5 Juridiske rammevilkår

5.1 Innledning

Drøftingene i de foregående kapitlene og utvalgets vurderinger og forslag når det gjelder folkehøgskolenes rolle og frihet, vil gi konsekvenser i forhold til dagens lovgivning. I tillegg til en del bestemmelser i lov og forskrifter som uansett bør endres fordi de er foreldet og dekkes andre steder, trekker utvalget opp noen prinsipper som bør ligge til grunn for en revidert lov om folkehøgskoler. Prinsippene er først og fremst knyttet til større frihet for skolene til å definere mål, innhold og organisering av den daglige driften, og større ansvar på den enkelte skole for å evaluere og kommunisere sin egen virksomhet og måloppnåelse, se også kapittel 4 om kvalitetsutvikling og evaluering.

5.2 Dagens lov om folkehøgskoler

Generelt

Dagens lov om folkehøgskoler er både en tilskuddslov og en skolelov som etablerer et skoleslag. Folkehøgskolenavnet er rettsbeskyttet. Det er bare skoler som er godkjent for offentlig tilskudd som har rett til å bruke folkehøgskolenavnet.

Loven gir departementet forskriftskompetanse på en del områder, og i Ot.prp. nr. 31 (1983-84) Om lov om folkehøgskolar forelå det ved siden av lovutkastet et ferdig utkast til forskrifter, slik at lov og forskrift ble vurdert i sammenheng. Til en relativt kortfattet lov ble det utarbeidet et detaljert og omfattende forskriftsapparat, som både tok utgangspunkt i det nødvendige forskriftsbehovet i forhold til loven, og i den praktiske arbeidssituasjonen på skolene. Forskriftene regulerer også sider ved arbeidssituasjonen til personalet som senere er blitt ivaretatt i tariffavtaler, og som derfor ikke er nødvendig å ha som bestemmelser i forskriftene.

Lov- og forskriftsverket for folkehøgskolen kan på mange måter sies å være både generelt og detaljert. Loven er relativt liten i omfang og kan betraktes som en rammelov, der skolene har vide fullmakter til å fastsette mål og innhold. Samtidig legger både lovbestemmelser og forskrifter langt på vei føringer for arbeidsordninger og daglig liv på skolene. Reguleringene kan virke motsetningsfylte, fordi det flere steder slås fast at folkehøgskolene skal ha en fri stilling, jf. for eksempel prinsippet om at skolene er pensum- og eksamensfrie, samtidig som lov og forskrifter regulerer store deler av den daglige virksomheten.

Loven fra 1984 hadde demokratisering, delegering og desentralisering som hovedføringer for revisjonsarbeidet, og detaljreguleringen ble redusert noe i forhold til loven fra 1949. Forskriftene bærer preg av behov for rasjonalisering og revidering på mange felt, ikke minst det som gjelder kursordninger og skoleår i kapittel 3. På denne bakgrunnen, og spesielt med tanke på folkehøgskolens engasjement i Kompetansereformen og nødvendigheten av større fleksibilitet ved opplegg av kurs, ble kapittel 3 midlertidig revidert høsten 2000, med virkning fra 1. august samme år. Men selv med de endringene som er gjort, er store deler av forskriftene ikke lenger hensiktsmessige.

Godkjenning av skoler og vilkår for driftstilskudd

Det er Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som avgjør hvilke skoler som skal godkjennes for tilskudd. Godkjenning av folkehøgskole er knyttet til offentlig tilskudd. Bare skoler som får offentlig tilskudd, har rett til å bruke folkehøgskolenavnet.

Loven gir som eneste objektive kriterium for opphør av statstilskudd at aktivitetsmengden kommer under et minimumsnivå, definert som mindre enn 35 elever i gjennomsnitt over en fireårsperiode. Årsaken til at grensen er satt ved 35 elever, er en vurdering av at skolene må ha en viss størrelse for å skape det helhetsmiljøet som er en forutsetning for å kunne utøve den sosialpedagogiske virksomheten som er en viktig del av læringsprogrammet.

