NOU 2001: 26

Om inntektsoppgjørene 2000-2001

Neste kapittel

Forrige kapittel

3 Lønnsutviklingen i senere år

Den gjennomsnittlige lønnsveksten fra 1999 til 2000 for alle grupper under ett er anslått til 4,4 prosent mot 5,1 prosent året før. Lønnsveksten ser ut til å bli noe høyere enn lagt til grunn under lønnsoppgjøret våren 2000, bl.a. i LO/NHO-oppgjøret. Dette skyldes økt lønnsglidning.
Lønnsveksten fra 1999 til 2000 eksklusiv avsetningen til to nye feriedager i 2001 er beregnet til 4,5 prosent for industriarbeidere i NHO-bedrifter og til 4,7 prosent for industrifunksjonærer. For ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen har veksten vært 4,5 prosent. I forretnings- og sparebanker er lønnsveksten beregnet til 5,4 prosent og til 3,9 prosent i forsikring. For ansatte i staten, kommunene og i skoleverket er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 4,5 prosent, 4,0 prosent og 6,0 prosent. Med bakgrunn i informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen har utvalget satt i gang et arbeid for å se på om denne lønnsindeksen kan brukes til å beregne lønnsvekst og overheng for tariffområder. Dette arbeidet kan medføre at tallene for lønnsvekst og overheng de siste par årene kan bli revidert for noen grupper i privat sektor.
Overhenget til 2001 anslås til 2,5 prosent for alle grupper under ett. Dette er 1,2 prosentpoeng høyere enn til 2000, men 0,7 prosentpoeng lavere enn til 1999. Det er særlig i skoleverket, staten og i kommunene at overhenget til 2001 er høyere enn til 2000. For industriarbeidere er overhenget beregnet til 1,9 prosent og for industrifunksjonærer til 3,2 prosent. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er overhenget beregnet til 1¾ prosent og for ansatte i forretnings- og sparebanker til 1,4 prosent. For ansatte i staten, kommunene og i skoleverket er overhenget beregnet til henholdsvis 2,6 prosent, 2,1 prosent og 5,1 prosent.
I løpet av den siste tiårsperioden har det generelt sett vært en tilnærming i gjennomsnittlig lønn mellom kvinner og menn innen alle hovedområder utvalget har tall for. Tilnærmingen har vært sterkest blant ansatte i staten, skoleverket og i varehandelen. I de siste årene har utviklingen vært mer sammensatt; med en viss tilnærming innen noen grupper og stabilitet eller svakt økende lønnsforskjeller for andre grupper.
Fra 1999 til 2000 varierte veksten i topplederes lønninger i privat næringsvirksomhet fra vel 4 til om lag 16½ prosent litt avhengig av hvilke foretaksstørrelser en ser på. Lønnsveksten var høyest for ledere i de store foretakene (over 250 ansatte/lønnsforhold). Samlet lønnsvekst har vært 60 prosent for topplederne i de store foretakene fra 1997 til 2000. Lønnsveksten fra 1999 til 2000 var hele 27,7 prosent blant den fjerdedelen som tjener mest av lederne i foretak med over 250 ansatte/lønnsforhold.

3.1 Lønnsutviklingen for hovedgrupper av lønnstakere

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram en del statistikk og beregninger som gir et hovedinntrykk av lønnsutviklingen fra 1999 til 2000. Det gis dessuten anslag på lønnsoverhenget til 2001 for ulike grupper. I de store forhandlingsområdene ble de sentrale tarifftilleggene i 2001 fastlagt ved forhandlingene våren 2000. I dette kapitlet gis det en oversikt over lønnstilleggene både i 2000 og 2001 for en del grupper. En mer detaljert oversikt over resultatene av lønnsoppgjøret i 2000 gis i vedlegg 2.

Beregningene av årslønn og årslønnsvekst bygger i hovedsak på prinsipper og forutsetninger som utvalget har lagt til grunn i tidligere rapporter. Utvalget understreker at en med dette ikke har tatt standpunkt til eventuelle andre prinsipper som partene måtte ønske å legge til grunn under forhandlinger.

Årslønnsvekst for hovedgrupper

Beregningsutvalget presenterer tall for gjennomsnittlig årslønn både for heltidsansatte, dvs. arbeidstakere som har utført et fullt avtalefestet normalt årsverk uten overtid og gjennomsnittlig lønn per årsverk. Det siste begrepet omfatter både heltids- og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Beregningene av lønnsnivå og lønnsvekst er ført fram til 2000 og gjengis i tabellene 3.1 og 3.2. Begge tabellene bygger på lønnsstatistikk for gruppene og på opplysninger om reguleringstidspunkter i de enkelte år.

Statistisk sentralbyrå har i de senere år foretatt en full omlegging av lønnsstatistikken i privat sektor. En har fått en individbasert statistikk som per i dag dekker alle lønnstakere med unntak av hotell- og restaurantvirksomhet og primærnæringene, og som er sammenlignbar mellom næringer, jf. boks 3.1. Det er tall etter den nye lønnsstatistikken for årene 1997-2000.

Boks 3.1 Ny lønnsstatistikk i privat sektor

Statistisk sentralbyrå har etablert ny strukturstatistikk for lønn, en statistikk som en gang per år kartlegger nivå, fordeling og endring i lønn. Statistikken er enhetlig og dekker per i dag alle næringer i privat sektor med unntak av hotell- og restaurantvirksomhet og primærnæringene. Den er utviklet i tråd med EØS-retningslinjer på området og i nært samarbeid med partene i lønnsoppgjøret for å dekke krav til forhandlingsstatistikk.

Dekning

Statistikken bygger på opplysninger fra et utvalg av bedrifter i alle næringshovedområder¹⁾ med unntak av primærnæringene og hotell- og restaurantvirksomhet. Utvalgene varierer i størrelse fra om lag 40 til 80 prosent (i gjennomsnitt om lag 67 prosent) av alle ansatte i næringshovedområdet, alt avhengig av i hvor stor grad næringen er omfattet av krav fra forhandlingsstatistikken. Det innhentes opplysninger på individnivå i alle næringer og for alle ansatte uavhengig av stilling og arbeidstid.

Lønnsbegrep

Strukturstatistikken for lønn er basert på kontantlønnsbegrepet, gjennomsnittlig månedsfortjeneste. I månedsfortjenesten inngår fast avtalt lønn inkl. faste tillegg, uregelmessige tillegg og bonuser. Lønnsbegrepet omfatter ikke overtidsgodtgjørelse og naturalytelser, men det innhentes opplysninger om overtidsgodtgjørelse og gis tall for gjennomsnittlig overtidsgodtgjørelse per måned som en tilleggsopplysning. Den faste avtalte lønnen er gitt for en oppgitt lønnsperiode (per time, dag, uke, 14 dager, måned osv.), mens de andre lønnskomponentene er for perioden «hittil i år». Lønnsendringer inngår fra det tidspunkt de er avtalt, slik at tidspunktet for eventuelle etterbetalinger ikke påvirker den beregnede lønnsutviklingen.

Arbeidstid

I lønnsstatistikken innhentes opplysninger om avtalt arbeidstid og overtidstimer. Avtalt arbeidstid blir benyttet som basis for å definere om en arbeidstaker er heltidsansatt eller deltidsansatt. I lønnsstatistikken blir heltid definert som arbeidstid på 33 timer eller mer per uke. Det skilles ikke mellom arbeid på skift/turnus og på dagtid. Videre benyttes avtalt arbeidstid for å beregne månedsfortjeneste for arbeidstakere som har timelønn. Avtalt arbeidstid er eksklusive spisepauser. Det gjøres ingen fradrag for fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon e.l. For arbeidstakere som har en varierende arbeidstid fra uke til uke blir det innrapportert gjennomsnittlig arbeidstid per uke for året eller for siste måned.

Kjennemerker

SSB samler videre inn opplysninger om alder, kjønn og stilling for den enkelte ansatte. Stillingskodene og stillingsbetegnelsene SSB får inn, er kjente betegnelser innen de enkelte næringsområder. Det foretas omkoding til stillingskoder i tråd med internasjonale anbefalinger og for å kunne rapportere statistikken etter de retningslinjer SSB har på området. I den nye lønnsstatistikken nyttes standard for yrkesklassifisering (Standard for yrkeskoding C 521 STYRK) som er den norske versjonen av den internasjonale yrkesstandarden ISCO-88. Kompetansenivå og spesialisering er de to hovedprinsippene standarden bygger på for å klassifisere yrkesutøvere etter yrke. SSB kopler også til datamaterialet opplysninger om høyeste fullførte utdanning fra registeret over befolkningens høyeste utdanning. Her gjenstår det fortsatt en god del arbeid for å få til en stillingskoding som har nok detaljert informasjon for sentrale brukere av statistikken.

Status

Strukturstatistikken ble etablert første gang per oktober 1997. Det ble for samme tidspunkt gjennomført tellinger etter gammelt opplegg (dobbelt-telling). Dette ble også gjentatt ved tellingen per oktober 1998 for arbeiderstatistikken i NHO-bedrifter. Fra og med oktober 1999 er SSBs nye strukturstatistikk også her det eneste datagrunnlaget.

Kvartalsstatistikk

SSB har arbeidet med etablering av en ny kvartalsvis lønnsindeks. Hovedhensikten med denne indeksen er måling av lønnsendring gjennom året til bruk i konjunkturovervåkingen. Det er siden 1. kvartal 1998 innhentet opplysninger for et utvalg av bedrifter i noen hovednæringsområder. Utvalget er trukket blant de bedriftene som er med i strukturstatistikken og det foretas rotasjon av utvalget en gang i året. SSB publiserer nå endringstall etter den kvartalsvise lønnsstatistikken for industri, olje- og gassutvinning og bergverksdrift, bygg- og anleggsvirksomhet, samferdsel, varehandel og forretningsmessig tjenestetyting og eiendomsdrift. Etter hvert vil de kvartalsvise lønnsindeksene bli utvidet til å omfatte de samme næringsområder som strukturstatistikken.

De kvartalsvise lønnsindeksene blir publisert om lag tre måneder etter statistikkvartalets utløp.

¹⁾ I følge Standard for næringsgrupper 1994 (C 182)

Boks 3.2 Grunnlag og metoder for beregning av lønnsnivå og lønnsvekst

Lønnsstatistikken som innhentes har noe ulik dekningsgrad for de enkelte næringene. I lønnsstatistikken er også tatt med lønnstakere som ikke omfattes av tariffoppgjørene.

Beregningene av lønnsnivå og lønnsvekst i tabellene 3.1 og 3.2 er basert på oppgaver over time- eller månedsfortjeneste eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg. Dvs. at månedsfortjenesten består av fast avtalt lønn inkl. faste tillegg, uregelmessige tillegg og bonuser. Uregelmessige tillegg omfatter bl.a. tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som følge av arbeidets art. Uregelmessige tillegg er som regel knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider.

Beregningene inneholder de samme lønnskomponentene for alle grupper. I privat sektor er dette sikret gjennom SSBs nye lønnsstatistikk. I offentlig sektor produseres lønnsstatistikkene ved hjelp av registre i henholdsvis Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund. Lønnsbegrepene her er forenlig med de i SSBs nye lønnsstatistikk. I lønnskomponentene inngår lønnstillegg som kan ha bakgrunn i spesielle forhold i en bransje, f.eks. skifttillegg og ulempetillegg. Videre inngår bonus i lønnsbegrepet. Derimot inngår ikke opsjoner og fordel ved aksjer til underkurs, jf. boks 3.1 for nærmere omtale av lønnsbegrepet.

Beregningene av lønnsnivå og lønnsvekst er utført både for heltidsansatte, dvs. for lønnstakere som har utført et fullt normalt årsverk og for et beregnet årsverk. Et fullt normalt årsverk svarer imidlertid ikke til det samme antall arbeidstimer for alle lønnstakergrupper. Begrepet «beregnet årsverk» omfatter både heltids- og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Ved beregningene forutsettes det at det gis godtgjørelse for ferie- og sjukefravær som er lik lønnsinntekten for arbeidet tid av tilsvarende lengde som fraværet.

I noen områder står deltidsansatte for en stor del av årsverkene. I det kommunale- og fylkeskommunale tariffområdet arbeider om lag 58 prosent av de ansatte deltid (utfører om lag 40 prosent av årsverkene), mens andelen er vel 40 prosent i varehandelen (utfører om lag ¼ av årsverkene) og om lag 1/3 i skoleverket (utfører om lag ¼ av årsverkene). For de andre gruppene/næringene i tabellene 3.1 og 3.2 ligger deltidsandelen rundt 20 prosent eller lavere.

Fram til og med 1998 var metoden for beregning av årslønn og årslønnsvekst i tabellene 3.1 og 3.2 annerledes for arbeidere i NHO-bedrifter enn for de andre gruppene i tabellen. Hovedårsaken til ulik metode var at for arbeidere registrerte en timefortjenesten for alle kvartaler, mens en for de fleste grupper av månedslønte bare registrerte den faste månedsfortjenesten en gang i året. Fra og med 1999 registrerer en fast avtalt lønn en gang i året også for arbeidere i NHO-bedrifter. For ansatte i NHO-bedrifter innhentes det i tillegg opplysninger om fast avtalt lønn «hittil i år», dvs. fra årsskiftet til tellingstidspunktet for statistikken (september/oktober).

For arbeidere i NHO-bedrifter ble årslønn og årslønnsvekst fram til og med 1998 beregnet ved å legge til grunn gjennomsnittlig timefortjeneste eksklusiv overtidsbetaling omregnet til 37,5 t/uke multiplisert med 1950 timer i året.

