6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• Etter tiltakende økonomisk vekst hos handelspartnerne fra 1999 til 2000, er det nå utsikter til en svakere vekst i år. Dette må særlig ses i sammenheng med at veksten i amerikansk økonomi avtok gjennom 2000, samtidig som konjunkturtoppen i Europa ser ut til å være passert. Den største usikkerheten i anslagene for den økonomiske utviklingen internasjonalt knytter seg til risikoen for et betydelig og langvarig tilbakeslag i amerikansk økonomi, og eventuelle smitteeffekter til andre land. Flere økonomiske analysebyråer har de siste månedene redusert sine vekstanslag for USA.

• Solid økonomisk vekst de siste årene bidrar likevel til at arbeidsledigheten ventes å avta noe hos våre handelspartnere i år. Dette gjelder særlig for Europa.

• Etter svært lav prisvekst fra 1996 til 1999, tok inflasjonen blant Norges viktigste handelspartnere seg opp fra 1999 til 2000, noe som bl.a. må ses i sammenheng med høyere energipriser. For 2001 ventes inflasjonen hos handelspartnerne å bli på linje med eller noe høyere enn i 2000.

Etter den svake utviklingen i begynnelsen av 1999 steg veksten i euroområdet gjennom året, i hovedsak som følge av økt eksportvekst. Den positive utviklingen i eksporten kan tilskrives svekkelsen av euroen og bedringen av situasjonen i Asia og Russland. Den økonomiske veksten i euroområdet tok seg ytterligere opp fra 1999 til 2000, i første rekke pga. økt eksportvekst, men også økt innenlandsk etterspørsel. Storbritannia, de fleste nordiske landene og enkelte mindre europeiske land har hatt god vekst gjennom flere år. Etter en midlertidig avdemping av veksten i Tyskland og Danmark i 1999, tok veksten seg klart opp gjennom 2000.

USA hadde i fjor sitt tiende år på rad med solid økonomisk vekst, en vekst som særlig har vært drevet av en kraftig økning i privat forbruk. Gjennom 2000 avtok imidlertid veksten i amerikansk økonomi, og det ligger nå an til klart svakere økonomisk vekst i år. Japan har hatt svak økonomisk utvikling siden 1992, med unntak av 1996, da bl.a. en ekspansiv finanspolitikk bidro til sterk vekst. Finanspolitikken har også i de senere år vært meget ekspansiv, men økt offentlig etterspørsel er til en viss grad nøytralisert av svak utvikling i privat forbruk. I 1999 tok imidlertid veksten seg noe opp igjen, i hovedsak som følge av økt innenlandsk etterspørsel. Den kraftige styrkingen av japanske yen bidro imidlertid til å dempe eksportveksten. Etter en sterk økonomisk vekst i første halvår i fjor, er Japan igjen inne i en svært ustabil økonomisk utvikling med lav vekst og økende pessimisme.

Veksten i bruttonasjonalproduktet(BNP) for euroområdet var 3,3 prosent fra 1999 til 2000, som er 0,7 prosentpoeng høyere enn året før. For Norges viktigste handelspartnere økte veksten fra 2,9 prosent i 1999 til 3,7 prosent i 2000. Prognoser fra bl.a. OECD og Consensus Economics indikerer at BNP-veksten for gjennomsnittet av Norges viktigste handelspartnere vil avta markert fra 2000 til 2001, jf. tabell 6.1. Det er i hovedsak forventninger om svakere vekst i amerikansk økonomi som bidrar til nedjusteringen, men også svakere vekstforventninger i euroområdet forklarer denne nedgangen.

Den sterke aktivitetsveksten i 2000 ga seg utslag i kraftig økning i importen hos våre handelspartnere. Etter en vekst på 6,5 prosent i 1999 økte importen hos handelspartnerne med 11,3 prosent i 2000. Veksten i handelspartnernes import ventes å bli klart svakere i 2001, noe som kan bidra til lavere etterspørsel etter norske eksportvarer.

