1 Nærmere om forutsetninger for anslaget på prisveksten

Utvalget har til denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS.

Nærmere om modellberegningen

KVARTS er en kvartalsmodell for norsk økonomi som er utarbeidet i Statistisk sentralbyrå. Konsumprisutviklingen blir i modellen i stor grad bestemt av utviklingen i importprisene og innenlandske kostnader.

I modellberegninger med KVARTS blir en del størrelser av betydning for konsumprisene anslått utenfor modellen (eksogene variabler). I den modellversjonen av KVARTS som utvalget nå har benyttet, er de viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen i denne sammenhengen importpriser, råoljepriser, avgifter, og priser på elektrisitet og norskproduserte primærnæringsvarer (jordbruks-, skogbruks- og fiskeprodukter). Utviklingen i flere av disse størrelsene vil i virkeligheten avhenge av andre forhold i økonomien, jf. omtalen til slutt i avsnittet om forutsetningene for prisanslagene og omtalen av beregningsresultatene. Utviklingen i importprisene anslås med utgangspunkt i forventet prisutvikling internasjonalt. En har også tatt hensyn til den betydning endringene i valutakursene kan ha for importprisene. For størrelser som fastlegges av det offentlige, er det lagt til grunn at vedtak som er gjort ved inngangen til året, ikke endres i prognoseperioden. Utviklingen i andre størrelser vil i stor grad være et resultat av forhandlinger, og for noen av disse gjøres det beregningstekniske forutsetninger. Dette gjelder i hovedsak utviklingen i prisene på jordbruksvarer.

De økonomiske sammenhengene som er innarbeidet i KVARTS, er tallfestet på grunnlag av tall fra nasjonalregnskapet. I modellen bestemmer importprisene og prisene på norskproduserte varer og tjenester (hjemmepriser), sammen med avgifter og subsidier, prisene på varer og tjenester som går til privat konsum. Hjemmeprisene bestemmes i stor grad av bedriftenes variable enhetskostnader.

Enhetskostnadene bestemmes av produktivitet, timelønnskostnader og produktinnsatspriser. Produktivitetsutviklingen og prisutviklingen for produktinnsats bestemmes i modellen ved egne relasjoner, mens driftsmarginene bestemmes gjennom prisrelasjonene. I flere av prisrelasjonene inngår også graden av kapasitetsutnyttelse.

Videre har modellen egne relasjoner for utviklingen i timelønningene. Hvordan lønnsveksten vil påvirke konsumprisveksten, avhenger også av hvordan lønnsveksten fordeler seg på de ulike sektorene. For eksempel har lønnsutviklingen i varehandelen større betydning for konsumprisveksten enn lønnsutviklingen i industri eller i offentlig sektor, spesielt på kort sikt. Videre vil virkningene på prisutviklingen av en gitt årslønnsvekst også avhenge av forløpet gjennom året, fordi det tar tid før lønnsøkninger slår ut i prisene. Det betyr at lønnsveksten i ett år også får betydning for konsumprisutviklingen i de påfølgende årene.

I hjemmeprisrelasjonene inngår også hjemmeprisen fra foregående periode(r) som forklaringsvariabel. Tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene får gjennom disse leddene betydning for prisdannelsen i prognoseperioden. Dette betyr også at utviklingen i inneværende periode får betydning for senere perioder.

Ser en bort fra virkninger gjennom lønnsutviklingen, påvirker importprisene hjemmeprisene hovedsakelig gjennom produsentenes produktinnsats. For enkelte varer har det også en viss effekt at innenlandske produsenter konkurrerer med importvarer, men for konsumprisutviklingen sett under ett er denne virkningen liten sammenliknet med virkningen gjennom kostnadene på produktinnsats.

Forutsetninger for prisanslagene

Det er alltid usikkerhet knyttet til forutsetningene for modellberegningene. De viktigste størrelsene som er anslått utenfor modellen er summert opp i tabell 1.1.

Utvalget har nå som tidligere benyttet modellens relasjoner for lønnsutviklingen i de enkelte sektorene (endogen lønnsutvikling) sammen med skjønnsmessige vurderinger. Alternativt kunne en ha valgt å legge beregningstekniske forutsetninger om lønnsveksten (eksogen lønnsutvikling) til grunn i prisprognosen. Når en her har valgt å benytte modellens lønnsrelasjoner, er det for å forenkle beregningene. Denne framgangsmåten innebærer ikke at utvalget tar sikte på å anslå lønnsveksten i prognoseåret.

Importprisene steg kraftig i 2000 etter en nedgang fra 1998 til 1999. Den sterke veksten må ses i sammenheng med at norske kroner i 2000 var 2,5 prosent svakere enn året før. Prisveksten var høy både for varer og tjenester. Importprisene for tradisjonelle varer steg fra 1999 til 2000 med 6,3 prosent. Prisveksten var bredt fundert, men særlig tungt veier prisveksten for metaller med 17,5 prosent. Også prisene på andre råvarer, som kjemiske råvarer og raffinerte oljeprodukter steg med mer enn gjennomsnittet. For den største importvaregruppen, verkstedprodukter, var prisveksten 3,3 prosent. Det er i modellberegningen lagt til grunn en gjennomsnittlig importprisvekst for tradisjonelle varer på om lag 3¾ prosent fra 2000 til 2001 regnet i norske kroner. Utvalget har i utarbeidingen av prisprognosen teknisk lagt til grunn at den importveide kronekursen, som i tillegg til euro også omfatter blant annet dollar og asiatiske valutaer, holder seg om lag på det gjennomsnittlige kursnivået hittil i år ut året. Dette gir en appresiering av den gjennomsnittlige importveide kronekursen i 2001 på om lag 1¾ prosent i forhold til gjennomsnittskursen i 2000.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt 28,6 USD eller 252 kroner pr. fat i 2000. Fra et nivå på om lag 300 kroner pr. fat høsten 2000, falt prisene i desember til under 200 kroner pr. fat. Årsaken til fallet var bl.a. rapporter om økende lagre av råolje. Som følge av fallet i desember vedtok OPEC i midten av januar i år å redusere produksjonen. Etter at oljeprisen holdt seg over 240 kroner pr. fat gjennom store deler av februar, falt prisen noe i mars, trolig som følge av utsikter til svakere vekst i bl.a. USA. I midten av mars besluttet OPEC å kutte oljeproduksjonen ytterligere fra april. Irak stanset eksporten av olje fra begynnelsen av juni som en reaksjon på at FN bare fornyet olje-for-mat avtalen med 1 måned. OPEC vedtok likevel på et møte i begynnelsen av juni å opprettholde produksjonskvotene. Oljeprisen har de to første ukene av juni ligget på om lag 270 kroner pr. fat, eller i underkant av 30 dollar. Oljeprisen har siden falt noe og var i den tredje uken av juni om lag 250 kroner pr. fat. Hittil i år har oljeprisen i gjennomsnitt ligget på 239 kroner pr. fat. Utvalget har lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 230 kroner pr. fat i 2001, som tilsvarer en prisnedgang på i underkant av 10 prosent i forhold til gjennomsnittlig oljepris for 2000. Det er da lagt til grunn at oljeprisen vil avta gjennom andre halvår i år. Med en dollarkurs på 9 kroner tilsvarer det en gjennomsnittlig råoljepris på om lag 25 dollar pr. fat i andre halvår av 2001. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisen på fyringsolje. For å illustrere virkningene av endret oljepris, har utvalget foretatt en beregning der en ser på virkningene på konsumprisene av at oljeprisen blir 40 kroner høyere eller lavere p er fat i andre halvår enn det som er lagt til grunn.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil bl.a. være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut ved endring i prisene. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Hjemmeprisene på jordbruksvarene gikk ned med 1,5 prosent fra 1999 til 2000. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at basisprisnivået for norskproduserte jordbruksvarer økes med om lag 2½ prosent fra 2000 til 2001. Det er stor usikkerhet knyttet til om produsentprisene vil øke når merverdiavgiften på matvarer reduseres fra 1. juli. Prisene ut til forbrukerne blir i tillegg til endringer i basisprisene påvirket av eventuelle øvrige kostnadsendringer i foredlingsleddet, varehandelsleddet og avanseendringer i alle ledd.