For gruppene/næringene i tabellene 3.1 og 3.2 med unntak av for arbeidere og funksjonærer i NHO-bedrifter, beregnes årslønn for et bestemt år ved å ta utgangspunkt i lønnsstatistikken for vedkommende år, f. eks. i oktober. En kan dermed anslå økningen i den faste avtalte lønnen siden oktober året før. I tillegg innhentes det for alle grupper opplysninger om uregelmessige tillegg «hittil i år», f. eks. skift- og smusstillegg, som inngår med 1/9 i den totale månedsfortjenesten dersom statistikkens tellingstidspunkt er i oktober. Bonus o.l. innhentes for de 4 siste kvartaler og inngår med 1/12.

Økningen i den faste avtalte lønnen deles i tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning. Tariffmessig lønnsøkning anslås på grunnlag av tariffavtaler og kan fordeles på bestemte tidspunkter i 12-måneders perioden. Lønnsglidningen, som beregnes som en restpost, blir fordelt på ett eller flere tidspunkter for de ulike gruppene. Beregningsmåten fører til at fordelingen av veksten på de enkelte år er usikker.

For arbeidere og funksjonærer i NHO-bedrifter tas det ved beregning av årslønn utgangspunkt i lønnsstatistikken for de 9 første månedene for alle lønnskomponenter, dvs. avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. I tillegg har en avtalt lønn per 1. oktober.

Under forutsetning av at det ikke gis sentrale tillegg de siste tre månedene av året eller det foreligger andre opplysninger om lønnsutviklingen, har utvalget lagt til grunn at lønnsnivået per september/oktober holder seg på samme nivå ut året. Dette gjelder bl.a. for funksjonærer og arbeidere i NHO-bedrifter, ansatte i HSH-bedrifter i varehandel, bank, forsikring, staten, skoleverket og kommunene. Informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen viser en viss lønnsvekst for noen grupper i privat sektor fra september/oktober og ut året som hittil ikke har vært fanget opp av beregningsoppleggene. Utvalget har derfor satt i gang et arbeid for å se på om kvartalsstatistikken kan brukes til å beregne lønnsvekst og overheng for tariffområder. Dette arbeidet kan medføre at tallene for lønnsvekst og overheng de siste par årene kan bli revidert for enkelte tariffområder.

Det legges til grunn at bonus fordeler seg jevnt over året (fast påslag per tidsenhet, f.eks. per måned), mens veksten i uregelmessige tillegg fra året før som et utgangspunkt legges til avtalerevisjonen 1.4 eller 1.5 alt etter hvilken gruppe en ser på. Det gjelder både privat og offentlig sektor bortsett fra for arbeidere og funksjonærer i NHO-bedrifter. Her kan sammenhengen mellom avtalt lønn «hittil i år» og på tellingstidspunktet og informasjon om tarifftilleggene si noe om når veksten i uregelmessige tillegg er kommet.

Bonus i f.eks. 4. kvartal 2000 får vi oversikt over i januar/februar 2002. Først da kan vi beregne endelig årslønn for 2000.

I beregningene av årslønn for heltidsansatte i privat sektor inngår de som har en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer i uken. Dette er i samsvar med heltidsdefinisjonen i offisiell lønnsstatistikk.

Av tabellene 3.1 og 3.2 framgår lønnsutviklingen i noen store forhandlingsområder. Størrelsen på lønnsveksten har variert og viste en fallende tendens fram til 1993/1994. Deretter har veksttakten økt noe igjen, særlig fra 1997 til 1998. I 1999 og 2000 har veksttakten avtatt. Unntaket er ansatte i skoleverket og i forretnings- og sparebanker i 2000. Den forholdsvis sterke lønnsveksten i skolesektoren skyldes spesielle tillegg, jf. omtale av lønnstilleggene i skolesektoren i 3.2.5.

Fra 1999 til 2000 kan lønnsveksten i de store forhandlingsområdene beregnes til 4,5 prosent både for arbeidere i industrien i NHO-bedrifter, for heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen og for statsansatte. For kommuneansatte er veksten beregnet til 4,0 prosent, mens veksten har vært 4,7 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Den sterkeste gjennomsnittlige lønnsveksten fra 1999 til 2000 har det vært blant ansatte i skoleverket og i forretnings- og sparebanker, henholdsvis 6,0 prosent og 5,4 prosent.

Tabell 3.1. Beregnet årslønnsvekst for noen store forhandlingsområder. Heltidsansatte¹⁾

	Industrifunksjonærer³⁾	HSH-bedrifter i varehandel⁴⁾	Forretnings- og sparebanker⁵)	Statsansatte	Skoleverket
1990-91	5,4	5,9	5,9
1991-92	3,8	3,6	3,0
1992-93	3,5	3,5	3,6
1993-94	3,5	3,3	3,8
1994-95	3,8	4,0	3,7
1995-96	4,3	5,4	4,7
1996-97	4,7	4,1	4,9
1997-98	6,8	6,1	6,8
1998-99	4,7	4,9	5,2
1999-2000	4,7	4,5	5,4	4,5	6,0⁶⁾
1990-95	21,7	22,0	21,6
Gj. sn per år	4,0	4,1	4,0
1995-2000	27,9	27,7	30,1
Gj. sn per år	5,0	5,0	5,4
Årslønn 2000, kr	352 600	258 100	328 400	287 000	288 100

¹⁾I beregningene av årslønn fra og med 1997 for heltidsansatte i privat sektor inngår de som har en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer i uken. Dette er i samsvar med heltidsdefinisjonen i offisiell lønnsstatistikk for privat sektor.

²⁾Industriarbeidere i NHO-bedrifter

³⁾Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter

⁴⁾Omfatter varehandelsbedrifter som er medlemmer i HSH. Lønnsveksten i HSH-området fra 1998 til 1999 er sterkt preget av at langt flere HSH-bedrifter er med i statistikken for 1999 enn i tidligere år. På individnivå har økningen vært særlig stor for personer i stillingsgrupper med lønn under gjennomsnittet for HSH-bedrifter, noe som har trukket lønnsveksten ned. Tallet i tabell 3.1 for 1998-99 gjelder for ansatte i identiske bedrifter, dvs. bedrifter som er med i statistikken både i 1998 og 1999. I varehandelen totalt er årslønnsveksten fra 1998 til 1999 beregnet til 5,0 prosent, i engroshandel totalt til 4,8 prosent og i detaljhandel totalt til 3,7 prosent, se vedleggstabell 9.5.

⁵⁾Forretnings- og sparebanker. Fondsmeklere i finansinstitusjoner kom med i statistikken i 1995. Disse er ikke med i veksttallet for 1994-95, men er med i årene etter. Lønnsveksten fra 1998 til 1999 er påvirket av utbetaling i Kreditkassen fra et "ansettelsesfond" som ble bygd opp gjennom avsetninger i 1997 og 1998. Årslønnsvirkningen i 1999 utgjorde om lag ½ prosent for hele tariffområdet.

⁶⁾Kompensasjon for endringer i særavtalen om arbeidstid trakk opp lønnsveksten med om lag 1, 4 prosentpoeng.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Det bør utvises forsiktighet ved sammenlikning mellom gruppene. Dette gjelder særlig ved vurdering av utviklingen i ett enkelt år. Videre kan variasjoner i lønnsutviklingen mellom grupper bl.a. ha sammenheng med endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken, endringer i stillingsstruktur m.m, se boks 3.3.

Tabell 3.2. Beregnet lønnsvekst for noen store forhandlingsområder. Per beregnet årsverk ¹⁾.

	Industriarbeidere²⁾	Forretnings- og sparebanker⁵)	Statsansatte	Skoleverket	Kommuneansatte
1990-91	4,8		4,9	3,8	5,5
1991-92	3,0		4,3	3,6	2,9
1992-93	2,4		2,6	2,1	2,5
1993-94	2,9		2,2	1,7	2,4
1994-95	3,4		3,1	2,7	2,8
1995-96	4,2		4,4	4,1	4,4
1996-97	3,7		4,3	3,5⁸⁾	3,9
1997-98	5,6		6,4	5,8	5,9
1998-99	4,7	5,1	4,7⁶⁾	4,5	5,0
1999-2000	4,5	5,3	4,5	6,0¹⁰⁾	4,0
1990-95	17,6		18,3	14,7	17,1
Gj. sn per år	3,3		3,4	2,8	3,2
1995-2000	24,8		26,8	26,3	25,4
Gj. sn per år	4,5		4,9	4,8	4,6
Lønn 2000, kr	253 9000	319 300	284 400	284 300	250 400

¹⁾Begrepet "per årsverk" omfatter både heltids- og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter

²⁾Omfatter industriarbeidere som inngår i NHO-bedrifter. Lønnsveksttallene er for industriarbeidere med gjennomsnittlig avtalefestet normalarbeidstid, for dagarbeidere betyr dette 37,5 t/uke

³⁾Omfatter industrifunksjonærer i NHO-bedrifter

⁴⁾Omfatter varehandelsbedrifter som er medlemmer i HSH

⁵⁾Se fotnote 5 i tabell 3.1

⁶⁾Eksklusiv BA-selskapene 1.

⁷⁾Omfatter alle stillinger knyttet til undervisningen lønnet i samsvar med avtaler inngått mellom staten og hovedsammenslutningene i staten/Norsk Lærerlag.

⁸⁾Veksten fra 1996 til 1997 er påvirket av at det kom inn en ny stor gruppe i statistikken i 1997 med lavere gjennomsnittslønn. Antall årsverk på grunntrinnet økte med vel 5000 årsverk, noe som bidro til å trekke lønnsveksten for skoleverket totalt ned. I perioden 1.10.96 til 1.10.97 var veksten i månedsfortjenesten 3,9 prosent totalt, mens den var 5,7 prosent for identiske personer.

⁹⁾Omfatter primærkommunene og fylkeskommunene og andre virksomheter som er medlemmer i KS. Oslo og Bærum er ikke med i tallene i perioden 1990-94. Oslo er heller ikke med for 1995-2000.

¹⁰⁾Kompensasjon for endringer i særavtalen om arbeidstid trakk opp lønnsveksten med om lag 1, 4 prosentpoeng.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Vedleggstabell 9.5 viser lønnsutviklingen for noen flere grupper.

Tallene i utvalgets rapporter har tradisjonelt hatt mest fokus på å beskrive utviklingen over tid i lønn og de komponenter som har bidratt til denne. Selve lønnsnivået er gitt bare for enkelte år. Vedleggstabellene 9.6 og 9.7 viser lønnsnivå og lønnsutvikling i årene 1997-2000 for visse utdanningsgrupper. Tabell 9.6 viser også lønnsnivå og lønnsutvikling for utdanningsgrupper etter kjønn. Tabellene mangler tall for fagutdanning, noe utvalget vil komme tilbake til i senere rapporter.

Vedleggstabellene 9.6 og 9.7 er framkommet ved å koble lønnsstatistikken mot registeret over befolkningens høyeste utdanning. Tabellene viser lønnsnivå og lønnsutvikling for heltidsansatte fordelt på kjønn (9.6) og for et beregnet årsverk (9.7). Imidlertid har vi foreløpig bare tall per årsverk for næringene i privat sektor. Det er liten forskjell mellom lønnsnivået for heltidsansatte og lønn per årsverk i de ulike næringene bortsett fra i varehandelen der omfanget av deltidsarbeid er størst i de gruppene i privat sektor som er med i tabellene 9.6 og 9.7.

Den sterkeste lønnsveksten i perioden 1997-2000 har det vært for utdanningsgruppene med til og med 4 års utdanning og mer enn 4 års utdanning på høyskole eller universitet i industrien, skoleverket og i varehandelen, jf. tabell 9.6. Tabellen viser videre at det er betydelige lønnsforskjeller for samme utdanningsgrupper mellom de ulike næringer/sektorer. Kvinner har stort sett i alle næringer og i alle utdanningsgrupper hatt en sterkere lønnsvekst enn menn i perioden 1997-2000.

I vedleggstabell 9.8 vises lønnsutviklingen per årsverk for utdanningsgrupper i det kommunale tariffområdet. Utdanningsgrupperingen her er ikke sammenlignbar med grupperingen i vedleggstabellene 9.6 og 9.7.

I vedleggstabell 9.9 vises lønnsnivå og lønnsutvikling per heltidsekvivalent for deltidsansatte i enkelte næringer i privat sektor. Regnet per heltidsekvivalent har lønnsutviklingen for deltidsansatte vært sterkere enn for heltidsansatte i industrien i alt (arbeidere og funksjonærer under ett) i perioden 1997-2000, mens i næringene bygg- og anleggsvirksomhet, varehandel og finanstjenester har lønnsutviklingen vært noe svakere. Per heltidsekvivalent utgjør gjennomsnittlig lønnsnivå for deltidsansatte 89 prosent av nivået for heltidsansatte i industri og bygg- og anlegg, mens det utgjør 73 prosent i varehandel og 77 prosent i finanstjenester.

I tabell 3.3 har en beregnet gjennomsnittlig lønnsutvikling for to hovedsektorer:

ansatte i industrien
ansatte i offentlig forvaltning

Samlet årslønnsvekst fra 1999 til 2000 for alle grupper er beregnet til 4,4 prosent mot 5,1 prosent året før. For ansatte i industrien i tabell 3.3 vises lønnsutviklingen både for ansatte i NHO-bedrifter og for industrien totalt. Om lag ¾ av sysselsettingen i industrien er i NHO-bedrifter. Tabellen viser at lønnsveksten i offentlig forvaltning har vært noe svakere enn i industrien i NHO- bedrifter i perioden 1990-2000. Dette skyldes hovedsakelig svakere lønnsvekst i første halvdel av perioden. Forskjellen i lønnsvekst mellom NHO bedrifter i industrien og i industribedrifter under ett var forholdsvis stor både i 1999 og 2000, men har vært ganske lik samlet over de to årene.

Tabell 3.3 Årslønnsvekst i prosent for alle grupper og for to hovedsektorer i økonomien.

