløpige opptellingen også telles med.

§ 72. Foreløpig opptelling av stemmesedlene avgitt på valgdagen

1. Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, kan valgstyret bestemme at det skal foretas en foreløpig opptelling av stemmesedlene på stemmestedet umiddelbart etter at stemmegivningen er slutt. Valgstyret kan bestemme at foreløpig opptelling skal foretas under ett for flere stemmesteder på ett av disse stemmestedene. Slik opptelling på stemmestedene kan bare foretas dersom

   1. den delen eller de delene av manntallet opptellingen gjelder inneholder minst 100 navn, og

   2. de deler av manntallet som omfatter de øvrige stemmesteder, til sammen inneholder minst 100 navn.

2. Er det grunn til å anta at en avgitt stemmeseddel må vrakes legges den til side. Det samme gjelder dersom det er tvil om hvilket valg stemmeseddelen gjelder.

3. Valgstyret foretar selv, eller oppnevner andre til å foreta, en foreløpig opptelling av de stemmesedler som er avgitt på de stemmesteder der det ikke foretas foreløpig opptelling etter nr 1. Opptellingen foretas så snart stemmesedlene er kommet inn til valgstyret. Særskilt opptelling av stemmer avgitt på en del av disse stemmestedene kan bare foretas dersom vedkommende deler av manntallet til sammen inneholder minst 100 navn.

4. Valgstyret skal, dersom det ikke holdes foreløpig opptelling på stemmestedene, foreta foreløpig opptelling av stemmene fra samtlige stemmesteder i kommunen, snarest mulig etter at stemmene er kommet frem.

5. Stemmer avgitt ved andre stemmesteder enn der velgeren er manntallsført bør behandles av valgstyret og blandes sammen med de andre stemmene før den foreløpige opptellingen tar til, forutsatt at dette kan skje uten særlig forsinkelse for den foreløpige opptellingen.

6. Valgstyret kan, dersom stemmegivningen er avsluttet ved samtlige stemmelokaler i kommunen og vilkårene for øvrig er oppfylt, begynne den foreløpige opptellingen før alle avgitte stemmer er kommet valgstyret i hende.

§ 73. Foreløpig opptelling av stemmesedlene avgitt på forhånd

1. Valgstyret kan foreta foreløpig opptelling av de godkjente forhåndsstemmene på valgdagen. Denne opptellingen skal begynne senest fire timer før stemmegivningen er avsluttet ved samtlige stemmelokaler i kommunen.

2. Før den foreløpige opptellingen begynner, skal valgstyret legge en del forhåndsstemmer, til side i en særskilt urne.

§ 74. Endelig opptelling

1. Opptellingen av stemmesedlene foretas særskilt for stemmer avgitt på valgtinget og stemmer avgitt på forhånd. Særskilt opptelling av stemmer vedkommende en del – eller deler – av manntallet kan bare foretas dersom vedkommende del – eller deler til sammen – inneholder minst 100 navn.

2. Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg telles stemmesedlene for de to valg opp hver for seg. Stemmesedlene for begge valg kan telles opp samtidig, forutsatt at dette ikke fører til forsinkelse av valgoppgjøret for fylkestingsvalget. Opptellingen av forhåndsstemmene kan foregå samtidig med opptellingen av stemmesedlene avgitt på valgdagen.

3. Opptellingen foretas av de personer og på den måten valgstyret har bestemt, og under valgstyrets tilsyn. Valgstyret fastsetter rutinene for opptellingen.

4. Opptellingen tar til umiddelbart etter at den foreløpige opptellingen er avsluttet og alle stemmene som er avgitt på valgdagen er kommet inn til valgstyret.

5. En finner hver listes stemmetall ved å telle hvor mange stemmesedler som kommer listen til gode.

6. Har velgeren satt et kryss ved ett eller flere kandidatnavn gir dette en personlig stemme til kandidaten(e).

§ 75. Protokollering

1. Når opptellingen av stemmesedlene til stortingsvalget og fylkestingsvalget er avsluttet skal valgstyrets leder sørge for at følgende blir protokollert i valgboken:

   1. antall stemmer avgitt på valgdagen for hver valgliste

   2. antall forhåndsstemmer avgitt på for hver valgliste

   3. samlet stemmetall for hver liste

§ 76. Valgstyrets oversending av materiell ved stortingsvalg

1. Valgstyret skal – hvis det ikke også er fylkesvalgstyre – omgående sende følgende til fylkesvalgstyret

   1. bekreftet avskrift av det som er bokført på valgtinget og på stemmestedene.