Loven gir mulighet for en viss unntakspraktisering, både fra kravet om minimumsaktivitet, og ved at departementet kan godkjenne skoler som ikke oppfyller de kravene som stilles for folkehøgskoledrift, men som har folkehøgskolekarakter og folkehøgskoleformål. Det siste er særlig relatert til de to pensjonistskolene som defineres som «folkehøgskolelignende tiltak». Disse har ikke hovedkurs, og er dermed unntatt kravet om minst ett hovedkurs av minimum 16,5 ukers varighet, som folkehøgskolene ordinært må oppfylle. I tillegg er Malangssentret godkjent på grunnlag av unntaksregelen fordi skolen har et elevtall under minimumsgrensen.

Lovens formål

Lovens formålsparagraf er i dag formulert som følger:

«Folkehøgskolen skal i samsvar med sine tradisjonar fremje allmenndanning på ulike alders- og utdanningssteg. Innan dei rammer dette gjev, fastset skoleeigar verdigrunnlag og målsetjing.»

Loven trekker klare grenser mot ren yrkesutdanning. I Ot.prp. nr. 31 (1983-84) Om lov om folkehøgskolar kommenteres dette slik:

«Allmenndanning i folkehøgskolen er eit kvalitativt omgrep som har like mykje med utvikling, vokster og livshaldning å gjere som med innlæring av kunnskap. Allmenndanning tek sikte på heile mennesket, og vil legge forholda til rette for personleg vekst og mogning. Det er difor ikkje berre fag og emne som er avgjerande for om verksemda skal vere allmenndannande, men måten dei vert brukt på og samanhengen dei vert sett inn i. Eit skilje t.d. mellom praktiske og teoretiske fag i høve til allmenndanningsomgrepet er difor unaturleg.

Den vide føremålsparagrafen gjev skolane stor fridom. Det er ei pedagogisk utfordring å tolke og fastsetje allmenndanningsomgrepet inn i skiftande tider og samfunnstilhøve. Allmenndanningsomgrepet set likevel grenser, og det er innan desse at den einskilde skolen kan teikne sin eigen profil, markert i verdigrunnlag og målsetjing. På denne måten får skolen ei verdibasering som gjev han særlege føresetnader for å vere haldningsskapande.»

Formålsparagrafen inneholder begreper som er lite presise, og som gir rom for ulike tolkninger. Dette kan være problematisk fordi loven er lite operativ når det gjelder å definere hva som er og hva som ikke er folkehøgskole, og trekker få klare grenser.

Statens tilsynsmann for folkehøgskolen

Loven slår fast at kongen skal oppnevne en tilsynsmann for folkehøgskolen. Tilsynsmannen skal på vegne av departementet gi råd til og føre tilsyn med skolene. Ordningen med tilsynsmann ble først etablert i 1917, men inndratt i 1924 av økonomiske årsaker. Gjennom loven av 1949 ble embetet innført på nytt.

Arbeidsinstruksen innebærer blant annet at tilsynsmannen skal «arbeide med saker som gjelder faglige, prinsipielle, økonomiske og praktiske spørsmål i folkehøgskolen». Tilsynsmannen skal videre «føre tilsyn med at skolene blir drevet i samsvar med lov, forskrifter, forsvarlig pedagogisk kvalitet og god forvaltningsskikk». En vesentlig del av tilsynsmannens arbeid består i å besøke skolene. I henhold til instruksen skal tilsynsmannen ved sin reisevirksomhet «gi råd og veiledning og føre nye impulser til arbeidet ved skolene, holde seg orientert om situasjonen i skoleslaget generelt og ved de enkelte skolene, og forebygge og eventuelt løse vanskelige saker og konflikter».