	Alle grupper¹⁾	Industrien	Offentlig forvaltning²⁾
År		Alle bedrifter	NHO-bedrifter
1990-91	5,3		5,1	4,9
1991-92	3,6		3,3	3,5
1992-93	2,9		2,9	2,4
1993-94	2,7		3,1	2,2
1994-95	3,0		3,6	2,8
1995-96	4,4		4,2	4,3
1996-97	4,3		4,1	3,9
1997-98	6,2		6,1	6,0
1998-99	5,1	5,5	4,7	4,8
1999-2000	4,4	4,0	4,6	4,6
1990-2000	50,7		50,4	47,1
Gj.sn per år	4,2		4,2	3,9
Årslønn 2000	279 900	276 700	294 000	267 600

¹⁾Beregning basert på statistikk for grupper som samlet mottar knapt 90 prosent av samlet utbetalt lønn i Norge. Før 1998 omfatter gjennomsnittet gruppene i tabellene 3.1 og 3.2 samt ansatte i forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, forsikring og uorganiserte bedrifter i varehandel. Fra og med 1998 er også ansatte i uorganiserte bedrifter i bygg- og anleggsvirksomhet og industri med, noe som har ført til at i forhold til i tidligere rapporter er lønnsveksten for alle grupper fra 1998 til 1999 justert opp fra 4,9 prosent til 5,1 prosent og lønnsnivået justert ned. Ansatte i uorganiserte bedrifter i bygg- og anlegg og industri har i gjennomsnitt lavere lønnsnivå enn i organiserte bedrifter.

²⁾Omfatter det kommunale- og det statlige tariffområdet. For de to siste årene er NSB BA og Posten Norge BA ikke med i tallene.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

I tabell 3.4 er årslønnsveksten de siste årene for hovedgruppene i tabellene 3.1 og 3.2 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning. I offentlig sektor har bidraget fra lønnsglidningen i perioden 1996-2000 ligget i størrelsesorden 0-0,8 prosentpoeng i året. For gruppene i privat sektor har det variert mellom 1 og 2,2 prosentpoeng unntatt for industrifunksjonærer. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales alle tillegg lokalt, blant annet som resultat av lokale forhandlinger. Dette medfører at all lønnsendring for disse betraktes som lønnsglidning i hht. Beregningsutvalgets definisjon av dette.

Tallene i tabell 3.4 for industriarbeidere, staten, skoleverket og kommunene er basert på lønn per årsverk. For de andre er det lønn for heltidsansatte.

Boks 3.3 Strukturendringer

Lønnsutviklingen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold som f. eks. endring i kvalifikasjoner/utdanning blant arbeidstakerne, endringer i stillingsstruktur, forskyvninger i timeverkene mellom bransjer/bedrifter med ulikt lønnsnivå, endret omfang av skiftarbeid og med endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f. eks. alder og endringer i andelen menn/kvinner). For mange grupper gir lønnsstatistikken begrenset informasjon om slike endringer. Utvalget mener en bør være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner om forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike grupper/næringer fordi strukturendringer kan virke noe forskjellig. Særlig gjelder dette over en så lang tidsperiode som i tabellene 3.1 og 3.2.

Utvalget har fått beregnet hva endringer i aldersstrukturen har betydd for lønnsveksten for noen grupper. På slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene utgjorde den en forholdsvis stor andel av lønnsveksten for disse gruppene, men har avtatt de siste årene og var nær null i 1996 og negativ for noen grupper i 1997. For 1998 foreligger det tall for ansatte i bank og forsikring.

Endringer i lønnsveksten som følge av endringer i aldersstrukturen kan bl.a. komme av at andelen yngre arbeidstakerne blir redusert ved oppsigelser/innskrenkninger. Yngre arbeidstakere har vanligvis lavere lønn enn gjennomsnittet og slike endringer i sysselsettingen trekker lønnsveksten opp. Endringer i aldersstrukturen kan også skyldes liten nyrekruttering/stagnasjon i sysselsettingen i mange områder og/eller at rekrutteringen skjer på høyere lønnsnivå (alder) enn gjennomsnittet fra før. Slike endringer trekker vanligvis lønnsveksten opp. I 1997 med økning i sysselsettingen var det f. eks. i funksjonærgruppa i NHO-bedrifter en rekruttering av yngre aldersgrupper med lønnsnivå noe under gjennomsnittet, noe som trakk samlet lønnsvekst ned.

Lønnsøkning som følge av endringer i aldersstrukturen antas å fordele seg noenlunde jevnt over året, og denne formen for lønnsøking er derfor lagt til midt i året (1.juli).

Tabell 3.4. Samlet årslønnsvekst fra året før dekomponert i overheng, tarifftillegg og lønnsglidning. 1996-2000.

	1996	1997	1998	1999	2000	Gj. sn 1996-2000
Industriarbeidere: Årslønnsvekst Herav: Overheng Tarifftillegg Lønnsglidning	4,2 1,2 1,4 1,6	3,7 1,6 0,6 1,5	5,6 1,3 2,7 1,6	4,7 2,8 0,2 1,7	4,5 1,2 1,1 2,2	1,7
Industrifunksjonærer: Årslønnsvekst Herav: Overheng Lønnsglidning	4,3 1,7 2,6	4,7 2,2 2,5	6,8 2,3 4,5	4,7 3,3 1,4	4,7 2,0 2,7	2,7
HSH-bedrifter i varehandel: Årslønnsvekst Herav: Overheng Tarifftillegg Garantitillegg Lønnsglidning	5,4 1,5 2,1 0,2 1,6	4,1 1,6 1,0 0,2 1,3	6,1 1,1 3,2 0,1 1,7	4,9²⁾ 1,7 0,8 0,3 2,1	4,5 1¼ 1,8 0,1 1¼	1,6
Forretnings- og sparebanker: Årslønnsvekst Herav: Overheng Tarifftillegg Lønnsglidning	4,7 1,6 2,0 1,1	4,9 1,5 1,4 2,0	6,8 1,5 3,1 2,2	5,2 2,3 1,0 1,9	5,4 1,3 0,9 3,2	2,1
Statsansatte: Årslønnsvekst Herav: Overheng Tarifftillegg Lønnsglidning	4,4 1,6 2,6 0,2	4,3 2,2 1,5 0,6	6,4 1,8 3,8 0,8	4,7³⁾ 3,7³⁾ 0,6³⁾ 0,4³⁾	4,5 1,4 2,3 0,8	0,6
Skoleverket: Årslønnsvekst Herav: Overheng Tarifftillegg Endring arbeidstidsavtale Lønnsglidning	4,1 1,4 2,6 0,1	3,5¹⁾ 2,0 1,6 -0,1	5,8 1,3 4,0 0,5	4,5 3,7 0,7 0,1	6,0 1,1 3,1 1,4 0,4	0,2
Kommuneansatte: Årslønnsvekst Herav: Overheng Tarifftillegg Lønnsglidning	4,4 1,1 3,0 0,3	3,9 2,6 0,9 0,4	5,9 1,3 4,3 0,3	5,0 4,4 0,2 0,4	4,0 0,8 2,8 0,4	0,4

¹⁾Tallet er påvirket av at det kom inn en ny stor gruppe i statistikken i 1997, se fotnote 8, tabell 3.2.

²⁾Se fotnote 4, tabell 3.1

³⁾Fra og med 1999 er beregningene eksklusiv BA-selskapene.

Kilde: Kilde: Beregningsutvalget, Kommunenes Sentralforbund og Arbeids- og administrasjonsdepartementet

3.2 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

3.2.1 Innledning

I dette avsnittet gis det en oversikt over lønnstilleggene både i 2000 og 2001 i en del tariffområder. Innføring av den femte ferieuken var også en del av lønnsoppgjøret i 2000. Både i privat og offentlig sektor ble det avtalt at den resterende delen av den femte ferieuken tas ut med 2 feriedager i 2001 og de øvrige 2 i 2002. Opptjeningen av 2 ekstra feriedager både i 2000 og 2001, vil ikke føre til økt årslønn, etter den beregningsmetoden utvalget benytter. I privat sektor vil imidlertid opptjeningen isolert sett øke veksten i de påløpte kostnadene per arbeidet time med om lag 0,8 prosentpoeng i hvert av årene.

Regnskapsforskriftene for kommunene innebærer at det må avsettes midler til feriepenger året før utbetalingen skjer. I kommunal- og fylkeskommunal sektor ble denne merutgiften beregnet til 1,1 mrd kr i 2000. I staten avsettes det ikke midler til feriepenger året før utbetalingen skjer, slik som prinsippene er for privat sektor og for kommunesektoren. Budsjettvirkningen eller kostnadene av økt ferie for statsansatte i 2001 og 2002 vil derfor i hovedsak komme i disse to årene. For skoleverket er de 2 ekstra feriedagene både i 2001og 2002 tatt ut i penger i stedet for redusert tilstedeværelsesplikt, jf. 3.2.5.

I varehandel kan deltidsansatte som arbeider 3 dager eller mindre per uke kreve at den avtalefestede ferien plasseres i arbeidsfrie perioder.

3.2.2 Lønnsutviklingen for arbeidere i NHO-området

For INDUSTRIARBEIDERE steg lønn per årsverk (både heltid og deltid) fra 1999 til 2000 med 4,5 prosent, mens veksten året før var 4,7 prosent, basert på statistiske opplysninger fra 1. januar til 1.oktober de respektive årene.

Lønnsveksten for kalenderåret bygger på at lønnsnivået per 1.oktober 2000 gjelder fram til 31. desember 2000, på samme måte som for sammenligningsperioden i 1999

Tabell 3.5 viser utviklingen i timefortjenesten, fordelt på tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for voksne arbeidere i industrien (menn + kvinner) fra samme periode året før. Timefortjenestene er beregnet eksklusive overtidstillegg og omregnet til 37,5 t/uke.

Lønnsoppgjøret for arbeidere i LO-/NHO-området ble gjennomført som et samordnet oppgjør. Etter streik og fornyet mekling ble tilleggene gitt med virkning fra konfliktens slutt 9.mai 2000 innenfor alle arbeidergrupper. Gjennomsnittlig tarifftillegg for industriarbeidere ble kr 2,11, eksklusive prosenttillegg. Vanligvis omfatter slike tillegg noe i underkant av 5 prosent av tillegget på grunnsatsene, slik at det totale tarifftillegget for industriarbeidere beregnet på Beregningsutvalgets årslønnsbegrep kan beregnes til tilnærmet kr 2,20.

Etter den beregningsmåten Beregningsutvalget benytter, kan lønnsoverhenget inn i 2000 beregnes til 1,2 prosent. Tarifftillegget slår ut med et bidrag på 1,1 prosent i årslønnsveksten fra 1999 til 2000. Bidraget fra lønnsglidningen i 2000 (fra det nivået som var registrert per 1.oktober 1999) er således beregnet til 2,2 prosent.

På grunn av ny form for lønnsregistrering er imidlertid forholdet mellom beregningene for lønnsoverheng og bidrag fra lønnsglidning det påløpende år mer usikker enn tidligere.

Bidraget fra lønnsglidningen har de siste 5 årene i gjennomsnitt vært 1,7 prosent. Fram til 1998 var imidlertid lønnsoverhenget beregnet på grunnlag av tall for 4. kvartal, slik at bidraget fra lønnsglidningen ble noe lavere.

Lønnsoverhenget for industriarbeidere inn i 2001 er på samme måte som inn i 2000 beregnet til 1,9 prosent mot 1,2 prosentpoeng året før. Vel et halvt prosentpoeng skyldes høyere tarifftillegg i 2000 og senere reguleringstidspunkter for disse tilleggene.

Avtalte tarifftillegg per 1.april 2001 bidrar til årslønnsveksten med om lag 0,8 prosentpoeng fra 2000 til 2001, slik at lønnsveksten før bidraget fra lønnsglidningen etter 1. oktober 2000 er 2,7 prosent fra 2000 til 2001.

De gjennomsnittlige tarifftilleggene, inklusive den direkte effekten av skifttillegg og andre tillegg knyttet til arbeidets art er beregnet til (totale nivåtillegg):

Per 1.april 1991:: 134 øre/time, 1,5 prosent.
Per 1.april 1992:: 38 øre/time, 0,4 prosent.
Per 1.april 1993:: 65 øre/time, 0,7 prosent.
Våren 1994¹⁾ :: 126 øre/time, 1,3 prosent.
Per 1.april 1995:: 108 øre/time, 1,1 prosent.
Våren 1996²⁾ :: 212 øre/time, 2,0 prosent.
Per 1.april 1997:: 91 øre/time, 0,9 prosent.
Våren/sommeren 1998²⁾:: 432 øre/time, 3,7 prosent.
Per 1.april 1999:: 28 øre/time, 0,3 prosent.
Per 9.mai 2000:: 220 øre/time, 1,7 prosent.
Per 1.april 2001³⁾:: 148 øre/time, 1,1 prosent.

På grunn av forbundsvise lønnsreguleringer både i 1994,1996 og 1998, ble sentrale lønnstillegg gitt fra det tidspunkt de enkelte bransjeavtalene hadde utløp. De fleste har utløp 31.mars.