Den viktigste usikkerhetsfaktoren er nå vekstutsiktene i amerikansk økonomi. Et lavere aktivitetsnivå kan imidlertid føre til ytterligere lettelser i pengepolitikken, noe som kan bidra til å dempe nedbremsingen av det økonomiske aktivitetsnivået i USA. En mer ekspansiv finanspolitikk gjennom skattelettelser kan også bidra til å stimulere veksten i økonomien. Det er usikkert i hvor stor grad aktivitetsnivået i euroområdet vil påvirkes av avmatningstendensene i amerikansk økonomi. Et kraftig tilbakeslag i USA kan få betydelige konsekvenser for resten av verdensøkonomien, både som følge av svekkede eksportmuligheter, og gjennom finansmarkedene. Konsekvensene kan bli særlig store dersom uroen i de internasjonale finans- og valutamarkedene vedvarer og forplanter seg til realøkonomien, f.eks. som følge av markerte fall i aksjeverdiene eller dollarkursen.

Høy økonomisk vekst i 2000 bidro til at arbeidsledigheten for gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere ble redusert ned fra 6,9 prosent i 1999 til 6,2 prosent i 2000. Det var også nedgang i ledigheten blant EU-landene, fra 9,1 prosent i 1999 til 8,2 prosent i 2000. Bl.a. fordi den økonomiske veksten fortsatt ventes å være solid i flere europeiske land, anslås en ytterligere nedgang i arbeidsledigheten hos flere av våre viktigste handelspartnere i år.

Fra 1996 til 1999 var prisstigningenhos Norges viktigste handelspartnere, målt ved de ulike lands nasjonale konsumprisindekser, svært lav. Gjennom 2000 økte imidlertid prisstigningen, blant annet som følge av økte energipriser. For gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere og for EU-landene var veksten i konsumprisene i fjor hhv. 2,3 og 2,4 prosent. Anslag fra OECD og Consensus Forecast viser at prisstigningen hos Norges viktigste handelspartnere ventes å holde seg på om lag samme nivå eller noe høyere i år. De siste månedene er anslagene på inflasjonen hos Norges handelspartnere blitt vesentlig oppjustert. En nærmere omtale av konsumprisveksten hos Norges handelspartnere er gitt i kapittel 5.1.3 og i vedlegg 7.

De siste års finanspolitiske innstramminger har bidratt til å redusere budsjettunderskuddenei de fleste europeiske land og i USA. Målt som andel av BNP ble budsjettunderskuddet for EU-landene samlet i 1999 på 0,7 prosent snudd til et budsjettoverskudd i 2000 på 0,6 prosent. I USA økte budsjettoverskuddet fra 1,0 prosent av BNP i 1999 til 2,2 prosent av BNP i 2000. Etter en relativt stram finanspolitikk i flere år, ventes finanspolitikken i EU å bli mer nøytral i årene framover. Den amerikanske Kongressen har nylig vedtatt betydelige skattelettelser, som isolert sett innebærer en mer ekspansiv finanspolitikk.

1998 var preget av betydelige bevegelser i de internasjonale valutamarkedene, jf. figur 6.1 . Situasjonen har vært mer stabil de tre siste årene, men utviklingen innen viktige valutapar har likevel vært markert. Ulike vekstutsikter og rentedifferansen mellom USA og euroområdet kan bidra til å forklare at amerikanske dollar har styrket seg betydelig vis-à-vis euroen. Denne kursbevegelsen har ikke vært tydelig i år, men man har heller ikke sett en tydelig reversering. Gjennom første halvår 2000 styrket både det britiske pundet og svenske kroner seg kraftig mot euro. Dette skyldes blant annet det markerte oppsvinget i landenes økonomi. De siste par månedene av 2000 ble imidlertid denne utviklingen reversert, slik at svenske kroner i forhold til euro var svakere ved inngangen til 2001 sammenliknet med ett år tidligere. Første halvår i år er svenske kroner blitt ytterligere svekket, mens britiske pund er noe sterkere enn ved årsskiftet, målt mot euro.

