8 Funksjonshemmede elever i folkehøgskolen

8.1 Innledning

Utvalget fikk i brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 29. november 2000 sitt mandat utvidet til også å gjelde et punkt om folkehøgskolen og funksjonshemmede elever, med vurdering av gjeldende tilskuddsordninger og forslag til endringer og forenklinger.

Folkehøgskolen ønsker å være en integrerende skole. Folkehøgskole- og folkeopplysningstanken må også rette seg mot funksjonshemmede, og elever av ulike kategorier har alltid fått plass på skolene. Folkehøgskolen er primært skole, med opplæring som sitt hovedanliggende. Internatet, som kombinerer opplærings- og bosituasjonen, gjør imidlertid at skolene på en spesiell måte har mulighet til å gi et helhetstilbud som i mange tilfeller imøtekommer behov som går ut over det som har med opplæring å gjøre. Her kan det i noen tilfeller oppstå en gråsone mellom opplæring og en utvidet tolkning av behandling.

8.2 Ulike tilskuddsformer for funksjonshemmede

Etter hvert som omsorgen for funksjonshemmede fikk mer organiserte former og ulike tilskuddsordninger ble etablert, ble det aktuelt også for folkehøgskolen å anvende disse. På 1970-tallet ble det også drøftet å opprette folkehøgskoler med spesielle opplegg og innretning for funksjonshemmede.

8.2.1 Ekstratilskudd til fire skoler

Fra midt på 1970-tallet og frem til 1982 hadde Sosial- og helsedepartementet etter lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd gitt attføringstilskudd til fire folkehøgskoler som var spesielt innrettet for funksjonshemmede og med et klart integreringsprinsipp: Lundheim for bevegelseshemmede, Peder Morset for psykisk utviklingshemmede, Soltun for ulike funksjonshemminger og Ål for døve og hørselshemmede. Lundheim var opprettet i 1949, mens de tre siste var relativt nyopprettede. Attføringstilskuddet var basert på døgnsats, antall døgn og antall funksjonshemmede. Ordningen ble i 1983 overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, og er siden da videreført som et rent statlig tilskudd som ikke utløser ytterligere midler fra de respektive fylker. Tilskuddet, som i 1983 utgjorde kr 12 145 000, har vært indeksregulert hvert år, og utgjør kr 22 500 000 i budsjettet for 2001. Prinsippet for tilskuddet er at det ikke skal være dyrere for en funksjonshemmet å gå på folkehøgskole enn for andre elever, og at det ekstra tilskuddet skal dekke de ekstrautgiftene skolen har på disse elevene.

Etter overføringen i 1983 ble det i tillegg til dette tilskuddet også beregnet et ekstratilskudd over det ordinære tilskuddet på kapittel 253 post 70 for undervisning, administrasjon, og diverse andre ekstrautgifter. Ved senere endringer i tilskuddsordningen er dette gjort om til et stipulert ekstra elevtall: for Lundheim 44, for Peder Morset 60, for Soltun 30 og for Ål 20 elever. Dette utløser tilskudd på det elementet i tilskuddsordningen som gjelder tilskudd på grunnlag av elevtall, se kapittel 6.

8.2.2 Dobbelttelling i ordinært tilskudd

I tilskuddsordningen som ble etablert ved loven av 1984, ble prinsippet om dobbelttelling av funksjonshemmede gjennomført. Etter en foreløpig revisjon av kapittel 3 i Forskrift for folkehøgskolen fungerer dobbelttellingen i dag etter følgende regler:

«Funksjonshemma elev vert rekna som to elevar. Det er ein føresetnad at ein treng støtte og hjelp i den totale pedagogiske situasjonen. Dei auka ressursane kan brukast til ulike tiltak, men må i alle høve kome den/dei det gjeld til gode. Dokumentasjon av funksjonshemminga, som skal vere anonym, og opplysningar om korleis dei ekstra ressursane vert nytta, skal leggjast ved kursrapporten.

Funksjonshemminga kan vere

1. fysisk

2. psykisk

3. sosial

4. språkleg

Til a) reknar ein blinde, svaksynte, hørselsskadde, døve, rørslehemma og andre med dokumentert medisinsk funksjonshemming, til b) psykisk utviklingshemma og andre med dokumentert psykisk funksjonshemming, til c) elevar med dokumentert sosiale problem som alkohol- og narkotikaproblem, tidlegare fengsla og andre med dokumentert sosial funksjonshemming og til d) elevar med dokumenterte lese- og skrivevanskar (t.d. dysleksi)

Elevar som høyrer til norske språklege minoritetar vert rekna som to elevar. Desse elevane kan og reknast som to elevar i høve til funksjonshemming, og i alt telje som fire i høve til tilskott

Maksimalt 50 % av elevane på eit kurs kan på grunnlag av 3.5 reknast som to elevar. På spesielle kortkurs for grupper av funksjonshemma gjeld ikkje denne avgrensinga.»

