6 Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert sammenlikningsgrunnlaget for lønn og produktivitet i et internasjonalt perspektiv

6.1 Innledning

På bakgrunn av diskusjoner i Beregningsutvalget og tilrådinger i Holden-utvalgets rapport NOU 2000:21, ble det høsten 2000 satt ned en arbeidsgruppe for å vurdere hvordan en på en bedre måte enn i dag kan sammenlikne tall for produktivitet og lønn for Norge med våre viktigste handelspartnere. I lys av dette har arbeidsgruppen vurdert følgende problemstillinger:

• Hvilke statistikkilder som eksisterer, og egnethet for sammenlikninger av lønn mellom land.

• Eventuelle muligheter for å utvide rapporteringen av lønnsutviklingen hos handelspartnerne til næringer utenom industrien.

• Eventuelle muligheter for å rapportere lønnsutviklingen for ulike utdanningsgrupper hos Norges handelspartnere.

• Måling av produktivitet i et internasjonalt perspektiv.

Arbeidsgruppen har bestått av Espen Erlandsen (leder) og Helga B. Aasdalen, Finansdepartementet, Pål Boug og Håkon Grini, Statistisk sentralbyrå, Oddbjørn Eidem, Næringslivets Hovedorganisasjon, Ragnhild Nersten, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Anne S. Jore, Norges Bank.

Rapporten er organisert som følger: Avsnitt 2 inneholder en oversikt over ulike kilder til internasjonal lønnsstatistikk, og en vurdering av egnethet for sammenlikninger av lønn mellom land. Avsnitt 3 drøfter mulige utvidelser av rapporteringen av lønnsutviklingen hos handelspartnerne til næringer utenom industrien. I tillegg presenteres enkelte tall for sammenhengen mellom lønn og utdanning. Analysen av industriproduktiviteten i Norge på 1990-tallet, og mulige utvidelser av rapporteringen av produktivitetsutviklingen til næringer utenom industrien er tatt ut av arbeidsgruppens rapport og presentert i Beregningsutvalgets rapport NOU 2001:17, vedlegg 6.

6.2 Oversikt over internasjonale kilder til statistikk for lønn og arbeidskraftskostnader

I tabell 6.1 presenteres ulike internasjonale kilder til lønnsstatistikk herunder hvilke næringer som dekkes av statistikken, om det presenteres tall for timelønn og/eller arbeidskraftskostnader og om det utarbeides lønnsprognoser eller kun historiske tall. I hovedsak inneholder statistikken lønnstall og tall for arbeidskraftskostnader på endringsform (og i mindre grad på nivåform).

I følge tabell 6.1 inneholder f.eks. OECDs tidsserie for vekst i arbeidskraftskostnader i økonomien i alt både historiske tall og prognoser. IMFs tidsserie for timelønnsvekst og vekst i arbeidskraftskostnader inneholder imidlertid kun historiske tall. I avsnitt 2.1 beskrives statistikken i mer detalj.

I tillegg til kildene vist til i tabell 1 eksisterer en rekke nasjonale statistikkilder som f.eks. finansdepartementet og sentralbanken i de enkelte land. Fordi fokus for arbeidsgruppen har vært å vurdere internasjonale statistikkilder som har en viss dekning i forhold til Norges handelspartnere, har vi i mindre grad evaluert slike nasjonale kilder.

6.2.1 En nærmere beskrivelse av internasjonal lønnsstatistikk

6.2.2 Måleenhet for lønn og arbeidskraftskostnader

Lønn kan sammenliknes både som timelønn, månedslønn, ukelønn og årslønn. Forskjellen mellom lønn for arbeidet tid og lønn for betalt tid fremgår av punkt A og B nedenfor.

Lønn per arbeidet time er et direkte mål på lønnskostnader, og er dermed relevant i sammenlikninger mellom land. Lønn per arbeidet time er et presist begrep fordi lønn for ikke-arbeidet tid blir synlig i lønnskostnadene.