Aksjemarkedene var i 2000 preget av uro med kraftig kursfall, spesielt for IT-aksjer. Bredere sammensatte indekser viste mindre utslag. I 1. kvartal falt de brede amerikanske aksjekursindeksene kraftig, før utviklingen snudde i april. Indeksene er nå om lag på nivået ved årsskiftet.

De kortsiktige rentene i USA lå stabilt gjennom første halvår 1998, men falt mot slutten av året som følge av at den amerikanske sentralbanken satte ned signalrenten for å motvirke uroen i de internasjonale finansmarkedene. Gjennom 1999 økte de kortsiktige rentene etter at sentralbanken hevet sin viktigste signalrente. Fra juni 1999 til mai 2000 hevet den amerikanske sentralbanken signalrenten med 1¾ prosentpoeng av frykt for at den sterke veksten i den amerikanske økonomien skulle føre til tiltakende prisvekst. Tilbakeslaget i amerikansk økonomi som kom til syne i begynnelsen av 2001 har ført til at den amerikanske sentralbanken så langt i år har senket signalrentene i seks omganger med til sammen 2¾ prosentpoeng.

I Japan hadde den kortsiktige renten ligget relativt stabilt rundt ½ prosent i flere år, men falt ytterligere da sentralbanken senket en av de viktigste styringsrentene i september 1998. Den kortsiktige renten i Japan lå fram til sommeren 2000 stabilt nær null prosent. Høsten 2000 økte den japanske sentralbanken signalrentene med ¼ prosentpoeng, noe som førte til en viss økning i de korte rentene. I mars 2001 reduserte den japanske sentralbanken signalrentene tilbake til 0 prosent. På grunn av fallende konsumpriser er imidlertid realrenten fortsatt positiv.

Den europeiske sentralbanken (ESB) foretok innstramminger i pengepolitikken i 1999 og 2000 – hvor styringsrentene ble økt med 1¾ prosentpoeng. Dette førte til en markert økning i de kortsiktige rentene i euroområdet. I mai i år senket ESB signalrenten med ¼ prosentpoeng, da sentralbanken uttalte at den ser et svakere inflasjonspress på mellomlang sikt. Signalrentene i euroområdet ligger nå på 4½ prosent mot 2½ prosent sommeren 1999. De siste månedene har pengemarkedsrentene i Europa gått noe ned, og det er forventninger om ytterligere rentenedsettelser.

Som følge av tiltakende inflasjon i Sverige og Storbritannia i 2000, foretok sentralbankene her tilstramninger i pengepolitikken i løpet av første halvår 2000. Dette førte til en viss økning i de kortsiktige rentene i disse landene. I andre halvår 2000 var det en fallende tendens for korte renter i Storbritannia, mens korte renter i Sverige var mer stabile, blant annet fordi den svenske sentralbanken hevet signalrentene med ¼ prosentpoeng i desember 2000. Så langt i år har den engelske sentralbanken redusert styringsrentene med 1 prosentpoeng som følge av utsikter til at prisveksten vil holde seg i underkant av inflasjonsmålet, samtidig som innenlandske forhold og utsiktene internasjonalt trekker i retning av en viss avdemping av den økonomisk veksten i Storbritannia.

Lange renter falt gjennom 2000 både i Europa og USA. Ved utgangen av 2000 lå den amerikanske statsobligasjonsrenten med 10 års løpetid på om lag 5½ prosent i USA, mens renten på europeiske statsobligasjoner med 10 års løpetid lå på om lag 4¾ prosent. Siden nyttår har lange renter i Europa vært relativt stabile, mens de falt markert i USA i forkant av den amerikanske sentralbankens beslutning om ½ prosentpoengs reduksjon i signalrentene i mars.