Dette betyr at elever som ut fra forskriftene er dokumentert som funksjonshemmede eller tilhører norske språklige minoriteter, teller dobbelt som grunnlag for tilskudd. Dokumentasjonen skal være ekstern, og befinne seg på skolen for eventuell kontroll av tilskuddsgrunnlaget. Dobbelttellingen utgjør 2,4 lærertimer per uke ved skoler med opptil 75 elever, og 1,4 lærertimer ved skoler med over 75 elever. Den ulike uttellingen kommer av den såkalte relasjonstallsordningen.

I 1999 var det totalt i underkant av 500 dobbelttellende elever på folkehøgskolene på kortkurs og hovedkurs. Tallet på de to hovedkursene i disse to årene ligger sannsynligvis på omkring 200. Denne dobbelttellingen gjelder ikke for funksjonshemmede elever på ordinære hovedkurs ved de fire skolene.

8.2.3 Direkte tilskudd gjennom trygdeverket og kommunale midler

Trygdeverket gir støtte til enkeltelever som går på folkehøgskole. Støtten etableres ved direkte avtaler om opplegg mellom trygdekontor og enkeltskoler. Departementet er ikke involvert i dette fordi støtten går utenom det ordinære tilskuddet og ikke får konsekvenser for dette. Støtte til enkeltelever kan i noen tilfeller utgjøre beløp på over kr 100 000.

Denne støtteordningen kan gjelde enkeltelever på tilfeldige skoler, og den kan gjelde elevgrupper på spesielle tilbud på enkelte skoler, for eksempel under betegnelsen botreningsgrupper. Noen skoler har utviklet tilbud som representerer et utvidet opplæringsalternativ, og som imøtekommer mange funksjonshemmedes behov for særskilt tilrettelegging.

Det har tidligere vært kontakt mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet i forhold til administrasjon av støtteordningen, men det er fortsatt trygdeverket og kommunene som forvalter ordningen. Rikstrygdeverket ønsker imidlertid klarere premisser for å kunne vurdere de enkelte søknader. Det er blant annet vanskelig å vite hva i et spesielt opplegg som er dekket av generelt tilskudd, og hva som skal dekkes av andre.

I 1999 utgjorde det samlede tilskuddet gjennom trygdeverket kr 1 962 000 fordelt på 29 personer. I 2000 var tilskuddet kr 2 491 000 fordelt på 48 personer. Hele landet er representert med fra én til fire personer i hvert fylke.

Når det gjelder direkte tilskudd gjennom kommunene, har en ikke noen oversikt over omfanget. Tilskuddet kan komme fra ulike budsjettposter, og omfatte både opplæring og sosiale funksjoner, som for eksempel støttekontakt.

8.3 Behov for endringer

Når det gjelder tilskudd til funksjonshemmede elever i folkehøgskolen, er altså følgende tre ordninger i funksjon:

• dobbelttelling gjennom det ordinære tilskuddet

• en spesiell ordning for fire skoler

• spesielle opplegg gjennom trygdeverket.

Behovet for å opprettholde økonomiske ordninger slik at et år på folkehøgskole er et reelt alternativ for funksjonshemmede elever, har blitt understreket både av departementet og av Stortinget. Det er imidlertid nødvendig å foreta en gjennomgang av de eksisterende ordningene, fordi det i lengre tid har eksistert uklarhet omkring praktisering av disse og om hvilke kostnader som skal dekkes av hvilke midler.

Behovet for en omfattende vurdering og spørsmål om samordning har blitt ytterligere aktualisert på bakgrunn av endringer som har skjedd på de fire skolene som mottar det særskilte ekstratilskuddet. Elevsituasjonen særlig ved to av disse har i de siste årene endret seg markert, slik at dagens fordeling av det ekstra tilskuddet bør vurderes på nytt.

Oversikten nedenfor viser elevsituasjonen ved de fire skolene i skoleåret 2000-01, sammenlignet med da ordningen ble opprettet. Tallene gjelder hovedkurs. I tillegg kommer kortkurs, men de utgjør en relativt liten del av virksomheten.

To skoler opprettholder den opprinnelige andelen av funksjonshemmede elever, mens det ved de to andre har skjedd en markert endring. Redusert søkning generelt har ført til relativt sterk nedgang av både funksjonshemmede og andre elever.