Lønn per betalt time er mindre presist enn lønn per arbeidet time fordi lønn for ikke-arbeidet tid (f.eks. ferie, fravær, helligdager) ikke blir synlig i lønnskostnadene. Eksempelvis vil månedslønn (som er et eksempel på lønn for betalt tid) inneholde lønn både for arbeidet og ikke-arbeidet tid. Lønn per år vil nødvendigvis være lønn for betalt tid. At lønn for ikke-arbeidet tid ikke blir synlig i lønnskostnadene er problematisk ved internasjonale sammenlikninger av lønn dersom ferie, fravær osv. varierer mellom land. Dersom timelønn for ikke-arbeidet tid svarer til timelønn for arbeidet tid som i Norge hvor sykefravær kompenseres fullt ut, vil imidlertid nivåene på timefortjenestene være like, uavhengig av om man ser på lønn for betalt tid eller lønn for arbeidet tid.

Tabell 6.2 gir en oversikt over hvilken måleenhet som er valgt i ulike statistikkilder.

Tabellen viser at Eurostat og OECD legger til grunn lønn per betalt time som måleenhet, mens BLS og ILO legger til grunn lønn per arbeidet time (som er et mer presist mål på direkte lønnskostnader, jf. ovenfor).

Tabell 6.3 viser variasjonen mellom ulike handelspartnere mht. betydningen av lønn for ikke-arbeidet tid som andel av lønnskostnader per time. Tabellen viser også andelen andre indirekte lønnskostnader, og antall fridager.

Tabell 6.3 illustrerer at det er store variasjoner mellom land mht. de ulike komponentenes andel av lønnskostnader per time. Eksempelvis varierer lønn for arbeidet tid, målt i prosent av lønnskostnader per time, fra vel 50 prosent i Italia til 81 prosent i Danmark. I Norge utgjorde lønn for arbeidet tid vel 70 prosent i 1999. Videre varierer lønn for ikke-arbeidet tid fra knapt 7 prosent i USA til drøyt 25 prosent i Japan. I Norge utgjorde lønn for ikke-arbeidet tid i underkant av 13 prosent i 1999. Tabellen viser også at det er stor variasjon i antall fridager (ferie/helligdager/annet) mellom land, fra 23 dager i USA til 45 dager i Italia. I Norge var antall fridager 28 i 1999.

For å undersøke om måleenhet har betydning ved sammenlikninger av lønn mellom land, er det i tabell 6.4 vist hvordan relativt lønnskostnadsnivå varierer avhengig av om en legger til grunn lønn per arbeidet time eller lønn per mnd./årsverk (her brukt som en illustrasjon på lønn for betalt tid).

Tallene i tabell 6.4 bygger på tall fra den tyske arbeidsgiverforening (BDA) for 1999, og avtalte (tariffmessige) timeverk per uke for industriarbeidere. 6 I beregningene av indekser for lønnskostnader, målt per arbeidet tid og per årsverk, er det forutsatt at de relative timetallene mellom det enkelte land og Norge representerer forskjellen mellom arbeidet tid og årstimeverk.

Tabell 6.4 viser at lønnsnivået i Norge er noe lavere (115,3 mot 116,6) relativt til handelspartnerne dersom måleenheten er lønn per arbeidet time fremfor lønn per betalt time (her illustrert ved lønn per årsverk). Tabellen kan tolkes som at måleenhet har en viss betydning når en sammenlikner relativ lønn mellom land.

6.2.3 Lønn for arbeidet tid

I stor grad bygger den internasjonale lønnsstatistikken på innsamlede data fra nasjonale statistikkbyråer, og dermed på nasjonale definisjoner. Dette innebærer at selv om institusjoner som OECD, IMF osv. bruker ensartede definisjoner, vil likevel forskjeller i nasjonale definisjoner kunne bidra til skjevheter ved sammenlikninger mellom land. Slike skjevheter er trolig noe mindre i Eurostats lønnsstatistikk som følge av at forordningene knyttet til statistikksamarbeidet innebærer større kontroll med hensyn til hvilke komponenter som inngår i lønnsbegrepet.

I tabell 6.5 oppsummeres hvilke lønnskomponenter som inngår i OECD og Eurostats timelønnstall for arbeidet tid i industrien.