Tilsynsmannsembetet har ingen paralleller i andre deler av utdanningssektoren, og gjør forvaltningen av folkehøgskolene spesiell. Ingen andre deler av utdanningssektoren har et statlig tilsyn som er knyttet til et personlig embete. Det er også uvanlig at departementet er direkte involvert i daglig drift og strategiske beslutninger i privat virksomhet, slik det i høy grad er tilfellet ved folkehøgskolene.

Smithutvalget foreslo i NOU 1995: 18 Ny lovgivning om opplæring «... og for øvrig kan man gjøre som man vil» at embetet ble avskaffet, og at tilsynet ble lagt inn under departementets ordinære ordninger. Da folkehøgskoleloven ikke har vært revidert siden utredningen kom, har forslaget ikke blitt behandlet.

Styre

Dagens lov setter detaljerte betingelser for sammensetning av styret for skolen. I tillegg til at det skal ha representanter valgt av henholdsvis skoleeier, elever og de ansatte, skal rektor sitte i styret, samt en representant utpekt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Daglig ledelse av skolen

Loven pålegger alle skoler å ha rektor og undervisningsinspektør. Da loven ble utarbeidet i 1983-84, var førstelærer-/inspektørstillingen ikke gjennomført i folkehøgskolen. Loven etablerte og påla stillingen som en del av administrasjonen ved skolene, ved siden av rektor.

Rådsorganer ved den enkelte skole

Dagens lov pålegger den enkelte skole å ha både lærerråd, personalråd og elevråd, og fastsetter sammensetningen. Ifølge instruksen som finnes i forskriften, skal alle rådene arbeide for å skape trivsel og gode samarbeidsforhold på skolen. Rådene skal ivareta interessene til det arbeidsfeltet de representerer, og det samlede fellesskapet på skolen.

Lærerrådet skal blant annet arbeide med pedagogiske og sosialpedagogiske spørsmål, og utarbeide planer for pedagogisk utviklingsarbeid.

Disiplinærsaker

Loven slår fast at det er lærerrådet som skal fatte vedtak om bortvisning og utvisning av elever. Det kreves 2/3 flertall for å fatte slike vedtak. Eleven skal ha mulighet til å forklare seg muntlig før eventuelt vedtak blir fattet. Styret for skolen er ankeinstans i slike saker.

I tillegg til instruksene i lov og forskrifter gjelder bestemmelsene i forvaltningslovens kapittel IV, V og VI om blant annet saksforberedelse, klage og omgjøring av vedtak.

Aldersgrense

Dagens lov fastsetter at elevene skal ha fylt 17 år før 1. januar i skoleåret. Loven gir adgang til at skoler som ønsker det kan sette en høyere aldersgrense, og departementet kan også gi skolene anledning til å ta opp elever som er inntil ett år under aldersgrensen.

Skoletid

Dagens lov slår fast at hver skole skal ha et hovedkurs på minst 16,5 undervisningsuker, og at størstedelen av elevkapasiteten skal være på hovedkurset. De fleste skolene har i dag hovedkurs som varer i 33 uker, og som utgjør årskurset.

Kompetanse

Bestemmelsen som gjelder hvilken kompetanse folkehøgskolen skal gi, har i dagens lov følgende formulering:

«Folkehøgskolen er ein pensum- og eksamensfri skole. Departementet kan fastsetje, i samarbeid med mottakarinstitusjonar, kvar og korleis folkehøgskolen gjev kompetanse i yrkessamanhengar og utdanningssituasjonar.»

Denne bestemmelsen er et grunnleggende kjennetegn ved folkehøgskolen, og er et kriterium ved departementets tilsyn med skolene. Bestemmelsen innebærer at folkehøgskolene ikke kan gi undervisningstilbud som er alternativer til det formelle utdanningssystemet, og ikke avholde eksamener eller gi formell kompetanse på linje med det offentlige skoleverket.