Det brukes som tidligere nevnt ulike satser ved de fire skolene. Gjennomsnittlig tilskudd er for skoleåret 2000-01 på om lag kr 235 000 per elev. I tillegg kommer administrasjonstillegget skolene får gjennom det ordinære tilskuddet, se punkt 8.2.1.

8.4 Utvalgets vurderinger

Utvalget mener at folkehøgskolen med sitt helhetlige tilbud med skole og internat har gode forutsetninger for å kunne være en integrerende skole. Folkehøgskolenes kompetanse bør også komme funksjonshemmede elever til gode. Utvalget er enig i prinsippet om at det ikke skal være dyrere for funksjonshemmede elever å gå på folkehøgskole enn for andre elever.

De funksjonshemmede elevene ved folkehøgskolene i dag har hatt opplæring i integrerte grunnskoler og videregående skoler. Det er naturlig at folkehøgskolene også praktiserer den integreringen som er gjennomført i samfunnet for øvrig. Rene behandlingsopplegg er ikke en oppgave for folkehøgskolene, men må ivaretas av andre instanser. Det må derfor være en klar opplæringshensikt med de oppleggene som etableres for funksjonshemmede. Dette forhindrer ikke at det i et totalopplegg inngår ulike typer av opplæring, og at internatsituasjonen også brukes til botrening, oppøvelse i dagliglivets funksjoner og integrering med tanke på selvstendiggjøring og ansvar for egen livssituasjon. Det bør imidlertid være en forutsetning at dette går inn som naturlig del av den totale læringsarenaen folkehøgskolen er.

Det bør vurderes om det formelle rammeverket er dekkende, og om ulike former for tilskudd er rasjonelle, gir god effekt og på best mulig måte kommer de funksjonshemmede til gode. Det er nødvendig å vurdere både forskriftene og de ulike formene for tilskudd.

Utvalget mener at dagens kapittel 3 i forskriftene inneholder en del uheldige formuleringer, og at det er nødvendig å rydde opp i uklar begrepsbruk og uklare definisjoner av dobbelttellende.

Ordningen med dobbelttelling synes å fungere bra, og gir skolene anledning til å gi et tilbud til funksjonshemmede elever ved hjelp av de ressursene ordningen gir.

Utvalget mener at ordningen med særtilskudd til de fire skolene ivaretar en viktig side ved folkehøgskolens tilbud til funksjonshemmede elever. Dette bør fortsatt ivaretas, men ordningen slik den fungerer i dag bør vurderes på nytt, blant annet på bakgrunn av den nedgangen i elevtallet to av skolene det gjelder, har hatt.

Utvalget mener at disse ressursene fortsatt i sin helhet bør brukes til å gi funksjonshemmede elever relevante tilbud i folkehøgskolen. Det bør imidlertid vurderes om midlene kan fordeles på en måte som i større grad reflekterer de faktiske forholdene ved skolene. Et alternativ kan være en justering av fordelingen mellom de fire skolene og en vurdering av de forskjellige satsene. Et annet kan være at tilskuddet til skolene reduseres på bakgrunn av endret elevtall, og at frigjorte midler kan stilles til disposisjon for andre skoler som har spesielle opplegg for grupper av funksjonshemmede, og som har behov for å sikre langsiktighet i sine opplegg.

Ordningen med direkte tilskudd gjennom trygdeverk og kommuner er en rettighet som gir personer med relativt tunge funksjonshemminger mulighet til å gå på folkehøgskole. Utvalget mener denne ordningen bør opprettholdes, men at det er nødvendig å forbedre informasjons- og søknadsprosedyrer.

8.5 Utvalgets forslag

Etter en samlet vurdering av de forholdene som knytter seg til funksjonshemmede elever i folkehøgskolen, fremmer utvalget følgende forslag:

• Det bør legges til rette for at funksjonshemmede elever i større grad enn i dag kan søke den skolen de selv ønsker, uavhengig av om skolen har særskilte opplegg for funksjonshemmede.

• Dagens ordning med dobbelttelling bør opprettholdes.

• Det bør foretas en gjennomgang av tilskuddsordningen som gjelder for de fire skolene, og vurderes om deler av ressursene som i dag ligger i denne ordningen, kan fordeles på en slik måte at funksjonshemmede elever får større muligheter til å velge skole.

• Det bør utvikles bedre rutiner for informasjon og søknad om støtte fra trygdeverk og kommuner slik at de forskjellige instansene har et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere søknadene.

• Regelverket må gjennomgås med sikte på begrepsavklaring og drøfting av kriteriegrunnlaget når det gjelder tilskudd i forbindelse med funksjonshemmede.