I Eurostats lønnsstatistikk brukes begrepet brutto månedsfortjeneste, definert som samlet kontant godtgjørelse for betalt tid. Begrepet omfatter alle kontante ytelser, bortsett fra utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser og enkelte andre mer spesielle ytelser.

Tallene fra OECD skal i utgangspunktet bare inkludere lønn for betalt tid, men for noen land inngår også komponenter for ikke-arbeidet tid, jf. tabell 6.6.

6.2.4 Lønn for ikke-arbeidet tid

I tabell 6.6 oppsummeres hvilke lønnskomponenter som inngår i OECD og Eurostats timelønnstall for ikke-arbeidet tid i industrien.

6.2.5 Vurdering av den internasjonale lønnsstatistikken

Analysen ovenfor indikerer at det er visse svakheter ved den internasjonale lønnsstatistikken når denne brukes til å sammenlikne lønnsutviklingen mellom land. Dette knytter seg blant annet til at landene legger til grunn ulike nasjonale definisjoner og lønnsbegreper (se tabell 6.5 og 6.6), samt at det opereres med ulike måleenheter for lønn.

Det internasjonale pengefondet (IMF) er kilden til de historiske tallene for vekst i lønnskostnader per time hos handelspartnerne som Beregningsutvalget presenterer i rapportene. 7 Som følge av at IMF i hovedsak baserer seg på data fra landenes nasjonale statistikkbyråer, vil Beregningsutvalgets tall for lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere være beheftet med usikkerhet, jf. avsnittet ovenfor.

Eurostat vil i løpet av de nærmeste årene begynne å publisere lønnsstatistikk og statistikk for arbeidskraftskostnader, hvor problemene knyttet til sammenlikninger mellom land trolig er noe mindre enn ved bruk av statistikk fra OECD, IMF mv.. Denne statistikken vil derfor kunne supplere og/eller erstatte de kilder som i dag brukes.

I Beregningsutvalgets rapporter omtales ulike institusjoners anslag for lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere for inneværende år, herunder OECDs anslag for timelønnsveksten i industrien. OECD har nylig opplyst at de vil slutte å lage prognoser for vekst i timelønn i industrien, og kun oppdatere den historiske tallserien. Dette skyldes at prognoser for denne variabelen ikke lenger brukes i OECDs makroøkonomiske framskrivninger.

Denne opplysningen fra OECD innebærer at Beregningsutvalget vil miste sin primærkilde mht. prognoser for lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere for inneværende år. Så langt arbeidsgruppen har brakt i erfaring foreligger det ikke alternative statistikker med en bred dekning av antall handelspartnere som kan erstatte OECD som kilde. Det eksisterer imidlertid enkelte nasjonale institusjoner (blant annet i Sverige og Danmark) som utarbeider lønnsprognoser. Trolig vil disse kildene kunne supplere omtalen av lønnsutsiktene for handelspartnerne for inneværende år.

Informasjon om utviklingen i lønn og andre indirekte personalkostnader (både på nivå- og endringsform) kan supplere rapporteringen av lønnsutviklingen hos handelspartnerne. Arbeidsgruppen har imidlertid ikke statistikker med bred dekning som muliggjør en slik sammenlikning. Når det gjelder tall for lønnsutviklingen i privat og offentlig sektor vises det avsnitt 3.

6.3 Utvidelse av rapporteringen av lønnsutviklingen i et internasjonalt perspektiv

I dette avsnittet drøftes mulige utvidelser av dagens rapportering av lønnsutviklingen hos handelspartnerne, blant annet til å omfatte næringer utenom industrien (avsnitt 3.1). Videre drøftes muligheten for å presentere tall for sammenhengen mellom lønn og utdanning (avsnitt 3.2).

6.3.1 Lønnsutviklingen for næringer utenom industrien

I rapportene fra Beregningsutvalget presenteres kun tall for lønnskostnader per time i industrien i Norge og hos våre viktigste handelspartnere. Som redegjort for i avsnitt 2.2, er det mulig å utvide presentasjonen med tall for:

• vekst i lønnskostnader per sysselsatt i økonomien i alt

• vekst i lønnskostnader per sysselsatt i privat sektor (inklusive industrien) 8

• vekst i lønnskostnader per sysselsatt i offentlig sektor

Historiske tall og anslag for vekst i lønnskostnader per sysselsatt i privat sektor publiseres i Economic Outlook-publikasjonene, mens tall for de to andre størrelsene (dvs. første og tredje strekpunkt) må beregnes.