Kvalifikasjonskrav til personalet

Lovens bestemmelser om kompetansekrav til pedagogisk personale er relatert til tidligere lov om lærerutdanning. Denne er nå gått inn i opplæringsloven. Bestemmelsene i den tidligere lærerutdanningsloven, som i praksis fremdeles benyttes i folkehøgskolen, går ut på at lærere til vanlig skal ha lærer-, adjunkt- eller lektorutdanning, men at det er anledning til å godkjenne mer spesielle kvalifikasjoner med tanke på undervisning i folkehøgskolen. Kompetanse på spesielle områder og utenlandsk utdanning må godkjennes av departementet, men det er styret for skolen som tilsetter og sier opp personale.

Departementets forskriftskompetanse

Lovens § 19 gir departementet en omfattende forskriftskompetanse, blant annet når det gjelder etablering av skoler, administrasjonsordninger i skolene, kursordninger og skoleår, rettigheter og plikter for elever og ansatte, driftstilskudd og kompetanse og evaluering.

5.3 Vurdering av alternativ lovtilknytning

Alternativet til dagens ordning, der folkehøgskolene ligger under egen lov, er å samordne folkehøgskoleloven med andre eksisterende lover på utdanningsområdet. Formålet med dette vil være samordning, forenkling og større grad av helhetstenkning i utdanningslovgivningen. En kan da tenke seg en felles lov for flere virksomheter, med spesielle forskrifter for de ulike virksomhetene.

Smith-utvalget vurderte norsk opplæringslovgivning i NOU 1995: 18 Ny lovgivning om opplæring «... og for øvrig kan man gjøre som man vil», og konkluderte med at en egen folkehøgskolelov burde opprettholdes. Dette både fordi folkehøgskolene skiller seg pedagogisk og innholdsmessig fra grunnskolen og videregående opplæring og faller utenfor dette sammenhengende opplæringsløpet, og fordi folkehøgskolen ikke gir formell kompetanse.

Opplæringsloven

I løpet av 1990-tallet har det vært gjennomført flere reformer som omfatter alle nivåer i utdanningssystemet. Alle elever har nå rett til 13 års skolegang. Bakgrunnen for en felles lov om grunnskole og videregående opplæring – opplæringsloven – er blant annet ønsket om og behovet for å se sammenhengen mellom opplæringsnivåene, og få et samlet perspektiv på opplæringen.

Endringer i loven er foretatt i 1999 og 2000 i forbindelse med Kompetansereformen, for å sikre at voksne skal ha rett til grunnskole og videregående opplæring.

Opplæringsloven er en rettighetslov som omfatter det offentlige skoleverket. Dette gjør den lite aktuell i forhold til folkehøgskolene.

Lov om voksenopplæring

Lov om voksenopplæring omfatter blant annet opplæring gjennom studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner. Dette utgjør en stor del av det tradisjonelle folkeopplysningsmiljøet i Norge som folkehøgskolen har en sterk tilknytning til. Av eksisterende lover ved siden av folkehøgskoleloven er det lov om voksenopplæring som vil være mest sammenfallende med folkehøgskolenes idegrunnlag og formål. Det vil kunne gi et mer samlet bilde av voksenopplæring og folkeopplysningsmiljøet dersom også folkehøgskolene inkluderes i en felles voksenopplæringslov.

Smithutvalget vurderte voksenopplæringsloven som den mest aktuelle ved en eventuell samordning av folkehøgskoleloven med annen lovgivning.

Privatskoleloven

Privatskoleloven har som formål å medvirke til at det kan etableres og drives private skoler i Norge ved at det gis offentlig tilskudd. De fleste skolene som omfattes av loven, har paralleller i det offentlige skoleverket, enten på grunnskolens eller videregående opplærings nivå. Dette gjelder med unntak av skoler under § 26, tilskuddsregel 6, som omfatter tilskudd til videregående skoler uten paralleller i offentlig skole. Eksempler på slike skoler er bibelskoler og skoler som tilbyr reklame-, kunst-, musikk- og medieutdanning.