Selv om det har vært betydelige sesongvariasjoner, har elektrisitetspriser utenom avgifter vist en avtakende trend de siste par årene. Fra 1999 til 2000 økte elektrisitetsprisene til husholdningene i gjennomsnitt med 5,4 prosent, men oppgangen skyldes i helhet avgiftsøkningen fra 1.januar 2000. Markedsforholdene for elektrisitet tilsier at elektrisitetsprisene skal være høyere om vinteren enn om sommeren. I mai i år økte imidlertid elektrisitetsprisene for niende måned på rad, og tolvmånedersveksten i elektrisitetsprisene var 36 prosent. Kontraktene som for tiden inngås i terminmarkedet for kraft, peker i retning av små endringer i elektrisitetsprisene gjennom sommeren. Mot slutten av året ventes det imidlertid at elektrisitetsprisene vil øke noe mindre enn på samme tid i fjor, og dermed bidra til å redusere prisveksten på tolvmåneders basis. Som årsgjennomsnitt innebærer denne banen at elektrisitetsprisene øker med i underkant av 30 prosent fra 2000 til 2001. Modellberegninger tyder på at 10 prosent høyere eller lavere elektrisitetspriser i andre halvår enn lagt til grunn bidrar til å endre prisveksten med 0,2 prosentpoeng på årsbasis.

Husleie er den enkeltkomponenten med størst vekt i konsumprisindeksen. Utviklingen i beregnet husleie og betalt husleie måles gjennom en husleieundersøkelse som dekker alle typer boliger. Utviklingen i beregnet husleie baserer seg på observerte husleier for tilsvarende boliger i leiemarkedet. I årene fra 1988 til 1993 økte husleieindeksen vesentlig sterkere enn totalindeksen, mens den stort sett økt mindre enn totalindeksen i årene fra 1993 til 1996. I 1997 tok stigningen i husleiene seg opp, og var fra midten av 1997 til midten av 1998 høyere enn veksten i totalindeksen. Stigningen i husleiene avtok midlertidig i siste halvdel av 1998, men har igjen vært høyere enn veksten i konsumprisindeksen gjennom mesteparten av 1999, 2000 og hittil i år. Fra august i 1999 ble metoden for å beregne selveiernes bokostnader lagt om. Det innebærer bl.a. at bokostnadene nå antas å stige i takt med husleiene i leiemarkedet, mens bokostnadene tidligere ble anslått å øke i takt med den gjennomsnittlige veksten i husleiene i både borettslag og i leiemarkedet. Beregninger tyder på at denne omleggingen bidro til å øke konsumprisene i 2000 med 0,1 prosentpoeng.

Rentesatser inngår ikke direkte i konsumprisindeksen, og virkninger av renteendringer på konsumprisindeksen vil komme indirekte gjennom kostnadene for utleiere og borettslag, samt gjennom effekten på det generelle kostnadsnivået i næringslivet. Disse effektene av renteendringer er imidlertid usikre, og det kan ta tid før de får betydning. Det samme gjelder utviklingen i andre kostnader som påvirker husleiene, bl.a. kommunale takster og avgifter, lønnskostnader mv.

I beregningene med KVARTS har en benyttet modellens relasjon for husleie. Dette har gitt en anslått vekst i husleiene fra 2000 til 2001 på 4½ prosent. Fra 1999 til 2000 økte husleieindeksen med 4,2 prosent.

Prisene på varer som går til konsum i modellen inkluderer avgifter og subsidier, og vil dermed bli påvirket av det avgiftsopplegget som Stortinget vedtar.

Hovedtrekkene i avgiftsopplegget som Stortinget vedtok for 2001 innebar følgende avgiftsendringer fra 1. januar:

• Den generelle merverdiavgiftssatsen økte fra 23 til 24 prosent.

• Elektrisitetsavgiften økte nominelt med 32 prosent, samtidig økte grunnavgiften på fyringsolje.

• Avgiften på bensin og autodiesel ble nominelt redusert med 50 øre pr. liter.

• Årsavgiften på motorvogner økte nominelt med 13,1 prosent.

• Alkoholavgiftene ble i hovedsak holdt nominelt uendret.