   2. alle valgkort fra forhåndsstemmene

   3. alle innkomne omslagskonvolutter for forhåndsstemmegivninger utenriks og på Svalbard og Jan Mayen

   4. kopi av innkomne klager

   5. de stemmegivninger og stemmesedler valgstyret har vraket

   6. alle godkjente stemmesedler, de som er avgitt på valgtinget og de som er avgitt på forhånd hver for seg, og de urettede og de rettede hver for seg

   7. oversikt over personlige stemmer for hver kandidat

2. Hvis valgstyret også er fylkesvalgstyre, skal valgstyret, så snart valgoppgjøret er avsluttet, sende det materiellet som er omtalt i nr 1 til fylkesmannen.

3. Etter hvert som de mottas, skal valgstyret sende alle innkomne klager til departementet

§ 77. Valgstyrets oversending av materiell ved fylkestingsvalg

1. Når opptellingen av stemmene til fylkestingsvalget er avsluttet skal valgstyret omgående sende følgende til fylkesvalgstyret

   1. Bekreftet avskrift av det som er innført i valgboken vedrørende fylkestingsvalget

   2. Alle stemmesedler for dette valget, de som er godkjent og de som er vraket hver for seg og de som er avgitt på valgtinget og de som er avgitt på forhånd hver for seg.

§ 78. Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om

1. opptellingen av stemmesedler

2. protokolleringen

3. oversending av valgmateriell til fylkesvalgstyrene og fylkesmannen, herunder om emballasje for materiellet.

Kapittel 17. Valgoppgjøret. Mandatfordelingen

§ 79. Stortingsvalg

1. Fylkesvalgstyret skal kontrollere valgstyrenes forberedelse og gjennomføring av stortingsvalg på grunnlag av møtebøkene og det øvrige valgmateriellet som er sendt til fylkesvalgstyret. Kontrollen skjer fortløpende etter hvert som materiellet kommer inn. Finner fylkesvalgstyret feil i valgstyrenes avgjørelser om godkjenning eller forkasting av stemmegivninger og stemmesedler, skal det rette feilene.

2. Dersom valgstyret også er fylkesvalgstyre, skal fylkesmannen foreta den kontrollen som er nevnt i nr 1 og herunder kontrollere

   1. valgstyrets avgjørelser om godkjenning eller forkasting av stemmegivninger og stemmesedler

   2. valgstyrets opptelling av stemmesedler. Fylkesmannen skal straks meddele Stortingets kontor resultatet av kontrollen.

3. Fylkesvalgstyret skal uten opphold foreta valgoppgjør for fylket på grunnlag av møtebøkene og det øvrige materiellet.

4. Fylkesvalgstyret legger sammen valglistenes stemmetall i alle kommunene. Finner fylkesvalgstyret feil i valgstyrenes opptelling av stemmesedlene, skal det rette feilene.

5. Deretter fordeles fylkets distriktsmandater – som er det antallet mandater fylket skal ha minus utjevningsrepresentanten – på valglistene. Fylkesvalgstyret går fram slik: Hver listes stemmetall divideres med 1,4 – 3 – 5 – 7 – 9 – 11 osv. Hvert stemmetall må divideres så mange ganger at en er sikker på å finne det antall representanter listen vil få. Den første representantplassen tilfaller den listen som har den største kvotienten. Den andre representantplassen tilfaller den listen som har den nest største kvotienten osv., inntil alle distriktsmandatene er fordelt.

6. Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall avgjøres det ved loddtrekning, hvilken liste representantplassen skal tilfalle.

§ 80. Fylkestingsvalg

1. Fylkesvalgstyret skal uten opphold foreta valgoppgjør for fylket på grunnlag av møtebøkene og det øvrige materiellet. Finner fylkesvalgstyret feil i valgstyrenes avgjørelser om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger og stemmesedler, eller feil i opptellingen, skal det rette disse.

2. Fylkesvalgstyret legger sammen valglistenes stemmetall i alle kommunene.

3. Deretter fordeles representantplassene på valglistene. Fylkesvalgstyret går fram slik: Hver listes stemmetall skal divideres med 1,4 – 3 – 5 – 7 – 9 – 11 osv. Hvert stemmetall må divideres så mange ganger at en er sikker på å finne det antall representanter listen vil få. Den første representantplassen tilfaller den listen som har den største kvotienten. Den andre representantplassen tilfaller den listen som har den nest største kvotienten osv., inntil alle representantplasser er fordelt. Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller plassen den listen som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall avgjøres det ved loddtrekning, hvilken liste representantplassen skal tilfalle.

§ 81. Kommunestyrevalg

1. Valgstyret skal uten opphold foreta valgoppgjør for kommunestyrevalget. Representantplassene i kommunestyret fordeles på følgende måte:

2. Hver listes stemmetall skal divideres med 1,4 – 3 – 5 – 7 – 9 – 11 osv. Hvert stemmetall må divideres så mange ganger at en er sikker på å finne det antall representanter listen vil få. Den første representantplassen tilfaller den listen som har den største kvotienten. Den andre representantplassen tilfaller den listen som har den nest største kvotienten osv., inntil alle representantplasser er fordelt. Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller plassen den listen som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall avgjøres det ved loddtrekning, hvilken liste representantplassen skal tilfalle.