Ca. ¾ av tarifftilleggene etter lønnsoppgjøret i LO-NHO området i 1994 gjaldt fra 2. kvartal 1994 og ca. ¼ gjaldt fra 3. kvartal.
Både i 1996 og 1998 var det en del arbeidskonflikter som resulterte i at tarifftilleggene ble gitt fra et noe senere tidspunkt enn det normale ved utløp av den enkelte tariffavtale eller bransjeavtale. Ca. 2/3 av tillegget fikk virkning i 2. kvartal og ca. 1/3 i 3. kvartal.
Anslag

Tabell 3.5 Tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for industriarbeidere basert på timefortjenester¹⁾ eksklusiv overtidsbetaling omregnet til 37.5 t/uke. Endring i prosent fra samme kvartal året før

		Herav:	Lønnsglidning som
Tidsrom	Lønnsøkning per time	Tariffmessig økning	Lønnsglidning	prosentandel av total lønnsutvikling
1994 1.kvartal	2,9	0,8	2,2	75
1994 2.kvartal	2,7²⁾	1,1	1,7	62
1994 3.kvartal	3,0²⁾	1,3	1,7	55
1994 4.kvartal	3,0	1,3	1,7	57
1995 1.kvartal	2,9	1,3	1,6	55
1995 2.kvartal	3,5	1,4	2,1	59
1995 3.kvartal	3,6	1,1	2,5	69
1995 4.kvartal	3,6	1,1	2,5	69
1996 1.kvartal	4,2	1,1	3,1	74
1996 2.kvartal	3,8²⁾	1,4	2,4	66
1996 3.kvartal	3,9²⁾	2,1	1,8	47
1996 4.kvartal	4,6²⁾	2,1	2,5	55
1997 1.kvartal	3,6	2,0	1,6	44
1997 2.kvartal	4,3²⁾	1,6	2,7	62
1997 3.kvartal	3,9²⁾	0,9	3,1	79
1997 4.kvartal	3,4²⁾	0,9	2,5	75
1998 1.kvartal	3,5	0,9	2,6	74
1998 2.kvartal	5,6²⁾	3,0	2,6	47
1998 3.kvartal	6,1²⁾	3,9	2,2	36
1998 4.kvartal	7,2	3,9	3,3	46
1999	4,7	1,3	3,4	72
2000	4,5	1,2	3,3	73
1-3. kvartal 1999- 1-3. kvartal 2000	4,4	1,0	3,4	77
1. oktober 1999- 1. oktober 2000	4,5	1,8	2,7	61

¹⁾Gjennomsnittlig timefortjeneste eksklusiv overtidstillegg, betaling for helligdager, feriepenger o.l. Omregning av timefortjenestene til felles ukebasis har betydning bare når det er vesentlige endringer i arbeidstiden.

²⁾Korrigert for etterbetalinger.

Kilde: Kilde: NHOs kvartalsstatistikk frem til 1998. Fra 1999 er grunnlagsmaterialet innsamling til SSBs strukturstatistikk per 1. oktober og data for «hittil i år» (3 første kvartaler)

For arbeidere i BYGGEVIRKSOMHET innenfor LO-NHO-området steg årslønnsveksten fra 1999 til 2000 med 5,5 prosent, mot 5,8 prosent året før.

Byggevirksomhet består av arbeidere innenfor tømrerfaget, murere, grunnarbeid innenfor stein-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestere, elektrotekniske installasjonsfirmaer, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere o.l.

Etter flere år med lav gjennomsnittlig lønnsvekst for byggevirksomhet før 1994, var det en jevnt stigende lønnsvekst fram til 98/99 (om lag 8 prosent fra 4. kvartal 1997 til 4. kvartal 1999). I 1999 og i starten av 2000 var det for denne sektoren en noe avtakende lønnsvekst. Lønnsveksten fra 1. oktober 1999 til 1. oktober 2000 på vel 6 prosent tyder på

en tiltakende lønnsvekst for arbeidere innenfor byggevirksomhet i LO-NHO-området utover i 2000.

Tarifftillegget for byggearbeidere i 2000 ble kr 1,70 per time, inklusive generelt tillegg og forbundsvise tillegg gjennom økning i minstelønnssatsene. Dette betyr isolert sett et bidrag på 1 prosent lønnsvekst fra 1999 til 2000. Den gjennomsnittlige lønnsveksten i bransjen styres imidlertid i større grad av typen arbeidsoppdrag med akkordbestemt avlønning etc.

Anleggsbransjen består av kraftlinjefirmaer og anleggsbedrifter med oppdrag både innenfor kraftverkssektoren, oljerelaterte virksomheter og veiprosjekter (inkl. tunnelarbeider).

For bygge- og anleggsvirksomhet under ett er lønnsveksten fra 1999 til 2000 beregnet til 5,3 prosent mot 5,6 prosent året før.

Samferdsel (arbeidere) i NHO-området omfatter rutebilsektoren (om lag 60 prosent), grossistbedrifter, spedisjonsfirmaer, oljeselskaper, m.v. (utgjør om lag 30 prosent) og andre virksomheter tilknyttet transport resten. Lønnsveksten for hele gruppen hadde en økning i årslønn fra 1999 til 2000 på 4,1 prosent.

Lønnsveksten for de 3 første kvartaler av 2000 i forhold til de samme kvartalene i 1999 var 3,9 prosent, mens lønnsveksten fra 1. oktober 1999 til 1. oktober 2000 var 4,7 prosent, noe som skyldes at de fleste grupper innenfor området fikk lavlønnstillegg ved tariffoppgjøret våren 2000.

Innenfor rutebilsektoren som utgjør den største gruppen, ble det i 2000 gitt et tarifftillegg på i størrelsesorden kr 3,70, mens grossister/speditører fikk kr 3,20, samt noen grupper lavere.

Tilsvarende vil tarifftilleggene for 2001 variere innenfor enkeltgrupper fra 1 kr/t til 3 kr/t avhengig av lønnsnivået innenfor respektive tariffavtaler.

3.2.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter

Veksten i årslønn for industrifunksjonærer(heltid) i NHO-bedrifter ble 4,7 prosent fra 1999 til 2000, det samme som året før.

Lønnsveksten for industrifunksjonærene (som utgjør vel 60 prosent av alle funksjonærer innenfor NHO-området) fra kalenderår til kalenderår har vært stabil.

Lønnsvekst «hittil i år» i 2000 (i praksis ca. 3 første kvartaler av året) i forhold til tilsvarende periode av 1999 var 4,4 prosent, mens tilsvarende vekst i fjor var 4,7 prosent. Lønnsveksten for «siste lønnsperiode» ved rapporteringstidspunkt, som i praksis betyr fra ca. 1. oktober 1999 til ca. 1. oktober 2000 var 5,5 prosent mot 4,7 prosent året før. Dette tyder på en tiltakende lønnsvekst utover i året 2000 og fører til at lønnsoverhenget for funksjonærer i NHO-området blir 3,2 prosent inn i 2001, mot 2,0 prosent inn i 2000.

NHO samler ikke lenger inn reguleringstidspunktene i løpet av året (siste gang 1997), men sammenstillingen mellom lønnsnivåene per 1. oktober og «hittil i år» (3 første kvartaler) bidrar til informasjonen, slik at man kan beregne kalenderårslønnsveksten. Som i andre områder, har man forutsatt ingen endringer etter 1.oktober. Bonus er med i tallene, mens overtid ikke er med.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for funksjonærer i alle sektorer innenfor NHO-området(hvor man har godt nok grunnlag for beregning av utviklingstall) er 4,6 prosent fra 1999 til 2000.

I tillegg til industrifunksjonærer er funksjonærer i transport-, bygge- og anleggsvirksomhet, oljevirksomhet, forskningsinstitusjoner, rengjøring etc. med. (Gruppen dekker omlag 90 prosent av alle funksjonærgruppene innenfor NHO-bedrifter)

3.2.4 Lønnsutviklingen i andre områder i næringsvirksomhet

For arbeidere i LO/NHO-området ihotell- og restaurantvirksomhet ble det for alle unntatt prosentlønnet serveringspersonale i lønnsoppgjøret våren 2000 gitt et generelt tillegg på kr 1,50 per time og et lavlønnstillegg på kr 2,- per time til alle fastlønte fra 9. mai. En pott på kr 0,20 per time til forbundsvise tilpasninger ble brukt til å øke ansiennitetssatsene fra fire år og oppover med kr 1,- per time. Videre ble det gitt et garantitillegg fra 1. oktober 2000 på kr 1,15 per time til alle fastlønte.

Endelig statistikk viser at lønnsveksten økte med 4,4 prosent per time for fastlønte arbeidere

fra 1.oktober 1999 til 1.oktober 2000.

Utvalget har beregnet at gjennomsnittlig lønn per årsverk for bransjen steg med

4,4 prosent for fastlønte og prosentlønte under ett i LO/NHO-området. Funksjonærene er ikke med i beregningene.

Endelig statistikk for oktober 2000 viser at arbeidede timer utført av timelønte

økte, mens timer utført av månedslønte ble redusert. I gjennomsnitt har timelønte lavere

lønnsnivå enn månedslønte. Sammen med noe lavere arbeidstid per uke, bidro dette til en reduksjon av lønnsveksten fra 1999 til 2000. Gjennomsnittlig lønnsvekst for disse

gruppene under ett, som blir betegnet som fastlønte økte med 3,9 prosent fra 1999 til 2000, hvorav strukturelle endringer nevnt overfor trakk gjennomsnittlig lønnsvekst ned med 0,3 - 0,4 prosentpoeng.

Prosentlønte hadde en lønnsvekst på 6,3 prosent fra 1999 til 2000.

I 2001 er det for fastlønte i hotell- og restaurantvirksomhet avtalt kr 3 per time fra 1.april som gir et bidrag til årslønnsveksten 2000-2001 på 2,2 prosentpoeng.

Overhenget til 2001 for fastlønte, beregnet til 2,2 prosent, og det sentrale tillegget i 2001, gir en årslønnsvekst for fastlønte på om lag 4½ prosent fra 2000 til 2001. Videre blir det gitt et garantitillegg fra 1. oktober 2001. Lønnsglidningen er vanligvis lav eller tilnærmet null.

I forretnings- og sparebanker ble det i oppgjøret våren 2000 gitt et generelt tillegg på 1,3 prosent på alle trinn på lønnsregulativet fra 1. mai. Ifølge opplysninger fra Finansnæringens Arbeidsgiverforening utgjorde lokale tillegg 0,4 prosent 1. januar 2000. Undersøkelse av lokale tillegg per 1. juli er ikke gjennomført i 2000, men de har vanligvis ligget på om lag 0,8 til 1 prosent per dato de siste årene.

I følge lønnsstatistikken for 2000 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten med 6,0 prosent for heltidsansatte fra 1. september 1999 til 1. september 2000.

På grunnlag av lønnsstatistikken for 2000 og lønnstilleggene i 2000, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 1999 til 2000 til 5,4 prosent for heltidsansatte. Lønn per beregnet årsverk har steget med 5,3 prosent i samme periode.

I 2001 er det avtalt et generelt tillegg på 1,2 prosent fra 1. mai som bidrar til årslønnsveksten 2000-2001 med 0,8 prosentpoeng.

Overhenget til 2001, beregnet til 1,4 prosent, og det sentrale tillegget i 2001, gir en årslønnsvekst på om lag 2¼ prosent fra 2000 til 2001. I tillegg kommer lokale tillegg 1. januar og 1. juli 2001 og annen lønnsglidning (strukturendringer). I 2000 utgjorde bidraget til årslønnsveksten fra lønnsglidningen 3,2 prosentpoeng, mens bidraget fra lønnsglidningen i gjennomsnitt har vært 2,1 prosentpoeng i perioden 1996-2000.

I forsikringsvirksomhet ble det i lønnsoppgjøret våren 2000 gitt et generelt tillegg på 1,3 prosent på alle trinn på lønnsregulativet fra 1. mai. Ifølge opplysninger fra Finansnæringens Arbeidsgiverforening utgjorde lokale tillegg 1,2 prosent 1. januar 2000.

I følge lønnsstatistikken for 2000 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten med 4,1 prosent for heltidsansatte fra 1. september 1999 til 1. september 2000.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2000 og lønnstilleggene i 2000, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 1999 til 2000 til 3,9 prosent for heltidsansatte. Lønn per beregnet årsverk har steget med 3,6 prosent i samme periode.

I 2001 er det avtalt et generelt tillegg på 1,2 prosent fra 1. mai som bidrar til årslønnsveksten 2000-2001 med 0,8 prosentpoeng.

Overhenget til 2001, beregnet til 1,2 prosent, og det sentrale tillegget i 2001, gir en årslønnsvekst på om lag 2 prosent fra 2000 til 2001. I tillegg kommer lokale tillegg 1. januar og annen lønnsglidning (strukturendringer). I 2000 utgjorde bidraget til årslønnsveksten fra lønnsglidningen 1,7 prosentpoeng, mens bidraget fra lønnsglidningen i gjennomsnitt har vært 1,7 prosentpoeng i perioden 1996-2000.

I varehandel ble det i lønnsoppgjøret våren 2000 mellom LO og HSH enighet om et generelt lønnstillegg til alle på kr 1,50 per time fra 1. april. Videre ble det etter mønster av avtalen i LO/NHO-området gitt lavlønns/likelønnstillegg på kr 1,50,- per time for avtaleområder med lønnsnivå mellom 87 prosent og 92 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, dvs. totalt kr 3,- per time. For avtaleområder med lønnsnivå lavere enn 87 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn var lavlønns/likelønnstillegget på kr 2,- per time, dvs. totalt kr 3,50 per time. Dessuten ble det som i LO/NHO-oppgjøret gitt kr 0,20 til forbundsvise tilpasninger. Disse forhandlingene omfattet overenskomstene HSH har med Handel og Kontor, Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Arbeidsmandsforbund, EL og IT – forbundet og Kommuneforbundet. Overenskomsten mellom HSH og Handel og Kontor er den største. Utover dette er det gitt et garantitillegg fra 1. februar 2000.

Ved oppgjøret på YS/HSH-området ble det etter mønster av LO/HSH-området enighet om den samme innretningen. Forhandlingene omfattet bl.a. Privatansattes Fellesorganisasjon og Norges Funksjonærforbund.

I følge lønnsstatistikken for 2000 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for heltidsansatte for varehandelen under ett med 5,9 prosent fra 1. september 1999 til 1. september 2000. For ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen var lønnsveksten i samme periode 5,5 prosent.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2000 og lønnstilleggene i 2000, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 1999 til 2000 til 4,5 prosent for heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen.

For varehandelen totalt og for detaljhandel kan årslønnsveksten 1999-2000 beregnes til 4,8 prosent. For engroshandel har den vært 4,9 prosent. Dette er basert på utvalgets standardiserte beregningsopplegg for varehandel.