Figurene 6.1-6.3 viser lønnsutviklingen i perioden 1983-2000 for de tre sektoraggregatene.

Kilde: Kilde: OECD, Economic Outlook 68 (desember 2000) og TBU.

Kilde: Kilde: OECD, Economic Outlook 68 (desember 2000) og TBU

Kilde: Kilde: OECD, Economic Outlook 68 (desember 2000) og TBU.

Figurene 6.1-6.3 viser at lønnsveksten i perioden 1983-2000 for økonomien i alt, privat sektor og offentlig sektor har vært høyere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Sammenlikninger mellom land vil imidlertid, som beskrevet i avsnitt 2, være beheftet med usikkerhet. Tall for vekst i lønnskostnader per sysselsatt i privat sektor publiseres to ganger hvert år i Economic Outlook-rapportene fra OECD. Slike tall vil kunne supplere dagens presentasjon av lønnsutviklingen hos våre viktigste handelspartnere.

6.3.2 Lønnsutviklingen for ulike utdanningsgrupper

Internasjonale sammenlikninger av sammenhengen mellom lønn og utdanning vil være beheftet med usikkerhet fordi de enkelte utdanningstyper ikke nødvendigvis er definert likt i ulike land. Usikkerheten vil trolig være mindre hvis man i stedet sammenlikner «lønnspremien» etter antall utdanningsår. Et internasjonalt forskningsprosjekt (PURE) har sett nærmere på dette, jf. tabell 6.7. «Lønnspremien» etter antall utdanningsår er i dette prosjektet målt som gjennomsnittlig prosentvis økning i timelønn som følge av ett års ekstra utdanning.

Vi ser av tabell 6.7 at Norge er et av de land hvor «lønnspremien» av utdanning er lav sammenliknet med andre land.

Tabell 6.8 viser relativ lønn for sysselsatte personer (deltidsansatte pluss heltidsansatte) i forhold til gjennomsnittlig lønn for en person med utdanning tilsvarende videregående skole. Det fremgår av tabellen at gjennomsnittlig lønn for en norsk person med utdanning lavere enn videregående skole nivå, har en lønn tilsvarende 84 prosent av lønnen til en person med videregående skole. Videre viser tabellen at lønnen for personer med høyere utdanning utover videregående, i gjennomsnitt er 132 prosent sammenliknet med gjennomsnittet for personer med videregående skole (jf. kolonnen sum høyskole/universitet). Sammenliknet med et gjennomsnitt av ulike land, ligger lønnsnivået i Norge over gjennomsnittet mht. personer med lavere utdanning enn videregående skole. For personer med utdanning utover videregående skole er det relative lønnsnivået i Norge lavere enn gjennomsnittet for de ulike landene.

Når det gjelder høyere utdanning (menn), er Finland, Frankrike, Portugal, Spania og USA blant de landene med høyest relativ lønn i forhold til videregående skoles nivå.

Denne typen sammenlikninger av relativ lønn er beheftet med betydelig usikkerhet som følge av at blant annet andelen deltidsansatte og antall årstimeverk per sysselsatt varierer mellom land.

I tabell 6.9 sammenliknes lærerlønninger i ulike land fordelt på ungdomsskole, videregående skole allmennfag og videregående skole yrkesfag. Tabellen bygger på tariffestet lønn for heltidsansatte lærere med laveste utdanning/kvalifikasjonsnivå for å ha kompetanse til å kunne undervise på ulike trinn uten å bli klassifisert som ufaglært. For ungdomsskoletrinnet og videregående skole yrkesfag i Norge svarer dette til lærere med treårig utdanning. For videregående skole allmennfag svarer dette til adjunkt uten opprykk. Tabell 6.9 viser at den maksimale lønnen til ungdomsskolelærere er lavest i Hellas, etterfulgt av Italia, Finland, Portugal og Norge. I Norge hadde en ungdomsskolelærer med tre års lærerutdanning en maksimal tariffestet årslønn på 263 000 kroner i skoleåret 1998/1999.