Kapittel 18. Valgoppgjøret. Kandidatkåringen

§ 82. Stortingsvalg

1. Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater en valgliste skal ha fordeler fylkesvalgstyret disse til kandidatene på grunnlag av deres stemmetall. En går fram på følgende måte:

2. En finner først listens fordelingstall, som er 5 prosent av valglistens stemmetall i valgdistriktet.

3. Deretter undersøkes hvor mange personlige stemmer den enkelte kandidat har fått i forhold til fordelingstallet. Har en kandidat oppnådd et stemmetall som er like stort eller større enn fordelingstallet er vedkommende valgt. Dersom flere kandidater har oppnådd fordelingstallet er antallet personlige stemmer avgjørende. Dersom flere kandidater har oppnådd like mange personlige stemmer er rekkefølgen på den offisielle valglisten avgjørende.

4. Blir ikke alle mandater som tilfaller en liste fordelt etter reglene i nr 3, skal de øvrige mandater fordeles på grunnlag av kandidatenes rekkefølge på den offisielle listen

5. Har ingen av kandidatene oppnådd fordelingstallet, skal de mandater som tilfaller listen fordeles på grunnlag av kandidatenes rekkefølge på den offisielle listen.

6. Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Vararepresentantene fordeles på samme måte som representantene etter nr 3, 4 og 5.

7. Når valgoppgjøret er avsluttet skal fylkesvalgstyrets leder sørge for at resultatet av oppgjøret blir protokollert.

8. Alle medlemmer av fylkesvalgstyret underskriver boken.

9. Fylkesvalgstyret skal omgående sende bekreftet avskrift av møteboken til Stortingets kontor og til riksvalgstyret.

§ 83. Fylkestingsvalg

1. Når det er avgjort hvor mange representantplasser en valgliste skal ha fordeler fylkesvalgstyret disse til kandidatene på grunnlag av deres stemmetall. En går fram på følgende måte:

2. En finner først listens fordelingstall, som er 5 prosent av valglistens stemmetall i fylket.

3. Deretter undersøkes hvor mange personlige stemmer den enkelte kandidat har fått i forhold til fordelingstallet. Har en kandidat fått et antall stemmer som er like stort eller større enn fordelingstallet er vedkommende valgt. Dersom flere kandidater har oppnådd fordelingstallet er personlige stemmer avgjørende. Dersom flere kandidater har fått like mange personlige stemmer, er rekkefølgen på den offisielle valglisten avgjørende.

4. Blir ikke alle mandater som tilfaller en liste fordelt etter reglene i nr 3, skal de øvrige mandater fordeles på grunnlag av kandidatenes rekkefølge på den offisielle listen.

5. Har ingen av kandidatene oppnådd fordelingstallet, skal de mandater som tilfaller listen fordeles på grunnlag av kandidatenes rekkefølge på den offisielle listen.

6. Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Vararepresentantene fordeles på samme måte som representantene etter nr 3, 4 og 5.

7. Viser det seg ved fordelingen av representantplasser og vararepresentantplasser at en kandidat ikke er valgbar settes vedkommende ut av betraktning og de etterfølgende navn på listen rykker opp.

8. Når valgoppgjøret er avsluttet skal fylkesvalgstyrets leder sørge for at resultatet blir protokollert.

9. Alle medlemmer av fylkesvalgstyret underskriver boken.

10. Fylkesvalgstyret skal straks underrette de valgte representanter og vararepresentanter om valget.

§ 84. Kommunestyrevalg

1. Når det er avgjort hvor mange representantplasser en valgliste skal ha fordeler valgstyret disse til kandidatene på grunnlag av deres stemmetall. En går fram på følgende måte:

2. En undersøker hvor mange stemmer hver kandidat har fått. Kandidater som er ført opp med uthevet skrift på valglisten gis et antall personstemmer som tilsvarer 120 prosent av listens stemmetall. Navn på personer som ikke er valgbare settes ut av betraktning. Deretter besettes hver listes plasser med de kandidater på vedkommende liste som har fått flest stemmer, i rekkefølge etter stemmetall. Har flere kandidater fått like mange stemmer, er rekkefølgen på listen avgjørende.

3. Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Vararepresentantene fordeles på samme måte som representantene etter nr 2.

4. Når valgoppgjøret er avsluttet skal valgstyrets leder sørge for at utfallet blir protokollert:

5. Alle medlemmer av valgstyret underskriver boken.

6. Valgstyret skal snarest mulig etter at valgoppgjøret er avsluttet forelegge dette for kommunestyret. Kommunestyret tar stilling til om valgoppgjøret skal godkjennes.