Med bakgrunn i informasjon fra Statistisk sentralbyrås kvartalsvise lønnsindeks har utvalget beregnet lønnsveksten fra 1999 til 2000 til 4,3 prosent for varehandelen totalt, til 4,4 prosent i engroshandel og til 3,9 prosent i detaljhandel. Den kvartalsvise lønnsindeksen viser at det skjer lønnsvekst noe senere i året enn det som legges til grunn i utvalgets standardiserte beregningsopplegg for varehandelen. Utvalget har som nevnt satt i gang et arbeid for å se på om kvartalsstatistikken kan brukes til å beregne lønnsvekst og overheng for tariffområder. Dette arbeidet kan medføre at tallene for lønnsvekst og overheng de siste par årene kan bli revidert for enkelte tariffområder.

For HSH-bedrifter er det for 2001 avtalt et generelt tillegg på kr 1 per time fra 1. april og lavlønnstillegg som i 2000. Dette er beregnet å bidra til årslønnsveksten 2000-2001 med 1,3 prosentpoeng.

Overhenget til 2001, beregnet til 1¾ prosent, og det sentrale tillegget i 2001, gir en årslønnsvekst på vel 3 prosent fra 2000 til 2001 for ansatte i HSH-bedrifter. I tillegg kommer lønnsglidning. I 2000 utgjorde bidraget til årslønnsveksten fra lønnsglidningen om lag 1¼ prosentpoeng, mens bidraget fra lønnsglidningen i gjennomsnitt har vært 1,6 prosentpoeng i perioden 1996-2000.

3.2.5 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

I hovedoppgjøret våren 2000 ble staten, LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon, Akademikerne og Norsk Lærerlag etter mekling enige om bl.a. følgende tillegg:

et generelt tillegg på kr 5000 på alle lønnstrinn på lønnstabellen fra 1. mai 2000
det føres sentrale justeringsforhandlinger per 15. juli 2000 innenfor en økonomisk ramme på 2,2 prosent per dato
med virkning fra 1. september 2000 føres det lokale forhandlinger innenfor en ramme på 0,85 prosent per dato av lønnsmassen, herav utgjør 0,1 prosent lønnsmidler som blir ledige på grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere.
et generelt tillegg på kr 2 200 på lønnstabellen med virkning fra 1. mai 2001
det skal føres sentrale justeringsforhandlinger per 1. september 2001innenfor en økonomisk ramme på 1,0 prosent per dato
med virkning fra 1. oktober 2001 føres det lokale forhandlinger innenfor en ramme på 0,6 prosent per dato av lønnsmassen, herav utgjør 0,1 prosent lønnsmidler som blir ledige på grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere.

I oppgjørene mellom staten og Politiets Fellesforbund, Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutisk Forening la Riksmeklingsmannen fram en skisse som er tilnærmet lik skissen for hovedsammenslutningene og Norsk Lærerlag og som partene anbefalte.

Skoleverket

Skoleverket fikk en forholdsmessig større del av rammen på 2,2 prosent per 15. juli til sentrale justeringer enn statsansatte. Justeringene slo ut med om lag 3¼ prosent for skoleverket og om lag 1¾ prosent for statsansatte. I tillegg var det et par andre forhold som skilte lønnsoppgjøret for skolesektoren fra oppgjøret for statsansatte, jf. boks 3.4.

Boks 3.4 Lønnsøkning i skolesektoren som følge av lønnsoppgjør, endring av særavtale og kompensasjon for spesielt ferieuttak per 1.1.01.

Generelt tillegg til alle per 1. mai 2000 på kr 5000.-
Sentrale justeringer per 15. juli 2000 ga 2 lønnstrinn eller om lag 3¼ prosent til lærere og skoleledere med godkjent utdanning.
I forbindelse med hovedtariffoppgjøret ble det inngått en intensjonserklæring mellom partene om å endre særavtaler for bedre å kunne tilpasse dem lokale forhold og skape større effektivitet. Særavtalen om arbeidstid for undervisningspersonale ble etter forhandlinger endret i en retning som skal innebære mulighet for større fleksibilitet i undervisningsplanleggingen. Som kompensasjon fikk alle lærere og skoleledere med godkjent utdanning 2 lønnstrinn eller om lag 3¼ prosent fra 1. august 2000. Samarbeidet mellom lærerorganisasjonene og staten om en handlingsplan for skolen skal gå over tre år.
Under hovedtariffoppgjøret ble det avtalt at de 2 ekstra feriedagene både i 2001og 2002 tas ut i penger i stedet for redusert tilstedeværelsesplikt. Dette utgjør ett lønnstrinn eller vel 1½ prosent med virkningsdato 1. januar 2001.

I tillegg ble det ført lokale forhandlinger per 1. oktober 2000 for statsansatte og skoleverket innenfor en ramme på 0,85 prosent per dato. For skoleverket ble det i tillegg tilført 0,15 prosent i forbindelse med de lokale forhandlingene.

Lønnsvekst for statsansatte

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2000 og lønnstilleggene i 2000, er lønnsveksten per årsverk beregnet til 4,5 prosent fra 1999 til 2000.

De avtalte tilleggene i 2001 gir et bidrag til lønnsveksten fra 2000 til 2001 på om lag 1 prosentpoeng.

Overhenget til 2001 i staten er beregnet til 2,6 prosent. Sammen med de avtalte tilleggene gir dette en lønnsvekst for statsansatte fra 2000 til 2001 på om lag 3 ½ prosent. I tillegg kommer lønnsglidningen. I 2000 bidro lønnsglidningen til lønnsveksten fra 1999 til 2000 med 0,8 prosentpoeng. I perioden 1996-2000 var bidraget fra lønnsglidningen i gjennomsnitt 0,6 prosentpoeng.

Lønnsvekst for skoleverket.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2000 og lønnstilleggene i 2000, er lønnsveksten per årsverk beregnet til 6,0 prosent fra 1999 til 2000. Kompensasjon for endringer i særavtalen om arbeidstid er beregnet til å ha trukket opp lønnsveksten med om lag 1, 4 prosentpoeng.

De avtalte tilleggene i 2001 gir et bidrag til lønnsveksten fra 2000 til 2001 på om lag 1 prosentpoeng. Virkningen av omgjøring av ferie til penger, jf. boks 3.4 gir et bidrag til lønnsveksten fra 2000 til 2001 på vel 1½ prosentpoeng

Overhenget til 2001 er beregnet til 5,1 prosent. Sammen med de avtalte tilleggene og kompensasjon for spesielt ferieuttak i 2001, gir dette en lønnsvekst fra 2000 til 2001 på om lag 7½ prosent. I tillegg kommer lønnsglidningen. I 2000 bidro lønnsglidningen til lønnsveksten fra 1999 til 2000 med 0,4 prosentpoeng. I perioden 1996-2000 var bidraget fra lønnsglidningen i gjennomsnitt 0,2 prosentpoeng.

Kommunene

I hovedoppgjøret i det kommunale tariffområdet våren 2000 ble KS, LO, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Akademikernes Fellesorganisasjon og Akademikerne etter mekling enige om ny hovedtariffavtale i kommunene fra 1. mai 2000 til 30. april 2002. Det ble gitt følgende tillegg:

et generelt tillegg på kr 5 000 fra 1. mai 2000
det ble gjennomført sentrale justeringer per 1. mai 2000 på 1,1 prosent
en pott til lokale forhandlinger per 1. august 2000 på 1,5 prosent
med virkning fra 1. mai 2001 er der gitt et generelt tillegg på kr 2 200
det er gjennomført sentrale justeringer på 0,4 prosent per 1. juli 2001
det er avsatt en pott til lokale forhandlinger per 1. november 2001 på 0,9 prosent

Tre enkeltforbund i kommunesektoren var uenige i Riksmeklingsmannens skisse og tok ut medlemmer i streik. Det var Norsk Lærerlag, Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere og Det norske maskinistforbund.

Lønnsvekst per årsverk fra 1999 til 2000 kan beregnes til 4,0 prosent fra 1999 til 2000.

I 2001 gir de avtalte tilleggene et bidrag til lønnsveksten fra 2000 til 2001 på om lag 1 prosentpoeng.

Overhenget til 2001 kan anslås til 2,1 prosent. Sammen med de avtalte tilleggene i 2001 gir dette en årslønnsvekst fra 2000 til 2001 på om lag 3 prosent. I tillegg kommer lønnsglidningen. I 2000 bidro lønnsglidningen til lønnsveksten fra 1999 til 2000 med 0,4 prosentpoeng. I perioden 1996-2000 har bidraget fra lønnsglidningen i gjennomsnitt også vært 0,4 prosentpoeng.

HSH-området omfatter en rekke tjenesteytende virksomheter hvor overenskomstene korresponderer med avtalene i staten og kommunesektoren (KS-området og Oslo kommune). Det ble enighet om samme innretning som i nevnte avtale og i hovedsak med de samme avtalemotparter.

3.2.6 Lønnsutviklingen for ledere i privat næringsvirksomhet

Utvalget presenterer i dette avsnittet opplysninger om lederlønn fra følgende kilder:

aksjeselskapers årsberetning til Brønnøysundregisteret om lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør/daglig leder for årene 1995-99
Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO) for årene 1995-2000.

Det vises til boks 3.5 for nærmere omtale av datagrunnlag, lønnsbegrep m.m.

Dette avsnittet viser følgende:

Det er stor forskjell både i lønnsnivå og lønnsvekst mellom toppledere i små og mellomstore foretak og i de store foretakene. Særlig markert har forskjellen i lønnsvekst vært i perioden 1997-2000, se tabell 3.6.
Innen de store foretakene er det en forholdsvis liten gruppe toppledere som trekker opp gjennomsnittlig lønnsvekst, se tabell 3.8
Det er få kvinnelige toppledere i privat næringsvirksomhet. I gjennomsnitt tjener kvinnelige toppledere i foretak med over 25 ansatte/lønnsforhold om lag 68 prosent av det mannlige toppledere gjør.

1. Lønnsutviklingen for identiske ledere i aksjeselskaper og i allmenne børsnoterte selskaper etter LTO-registeret

Utvalget har i dette avsnittet sett på lønnsnivå og lønnsutvikling etter to lønnsbegreper:

Det første omfatter all utbetalt lønn og annen kontantgodtgjørelse,dvs. lønn og honorarer m.m for arbeid som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet (kode 111) og skattepliktige og trekkpliktige naturalytelser som ikke er opptjent som ledd i selvstendig næringsvirksomhet (kode 112), jf. boks 3.5.
Det andre er et utvidet lønnsbegrep som i tillegg til postene i første kulepunkt også omfatter kode 132, fordel ved kjøp av aksjer til underpris.

Fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold er med i det første lønnsbegrepet, men hittil har fordelen ikke latt seg skille ut som egen post. Fra og med 2002 for inntektsåret 2001 blir fordelen registrert på egen kode i LTO. Fordel ved kjøp av aksjer til underpris er imidlertid registrert på egen kode og kan således behandles særskilt. Det første lønnsbegrepet er i store trekk det samme som vi bruker ellers i kapittel 3. Det inneholder imidlertid en del naturalytelser som ikke er med i lønnsbegrepet, slik det anvendes i lønnsstatistikken og f.eks. i tabellene 3.1 og 3.2. Naturalytelsene utgjør en liten andel, om lag 0,3 prosent av lønn og honorarer i gjennomsnitt, og er dermed av liten betydning for lønnsnivå og lønnsutvikling.

Tabell 3.6. Lønnsutviklingen³⁾ for administrerende direktør/daglig leder⁴⁾ i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper. 1995-2000. Foretak med 25 lønnsforhold og over. Identiske ledere.

	Antall lønnsforhold¹⁾
	25-49	50-99	100-249	250 og over
1995-96	5,7	6,9	7,5	6,5
1996-97	7,3	6,2	9,2	8,0
1997-98	6,2	6,4	10,1	18,1
1998-99	5,7	8,2	11,2	16,5
1999-2000²⁾	4,2	4,7	6,6	16,4
1995-2000	32,7	36,8	53,2	84,2
Gj.sn. per år	5,8	6,5	8,9	13,0
Gj.sn. lønn²⁾³⁾2000	452 100	560 600	694 500	1 131 100
Antall ledere 1999 og 2000	4 709	2 084	1 021	488

¹⁾Som mål for størrelse på foretakene er benyttet antall lønnsforhold. Antall lønnsforhold angir summen av lønnsoppgaver for samme person fra samme foretak (fødselsnummer * organisasjonsnummer), noe som ikke er det samme som antall ansatte i foretaket.

²⁾Foreløpige tall

³⁾Omfatter lønn (inklusiv fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold), honorarer og naturalytelser

⁴⁾Administrerende direktør/daglig leder er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn to år etter hverandre

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

I LTO-registeret er det ingen opplysninger om stilling, noe som gjør det vanskelig å skille ut administrerende direktør/daglig leder i selskapene. «Leder» er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn både i 1995 og 1996, i 1996 og 1997 osv., jf. boks 3.5. Det kan ikke utelukkes at en på denne måten i noen tilfeller har fått med personer som har høy lønn pga. sin spisskompetanse uten å være toppleder. Utvalget tror ikke dette er noe stort problem.

Lønnsnivået for identiske ledere i foretak med 25 ansatte og over er lavere i LTO-materialet enn i Brønnøysundregisteret. Det skyldes i hovedsak at det er flere lønnsforhold enn ansatte, dvs. at det er med noen flere mindre foretak i tabell 3.6 enn i tabell 3.10 (som viser tall fra Brønnøysundregisteret). En kan derfor ikke direkte sammenlikne lønnsnivå for ledere som er sortert etter henholdsvis antall ansatte og antall lønnsforhold.

Sammenliknet med 1995-96 var det en tiltakende lønnsvekst fra 1996 til 1997 for toppledere etter LTO-registeret. Fra 1995 til 1996 hadde identiske ledere i foretak med over 25 lønnsforhold gjennomgående en lønnsvekst på om lag 6-7 ½ prosent, mens veksten var om lag 6-9 prosent fra 1996 til 1997.