Kravet til gjennomsnittlig antall undervisningstimer (klokketimer á 60 min) per år varierer sterkt mellom landene. For ungdomsskolen varierer antall undervisningstimer fra 561 timer (Spania), 633 timer (Norge) til 964 timer (USA). Hvis man antok likt undervisningstimenivå som i Norge for de andre landene, ville lønnsnivået for en ungdomsskolelærer i Norge med 15 års erfaring være høyere enn gjennomsnittet for ulike land, jf. tabell 6.10. Sammenlikner en maksimal lønn for en ungdomskolelærer, ligger nivået i Norge på linje med nivået for gjennomsnittet av ulike land.

I tabell 6.11 sammenliknes andelen av befolkningen i aldersgruppene 25-64 år som har fullført utdanning på ulike nivåer. Tabellen viser at Norge ligger relativt høyt med et nivå på 27 prosent av den yrkesaktive befolkningen, hvis en sammenlikner andelen av befolkningen som har fullført høyere utdanning, dvs. utdannelse på høyskole- og universitetsnivå. Canada ligger høyest med 39 prosent og Portugal og Italia er lavest med hhv. 10 og 9 prosent.

6A Næringsgruppering og yrkeskoding i internasjonal lønnsstatistikk

Næringsgruppering

Næringsgruppering er sentralt i forbindelse med produksjon av lønnsstatistikk, både nasjonalt og internasjonalt. Statistisk sentralbyrå benytter seg av koding i henhold til Standard for næringsgruppering (C182, også kalt NACE, Nomenclature générale des Activités economiques dans les Communautés Européens), som er den norske versjonen av den internasjonale standarden Industrial Classification (ISIC94). Alle europeiske land som er tilknyttet statistikksamarbeidet gjennom Eurostat benytter grupperingen NACE rev. 1. Søkerlandene til EU arbeider også med innføring av denne næringsgrupperingen. ILO benytter den internasjonale standarden ISIC94.

Lønnsstatistikken er gruppert i følgende næringer:

Yrkesgrupper

Også for yrkesgruppering er det sterkt sammenfallende hvilke standarder som benyttes nasjonalt og internasjonalt. Statistisk sentralbyrå benytter Standard for yrkesgruppering (STYRK, C521), som er en tilpasset versjon av den internasjonale standarden ISCO-88 (International Standard Classification of Occupation).

Følgende yrkesgrupper dekkes i statistikken:

• Administrative ledere

• Yrker med krav til minst 4 års høyere utdanning

• Yrker med krav til 1-3 års høyere utdanning

• Kontor- og kundeserviceyrker

• Salgs-, service- og omsorgsyrker

• Yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske

• Håndverkere med videre

• Operatører i prosessindustri og serieproduksjon og transportarbeidere

• Yrker uten krav til utdanning

Tabell 6.12 oppsummerer kodemetoder for næringer og yrker blant handelspartnerne.

6B Oversikt over elementer som inngår i begrepet totale arbeidskraftskostnader i Eurostat, ILO og BLS

Sentrale begrep

Arbeidskraftskostnader deles i to hovedgrupper, direkte og indirekte personalkostnader. Direkte personalkostnader omfatter utbetalt lønn, honorarer og andre kontantytelser som feriepenger, sykepenger, representasjonsgodtgjørelser og opsjoner i arbeidsforhold med mere. De indirekte personalkostnadene omfatter naturalytelser, kostnader knyttet til helse-, miljø og sikkerhetstiltak, sosiale utgifter, arbeidsgiveravgift, andre avgifter og opplæringskostnader.

Tabell 6.13 viser en oppstilling over dekningen av komponentene i arbeidskraftskostnadsbegrepet i Eurostat, ILO og BLS, jf. tabell 6.14 for mer detaljert oversikt over kostnadskomponenter.

6C Classification of items of labor costs

Prepared by: U.S. Department of Labor, Bureau of Labor Statistics, Office of Productivity and Technology, August 1991.

6D Månedsfortjeneste

Merknad: Det foreligger ikke tall for Norge for 1995.