7. Valgstyret skal underrette de valgte representanter og vararepresentanter om valget.

§ 85. Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om kandidatoppgjør og protokollering.

Kapittel 19. Riksvalgstyrets valgoppgjør ved stortingsvalg

§ 86. Grunnlaget for Riksvalgstyrets oppgjør

Riksvalgstyret skal uten opphold foreta valgoppgjør for fordeling av utjevningsrepresentantene på grunnlag av de utskrifter som er tilsendt riksvalgstyret fra fylkesvalgstyrene.

§ 87. Fordeling av utjevningsmandatene på partiene

Riksvalgstyret går fram slik som beskrevet i Grunnloven § 59.

§ 88. Fordeling av utjevningsmandatene på fylkene

Riksvalgstyret fordeler partienes utjevningsmandater på fylkene på følgende måte:

1. For hvert fylke og for hvert parti som har vunnet minst ett utjevningsmandat tar man utgangspunkt i partiets stemmetall i fylket. Har partiet ikke vunnet distriktsmandat i fylket skal partiets stemmetall i fylket legges til grunn. Har partiet vunnet distriktsmandat i fylket skal partiets stemmetall divideres med et tall som er en mer enn det dobbelte av antall distriktsmandater partiet har vunnet i fylket

2. Partiets stemmetall eller de framkomne kvotienter (jf nr 1 tredje punktum) divideres med det gjennomsnittlige antall avgitte stemmer per distriktsmandat i vedkommende fylke. De framkomne kvotientene for samtlige fylker og for samtlige partier som har vunnet minst ett utjevningsmandat ordnes etter størrelse.

3. Utjevningsmandat nr 1 tildeles det partiet og det fylket som etter beregningen i nr 2 har den største kvotienten. Utjevningsmandat nr 2 tildeles det partiet og det fylket som etter beregningen i nr 2 har den nest største kvotienten. Slik fortsetter en inntil alle utjevningsmandatene er fordelt på partiene og fylkene.

4. Når et fylke har fått et utjevningsmandat kommer det ikke i betraktning ved de videre beregningene. Når et parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha i henhold til Grunnloven § 59 kommer det ikke i betraktning ved de videre beregningene. Fordelingen fortsetter for de øvrige fylkene og de øvrige partiene inntil samtlige utjevningsmandater er fordelt.

§ 89. Kandidatkåringen

Når det er avgjort hvilke partilister som får utjevningsrepresentanter, utpeker riksvalgstyret listenes utjevningsrepresentanter og samtlige vararepresentanter. Ved dette oppgjøret ser en bort fra de kandidater som allerede er valgt som distriktsrepresentanter.

§ 90. Fullmakter til de valgte. Protokollering

1. Riksvalgstyret utferdiger fullmakt for samtlige valgte representanter og vararepresentanter. Representantene nevnes i den rekkefølge de er valgt. For vararepresentantene angis hvilken eller hvilke representanter de i tilfelle skal erstatte, samtidig som det angis i hvilken rekkefølge de er valgt.

2. Fullmakten underskrives av alle medlemmer av riksvalgstyret og sendes til Stortinget.

3. Riksvalgstyret skal protokollere resultatet av valgoppgjøret når dette er ferdig.

§ 91. Innberetning til Stortinget. Underretning til de valgte

1. Riksvalgstyret skal omgående sende til Stortingets kontor bekreftet avskrift av det som er bokført. Samtidig underrettes samtlige fylkesvalgstyrer om utfallet av riksvalgstyrets valgoppgjør.

2. Fylkesvalgstyrene skal snarest mulig etter å ha fått melding fra riksvalgstyret underrette de valgte representanter og vararepresentanter om valgutfallet.

§ 92. Representantenes bekreftelse av om de mottar valget

1. En valgt representant eller vararepresentant kan nekte å motta valget dersom

   1. vedkommende er stemmeberettiget i et annet valgdistrikt

   2. vedkommende har møtt som representant på alle storting siden forrige valg

   3. vedkommende er medlem av et registrert parti og er valgt for en valgliste som ikke utgår fra dette partiet

2. Den som er valgt til representant eller vararepresentant for to eller flere fylker, skal underrette fylkesvalgstyrene om hvilket valg som mottas.

§ 93. Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om

1. Riksvalgstyrets valgoppgjør og protokollering

2. Fullmakt for de valgte

3. Hvordan de valgte skal avgi erklæring om valget mottas, herunder om hvordan de skal forholde seg dersom de er valgt som representant eller vararepresentant fra to eller flere fylker.