Fra 1997 til 1998 var lønnsveksten for toppledere i de minste foretakene (25-49 lønnsforhold) lavere enn året før, 6,2 prosent mot 7,3 prosent. Denne gruppen omfatter over halvparten av lederne tabellen dekker. For topplederne i de andre størrelsesgruppene var lønnsveksten større i 1998 enn året før. Særlig gjaldt dette for toppledere i foretak med over 250 lønnsforhold som hadde en vekst på 18,1 prosent fra 1997 til 1998.

Fra 1998 til 1999 har lønnsveksten vært 16,5 prosent for ledere i foretak med over 250 lønnsforhold. For de andre størrelsesgruppene har lønnsveksten vært fra om lag 5½ til om lag 11 prosent. Gjennomsnittlig lønnsvekst for lønnstakere under ett var 5,1 prosent fra 1998 til 1999.

Fra 1999 til 2000 har gjennomsnittlig lønnsvekst avtatt for toppledere i alle foretaksstørrelsene under 250 lønnsforhold og i størrelsesgruppene 25-49 og 50-99 lønnsforhold har veksten vært om lag som for gjennomsnittet av lønnstakerne. I foretak med over 250 lønnsforhold har toppledere hatt like høy gjennomsnittlig lønnsvekst i 2000 (16,4 prosent) som året før.

I perioden 1995-2000 har lønnsveksten i gjennomsnitt for lønnstakere vært 26,9 prosent eller 4,9 prosent per år. Topplederne har til dels hatt en langt sterkere lønnsvekst. Tabell 3.6 viser at i denne perioden varierte lønnsveksten fra om lag 33 prosent for lederne i foretak med 25-49 lønnsforhold til om lag 84 prosent for lederne i de største foretakene. For den siste gruppen var lønnsveksten særlig sterk fra 1997 til 2000 med en samlet vekst på 60 prosent.

Tabell 3.7 viser lønnsnivå og lønnsutvikling når en inkluderer kode 132, fordel ved kjøp av aksjer til underkurs i materialet.

Tabell 3.7 Lønnsutviklingen²⁾, inkl. fordel ved aksjekjøp til underkurs for administrerende direktør/daglig leder⁴⁾ i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper. 1996-2000. Foretak med 25 lønnsforhold og over. Identiske ledere.

Antall lønnsforhold¹⁾	Antall ‘ledere’	Fordel ved aksjekjøp til underkurs	Samlet godtgjørelse²⁾
		Gj. sn. beløp 1999	Gj. sn. beløp 2000³⁾	Gj. sn. beløp 2000³⁾	Vekst 1996-97	Vekst 1997-98	Vekst 1998-99	Vekst 1999-00³⁾
25 – 49	4 709	37	1 131	453 300	7,3	6,2	5,7	4,4
50 – 99	2 084	988	848	561 400	7,7	6,2	8,3	4,7
100 – 249	1 021	1 656	913	695 400	11,0	8,3	11,1	6,5
250 og over	488	1 462	2 367	1 133 500	9,5	17,0	16,7	16,5

¹⁾Se fotnote 1, tabell 3.6

²⁾Omfatter lønn (inklusiv fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold), honorarer, naturalytelser og fordel ved kjøp av aksjer til underkurs

³⁾Foreløpige tall

⁴⁾Se fotnote 4, tabell 3.6

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

I 1997 betydde fordel ved kjøp av aksjer til underkurs mest for lederne i de større foretakene. Ved å inkludere fordel ved kjøp av aksjer til underkurs (kode 132) i lønnsbegrepet økte gjennomsnittlig lønnsvekst fra 9,2 prosent til 11,0 prosent for ledere i foretak med 100-249 lønnsforhold og fra 8,0 prosent til 9,5 prosent i foretak med over 250 lønnsforhold, jf. tabellene 3.6 og 3.7.

Fordelen ved kjøp av aksjer til underkurs vil i hovedsak svinge i takt med utviklingen i aksjekursene. I 1998 har fordelen for de gruppene som er med i tabell 3.7 i gjennomsnitt betydd mindre enn i 1997, noe som gir lavere vekst fra 1997 til 1998 enn når fordel ved kjøp av aksjer til underkurs holdes utenom lønnsbegrepet. F. eks. ble veksten for toppledere i foretak med over 250 lønnsforhold redusert fra 18,1 til 17,0 prosent når fordel ved aksjekjøp til underkurs inkluderes i lønnsbegrepet.

Både i 1999 og 2000 betydde fordel ved kjøp av aksjer til underkurs mindre for lønnsveksten til toppledere enn i 1997 og 1998 i alle foretaksstørrelser. Gjennomsnittlig lønnsvekst var uendret eller endret seg med 0,1-0,2 prosentpoeng når fordel ved kjøp av aksjer til underkurs ble inkludert i lønnsbegrepet.

I boks 3.6 kommer en nærmere inn på opsjoner og kjøp av aksjer til underkurs og den skattemessige behandlingen.

Tabell 3.8 Gjennomsnittslønn¹⁾ etter kvartil blant administrerende direktør/daglig leder⁴⁾ i foretak med over 250 lønnsforhold²⁾. 1999 og 2000. Identiske ledere.

Kvartil	1999	2000³⁾	Vekst 1998-99	Vekst 1999-2000³⁾
1. kvartil	469 900	488 200	6,6	3,9
2. kvartil	684 400	731 400	6,9	6,9
3. kvartil	906 200	974 700	11,8	7,6
4. kvartil	1 843 000	2 330 100	25,6	27,7
Alle	971 400	1 131 100	16,5	16,4

¹⁾Omfatter lønn (inklusiv fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold), honorarer og naturalytelser

²⁾Som mål for størrelse på foretakene er benyttet antall lønnsforhold. Antall lønnsforhold angir summen av lønnsoppgaver for samme person fra samme foretak (fødselsnummer * organisasjonsnummer), noe som ikke er det samme som antall ansatte i foretaket.

³⁾Foreløpige tall

⁴⁾Administrerende direktør/daglig leder er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn to år etter hverandre

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

I tabell 3.8 er topplederne i foretak med over 250 lønnsforhold rangert etter stigende lønnsnivå. Det er 122 ledere i hvert kvartil. Tabell 3.8 viser at lederne i 4. kvartil har en gjennomsnittslønn på vel 2,3 mill. kroner i 2000 og at veksten har vært hele 27,7 prosent fra 1999 til 2000 etter en vekst på 25,6 prosent året før. Det er først og fremst lederne i denne gruppen som trekker opp gjennomsnittlig lønnsvekst for lederne i foretak med 250 lønnsforhold og over. I 2. kvartil var lønnsveksten knapt 7 prosent både i 1999 og 2000, mens den var enda lavere i 1. kvartil. Gjennomsnittlig lønnsnivå er også langt lavere med om lag 488 000 kroner i 1. kvartil og om lag 731 000 kroner i 2. kvartil i 2000.

Tabell 3.9 viser at det er få kvinnelige administrerende direktører/daglige ledere i foretak med over 25 lønnsforhold. Andelen varierte i 2000 fra 12 prosent i størrelsesgruppen 25-49 lønnsforhold til vel 4 prosent i foretak med over 250 lønnsforhold. Gjennomsnittlig lønnsnivå i 2000 (ekskl. fordel ved kjøp av aksjer til underkurs) for kvinnelige toppledere var om lag 66 prosent av mannlige topplederes i størrelsesgruppene 25-49 og 50-99 lønnsforhold, om lag 82 prosent i gruppen 100-249 lønnsforhold og om lag 56 prosent i den største gruppen. I gjennomsnitt tjente kvinnelige toppledere om lag 68 prosent av mannlige i alle foretak med over 25 lønnsforhold. Gjennomsnittlig lønnsvekst fra 1999 til 2000 var også lavere for kvinner unntatt for toppledere i størrelsesgruppen 100-249 lønnsforhold.

Tabell 3.9 Lønnsutviklingen for administrerende direktør/daglig leder⁴⁾ i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper. 1999-2000¹⁾. Foretak med 25 lønnsforhold og over. Identiske menn og kvinner.

Antall lønnsforhold²⁾	Antall‘ledere’1999 og 2000	Gj. sn. lønn³⁾ 2000	Vekst 1999-2000
	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner
25 - 49	4 144	565	471 500	310 200	4,4	1,0
50 - 99	1 891	193	578 500	384 500	4,8	4,4
100 - 249	945	76	703 700	580 000	6,2	13,8
250 og over	467	21	1 153 000	645 200	16,6	9,9

¹⁾Foreløpige tall for 2000.

³⁾Omfatter lønn, honorarer og naturalytelser.

⁴⁾Administrerende direktør/daglig leder er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn to år etter hverandre

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

2. Tall fra Brønnøysundregisteret

Lønnsbegrepet som skal brukes i årsberetningene til aksjeselskaper og som skal innberettes til Brønnøysundregisteret er hjemlet i aksjelovens §11-12, hvor det bl.a. heter:

«......Dessuten skal gis opplysning om de samlede utgifter til lønn og annen godtgjørelse til henholdsvis bedriftsforsamling, representantskap, samt revisor og administrerende direktør».

Dette er et omfattende lønnsbegrep og skal i prinsippet omfatte all godtgjøring til toppleder, herunder fordel ved opsjoner, fordel ved kjøp av aksjer til underkurs og naturalytelser. Det vises tall både for alle og for identiske ledere, dvs. ledere som er med i materialet to år etter hverandre.

Mange aksjeselskapene oppgir ikke lønn til administrerende direktør/daglig leder i årsberetningene. Også for de større foretakene er det mange som ikke følger opp aksjelovens krav på dette punktet. Det er derfor knyttet en del usikkerhet til tallene fra Brønnøysundregisteret, men i hovedsak gir de samme inntrykk av lønnsnivå og lønnsutvikling for toppledere som tallene fra LTO-registeret.

Gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle administrerende direktører/daglige ledere fra 1995 til 1998 har variert en del etter foretaksstørrelse, jf. tabell 3.10. I 1996 og 1997 varierte lønnsveksten mellom i underkant av 3 og 8 prosent, mens den var mellom om lag 7 og 14 prosent i 1998. I 1999 økte lønnsveksten ytterligere og varierte fra om lag 9 til knapt 16 prosent.

Den sterkeste gjennomsnittlige veksten i perioden 1995-99 under ett har det vært for toppledere i foretak med over 250 ansatte og i foretak med 100 til 249 ansatte. I 1998 og 1999 var lønnsveksten spesielt sterk for ledere i foretak med over 250 ansatte med henholdsvis 14,2 og 15,8 prosent. Gjennomsnittlig lønnsvekst for lønnstakere under ett var til sammenlikning 4,4 prosent fra 1995 til 1996, 4,3 prosent fra 1996 til 1997, 6,2 prosent fra 1997 til 1998 og 5,1 prosent fra 1998 til 1999.

Tabell 3.10 viser at det var 3 304 ledere med oppgitt lønn i 1999 i foretak med 25 ansatte og over. Antall ledere i statistikken blir redusert til 2 555 (jf. tabell 3.11) når en går fra alle til identiske, dvs. ledere som var med både i 1998 og 1999. Avhengig av hvilke foretaksstørrelser en ser på, var lønnsveksten for identiske ledere i foretak med over 25 ansatte om lag 6-8 prosent i 1996, om lag 5 ½-10 prosent i 1997, om lag 10 til knapt 17 prosent i 1998 og om lag 11 til 22,5 prosent i 1999.

Jevnt over har det vært en tiltakende gjennomsnittlig lønnsvekst for toppledere i alle foretaksstørrelser, men topplederne i foretak med over 250 ansatte har også for identiske ledere hatt den sterkeste lønnsutviklingen fra 1995 til 1999.

Tabell 3.10 Lønnsutviklingen i prosent for administrerende direktør/daglig leder i aksjeselskaper. 1995-99. Foretak med 25 ansatte og over. Alle ledere.

	Antall ansatte
	25-49	50-99	100-249	250 og over
1995-96	3,4	2,9	8,1	6,7
1996-97	2,2	5,7	8,2	4,1
1997-98	7,0	10,6	8,6	14,2
1998-99¹⁾	10,0	10,9	9,1	15,8
1995-99	24,4	33,5	38,6	46,9
Gj.sn. per år	5,6	7,5	8,5	10,1
Gj.sn. lønn¹⁾1999	515 800	658 700	816 200	1 211 500
Antall ledere med oppgitt lønn i 1999	3 304	1 455	748	371
Antall ledere i alt i 1999	3 664	1 596	843	427

¹⁾Foreløpige tall

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 3.11 Lønnsutviklingen i prosent for administrerende direktør/daglig leder i aksjeselskaper. 1995-99. Foretak med 25 ansatte og over. Identiske ledere.

	Antall ansatte
	25-49	50-99	100-249	250 og over
1995-96	7,7	5,7	6,2	7,4
1996-97	5,4	10,0	9,0	6,0
1997-98	10,0	9,7	9,7	16,7
1998-99¹⁾	11,2	13,4	13,3	22,5
1995-99	38,9	44,6	43,9	62,7
Gj.sn. per år	8,6	9,7	9,5	12,9
Gj.sn. lønn¹⁾1999	515 400	665 700	793 200	1 199 000
Antall ledere med både i 1998 og 1999	2 555	1 109	567	257

¹⁾Foreløpige tall

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Boks 3.5 Datagrunnlag, lønnsbegrep m.m for lederlønnsberegningene

Datagrunnlag

Utvalget har fått bearbeidet opplysninger om lederlønn fra følgende kilder:

Opplysninger i aksjeselskapers årsberetning til Brønnøysundregisteret om lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør/daglig leder for årene 1995 - 99. Mange aksjeselskap oppgir ikke lønn til administrerende direktør/daglig leder i årsberetningene. Også for de større foretakene, med mer enn 25 ansatte, er det mange som ikke følger opp aksjelovens krav på dette punktet.
Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO) for årene 1995-2000.