6.2 Norsk økonomi

• Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte bruttonasjonalproduktet (BNP) i Fastlands-Norge med 1,8 prosent fra 1999 til 2000. I forhold til i 1999 tok konsumveksten i husholdningene seg litt opp i 2000, mens fallet i investeringer har bremset opp. Forbruket i offentlig forvaltning økte klart svakere i 2000 enn året før. Sysselsettingen målt i personer gikk litt opp i fjor. Etter tendenser til oppgang i arbeidsledigheten gjennom 1999 og 2000, har det vært en svak nedgang gjennom de fem første månedene i 2001 og store deler av arbeidsmarkedet oppfattes som stramt. Høy oljepris bidro til et rekordhøyt overskudd på driftsbalansen overfor utlandet. Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker i retning av en vekst i fastlandsøkonomien inneværende år under gjennomsnittet for de siste 20 årene. De tre institusjonene venter alle at veksten i husholdningenes forbruk blir noe mindre enn i fjor, men noe høyere for offentlig konsum.

Etter vel fem år med høy vekst i BNP for Fastlands-Norge, har veksten fra og med andre halvdel av 1998 vært markert lavere. Kraftig oppgang i rentene, ferdigstillelse av en del store investeringsprosjekter i fastlandsøkonomien og nedgang i oljeinvesteringene bidro til at BNP i fastlandsøkonomien stagnerte. På årsbasis økte BNP i Fastlands-Norge med 1,0 prosent i 1999. Sterk oppgang i kraftproduksjonen bidro til at BNP-veksten i fastlandsøkonomien kom opp i 1,8 prosent i 2000. Eksklusive bruttoproduktet i kraftsektoren var veksten imidlertid 1,4 prosent, mens gjennomsnittet for de siste 20 år er om lag 2¼ prosent. Forholdsvis høy produksjonsvekst i petroleumssektoren bidro til at BNP i alt økte med 2,3 prosent i fjor.

Forbruket i husholdningene og ideelle organisasjoner vokste litt mer i 2000 enn i 1999, mens offentlig konsum vokste klart mindre. Investeringenei fast kapital falt markert fra 1999 til 2000, men noe mindre enn året før. Investeringsnedgangen i fjor kan i stor grad føres tilbake til et kraftig fall i petroleumssektoren. Investeringene i fastlandsøkonomien økte i 2000, etter å ha falt året før. Boliginvesteringene økte klart og offentlige investeringer falt, mens bedriftsinvesteringene i Fastlands-Norge økte moderat. Til tross for sterk etterspørselsvekst i norske eksportmarkeder, økte eksporten av tradisjonelle varer forholdsvis beskjedent i 2000. Den moderate veksten i innenlandsk etterspørsel bidro til at importveksten også ble beskjeden.

Sesongjusterte nasjonalregnskapstall for 1. kvartal viser en vekst i BNP Fastlands-Norge fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år om lag på linje med gjennomsnittet for de siste 20 år. Veksten i husholdningenes konsum vokste klart, men utviklingen kan i stor grad tilskrives at den kalde vinteren medførte høyt elektrisitetsforbruk og at 4. kvartalstallet i fjor var spesielt lavt. Økte oljeinvesteringer bidro til at de samlede investeringene økte, til tross for en nedgang i investeringene i fastlandsøkonomien. Tradisjonell vareeksport steg med hele 5 prosent, i stor grad drevet av økt eksport av metaller og treforedlingsprodukter. Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene var det imidlertid ingen tilsvarende høy produksjonsvekst i disse sektorene, slik at eksportveksten har sitt motstykke i redusert innenlandsk anvendelse inklusive lager av slike produkter.