Kapittel 20. Flertallsvalg ved kommunestyrevalg

§ 94. Vilkårene for flertallsvalg

1. Kommunestyrevalget holdes som flertallsvalg, dersom det i en kommune enten

   1. ikke blir innlevert noe listeforslag, eller

   2. ikke blir godkjent noe listeforslag, eller

   3. bare blir innlevert ett listeforslag, eller

   4. bare blir godkjent ett listeforslag.

2. Valgstyret kunngjør snarest mulig at valget holdes som flertallsvalg. Kunngjøringen skal gjøre rede for de regler som gjelder for valget.

§ 95. Framgangsmåten

1. Velgerne stemmer ved samme stemmeseddel på representanter og vararepresentanter.

2. Stemmesedlene kan inneholde høyst så mange navn som det skal velges representanter i kommunestyret, og like mange vararepresentanter.

§ 96. Valgoppgjøret

1. Ved valgoppgjøret teller en først de stemmer som er avgitt på representanter Er det på stemmeseddelen ikke skilt mellom representanter og vararepresentanter, anses de først oppførte som representanter i det tillatte antall, og de følgende som vararepresentanter i det tillatte antall. Inneholder stemmeseddelen flere navn som representanter eller vararepresentanter enn tillatt, settes de overskytende navnene som står sist i rekkefølgen ut av betraktning.

2. Et navn kan bare føres opp en gang på hver stemmeseddel. Er det ført opp flere ganger, gjelder det bare på den første plass i rekkefølgen og strykes på de følgende.

3. De som har fått flest stemmer, er valgt.

4. De som deretter har fått flest stemmer, når representantstemmer og vararepresentantstemmer telles under ett, er valgt til vararepresentanter i den rekkefølgen stemmetallet viser og i et antall som svarer til representantenes.

5. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, avgjøres utfallet ved loddtrekning.

6. Navn på personer som ikke er valgbare, settes ut av betraktning.

Kapittel 21. Oppbevaring av valgmateriell. Tilgang til materiellet

§ 97. Oppbevaring av valgmateriell

Alt valgmateriell skal oppbevares i samsvar med bestemmelser i arkivloven (lov av 4 desember 1992 nr 126) og forskrifter gitt i medhold av denne.

§ 98. Tilgang til manntallet og det øvrige materiellet

1. Med mindre noe annet følger av bestemmelser i denne lov, kan tilgang til eller avskrift av manntallseksemplarer – herunder det manntallet eller den del av manntallet som er brukt til avkryssing – bare gis til

   1. offentlig ansatte når det er påkrevd av hensyn til tjenesten

   2. forskere, herunder til bruk for statistisk bearbeidelse, når det foreligger samtykke fra Sentralkontoret for folkeregistrering

   3. andre når det foreligger samtykke fra folkeregisterets kontor.

2. Tilgang til det øvrige valgmateriellet kan bare gis til forskere i vitenskapelig øyemed når det foreligger samtykke fra vedkommende myndighet

§ 99. Avhendelse og tilintetgjørelse av valgmateriell

1. Valgmateriell skal avhendes til Arkivverket dersom dette følger av bestemmelser i arkivloven og forskrifter gitt i medhold av denne.

2. Valgmateriell kan bare tilintetgjøres dersom det skjer i samsvar med bestemmelser i arkivloven og forskrifter gitt i medhold av denne.

Kapittel 22. Prøving av valgets gyldighet. Klage. Stortingsvalg

§ 100. Stortingets kompetanse til å prøve valgets gyldighet

1. Stortinget avgjør om valget er gyldig og kan i denne forbindelse prøve

   1. avgjørelser om stemmerett

   2. valgstyrets avgjørelser når det gjelder forberedelsene og gjennomføringen av valget i kommunen

   3. fylkesvalgstyrets avgjørelser når det gjelder forberedelsene og gjennomføringen av valget i fylket

   4. gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen

   5. fylkesvalgstyrets valgoppgjør

   6. Riksvalgstyrets valgoppgjør.

2. Stortingets kompetanse er til å prøve valgets gyldighet er ikke avhengig av at det er innlevert klage.

§ 101. Klage ved stortingsvalg

1. Ved stortingsvalg kan klage innleveres når det gjelder

   1. avgjørelser om retten til å avgi stemme og om innføring i manntall

   2. avgjørelser i forbindelse ved forberedelsene og gjennomføringen av valget

2. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende valgdistrikt. Ved avgjørelser om stemmerett har også den avgjørelsen går imot klagerett.

3. Skriftlig klage må være kommet inn til enten

   1. valgstyret eller

   2. fylkesvalgstyret eller

   3. fylkesmannen eller

   4. departementet eller

   5. Stortingets kontor innen kl 15 7 dager etter valgdagen.

4. Klagene oversendes departementet, dersom de ikke er satt fram overfor departementet. Departementet avgir skriftlig uttalelse til Stortinget.