Ny lov om fagskoleutdanninger

Bergutvalget fremmet i NOU 2000: 5 Mellom barken og veden – om fagkoleutdanninger forslag om et nytt utdanningsnivå i Norge, som skulle omfatte utdanninger som i dag ikke ligger under opplæringsloven eller lovene om høyere utdanning. Bergutvalget vurderte ikke folkehøgskolen i sin utredning, både fordi den ligger under egen lov, og fordi det var planlagt et eget utvalg for å vurdere folkehøgskolen.

I Innst. S. nr. 177 (2000-2001) bes regjeringen om å legge frem forslag til lov om fagskoleutdanninger. Loven skal også inkludere teknisk fagskole. Det understrekes at loven skal ha et perspektiv som sikrer stabile og gode arbeidsforhold for yrkesrettede utdanninger og utdanninger rettet mot andre samfunnsbehov etter videregående opplæring. Det legges videre vekt på at dette ikke sees på som et nivå mellom videregående opplæring og høyere utdanning, men som et alternativ til høyere utdanning.

I denne sammenhengen vil utdanninger rettet mot andre samfunnsbehov etter videregående opplæring sannsynligvis omfatte utdanningene under tilskuddsregel 6 i privatskoleloven, som for eksempel bibelskoler og kunstskoler. Begrepet fagskoleutdanninger kan dermed synes noe upresist som betegnelse på området. Folkehøgskolene har visse fellestrekk med noen av disse utdanninger, og en slik ny lov vil dermed kunne være aktuell som mulig tilknytning for folkehøgskolene.

I innstillingen bes regjeringen om å omarbeide privatskoleloven til også å gjelde utdanningene under ny lov om fagskoleutdanninger. Dette betyr at det i privatskoleloven skal åpnes opp for at de utdanninger som reguleres av en ny lov om fagskoleutdanninger skal ha adgang til å få tilskudd under privatskoleloven.

5.4 Utvalgets vurderinger

Generelt

Utvalget mener at dagens lov om folkehøgskoler er preget av til dels sterk detaljregulering av de administrative og organisatoriske sidene ved skolene, for eksempel rådsstruktur og styresammensetning. Dette står i motsetning til liten eller ingen konkret regulering av det faglige innholdet. Lovens formålsparagraf, som sier at folkehøgskolene skal fremme allmenndanning i samsvar med sine tradisjoner, gir derfor liten sammenheng med lovens øvrige innhold.

Dagens lov setter få objektive kriterier for vurdering av godkjenning av nye skoler og tilskudd. Utvalget mener det er nødvendig å definere mest mulig objektive og målbare kriterier som skal ligge til grunn for godkjenning og tilskudd. Det må videre være en forutsetning at brudd på vilkårene gir grunnlag for bortfall av statstilskudd.

Utvalgets forslag til ramme for revidert lov om folkehøgskoler tar sikte på en forenkling i forhold til dagens lov, og en reduksjon av detaljreguleringen knyttet til skolenes daglige drift. Skolene og skoleeier skal ha ansvar for å fastsette og kommunisere egne mål og verdigrunnlag, og for å gjennomføre selvevalueringer, se også kapittel 4.

Lovtilknytning

Utvalget foreslår i kapittel 2 at folkehøgskolene skal beholde sin frie stilling, og ikke gi eksamen eller være bundet av eksterne krav til pensum. Folkehøgskolene skal være et supplement til det ordinære utdanningssystemet. Utvalgets vurdering er at det ikke vil være hensiktsmessig å samordne regulering av folkehøgskolene med andre eksisterende lover for utdanningssektoren. Både ut fra hensynet til å sikre folkehøgskolenes fortsatt frie stilling, og fordi folkehøgskolen er en parallell til et lineært opplæringsløp, foreslår utvalget at en egen lov om folkehøgskoler opprettholdes.