Ifølge nasjonalregnskapet økte antall sysselsatte med 0,5 prosent i 2000 eller med rundt 11 000 personer. Antall utførte timeverk likevel gikk ned med 0,8 prosent, noe som blant annet har sammenheng med at det i fjor var to færre arbeidsdager enn året før. Sysselsettingen steg i perioden 1993 til 1998 i gjennomsnitt med 2,0 prosent eller om lag 43 000 personer årlig, mens den gjennomsnittlige arbeidstiden falt med 0,4 prosent. Ifølge AKU ble arbeidsledighetsraten halvert 1 fra 1992 til 1998 og kom på årsbasis ned i 3,2 prosent som tilsvarte 74 000 personer. Som årsgjennomsnitt økte AKU-arbeidsledighetsraten fra 3,2 prosent i 1998 og i 1999 til 3,4 prosent i 2000. Justert for normale sesongvariasjoner nådde summen av registrert ledige og personer på tiltak en bunn i februar 1999 med 66 600 personer. Deretter økte ledigheten noe og var i november 2000 kommet opp i 76 100 personer. I de siste månedene har ledigheten igjen blitt redusert og var i mai kommet ned i 71 100. Utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet må sees i sammenheng med demografiske forhold. Den isolerte effekten av endringene i befolkningens størrelse og sammensetning på utviklingen i arbeidsstyrken kan for tiden anslås til en årlig økning på rundt 10 000 personer.

En del av utviklingstrekkene en har sett i arbeidsmarkedet de senere årene innenfor ulike geografiske, yrkes- og næringsmessige områder ser nå ut til å reverseres. I gjennomsnitt var arbeidsledigheten i årets fem første måneder høyere enn for ett år siden i Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Troms. I samtlige av disse fylkene var det imidlertid en klar tendens til redusert ledighet gjennom årets første fem måneder og i mai var det bare i Sogn og Fjordane at ledigheten fremdeles ikke var lavere enn i samme måned i fjor. Tall for arbeidsledigheten fordelt på yrker viser at det i årets fem første måneder var færre ledige industriarbeidere, byggearbeidere og innenfor teknisk arbeid, enn i samme periode for ett år siden. Innenfor undervisningsarbeid og administrativt og humanistisk arbeid var ledigheten derimot høyere. Samlet sett har det vært en tendens til reduksjon i beholdningen av ledige stillinger etter sommeren i fjor og spesielt markert har nedgangen vært i mars og april. Ettersom ledigheten også reduseres, peker dette i retning av redusert yrkesmessige ubalanser, noe som underbygges av detaljtallene. I årets fire første måneder har det vært en økning i beholdningen av ledige stillinger innen for teknisk-, administrasjons- og industriarbeid, i forhold til samme periode i fjor. Beholdningen av ledige stillinger innen sykepleie, sjåførarbeid og servicearbeid er derimot blitt redusert. For helsearbeidere var beholdningen av ledige stillinger likevel 85 prosent høyere enn antall registrerte ledige i årets fire første måneder. I vareproduserende næringer var det en klar reduksjon i sysselsettingen fra 1999 til 2000 og antall sysselsatte i industrien ble redusert med 2,6 prosent. Sysselsettingen i tjenesteytende sektorer har derimot økt fra 1999 til 2000, i privat sektor med 1,3 prosent og i offentlig forvaltningsvirksomhet med 1,1 prosent.

Driftsbalansen overfor utlandetbedret seg kraftig gjennom de to siste årene. Fra et underskudd på 9,9 milliarder kroner i 1998 bidro oljeprisøkningen til et overskudd på 47,3 milliarder kroner i 1999 og 203,6 milliarder kroner i 2000. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend økte fra 96 kroner per fat i 1998 til 141 kroner i 1999 og videre til hele 252 kroner per fat i 2000. I tillegg har investeringsnedgang bidratt til lav import i de to siste årene. Underskuddet på rente og stønadsbalansen økte noe i disse årene, mens overskuddet på handelsbalansen økte betydelig.