5. Stortinget avgjør om klagene skal tas til følge.

Kapittel 23. Prøving av valgets gyldighet. Klage. Kommunestyrevalg og fylkestingsvalg

§ 102. Klage ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg

1. Ett eller flere medlemmer av kommunestyret kan kreve at valgoppgjøret for kommunestyrevalget bringes inn for fylkesmannen til lovlighetskontroll. Krav om lovlighetskontroll må settes fram senest 7 dager etter at kommunestyret har truffet sin avgjørelse om valgoppgjøret.

2. Avgjørelser i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av kommunestyrevalg og fylkestingsvalg kan påklages til fylkesmannen

3. Klagerett etter nr 2 har enhver som er innført i manntallet i kommunen/en av kommunene i fylket. Når det gjelder avgjørelser om stemmerett og om innføring i manntall har den som avgjørelsen går imot klagerett.

4. Et registrert partis hovedorganisasjon eller fylkesorganisasjon har klagerett ved kommunestyrevalg dersom partiet ikke har lokalorganisasjon i kommunen, og klagen gjelder godkjenning av overskrift på et listeforslag

5. Et registrert partis hovedorganisasjon har klagerett ved fylkestingsvalg dersom partiet ikke har lokalorganisasjon i fylket, og klagen gjelder godkjenning av overskrift på et listeforslag

6. Klager i forbindelse med godkjenning/vraking av listeforslag må være satt fram senest 7 dager etter at avgjørelsen er truffet. Andre klager må være satt fram senest 7 dager etter at valgoppgjøret er avsluttet.

7. Klager i forbindelse med kommunestyrevalget settes fram for valgstyret. Klager i forbindelse med fylkestingsvalget settes fram for fylkesvalgstyret. Gjelder klagen forhold som har betydning for begge valg anses den å gjelde å gjelde begge valg, og er lovlig framsatt dersom den er framsatt i samsvar med første eller andre punktum. Er klagen satt fram bare overfor enten valgstyret eller fylkesvalgstyret sender dette kopi av klagen til den andre instansen.

8. For øvrig gjelder forvaltningslovens regler om klage tilsvarende.

§ 103. Fylkesmannens kompetanse ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg

1. Fylkesmannen avgjør om lovlighetsklager og andre klager over valget skal tas til følge.

2. Fylkesmannen kan – uten hensyn til om det er innlevert klage – vurdere valgets gyldighet dersom

   1. en avgjørelse om stemmerett er omgjort med endelig virkning

   2. noen er valgt til representant eller vararepresentant ved uriktig valgoppgjør

   3. noen har prøvd å skaffe seg innflytelse på valget på en straffbar måte

Kapittel 24. Feil i forbindelse med valg. Ugyldig valg

§ 104. Virkningene av feil. Omfanget av feilen

1. Feil i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av valg får ikke betydning dersom det ikke er grunn til å regne med at de har hatt innflytelse på valgutfallet.

2. Valget skal bare kjennes ugyldig dersom begåtte feil ikke kan rettes på andre måter enn ved omvalg.

§ 105. Retting av feil

1. Dersom det er mulig skal feil rettes ved nytt valgoppgjør, enten ved

   1. opptelling eller summering av stemmesedler

   2. ny fastsetting av valgresultatet eller

   3. loddtrekning

2. Feilen kan rettes av Stortinget eller av fylkesmannen selv, eller ved at det påbys nytt valgoppgjør. Dersom valgstyret eller fylkesvalgstyret finner at en klage må tas til følge, kan det selv foreta nytt valgoppgjør.

3. Dersom noen er valgt til representant eller vararepresentant uten å være valgbar skal dette rettes ved nytt valgoppgjør.

§ 106. Omvalg

1. Ved stortingsvalg skal Stortinget – når valget i et valgdistrikt er kjent helt eller delvis ugyldig – påby omvalg i hele valgdistriktet eller i en eller flere kommuner. Dersom særlige forhold tilsier det, kan Stortinget påby omvalg i hele valgdistriktet – selv om feilen bare gjelder noen kommuner.

2. Fylkesmannen skal påby omvalg i en kommune/fylkeskommune dersom kommunestyrevalget/fylkestingsvalget kjennes ugyldig.

3. Ved omvalget benyttes manntallet fra det opprinnelige valget. Før omvalget skal manntallet oppdateres og feil rettes.

4. Ved omvalget kan det settes kortere frister for oppdatering av manntallet og forberedelse av valget.

5. For øvrig gjelder de vanlig regler ved omvalget.

Kapittel 25. Nytt valgoppgjør i valgperioden

§ 107. Stortingsvalg

1. Stortinget skal påby nytt valgoppgjør hvis en representantplass i Stortinget, etter at vararepresentanten eller vararepresentantene i tilfelle er rykket opp, blir ubesatt eller uten vararepresentant som kan møte. Dette gjelder både når det er valgt noen som har unnslått seg for å motta valg, og når ledighet oppstår på grunn av omstendigheter som inntreffer etter valget.