Statens tilsynsmann for folkehøgskolen

Utvalgets forslag om at skolene skal ha et klarere definert ansvar for sin faglige utvikling vil innebære at myndighetene ikke skal gå direkte inn og regulere skolenes innhold, se kapittel 4 om kvalitetsutvikling og evaluering. Arbeidsinstruksen for tilsynsmannen innebærer i dag at departementet har myndighet til å gå relativt langt inn i skolenes virksomhet og strategiske beslutninger. Staten har ikke organisert sitt tilsyn av andre tilsvarende ordninger i utdanningssektoren i personlige embeter.

Utvalget mener at det statlige tilsynet med folkehøgskolene bør organiseres på ordinær måte slik det gjøres for tilsvarende ordninger, og at dette ikke bør være knyttet til et personlig embete. Utvalget foreslår på denne bakgrunnen at tilsynsmannsembetet avskaffes.

Utvalget vil understreke at det er nødvendig at departementet har godt kjennskap til og god kommunikasjon med folkehøgskolene som tilskuddsmottakere, for å oppfylle de generelle kravene til statlig tilskuddsforvaltning.

Lovens formål og skolenes ansvar

Dagens formålsformulering er generell, og rommer folkehøgskoler som er forskjellige når det gjelder både verdigrunnlag, mål og undervisningstilbud. Innenfor en vid ramme fastsetter den enkelte skoleeier skolens mål og verdigrunnlag.

Utvalget mener at lovens formål i første rekke skal fastslå lovgivers formål om å legge til rette for opprettelse av og gi tilskudd til drift av folkehøgskoler. Dette må komme til uttrykk i loven gjennom mest mulig konkrete kriterier.

Utvalget mener videre at det er nødvendig å fastlegge folkehøgskolens formål, og den enkelte skoleeiers ansvar for å fastsette verdigrunnlag og mål innenfor skoleslagets formål.

Godkjenning av nye skoler og vilkår for driftstilskudd

Godkjenning av nye folkehøgskoler og tilskudd må fortsatt ligge i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Godkjenning og tilskudd bør fortsatt være knyttet sammen, slik at det ikke kan gis enten godkjenning eller tilskudd.

Dagens lov setter få objektive og målbare kriterier for godkjenning og tilskudd. Utvalget mener det er behov for å klargjøre hvilke vilkår som må være oppfylt for at en skole skal kunne få rett til å bruke folkehøgskolenavnet og få statstilskudd. Dette vil gjøre loven mer forvaltningsmessig håndterbar, og vil redusere behovet for skjønnsmessige vurderinger i enkeltsaker.

Med det vide kriteriegrunnlaget som nå foreslås for vurdering av godkjenning og statstilskudd, se punkt 5.5, ser utvalget ingen grunn til å videreføre de unntaksbestemmelsene som er i dagens lov ved godkjenning av nye skoler. Dette vil ikke ha konsekvenser for de tre skolene som i dag er godkjent ut fra unntaksregelen.

Styre

Skolene må ha et ansvarlig styre, som etableres av eier. I dagens lov slås det fast at rektor skal ha plass i styret som vanlig medlem med stemmerett. Dette kan det være grunn til å vurdere. Det er naturlig at rektor er saksforbereder for styret, men i sin funksjon som ansvarlig daglig leder av skolen vil han sannsynligvis stå friere dersom han, ved siden av å være saksforbereder, har plass i styret med tale- og forslagsrett, men ikke med stemmerett. Utvalget mener det bør overlates til den enkelte skole å avgjøre rektors stilling i styret, og at loven dermed ikke bør regulere dette. Utvalget mener videre at loven må sikre at ansatte og elever er representert i styret.

Med den forvaltningsmodellen det legges opp til, mener utvalget at det ikke vil være naturlig å opprettholde ordningen der departementet oppnevner en statlig representant til styret for den enkelte skole. Den statlige kontrollen og styringsmuligheten bør ligge i den formelle forvaltningen av tilskuddet. Utvalget mener derfor at det utover representasjon av elever og ansatte bør være opp til eier å avgjøre sammensetningen av styret.

Daglig ledelse av skolen

I tråd med utvalgets vurderinger når det gjelder skolenes frihet til selv å definere sitt faglige innhold, mener utvalget at bestemmelser som angår den interne organiseringen, også i større grad bør overlates til den enkelte skole. Dette vil øke fleksibiliteten i skolenes interne organisering, og vil gjøre det mulig for skolene selv å velge de mest hensiktsmessige ordningene for organisering av den daglige driften.

Utvalgets flertall mener at loven bør inneholde en bestemmelse om at skolen skal ha en rektor som er administrativ og faglig ansvarlig leder. Øvrige konkrete ordninger for den daglige driften bør avgjøres av den enkelte eier.

Utvalgets mindretall mener det er tilstrekkelig at loven fastslår at folkehøgskolene skal ha en administrativ og faglig ledelse. Hvordan dette organiseres, og hvilke stillingsbetegnelser som benyttes, avgjøres av eier.

Rådsorganer ved den enkelte skole

Dagens lov pålegger skolene å ha både lærerråd og personalråd. Dette er ordninger som ikke lenger er lovpålagte i offentlig skole. Det er derfor et spørsmål om slike ordninger bør pålegges folkehøgskolene, eller om det skal være opp til den enkelte skole å avgjøre hvilke råd og organer skolen skal ha.

I tråd med utvalgets vurderinger om at skolene også bør ha frihet til selv å bestemme sin interne organisering, foreslår utvalget at en revidert lov inneholder en fellesbestemmelse som sikrer at ansatte og elever skal være representert i skolenes rådsstruktur.

Utvalget mener imidlertid at det på grunn av folkehøgskolens spesielle form og arbeidsmåte er nødvendig å pålegge et ansvarlig råd som kan drøfte og ta avgjørelser i saker som gjelder både pedagogiske og sosiale spørsmål ved skolene.

Elevrådet ivaretar en viktig demokratisk rettighet, men er i dag etablert ut fra det tradisjonelle opplegget med hovedkurs. En revidert lov bør hjemle ordninger som ivaretar elevdemokratiet i alle former for virksomhet.

Disiplinærsaker

Behandling av disiplinærsaker ved skolene må legges til det lovpålagte rådet, og styret for skolen må sikre riktige prosedyrer og behandling av slike saker.

Utvalget vil understreke nødvendigheten av at loven har bestemmelser som sikrer elevenes rettigheter på dette feltet, og at det etableres prosedyrer som sikrer bred og grundig behandling ved skolen før vedtak om bortvisning og utvisning fattes.

Alder og opptak

Folkehøgskolene kan selv bestemme opptaksregler og aldersgrense, og eventuelt etablere tilbud for ulike aldersgrupper. Skolene må utarbeide opptaksreglement som søkerne kan få kjennskap til.

Utvalget mener at folkehøgskolene kan være åpne for alle som er over normal alder for gjennomført grunnskole.

Skoletid

Utvalget mener det er nødvendig å sikre at skolene har minst ett hovedkurs, og at de ikke skal ha anledning til kun å drive kortkursvirksomhet. Siden skolene har et allmenndannende siktemål, er det nødvendig at læringsprogrammet har en viss varighet. Etter utvalgets oppfatning er ren kortkursvirksomhet ikke egnet til å oppfylle folkehøgskolenes grunnleggende mål om allmenndanning.

På denne bakgrunnen vil utvalget foreslå en videreføring av dagens lovbestemmelse om at skolene skal ha minst ett hovedkurs av varighet minimum 16,5 uker, og at minst halvparten av samlet kursvirksomhet skal komme fra hovedkurs.

Kompetanse

Utvalget mener at folkeskolene fortsatt skal beholde sin frie stilling, uten eksamen og eksterne krav til innhold og pensum.

Utvalget mener at dette punktet skal være et av vilkårene for å motta statlig tilskudd, og at konsekvensen av brudd på vilkåret vil være bortfall av tilskudd.

Kvalifikasjonskrav til undervisningspersonalet

Utvalget tar til etterretning at folkehøgskolen har forhandlingsrett, og at lønnsfastsettelse og arbeidstidsavtaler i dag fremkommer i forhandlinger med staten som arbeidsgiverpart.

Utvalget vil understreke viktigheten av at kvaliteten i skoleslaget sikres, og at dette er et ansvar som ligger hos den enkelte skole.

I forhold til formelle kompetansekrav mener utvalget at dette best sikres ved å benytte de samme kriterier som i opplæringsloven.

På grunn av sine særskilte linjetilbud kan folkehøgskolene ofte ha behov for personer med utradisjonell bakgrunn og spesiell kompetanse. Utvalget mener at disse vurderingene må ligge hos styret for skolen, og at styret stiller de nødvendige kompetansekravene til personalet.

Departementets forskriftskompetanse

Forskriftskompetansen må fortsatt ligge i departementet, men utvalget mener den bør begrenses til de områdene departementet har tilsynsansvar på. Departementet bør primært kunne gi utfyllende bestemmelser om forhold som gjelder det offentlige tilskuddet, mens detaljerte bestemmelser om skolenes interne organisering ikke er departementets ansvar. Ved en revisjon av loven slik utvalget foreslår, vil mye av dagens forskrift falle bort fordi selve lovbestemmelsen faller bort.

5.5 Utvalgets forslag

Etter en samlet vurdering av de spørsmålene som knytter seg til dagens lovgivning for folkehøgskolene, fremmer utvalget følgende forslag:

Om lovtilknytning:

Utvalget foreslår:

• En egen lov om folkehøgskoler opprettholdes.

Om statens tilsynsmann for folkehøgskolen:

Utvalget foreslår:

• Tilsynsmannsembetet avskaffes.

Om revisjon av dagens lov om folkehøgskoler:

Utvalget foreslår:

• En revidert lov om folkehøgskoler bør inneholde følgende punkter:

• Punkt 1: Formål

• Punkt 2: Vilkår for godkjenning og statstilskudd. Dette punktet sier både hva som skiller folkehøgskolene fra andre skoler (godkjenning), og hvilke vilkår som må være oppfylt for at skolen skal kunne motta statstilskudd.

• Punkt 3: Prinsipper for tilskudd og rapport- og kontrollsystem. Under dette punktet klargjøres hovedprinsippene for tilskuddsmodellen og økonomi- og regnskapskontroll.

• Punkt 4: Styre, daglige ledelse av skolene og rådsorganer. Punktet inneholder bestemmelse om ledelse for skolen. Punktet stiller videre krav til sammensetning av skolens styre og rådsstruktur ved at ansatte og elever skal være representert. Det fastsettes at styret har tilsettings- og oppsigelsesrett. Punktet må sees i sammenheng med utforming av disiplinærtiltak og klageadgang, og behov for ansvarlige organer i den sammenhengen.

• Punkt 5: Om disiplinærforhold og reaksjonsmuligheter, som ivaretar elevenes rettigheter.

• Punkt 6: Om brudd på lovens bestemmelser. Under dette punktet bør bestemmelser som angår sanksjoner overfor skolen, samles, særlig de som gjelder konsekvenser for godkjenning og tilskudd. Dersom vilkår for godkjenning og tilskudd ikke lenger oppfylles, er det grunnlag for bortfall av statstilskudd.

Om daglig ledelse av skolene:

Utvalgets flertall bestående av Lindgaard Aresvik, Bakken, Breivik, Haugsbø, Hostvedt, Kvam, Ringstad, Sohlberg og Vegge foreslår:

• Skolene skal ha en rektor som er administrativ og faglig ansvarlig leder. Øvrige konkrete ordninger for den daglige driften avgjøres av eier.

Utvalgets mindretall bestående av Jakola, Mikkelsen og Raaum foreslår:

• Skolene skal ha en administrativ og faglig ledelse. Hvordan dette organiseres og hvilke stillingsbetegnelser som benyttes, avgjøres av eier.