Ved utformingen av finanspolitikken har det vært lagt vekt på at den skal virke stabiliserende på økonomien. Målt ved Finansdepartementets anslag på det strukturelle oljekorrigerte overskuddet på statsbudsjettet, hadde budsjettet en innstrammende innretning i fjor, slik at underskuddet ble redusert fra 19,8 mrd. kroner i 1999 til 16,8 mrd. i 2000. For inneværende år er budsjettunderskuddet anslått å øke til 20,4 mrd. kroner. Økningen er noe større enn den langsiktige veksten i BNP for Fastlands-Norge, slik at budsjettets innretning virker svakt ekspansivt på økonomien. I Langtidsprogrammet 2002-2005 og i Stortingsmelding nr. 29 2001-2002 presenterte Regjeringen nye retningslinjer for den økonomiske politikken på to områder: En budsjettpolitisk handlingsregel som regulerer bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet og nye regler for Norges Banks utøvelse av pengepolitikken. Retningslinjene har fått tilslutning fra et klart flertall i Stortinget. Ifølge den nye handlingsregelen for budsjettpolitikken skal det strukturelle oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i utgangspunktet tilsvare den forventete realavkastningen av Petroleumsfondet ved inngangen til budsjettåret. Denne regelen vil for første gang ligge bak budsjettforslaget for 2002, og trekker i retning av en mer ekspansiv finanspolitikk i årene som kommer enn det en tidligere så for seg. I Revidert nasjonalbudsjett anslås forventet realavkastning av Statens petroleumsfond ved inngangen til 2002 til 25,2 mrd. kroner. De nye retningslinjene legger imidlertid vekt på at finanspolitikken fremdeles skal bidra til å redusere svingningene i økonomien. I en situasjon med høy aktivitet i økonomien kan således bruken av petroleumsinntekter øke noe langsommere en det utviklingen i petroleumsfondet isole rt sett tilsier, mens det ved konjunkturtilbakeslag kan være behov for noe større bruk av petroleumsinntekter.

I den nye forskriften om pengepolitikken heter det at den skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, og skal understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for Norges Banks rentesetting er nå å få en vekst i konsumprisene over tid på om lag 2,5 prosent. Det tar tid før endringer i renten for alvor påvirker inflasjonen og Norges Bank fastsetter derfor styringsrentene med sikte å nå inflasjonsmålet etter om lag 2 år.

Etter at norske kroner styrket seg betydelig mot euro gjennom første halvår 1999, har kursbevegelsene vært mer moderate, i det de har svingt i intervallet 7,90 og 8,40. Målt som årsgjennomsnitt styrket kronen seg med 2,4 prosent mot euro i 2000. På årsbasis svekket norske kroner seg mot en rekke andre valutaer, spesielt dollar og yen, slik at den importveide kronekursen svekket seg med 2,5 prosent i fjor. Hittil i år har kronen gjennomgående styrket seg mot euro. Midt i juni var kursen 8,00 som innebærer en kronestyrkelse på 2,8 prosent fra utgangen av fjoråret. Importveid har kronekursen i denne perioden styrket seg tilsvarende.

Norges Bank satte opp sine signalrenter med 1,5 prosentpoeng gjennom fjoråret, første gang i april og siste gang i september, men har ikke endret rentene hittil i år. Både rentene i pengemarkedet og finansinstitusjonenes rentesatser har tilnærmet fulgt utviklingen i signalrentene, de sistnevnte med et visst etterslep. I første kvartal i år lå rentenivået i pengemarkedet så vel som innskudds- og lånerentene i finansinstitusjonene således temmelig nøyaktig 1,5 prosentpoeng høyere enn ett år tidligere. De makroøkonomiske framskrivingene for 2001 til Finansdepartementet, Norges Bank og SSB er alle gjort med utgangspunkt i at pengemarkedsrenten ikke endres vesentlig i år.

Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) for den økonomiske utviklingen i 2001 er forholdsvis samstemte. Ifølge anslagene fra de tre institusjonene blir det en moderat vekst i aktivitetsnivået i Fastlands-Norge og en tendens til litt lavere arbeidsledighet enn året før.

De tre institusjonene venter alle at økningen i husholdningenes forbruk blir noe mindre enn i fjor. Finansdepartementet og SSB anslår at offentlig konsum vil øke med knappe 2,5 prosent i 2001, mens Norges Bank har antatt at økningen blir på 3 prosent. Investeringene i petroleumsvirksomheten har vist seg å være en størrelse det er vanskelig å anslå, men anslagene er også her svært like med om lag 0-vekst fra 2000 til 2001. Boliginvesteringene ventes forsatt å øke klart, mens de øvrige investeringene i fastlandsøkonomien stort sett forventes å falle. De samlete investeringene i Fastlands-Norge ventes dermed å endre seg forholdsvis lite fra 2000 til 2001. Anslagene for veksten i tradisjonell vareeksport ligger på 3-4 prosent.

Klar vekst i petroleumsproduksjonen ventes å bidra til at BNP totalt kan vokse med 0,5-1,0 prosentpoeng mer enn aktiviteten i fastlandsøkonomien. Oljeprisen ventes å gå noe ned fra dagens nivå på rundt 270 kroner per fat, slik at årsgjennomsnittet kommer 5-10 prosent under fjorårets. Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet vil likevel bli meget høyt i år, trolig på nivå med fjorårets rekordresultat.

Finansdepartementet, Norges Bank og SSB venter at sysselsettingen kommer til å øke med noe over 0,5 prosentpoeng i år. Arbeidsstyrken er imidlertid ventet å øke nesten like meget, slik at ledigheten reduseres svakt.

6.3 Anslag på konsumprisutviklingen i 2001

Utvalget regnet i sin rapport i mars med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på om lag 3 prosent fra 2000 til 2001. I rapporten som nå legges fram har utvalget gjennomgått prisutsiktene på nytt på grunnlag av ny informasjon, bl.a. utviklingen i valutakursen, elektrisitetsprisen, oljeprisen, konsumprisindeksen til og med mai i år og beregninger på kvartalsmodellen KVARTS. I vedlegg 1 gis en nærmere beskrivelse av forutsetninger og bakgrunn for anslagene.

Det foreligger nå registrerte tall for konsumprisindeksen fram til og med mai 2001. Målt som vekst over 12 måneder har veksten i konsumprisindeksen hittil i år variert mellom 3,4 og 4,3 prosent, med et gjennomsnitt på 3,8 prosent, jf. nærmere omtale i kapittel 4. Alt i alt tilsier prisutviklingen hittil i år og utsiktene framover en noe høyere prisvekst enn det utvalget anslo i rapporten i mars. Det skyldes først og fremst høyere elektrisitets- og bensinpriser, mens utsikter til en noe sterkere importveid kronekurs bidrar i motsatt retning.

I modellberegningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av det statlige avgiftsopplegget. Utvalget har som en teknisk forutsetning lagt til grunn at den importveide kronekursen, som i tillegg til euro også omfatter blant annet svenske kroner, pund, dollar og asiatiske valutaer, blir liggende ut året om lag på det samme gjennomsnittlige nivået som i årets fem først måneder. Det innebærer at den gjennomsnittlige importveide kronekursen i 2001 blir om lag 1¾ prosent sterkere enn gjennomsnittskursen i 2000.