2. Fylkesvalgstyret utferdiger fullmakt for dem som er valgt til representant eller vararepresentant etter nr 1. I fullmakten angis hvilket nummer i rekkefølgen den valgte representanten skal ha. For vararepresentanter angis hvilken eller hvilke representanter de skal erstatte, og hvilket nummer de skal ha i vararepresentantrekken.

3. Fylkesvalgstyret utferdiger fullmakt for dem som er valgt som representant eller vararepresentant etter denne paragrafen, og sender fullmakten til Stortinget. Samtidig skal fylkesvalgstyret underrette de som er valgt som representant eller vararepresentant.

§ 108. Fylkestingsvalg

1. Blir en representantplass i fylkestinget stående ubesatt etter at vararepresentantene i tilfelle er rykket opp, enten fordi det er valgt noen som har unnslått seg for å motta valg, eller på grunn av omstendigheter som inntreffer etter valget, skal fylkesordføreren sørge for at fylkesvalgstyret uten opphold foretar nytt valgoppgjør.

2. Fylkesvalgstyret skal også foreta nytt valgoppgjør når en vararepresentantplass er blitt ledig av en grunn som nevnt i nr l, og fylkesordføreren finner dette påkrevd.

3. Er antallet av vararepresentanter eller av en gruppes vararepresentanter i fylkestinget blitt utilstrekkelig, og forholdet ikke kan avhjelpes ved nytt valgoppgjør etter nr l, kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige vararepresentantplassen. Gruppen underretter deretter fylkesvalgstyret, som velger vedkommende som vararepresentant dersom vilkårene for dette er til stede.

§ 109. Kommunestyrevalg

1. Blir en representantplass i kommunestyret ubesatt etter at vararepresentantene i tilfelle er rykket opp, enten fordi det er valgt noen som har unnslått seg for å motta valg, eller på grunn av omstendigheter som inntreffer etter valget, skal ordføreren sørge for at valgstyret uten opphold foretar nytt valgoppgjør.

2. Valgstyret skal også foreta nytt valgoppgjør når en vararepresentantplass er blitt ledig av en grunn som nevnt i nr l, og ordføreren finner dette påkrevd.

3. Er antallet av vararepresentanter eller av en gruppes vararepresentanter i kommunestyret blitt utilstrekkelig, og forholdet ikke kan avhjelpes ved nytt valgoppgjør etter nr 2, kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige vararepresentantplassen. Gruppen underretter deretter valgstyret, som velger vedkommende som vararepresentant dersom vilkårene for dette er til stede.

4. Er kommunestyrevalget holdt som flertallsvalg, utpekes kandidaten til den ledige plassen av kommunestyret. Nr 3 andre punktum gjelder tilsvarende.

Kapittel 26. Landsomfattende folkeavstemninger

(Her forutsettes det at bestemmelser om folkeavstemninger tas inn i Grunnloven. Den endelige utforming av lovteksten avhenger av hvilket av de foreslåtte alternativer til Grunnloven § 82 som blir vedtatt. Utvalget tar ikke stilling til de forslagene som er lagt fram. Det fremmes derfor ikke konkrete forslag til lovbestemmelser på dette området. Paragrafoverskriftene i dette kapitlet markerer kun de temaer utvalget tenker seg lovregulert i forbindelse med nasjonale folkeavstemninger. De konkrete bestemmelsene må utformes når forslagene til bestemmelser i Grunnloven er behandlet i Stortinget.)

§ 110. Grunnlaget for folkeavstemning

§ 111. Stemmerett

§ 112. Virkningene av folkeavstemningen

§ 113. Forberedelse og gjennomføring av folkeavstemningen

§ 114. Utgiftene ved folkeavstemningen

Kapittel 27. Lokale folkeavstemninger

§ 115. Grunnlaget for folkeavstemning

1. Kommunestyret/fylkestinget kan selv vedta at en sak som behandles av kommunestyret/fylkestinget, skal legges fram for de stemmeberettigede i en folkeavstemning.

2. Kommunestyret/fylkestinget fastsetter selv tema for folkeavstemningen

§ 116. Stemmerett

1. Stemmerett ved folkeavstemningen har de som har stemmerett ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg.

2. Stemmerettsalderen må være oppnådd innen utgangen av det året folkeavstemningen avholdes

§ 117. Virkningene av folkeavstemningen

1. Kommunestyret/fylkestinget avgjør selv om resultatet av folkeavstemningen skal være bindende for kommunestyret/fylkestinget, dersom a. folkeavstemningen gjelder en sak som det tilligger kommunen/fylkeskommunen å avgjøre, og b. minst 50   % av de stemmeberettigede deltar ved folkeavstemningen

2. Vedtak om at resultatet av folkeavstemningen skal være bindende for kommunestyret/fylkestinget må treffes med minst to tredels flertall.