Lønnsbegrepet

Lønnsbegrepet som skal brukes i årsberetningene til aksjeselskaper og som innberettes til Brønnøysundregisteret er hjemlet i aksjelovens §11-12, hvor det bl.a. heter:

«........Årsberetningen skal gi opplysning om hvor mange personer som var ansatt i selskapet ved regnskapsårets slutt. Dessuten skal gis opplysning om de samlede utgifter til lønn og annen godtgjørelse til henholdsvis bedriftsforsamling, representantskap, samt revisor og administrerende direktør. ......»

Dette er et omfattende lønnsbegrep og skal i prinsippet omfatte all godtgjøring til toppleder, herunder opsjoner, aksjer til underkurs og naturalytelser.

LTO-registeret inneholder alle typer ytelser fra arbeidsgiver/oppdragsgiver til arbeidstaker/ oppdragstaker utbetalt på individnivå. Summene på LTO-registeret fordeles på ulike koder. Det er tatt utgangspunkt i kode 111-A som omfatter all utbetalt lønn og annen kontantgodtgjørelse for arbeid som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. I tillegg er tatt med kode 112-A som omfatter skattepliktige og trekkpliktige naturalytelser som ikke er opptjent som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. I 1995 omhandlet kode 111-A begge disse kodene, mens 112-A i 1996 ble skilt ut som en egen kode for naturalytelser. For å kunne få en realistisk sammenligning mellom 1995 og årene etter har det derfor vært nødvendig å benytte summen av 111-A og 112-A.

Lederbegrepet

I materialet fra Brønnøysundregisteret er det toppleder eller administrerende direktør/daglig leder som inngår. Utvalget presenterer tall for lønnsutviklingen 1995-99 fra Brønnøysundregisteret både for alle ledere som inngår i materialet og for identiske ledere, dvs ledere som er med i materialet i to år etter hverandre. Tall utvalget presenterer ellers i rapporten, jf. tabell 3.1 er for alle personer som inngår i lønnsstatistikken hvert år.

I LTO-registeret er det ingen opplysninger om stilling, noe som gjør det vanskelig å skille ut administrerende direktør/daglig leder i selskapene. Her er «leder» definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn. I tillegg har en lagt til grunn at samme person må ha hatt høyest utbetalt beløp i foretaket i begge årene når en f. eks. beregner lønnsveksten fra 1999 til 2000. Grunnen til dette er at vi ønsker å unngå at stillingsopprykk påvirker lønnsveksten for denne gruppen. I de tilfeller hvor vi har personer (her definert som ledere) som har høyest lønn i mer enn ett foretak, inngår bare personen/foretaket hvor lønnen er høyest i datagrunnlaget.

Boks 3.6 Nærmere om opsjoner og kjøp av aksjer til underkurs og den skattemessige behandlingen

Opsjonsordninger i arbeidsforhold innebærer normalt at det inngås en kontrakt mellom eierne av en bedrift og ledelsen og de ansatte om et framtidig kjøp av f. eks. en aksje eller obligasjon til en forhåndsavtalt pris (kjøpsopsjon). Ved inngåelse av en opsjonsavtale utenfor arbeidsforhold, betaler kjøper en opsjonspremie som vederlag for retten til å utøve opsjonen.

Opsjonspremien uttrykker normalt markedsverdien av opsjonen på det tidspunkt avtalen inngås. For opsjoner ervervet i arbeidsforhold settes gjerne opsjonspremien lavere dersom det i det hele tatt betales opsjonspremie.

Til og med inntektsåret 1995 ble gevinst ved innløsning eller salg av opsjon på aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold skattlagt som lønnsinntekt i det året opsjonen ble innløst eller solgt.

Fra og med inntektsåret 1996 ble det innført nye regler som innebar at fordel ved en opsjon ble skattlagt som lønnsinntekt ved tildelingstidspunktet for opsjonen. (Unntak ikke-børsnoterte salgsopsjoner i arbeidsforhold som først skal skattlegges ved innløsning eller salg.) Videre ble ytterligere gevinst ved innløsning eller salg av opsjonen skattlagt som lønnsinntekt. Ved innløsning, salg eller bortfall av opsjonen, ble det gitt fradrag i alminnelig inntekt for differansen mellom utgangsverdien og den fordelen som det er skattlagt for ved tildelingstidspunktet.

I skatteopplegget for 1999 ble reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold igjen endret slik at bare opsjoner der den beregnede fordelen overstiger 600 000 kroner skulle beskattes ved ervervet. En forutsetning var at et visst antall ansatte ble tilbudt opsjoner. Var fordelen mindre enn 600 000 kroner skulle fordelen beskattes ved salg eller innløsning av opsjonen.

Fordelen som oppnås i ansettelsesforhold ved at ansatte får aksjer eller kjøper aksjer til underpris, er i utgangspunktet skattepliktig som lønn. Fordelen utgjør differansen mellom salgsverdien på ervervstidspunktet og det den ansatte eventuelt har betalt for aksjen. Dersom alle ansatte i et aksjeselskap etter en generell ordning i bedriften har fått tilbud om aksjekjøp i selskapet, kan imidlertid den skattepliktige fordelen settes til differansen mellom 80 prosent av antatt salgsverdi og det den ansatte har betalt for aksjen. Reduksjonen i den skattepliktige fordelen kan likevel ikke overstige 1 500 kroner per person. Gevinst ved realisasjon av aksjene skattlegges som kapitalinntekt (28 prosent).

Fra og med inntektsåret 2000 blir det ingen beskatning ved tildelingen av ikke-børsnoterte opsjoner. Det skal ikke lenger stilles noen beløpsmessig begrensning eller vilkår. Gevinsten ved salgeller innløsning av opsjonen vil bli beskattet som lønnsinntekt og inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Endringen gjelder opsjoner på både børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer og grunnfondsbevis.

Det ble ingen endringer for børsnoterte opsjoner,dvs. opsjon der selve opsjonen er børsnotert. Slike opsjoner skal fortsatt beskattes ved tildelingen, ved at kursverdien ved tildeling (minus eventuelt vederlag) behandles som lønnsinntekt. Gevinst ved senere innløsning eller salg av opsjonen behandles fortsatt også som lønnsinntekt.

3.3 Lønnsoverhenget

Lønnsoverhengene i tabell 3.12 er regnet ut for tariffområder og/eller organiserte bedrifter. Det veide gjennomsnittet omfatter noen flere grupper, jf. fotnote 1 til tabell 3.12. Informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen viser en viss lønnsvekst for noen grupper i privat sektor fra september/oktober og ut året som hittil ikke har vært fanget opp av beregningsoppleggene. Utvalget har derfor satt i gang et arbeid for å se på om kvartalsstatistikken kan brukes til å beregne lønnsvekst og overheng for tariffområder. Dette arbeidet kan medføre at tallene for lønnsvekst og overheng de siste par årene kan bli revidert for enkelte tariffområder.

Utvalget anslår overhenget til 2001 til 2,5 prosent for alle grupper under ett. Dette er 1,2 prosentpoeng høyere enn til 2000, men 0,7 prosentpoeng lavere enn til 1999. Det er særlig i skoleverket, staten og i kommunene at overhenget til 2001 er høyere enn til 2000. Overhenget til 2001 varierer fra 1,4 prosent for ansatte i forretnings- og sparebanker til 5,1 prosent for ansatte i skoleverket. For industriarbeidere og for heltidsansatte i HSH-bedrifter er overhenget til 2001 beregnet til henholdsvis 1,9 prosent og 1¾ prosent.

Tabell 3.12 Lønnsoverhenget

Område/gruppe:	1999	2000	2001
Ansatte i NHO-bedrifter: – Arbeidere i alt	3,1 3,0	1,7 1,4	2,1
– Industriarbeidere	2,8	1,2	1,9
– Industrifunksjonærer	3,3	2,0	3,2
HSH-bedrifter i varehandel	1,7	1¼	1¾
Forretnings- og sparebanker	2,3	1,1	1,4
Staten	3,5²⁾	1,4³⁾	2,6
Skoleverket	3,7	1,1	5,1⁴⁾
Kommunene	4,4	0,8	2,1
Veid gjennomsnitt¹⁾	3,2	1,3	2,5

¹⁾Gjennomsnittlig overhenget til 1999 omfatter gruppene i tabellen samt ansatte i forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, forsikring og uorganiserte bedrifter i varehandel. Gjennomsnittlig overhenget til 2000 og 2001 omfatter også ansatte i uorganiserte bedrifter i bygg- og anleggsvirksomhet og industri.

²⁾Inklusiv BA-selskapene

³⁾Eksklusiv BA-selskapene fra og med 2000

⁴⁾Kompensasjon for endringer i arbeidstidsavtalen per 1.8.2000 bidro til å trekke opp overhenget til 2001 med 1,8 prosentpoeng.

Kilde: Kilde: Beregningsutvalget

Boks 3.7 Lønnsoverhenget

Overhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg gjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige. Tarifftillegg og lønnsøkninger ellers blir imidlertid gitt på ulike tidspunkter for ulike lønnstakergrupper og spredt utover hele året. Beregninger av overheng og årslønnsvekst er derfor nødvendig hvis det skal være mulig å sammenlikne lønnsutviklingen på kalenderåret for ulike lønnstakergrupper ved tariffoppgjør.

Det kan argumenteres for å holde bonus utenom lønnsbegrepet ved beregning av overheng. Bonus er en lønnsutbetaling som ofte skyldes spesielle forhold i ett år og ikke kommer igjen til neste år. Motargumenteter er bl.a. at bonus får et stadig større omfang og at bonus også kan være knyttet til den vanlige aktiviteten gjennom hele året. I beregningene er det lagt inn en jevn fordeling av bonus over året, dvs. et fast påslag per måned/tidsenhet. Dermed får det liten betydning om bonus inkluderes eller holdes utenfor ved beregning av overheng.

Det utarbeides ikke statistikk per 31. desember eller 1. januar for noen grupper. Overhenget må derfor anslås. For arbeidere i NHO-bedrifter har en fram til og med 1998 brukt forholdet mellom lønnsnivået i 4. kvartal og årsgjennomsnittet. Fra og med 1999 har en for ansatte i NHO-bedrifter opplysninger om utbetalt lønn «hittil i år» (3 første kvartaler) og utbetalt lønn per 1. oktober. For å kunne beregne overheng må en gjøre forutsetninger om lønnsutviklingen i 4. kvartal. For andre grupper må det dels gjøres grove anslag.

Størrelsen på overhenget vil ofte være et tolkingsspørsmål. Det kan også variere betydelig mellom områdene. Dette kan ha sammenheng med ulik lønnsvekst forrige år, men kan også ha sammenheng med at lønnstilleggene kom til ulike tider gjennom året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

For de fleste gruppene har vi god oversikt over tidspunktene for tarifftillegg. Vi vet imidlertid mindre om når annen lønnsutvikling skjer.

3.4 Lønnsutviklingen for kvinner og menn

Utvikling i lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

I dette avsnittet har en i hovedsak lagt til grunn samme lønnsbegrep som ellers i kapittel 3. Tabell 3.13 og 3.14 viser lønnsutviklingen for heltidsansatte kvinner og menn. I tabell 3.13 presenteres hovedgruppene. I tabell 3.14 er en del av hovedgruppene fordelt videre på undergrupper. Tabellene viser gjennomsnittlig årslønn for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn samt gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn i 2000.

Årsaker til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn kan skyldes forskjeller i alder, utdanning og stillingsplassering Dette kan da igjen skyldes at menn og kvinner gjør ulike valg og har ulike preferanser. Ulike konkurranseforhold sektorene imellom kan og bidra til å forklare en del av forskjellene i lønn mellom kvinner og menn. Dessuten kan strukturendringer, som er omtalt i boks 3.3, påvirke utviklingen i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Lønnsforskjellene som omtales i dette avsnittet vil derfor uttrykke «bruttoforskjeller». I NOU 2000:4 vedlegg 5, presenteres analyser som belyser lønnsgapet mellom kvinner og menn nærmere. Hovedkonklusjonene fra disse analysene er at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn innenfor samme sektor i stor grad skyldes ulik stillingsplassering 2.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn kan imidlertid også skyldes ulike former for diskriminering. Vi kan her skille mellom det man kaller stillingsdiskriminering (ulik adgang til stillinger), direkte diskriminering (ulik lønn for likt arbeid) samt verdsettingsdiskriminering (kvinnedominerte yrker mindre verdsatt enn mannsdominerte yrker) jf. NOU 2000:4 vedlegg 5.

Utviklingen fra 1999 til 2000

Når det gjelder utviklingen fra 1999 til 2000 viser tallene en klar tilnærming i det relative lønnsforholdet mellom kvinner og menn i varehandel i alt, forretningsmessig tjenesteyting, forsikring, behandling av klienter (kommunene), bygg- og anleggsvirksomhet i alt og industri i alt. Vi ser imidlertid at lønnsgapet mellom kvinner og menn for ansatte i kommunen totalt sett har økt. Dette kan imidlertid forklares med at forholdet mellom antall lavlønnete i forhold til høytlønnete har endret seg (strukturendringer).

Utviklingen fra 1990 til 2000

Det har i perioden 1990-2000 i gjennomsnitt vært en bedring i kvinners relative lønnsnivå innen alle de hovedgruppene vi har tall for (tabell 3.13). Den sterkeste tilnærmingen mellom kvinners og menns lønnsnivå har det på 90-tallet vært blant statsansatte, skoleverket og innen varehandel.

Det er fortsatt forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn hovedgruppene imellom. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenliknbare med hensyn til sammensetning. I gruppen industriarbeidere f. eks. er stillingsstrukturen relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i forretnings- og sparebanker og i kommunene.

Et veid gjennomsnitt av gruppene som inngår i tabell 3.13 og 3.14 (hvor sysselsettingen er brukt som vekter), viser at samlet sett utgjorde heltidsansatte kvinners lønn om lag 86 prosent av heltidsansatte menns lønn i 1998. I 1990 var andelen 85 prosent. Gruppene som inngår omfatter om lag 60 prosent av alle heltidsansatte.

Vi har ikke noe godt mål for lønnsforskjellen mellom alle kvinner og menn under ett. Levekårsundersøkelsen 1996 viser at gjennomsnittlig timelønn (inklusiv overtidsbetaling) for kvinner utgjorde 80,6 prosent av gjennomsnittlig timelønn for menn, mens levekårsundersøkelsen 1991 viste en andel på 81,3 prosent.

Forhold som kan forklare forskjellen mellom Levekårsundersøkelsen og resultatet av sammenveiingen av 3.13 og 3.14, er bl. a. at Levekårsundersøkelsen inkluderer overtid, mens det lønnsbegrep vi bruker i denne rapporten som nevnt ikke har med overtid. Videre inkluderer også Levekårsundersøkelsen deltidssysselsatte, som i stor grad er kvinner. Det er dessuten knyttet usikkerhet til disse resultatene fra Levekårsundersøkelsen, fordi den er en utvalgsundersøkelse og basert på opplysninger direkte fra inntektstakerne. Bl. a. i Beregningsutvalgets rapport nr. 1 1998 (NOU 1998:2) er det en nærmere gjennomgang av tallene fra Levekårsundersøkelsen.

Vedleggstabell 9.4 viser utviklingen for arbeidere innen en del bransjer i industrien i NHO-bedrifter. Innenfor flere enkeltbransjer var det fortsatt tilnærming mellom kvinners og menns gjennomsnittlige timefortjeneste fra 1997 til 1998. Det var imidlertid tilbakegang eller stagnasjon i andre bransjer. I treindustrien og i elektrokjemisk industri, som er sterkt mannsdominerte bransjer, var gjennomsnittlig timelønn for kvinner høyere enn for menn i 1998. Det foreligger ikke tall for 1999 og 2000.

Tabell 3.14 viser at innenfor landtransport, hvor kvinneandelen er lavest, er forskjellen minst mellom kvinners og menns gjennomsnittlige årslønn (1998-tall). Innenfor området behandling av klienter i kommunesektoren - som har den høyeste kvinneandelen - er imidlertid lønnsforskjellen relativt stor. Hovedforklaringen til denne store forskjellen i gjennomsnittslønn mellom kvinner og menn i klientbehandlende stillinger i kommunesektoren er at de har ulik utdanning og stillingsplassering. Om lag 30 prosent av legene og 90 prosent av hjelpepleierne er kvinner. Forretningsmessig tjenesteyting og forsikring er også områder hvor lønnsforskjellen er relativt stor.

Flere undersøkelser 3⁾ har vist at det er en sterk tendens til at lønnsnivået er lavest der en finner den største andelen kvinner. Ser vi spesielt på industrien, viser kolonnene 2 og 3 i vedleggstabell 9.4 at det ikke er en slik entydig sammenheng, men sterkt kvinnedominerte bransjer, som f. eks. konfeksjonsfabrikker og vaskerier og renserier, har lavere gjennomsnittlig lønnsnivå enn de øvrige bransjer. Motsatt ser vi en tendens til høyere gjennomsnittlig lønnsnivå i sterkt mannsdominerte bransjer - som elektrokjemisk industri og grafisk industri.

Likelønnstrekk ved lønnsoppgjør

Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betydning for hvordan de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:

Formen på de sentrale tilleggene, dvs. om det gis generelle prosenttillegg og/eller kronetillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper m.v. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennomsnittlig lønnsvekst for kvinner enn for menn, ettersom kvinner i større grad enn menn er representert i lavlønnsgruppen.
Fordelingen av de lokale tilleggene.
De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.

Nedenfor gis hovedtrekk ved lønnsoppgjørene våren 2000 for noen grupper i privat sektor og for offentlig sektor.

Privat sektor

Oppgjøret i LO/NHO-området i 2000 ble gjennomført ved sentrale forhandlinger. Fra 9. mai ble det gitt et generelt tillegg på kr 1,50 per time og et særskilt lavlønns-/likelønnstillegg på kr 2,00 per time for overenskomster med lønnsnivå lavere enn 87 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. For overenskomster med lønnsnivå mellom 87 og 92 prosent ble det i tillegg til det generelle tillegget gitt et særskilt lavlønns-/likelønnstillegg på kr 1,50 - per time. Dette ga – som følge av høy kvinneandel i lavere lønte bransjer - oppgjøret en likelønnsprofil. For 2001 ble det enighet om et generelt tillegg på kr 1.- per time fra 1. april 2001 og tilsvarende lav- og likelønnstillegg i 2001 som i 2000.

Avtalen mellom LO og HSH ga de samme sentrale lønnstilleggene som LO/NHO-oppgjøret fra 1. april både i 2000 og 2001.

Både mellom LO/NHO og LO/ HSH ble det enighet om et aktivitetsprogram for å fremme likestilling.

I forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet ble partene enige om et generelt tillegg fra 1. mai 2000 på 1,3 prosent og på 1,2 prosent fra 1. mai 2001.

Offentlig sektor

I staten ble det gitt et generelt kronetillegg på kr 5000 fra 1. mai 2000. I tillegg ble det avsatt en pott til sentrale justeringsforhandlinger på 2,2 prosent med virkning fra 15. juli. Partene var bl.a. enige om at kvinner skulle få en større andel av potten enn en proratafordeling tilsa. Ved de sentrale justeringsforhandlingene i staten 2000 fikk kvinner 48,6 prosent av midlene, mens en proratafordeling tilsa 46,6 prosent. Med virkning fra 1. september 2000 ble det ført lokale forhandlinger innenfor en ramme på 0,85 prosent Det ble også bl.a. enighet om at de sentrale parter tilrår at partene lokalt kartlegger eventuelle kjønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå, og forhandlingene skulle bidra til å fjerne disse. Resultatet av disse lokale forhandlingene foreligger foreløpig ikke. Fra 1.mai 2001 ble det gitt et generelt tillegg på kr 2 200. Med virkning fra 1. september 2001 er det gjennomført sentrale justeringsforhandlinger innenfor en ramme på 1,0 prosent. Med virkning fra 1. oktober 2001 skal det føres lokale forhandlinger innenfor en ramme på 0,6 prosent.

I kommunene ble det også gitt et kronetillegg på kr 5000 fra 1. mai 2000. Det ble gjennomført sentrale justeringer med virkning fra 1. mai på 1,1 prosent. Dessuten ble det avsatt en pott til lokale forhandlinger per 1. august på 1,5 prosent. Med virkning fra 1. mai 2001 er det gitt et generelt tillegg på kr 2 200. Det er gjennomført sentrale justeringer på 0,4 prosent fra 1. juli 2001. I tillegg er det avsatt en pott til lokale forhandlinger med virkning fra 1. november 2001 på 0,9 prosent.

Nærmere omtale av lønnsoppgjørene 2000-2001 er gitt i vedlegg 2.

Tabell 3.13 Gjennomsnittlig årslønn¹⁾ for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store områder. Heltidsansatte.

												Årslønn 2000	Kvinneandel²⁾
	1990	1992	1993	1994	1995	1996	1997	1998	1998	1999	2000	Menn	Kvinner	2000
Industri i alt³⁾										86,9	88,0	287 600	253 100	21
Varehandel i alt	78,9	79,9	80,5	81,4	82,3	82,4	82,8	83,6	80,9⁴⁾	81,4⁴⁾	81,8⁴⁾	298 400	244 100	34
Forretnings- og sparebanker	81,4	83,3	83,7	84,0	83,8	83,5	83,0	82,6	75,6⁴⁾	76,7⁴⁾	76,7⁴⁾	368 900	282 900	47
Statsansatte⁵⁾	84,8	87,0	88,0	88,3	88,9	89,7	89,9	89,8	89,0	89,0	89,1	298 800	266 300	37
Skoleverket	89,6	90,7	91,8	92,5	93,0	94,4⁶⁾	94,1	93,7	93,7	93,9	94,0	297 900	280 200	56
Ansatte i kommunene⁷⁾	86,6	87,7	87,8	88,4	89,1	89,3	88,2	88,0	88,0	88,0	87,6	283 400	248 300	61

¹⁾Årslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre tillegg.

²⁾Basert på tall fra lønnsstatistikken for de enkelte grupper.

³⁾Gjelder også bedrifter utenom NHO-bedrifter. Tallene er beregnet utfra gjennomsnittlig månedslønn per 1.oktober.

⁴⁾Ny tallserie hvor alle lederstillinger er inkludert.

⁵⁾Særlig etter 1988 er enkelte statsetater omorganisert til stiftelser og aksjeselskap og er tatt ut av statistikkgrunnlaget. Fra 1999 er Posten BA og NSB BA ikke inkludert.

⁶⁾Fra og med 1996 ble godtgjørelse for faste overtidstimer tatt ut av beregningsgrunnlaget for gjennomsnittlig månedsfortjeneste. Denne endringen trakk isolert sett opp kvinners relative lønn med ca 1 prosentpoeng fra 1995 til 1996

⁷⁾Ansatte i kommunen gjelder heltid og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Tabell 3.14 Gjennomsnittlig årslønn¹⁾ for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn i en del næringer/grupper. Heltidsansatte.

												Årslønn 2000	Kvinneandel ²⁾
	1990	1992	1993	1994	1995	1996	1997	1998	1998	1999	2000	Menn	Kvinner	2000
Industriarbeidere i NHO-bedrifter	89,7	90,3	90,5	90,5	90,4	90,6	90,5	90,9	90,9	-	-	-	-	-
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter	74,2	75,0	75,6	75,9	76,3	77,1	77,7	-	-	-	-
HSH-bedrifter i varehandelen	79,4	81,6	82,4	83,4	84,0	84,4	84,5	84,7	80,2³⁾	79,9³⁾
Varehandel i alt:
Kontorfunksjonærer	70,6	71,5	72,0	72,6	72,9	73,1	74,1	75,3	-	-		-	-
Butikkfunksjonærer	83,3	85,1	85,5	86,7	87,7	88,6	87,5	87,1	-	-		-	-
Lagerfunksjonærer	88,1	89,3	90,0	90,1	90,4	91,0	92,3	91,4	-	-		-	-
Landtransport (arbeidere)	93,4	93,8	93,8	94,8	94,9	94,8	94,5	94,8	-	-		-	-
Bygg og anleggsvirksomhet⁴⁾										92,2	94,2	279 000	262 900	6
Hotell og restaurant	-	89,6	91,8	91,5	92,2	92,0	92,9	93,0	93,0	92,9	93,0	216 700	201 600	67
Forretningsmessig tjenesteyting	71,1	72,2	72,6	73,8	74,9	76,1	75,7	75,7	74,5³⁾	76,0³⁾	76,5³⁾	372 300	284 700	32
Forsikring	70,7	71,8	71,3	71,8	72,4	74,1	74,4	74,4	73,1³⁾	73,5³⁾	74,1³⁾	391 300	289 800	47
Kommunene⁵⁾:
Behandling av klienter⁶⁾	75,2	76,2	76,7	77,4	78,3	76,9	75,1	75,0	75,0	75,0	75,4	349 800	263 700	84
Forretningsdrift	-	-	86,6	87,3	87,7	88,0	87,9	90,3	90,3	90,5	90,8	276 600	251 200	16
Statsansatte⁷⁾:
Sivile ytre etat	84,3	85,9	86,1	86,1	87,4	86,9	86,8	87,6	87,6	89,2	88,5⁴⁾	293 300⁴⁾	259 500⁴⁾	40
Anleggs- og næringsdrift	86,9	88,6	89,8	88,9	90,7	91,6	92,4	93,0	93,0	90,5	89,4⁴⁾	289 300⁴⁾	258 700⁴⁾	21

¹⁾Årslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre tillegg.

²⁾Basert på tall fra lønnsstatistikken for de enkelte grupper.

³⁾Ny tallserie hvor alle lederstillinger er inkludert.

⁴⁾Tallene er beregnet utfra gjennomsnittlig månedslønn per 1. oktober 2000.

⁵⁾Gjelder heltids- og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

⁶⁾Hovedforklaringen til den store forskjellen i gjennomsnittslønn mellom kvinner og menn i klientbehandlende stillinger i kommunesektoren er de har ulik utdanning og stillingsplassering. Om lag 30 prosent av legene og 90 prosent av hjelpepleierne er kvinner. Legene fikk fra 1996 utvidet tariffestet arbeidstid

⁷⁾Særlig etter 1988 er enkelte statsetater omorganisert til stiftelser og aksjeselskap og er tatt ut av statistikkgrunnlaget. Fra 1999 er Posten BA og NSB BA ikke inkludert.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Fotnoter

Omfatter NSB BA og Posten Norge BA. Dette er såkalte særlovselskaper hvor organisasjonsmodellen er hentet fra aksjeselskapsloven. BA betyr «begrenset ansvar», og innebærer at det er staten som eier som har begrenset ansvar for selskapet og ikke selskapet selv. For de ansatte i NSB BA og Posten Norge BA gjelder lov om offentlige tjenestetvister og deler av tjenestemannsloven. Dette har gjort det nødvendig med særlov, selv om de ellers er organisert som aksjeselskap.

Når det gjelder for eksempel ansatte i kommunesektoren var det i 1998 31,5 prosent kvinnelige ledere mens det var hele 91 prosent kvinnelige assistenter. Denne forskjellen i stillingsplassering mellom kvinner og menn er en hovedforklaring til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. (Se KS 99: Lønnsforhold, arbeidstid og tilsettingsendringer)

Bl.a. Marianne Nordli Hansen (ISF): Hva betyr andelen kvinner i et yrke for lønn. Søkelys på arbeidsmarkedet nr. 2/94.

Neste kapittel

Forrige kapittel

Neste kapittel

Forrige kapittel

Til forsiden

Dokumentet i pdf-format

Til toppen