I avgiftsopplegget for 2001 er det lagt til grunn Stortingets budsjettvedtak. På årsbasis anslås det at avgiftsendringene ikke vil bidra til å øke prisnivået i 2001 ut over det et prisjustert opplegg vil gjøre, men avgiftene vil påvirke prisforløpet gjennom året. Avgiftsopplegget innebar bl.a. en generell økning i merverdiavgiftssatsen fra 23 til 24 prosent fra nyttår. I tillegg ble elektrisitetsavgiften økt, mens avgiften på bensin og autodiesel ble redusert. Alkoholavgiftene ble holdt nominelt uendret. Fra 1. juli vil merverdiavgiftssatsen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer halveres. Samtidig utvides momsgrunnlaget til å gjelde flere tjenester. Avgiftene på bensin og autodiesel vil fra samme tidspunkt reduseres ytterligere. Samlet vil avgiftsopplegget bidra til å øke prisveksten i første halvår i år, for deretter å bidra til å trekke prisstigningstakten ned. Det er lagt til grunn at endringene i avgiftene slår direkte ut i prisene. I hvilken grad dette er tilfellet er usikkert, og de relativt store avgiftsendringene i løpet av året i år bidrar derfor til å øke usikkerheten i prisprognosen.

Elektrisitets- og bensinprisene har variert betydelig de siste årene. Dersom konsumprisindeksen korrigeres for endringer i energipriser var tolvmånedersveksten i konsumprisene 3,1 prosent i mai, mot en vekst i konsumprisene totalt på 4,3 prosent. Bensinprisene økte markert gjennom store deler av 1999 og i første halvår i fjor blant annet som følge av økte oljepriser. Bensinprisene avtok imidlertid noe mot slutten av fjoråret og i 1. kvartal i år. I april og mai økte bensinprisen igjen. Utvalget har lagt til grunn at oljeprisen og bensinprisen avtar svakt gjennom andre halvår. Avgiftslettelse fra 1. juli vil også bidra til å redusere bensinprisene. Normale sesongvariasjoner tilsier at elektrisitetsprisene avtar i vår- og sommermånedene og tar seg opp i vintermånedene. I år har imidlertid elektrisitetsprisene til husholdningene ikke avtatt i løpet av våren. Det har bidratt til at tolvmånedersveksten i elektrisitetsprisene var 36 prosent i mai. Avgiftsøkningen på elektrisitet til husholdningene fra nyttår bidro isolert sett til å øke elektrisitetsprisene for husholdningene med om lag 7 prosent. Kontraktene som for tiden inngås i terminmarkedet for kraft, peker i retning av små endringer i elektrisitetsprisene gjennom sommeren. Mot slutten av året ventes det at elektrisitetsprisene vil ta seg moderat opp. Oppgangen ventes imidlertid å være klart mindre enn på samme tid i fjor slik at utviklingen i elektrisitetsprisene vil bidra til å redusere prisveksten på tolvmåneders basis. Utvalget har lagt til grunn at den gjennomsnittlige elektrisitetsprisen inkludert avgifter øker med i underkant av 30 prosent fra 2000 til 2001.

Basert på disse forutsetningene gir beregningen på KVARTS-modellen en gjennomsnittlig stigning i konsumprisene fra 2000 til 2001 på 3,3 prosent. Det er foretatt modellberegninger for å illustrere prisvirkningen av endringer i forutsetningene knyttet til lønnsveksten, import-, bensin- og elektrisitetsprisene. Disse beregningene er presentert i vedlegg 1. Anslaget på konsumprisveksten er ganske robust overfor realistiske variasjoner i anslaget for lønnsveksten i år. Høyere lønn ett år vil imidlertid gi impulser til høyere konsumpriser også på lengre sikt.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Forløpet i beregningene viser avtakende prisvekst gjennom andre halvår, regnet som vekst fra samme periode året før, fra hhv. 3,6 og 4,0 prosent i 1. og 2. kvartal til hhv. 3,0 og 2,7 prosent i 3. og 4. kvartal, jf. figur 6.2. Prisutviklingen gjennom året påvirkes i stor grad av avgiftsopplegget. Utviklingen i elektrisitetsprisene vil også påvirke prisveksten gjennom året.

Med bakgrunn i de beregningene og forutsetningene som er gjort, anslår utvalget en gjennomsnittlig økning i konsumprisene på om lag 3¼ prosent fra 2000 til 2001.