§ 118. Forberedelse og gjennomføring av folkeavstemningen

1. Bestemmelsene i denne loven om forberedelse og gjennomføring av kommunestyrevalg og fylkestingsvalg gjelder tilsvarende så langt de passer.

2. Kommunestyret/fylkestinget kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av folkeavstemningen.

§ 119. Utgiftene ved folkeavstemningen

Kommunen/fylkeskommunen dekker selv de utgiftene som er nødvendige for avviklingen av folkeavstemningen.

Kapittel 28. Dekning av utgifter i forbindelse med valg

§ 120. Utgifter som dekkes av statskassen

Statskassen dekker de utgifter som følger av denne lov til:

1. stemmeseddelkonvolutter og omslagskonvolutter for forhåndsstemmer,

2. trykking av stemmesedler med kandidatnavn til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i stemmelokalene ved stortingsvalg,

3. kommunenes mottak av forhåndstemmer. Statskassen gir kommunene refusjon for deres utgifter etter satser som fastsettes av departementet.

4. produksjon og utsending av valgkort,

5. fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets virksomhet ved stortingsvalg.

6. valgstyrenes virksomhet ved stortingsvalg, unntatt de utgifter som er omhandlet i nr 3. Statskassen gir kommunene refusjon for deres utgifter etter satser som fastsettes av departementet.

§ 121. Utgifter som dekkes av fylkeskommunene

Fylkeskommunene dekker de utgifter som følger av denne lov til fylkesvalgstyrenes virksomhet ved fylkestingsvalg.

§ 122. Utgifter som dekkes av kommunene

Kommunene dekker de utgifter som følger av denne lov til valgstyrenes virksomhet ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg, med unntak av de utgifter som er nevnt i § 120 nr 3.

Kapittel 29. Forsøk

§ 123. Hjemmel for forsøk

Kongen kan etter søknad gi samtykke til

1. forsøk der valg etter denne lov gjennomføres på andre måter enn det som følger av lovens bestemmelser

2. forsøk med direkte valg av andre folkevalgte organer enn de som er omtalt i denne lov

§ 124. Ramme for forsøk

Kongen fastsetter nærmere vilkår for forsøk etter foregående paragraf, og bestemmer herunder hvilke lovbestemmelser det kan gjøres avvik fra.

Kapittel 30. Forskjellige bestemmelser

§ 125. Beregning av frister

1. Er en frist etter denne lov fastsatt til et bestemt antall dager eller år før valgdagen, skal en ikke regne med valgdagen som er fastsatt av Kongen og dagen foran.

2. Faller en dato, som etter denne lov er utgangspunktet for en frist, på en helligdag, begynner fristen å løpe fra nærmest påfølgende hverdag.

3. Faller en dato, som etter denne lov er avslutningen av en frist, på en helligdag, anses fristen å løpe ut den nærmest påfølgende hverdag.

4. Bestemmelsene i nr 2 og 3 gjelder tilsvarende i de tilfelle hvor en dato, som er det tidligste eller seneste tidspunkt for noen handling etter denne lov, faller på en helligdag.

5. Blir en frist etter denne lov oversittet kan det ikke avhjelpes, med mindre fristoversittingen skyldes forhold den som plikter å overholde fristen ikke har herredømme over, og heller ikke kunne forutse.

§ 126. Opplysningsplikt

Alle offentlig tilsatte plikter, så langt deres stilling setter dem i stand til det og hensynet til andre lovbestemte gjøremål ikke blir tilsidesatt, å gi valgmyndighetene de opplysninger de måtte kreve til bruk ved forberedelsene og gjennomføringen av valget.

§ 127. Oppgaver til valgstatistikk

1. Fylkesvalgstyrene og valgstyrene plikter å gi de oppgaver angående valget som finnes nødvendige for å utarbeide offisiell valgstatistikk.

2. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om oppgaver etter nr 1

§ 128. Taushetsplikt

Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder tilsvarende ved valg.

§ 129. Lovens anvendelse i kommuner som utgjør et eget fylke

1. Bestemmelsene om fylkestingsvalg i denne loven gjelder ikke i de tilfelle hvor en kommune utgjør et eget fylke.

2. Det skal også i kommuner som omfattes av nr. 1 være adgang til å avgi forhåndsstemme til fylkestingsvalg når vedkommende velger har stemmerett i en kommune som utgjør en del av et fylke.

§ 130. Ikrafttreden

1. Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

2. Fra samme tid oppheves lov av 1. mars 1985 nr 3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven).