9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Innledning

Utvalget gir i sine forslag prinsipielle føringer som grunnlag for eventuelle endringer. Utvalget har ikke foretatt økonomiske analyser og har ikke gitt forslag som er tallfestet. Noen av utvalgets forslag vil innebære både økonomiske innsparinger og administrative forenklinger, mens andre forslag vil medføre økte kostnader.

Utvalget foreslår i kapittel seks at det bør gjennomføres en analyse av økonomien i folkehøgskolen som grunnlag for en videre vurdering av det offentlige tilskuddet. Dette vil medføre et videre arbeid med økonomien og gi et bedre grunnlag for å vurdere det totale omfanget av tilskuddet til folkehøgskolene.

9.2 Kvalitetsutvikling og evaluering

Utvalget foreslår at selvevaluering etableres som et vilkår for å motta tilskudd, og at det innføres ordning med metaevaluering. Gjennomføring av metaevaluering vil medføre økt behov for administrative ressurser. Ved å legge kontrollen av selvevaluering til statens utdanningskontorer, og ansvar for metaevaluering til departementet, vil behovet for ekstra ressurser reduseres ved at allerede etablerte institusjoner kan benyttes. Man vil også kunne oppnå synergieffekter ved å samordne administrative rutiner og dra nytte av den kompetansen som allerede finnes.

9.3 Statens tilsynsmann for folkehøgskolen

Utvalget foreslår å avskaffe tilsynsmannsembetet. Dette må sees i sammenheng både med forslaget om å overføre ansvar for innhold og kvalitetsutvikling til den enkelte skole, og med den praktiske utformingen av ordninger for selvevaluering og metaevaluering. En stor del av de arbeidsoppgavene som i dag utføres av tilsynsmannen, foreslås dermed lagt til den enkelte skole. Ved bortfall av tilsynsmannsembetet er det naturlig at forvaltningen av loven og tilskuddet til folkehøgskolene samordnes med ordinære tilsynsordninger i departementet. Behovet for administrasjon i departementet vil reduseres som følge av dette.

9.4 Endring av tilskuddsordningen

Utvalget har delte synspunkter når det gjelder hvilken tilskuddsmodell som vil være mest hensiktsmessig for folkehøgskolene, se kapittel 6. Utvalget mener imidlertid at dagens ordning med kapitaltilskudd uansett bør endres og forenkles. En forenkling vil hovedsakelig innebære at departementet ikke godkjenner romprogrammer og byggeprosjekter i folkehøgskolene som i dag. Behovet for administrasjon i departementet vil dermed reduseres som følge av forslaget.

Utvalget foreslår å fastsette komponentene i tilskuddsordningen på bakgrunn av en analyse av den totale økonomien ved folkehøgskolene, og at komponentene justeres årlig med utgangspunkt i kostnadsutviklingen. Dette vil sannsynligvis medføre økte kostnader i forhold til dagens ramme. Det er ikke mulig å fastslå hvor stor økning dette vil medføre.

9.5 Overgangsordning ved omlegging av tilskuddsordningen

Et flertall av utvalgets medlemmer mener at det ved overgang fra gammel til ny tilskuddsordning, se kapittel 6, bør legges inn ekstra midler for å kompensere de skolene som i utgangspunktet ligger an til å få størst reduksjon i sine tilskudd.

Forslaget innebærer ikke en permanent økning av tilskuddsrammen, men en overgangsordning for å jevne ut de største utslagene over en avgrenset periode.

Forslaget kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettramme ved at det foretas en omfordeling mellom skolene.

9.6 Samordning av statlig og fylkeskommunalt tilskudd

Utvalget foreslår å samordne utbetalingen av det offentlige tilskuddet ved at staten håndterer dette i sin helhet. Ordningen med at 1/6 av tilskuddet håndteres av fylkeskommunene faller bort. Dette vil medføre en administrativ forenkling og samordning, særlig for fylkeskommunene.

9.7 Særskilt stipend for 19-åringer i folkehøgskolen

Utvalget foreslår at ordninger for lån og stipend for elever i Lånekassen bør samordnes med de generelle støtteordningene som gjelder for studenter i høyere utdanning, under forutsetning av at den generelle stipendøkningen som er foreslått i St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – Krev din rett, blir vedtatt, se kapittel 7. Dette innebærer at kostnadene knyttet til særskilt stipend for 19-åringer som tar et år på folkehøgskole direkte etter videregående opplæring, faller bort. Utvalget mener at det ikke vil være rimelig at det særskilte stipendet gis i tillegg til den generelle stipendøkningen som er foreslått.

Uavhengig av utvalgets forslag vil de totale kostnadene knyttet til stipend bli om lag på samme nivå som i dag, fordi den foreslåtte stipendøkningen fra 30 til 39 pst. om lag vil tilsvare dagens ekstra stipend for 19-åringene i folkehøgskolen.

Utvalgets flertall mener at et år på folkehøgskole i omfang bør vurderes på linje med et år i høyere utdanning, og at elevene bør ha adgang til å ta ut lån og stipend for ti måneder i året, og ikke for ni måneder som i dag. Dette vil øke de totale kostnadene i forhold til i dag.

Forslagene vil medføre en administrativ forenkling i Lånekassen ved at rutiner for utregning av stipend og lån for elever på folkehøgskolen kan samordnes med rutinene for studentene i høyere utdanning.