• Øvrige avgifter ble i hovedsak justert med 2,8 prosent.

Fra 1. april vil ble det foretatt følgende nominelle avgiftsendringer.:

• For at flypassasjeravgiften skal være i overensstemmelse med EØS-avtalen vil avgiften legges om slik at det blir lik sats på flyginger innenlands og utenlands. Det innebærer at avgiften på flyging innenlands øker med 10,3 prosent, mens avgiften på flyging utenlands avtar med 44,8 prosent.

• Engangsavgiften på biler legges om fra en importavgift til en registreringsavgift. Denne omleggingen ville reelt sett innebærer redusert merverdiavgift, og for å kompensere for dette økes engangsavgiften med 27,5 prosent.

Avgiftsopplegget for 2001 innebærer i tillegg følgende endringer fra 1. juli i år:

• Merverdiavgiftssatsen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer halveres fra 24 til 12 prosent.

• Grunnlaget for merverdiavgiften utvides. Det innføres en generell merverdiavgiftsplikt på omsetningen av tjenester. Noen tjenester vil imidlertid fortsatt være unntatt avgiftsplikt.

• Avgiften på bensin og autodiesel reduseres med 32 øre pr. liter.

Et prisjustert avgiftsopplegg innebærer at satsene for mengdeavgifter justeres med den anslåtte prisveksten, mens satsene for verdiavgiftene holdes uendret. En slik endring av avgifts- og subsidieopplegget vil påvirke prisnivået, men kan sies å være nøytralt i forhold til prisveksten. Utvalget har gjennomført beregninger for å vurdere prisvirkningene i 2001 av det vedtatte avgiftsopplegget for 2001. Beregningene indikerer at det vedtatte avgiftsopplegget isolert sett ikke bidrar til å endre prisstigningen i nevneverdig grad i forhold til en prisjustering i henhold til Beregningsutvalgets anslag. Avgiftsopplegget vil imidlertid påvirke prisforløpet gjennom året. Avgiftsopplegget vil bidra til å øke prisveksten i første halvår i år for deretter å bidra til å trekke prisstigningstakten ned. Det er lagt til grunn at endringene i avgiftene slår direkte ut i prisene. I hvilken grad dette er tilfellet er usikkert, og de relativt store avgiftsendringene i løpet av året i år bidrar derfor til å øke usikkerheten i prisprognosen.

Det er som vanlig usikkerhet knyttet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. For offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene.

Som nevnt, vil det ofte være en forenkling å forutsette at enkelte størrelser i modellen kan fastlegges uavhengig av de øvrige. Dette gjelder i særlig grad dersom en skal vurdere virkningene av å endre en av forutsetningene. Det er først og fremst på noe lengre sikt at slike effekter virker inn. I vurderingen av prisutsiktene for 2001 betyr forenklingen som ligger i modellen i form av eksogene anslag noe mindre.

Resultater:

Beregningen som har blitt gjennomført med KVARTS, gir en økning i konsumprisene på 3,3 prosent fra 2000 til 2001. Dette er noe høyere prisvekst enn i fjor. Utviklingen gjennom året er vist i figur 6.2. i avsnitt 6.3.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at prisstigningen avtar fra hhv. 3,6 og 4,0 prosent i 1.og 2. kvartal til hhv. 3,0 prosent og 2,7 prosent i 3. og 4. kvartal, jf. figur 6.2. Prisutviklingen gjennom året påvirkes i stor grad av avgiftsopplegget. Utviklingen i elektrisitetsprisene vil også påvirke prisveksten gjennom året. Elektrisitetsprisene har i stor grad bidratt til å trekke opp prisveksten i første halvår. Det er lagt til grunn at elektrisitetsprisene utover i andre halvår i år vil øke noe mindre enn på samme tid i fjor, og dermed bidra til å redusere tolvmånedersveksten i konsumprisene.

I modellberegningen har en som nevnt i hovedsak nyttet modellens relasjoner for lønnsdannelse. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten i modellberegningen er 4½ prosent fra 2000 til 2001, uendret vekst fra året før.

Det er foretatt modellberegninger for å illustrere prisvirkningene av endringer i noen av forutsetningene, jf. tabell 1.2.