4 Prisutvikling og konsumprisindeksen

• Konsumprisindeksen steg i gjennomsnitt 3,1 prosent fra 1999 til 2000 mot 2,3 prosent de to foregående årene. Prisvekst på energiprodukter som bensin, fyringsolje og parafin, grunnet sterk oppgang i råoljeprisen og økte elektrisitetspriser, forklarer mye av at prisstigningen tok seg opp i 2000 sammenliknet med årene før. Innføring av en ny indikator for selveieres bokostnader trakk også opp indeksen noe. Ellers bidro lavere priser på klær og teletjenester til å dempe veksten.

• 12-månedersveksten i konsumprisindeksen for mai var 4,3 prosent og i gjennomsnitt for de fem første månedene ble økningen 3,8 prosent. Mye av prisoppgangen kan tilskrives den generelle økningen i momssatsen fra 23 prosent til 24 prosent fra 1. januar 2001 og økte elektrisitetspriser. Konsumprisindeksen eksklusive økte priser på elektrisitet steg med 3,1 prosent fra mai 2000 til mai 2001.

• Som i de senere årene, ble prisveksten fra 1999 til 2000 for Norge høyere enn i EU -landene og blant handelspartnerne ellers. Forskjellen for fjoråret var 0,6 prosentpoeng i forhold til EU- landene og 0,9 prosentpoeng i forhold til handelspartnerne. Mot slutten av 2000 ser det ut til at forskjellene minsket noe. I de fire første månedene av 2001 var prisstigningstakten i Norge på 3,6 prosent, mens veksten i EU-landene var 2,8 prosent1og hos handelspartnerne 2,4 prosent.

4.1 Konsumprisindeksen

Figur 4.1 gir en oversikt over tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen 2 i Norge, for gjennomsnittet av våre handelspartnere og i EU-landene i perioden fra 1995 til og litt inn i 2001. I perioden fra 1989 til 1997 lå prisstigningstakten i Norge under eller på linje med stigningstakten hos våre handelspartnere og i EU-landene. Etter den sterke økningen i den norske tolvmånedersveksten ved årsskiftet 1996/97, har den norske prisstigningstakten ligget over nivået i EU-landene og gjennomsnittet for våre handelspartnere. I gjennomsnitt var 12-månedersvekstraten i Norge i 2000 på 3,1 prosent. Til sammenlikning var veksten i samme periode i EU-landene og hos handelspartnerne hhv 2,5 prosent og 2,2 prosent. Mot slutten av 1999 og inn i 2000 var det en tendens til økt forskjell i prisstigningstakt mellom Norge, EU-landene og gjennomsnittet av våre handelspartnere. Denne forskjellen avtok noe mot slutten av 2000, men har økt igjen i begynnelsen av 2001. For Norge var gjennomsnittlig 12-månedersrate de første fire månedene i 2001 på 3,6 prosent. Til sammenlikning var veksten i denne perioden i EU-landene på 2,8 prosent og hos handelspartnerne på 2,4 prosent.

Utviklingen i konsumprisindeksen for en del OECD-land fremgår av tabell 4.1.

Kilde: Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå

Tabell 4.2 viser konsumprisindeksen for Norge fra januar 1998 til mai 2001. Konsumprisindeksen økte gjennomsnittlig med 3,1 prosent fra 1999 til 2000, mot en årsvekst på 2,3 prosent de to foregående årene. Prisstigningstakten varierte fra 2,5 prosent for mars 2000 til 3,5 prosent for august og september for så å bli redusert til 3,0 prosent for desember. Økningen i årsveksten i 2000 kan i stor grad knyttes til høy vekst på energiprisene. Holdes energivarene utenfor, er økningen i konsumprisindeksen 2,3 prosent fra 1999 til 2000. Særlig økte bensinprisene sterkt, (14,1 prosent), mye drevet av markert prisstigning på olje. Videre trakk økte priser på transporttjenester opp prisveksten. Ellers bidro innføringen av en ny indikator for selveiernes bokostnader i august 1999 til å øke årsveksten for konsumprisindeksen for 2000 med 0,1 prosentpoeng. Lavere priser på klær og teletjenester bidro derimot til å dempe prisveksten i 2000.

Det har vært økende prisstigningstakt i 2001. Konsumprisindeksen steg med 3,4 prosent fra januar 2000 til januar 2001 og med 4,3 prosent fra mai 2000 til mai 2001. Prisøkningen i 2001 har bl.a. sammenheng med den generelle økningen i momssatsen fra 23 prosent til 24 prosent fra årsskiftet. Med fullt gjennomslag i prisene bidrar økningen i merverdiavgiften til å trekke opp konsumprisindeksen med 0,6 prosent fra desember 2000 til januar 2001. Når en ser på hovedgrupper, var prisøkningen fra mai 2000 til mai 2001 forholdsvis sterk for gruppen bolig, lys og brensel. Økte bougifter i form av høyere husleier og høyere elektrisitetspriser var de viktigste forklaringene. Prisene på parafin og fyringsolje økte også sterkt. Økte priser på transporttjenester var en annen viktig bidragsyter til 12- månedersveksten i konsumprisindeksen. Det var særlig fly-, drosje- og busstakstene som viste økning. Innenfor matvaregruppen var det særlig prisene på fisk som økte. På motsatt side bidro prisreduksjon på klær og skotøy og teletjenester til å trekke ned veksten i konsumprisindeksen.

I tabell 4.3 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper. Tabellen gir en oversikt over gjennomsnittlig prisendring fra mai 1999 til mai 2000 og fra mai 2000 til mai 2001, samt bidragene til den samlede prisveksten fra de ulike konsumgruppene. Konsumgruppene «bolig, lys og brensel» og «transport» bidro mest til oppgangen i totalindeksen fra mai 2000 til mai 2001, med henholdsvis 2,31 prosentpoeng og 0,95 prosentpoeng. Innenfor førstnevnte konsumgruppe bidro «beregnet husleie» og «elektrisitet og brensel» med hhv 0,58 og 1,31 prosentpoeng til prisveksten. Innenfor «transport» kom det største vekstbidraget fra «kjøp av transportmidler» som ga 0,35 prosentpoeng økning i totalindeksen. Ellers bidro konsumgruppene «matvarer og alkoholfrie drikkevarer» til oppgang i totalindeksen med 0,37 prosentpoeng. Innenfor «matvarer» var det særlig prisene på fisk som økte. Gruppen «andre varer og tjenester» bidro med 0,29 prosentpoeng av samlet prisvekst fra mai 2000 til mai 2001. Denne prisoppgangen omfattet særlig frisørtjenester, toalettartikler, økte barnehagetakster og høyere betalingssatser for hjemmehjelp. På den annen side bidro konsumgruppen «post og teletjenester» til en reduksjon i totalindeksen på 0,06 prosentpoeng.

I tabell 4.4 er konsumprisindeksen inndelt etter leveringssektorer. Tabellen gir en oversikt over gjennomsnittlig prisendring fra mai 1999 til mai 2000 og fra mai 2000 til mai 2001, samt bidragene til den samlede prisveksten fra de ulike leveringssektorene. «Andre norskproduserte konsumvarer», «Andre tjenester» og «husleie» bidro til prisveksten fra mai 2000 til mai 2001, hhv med 1,97, 1,17 og 0,81 prosentpoeng. Innenfor «andre tjenester» bidro komponenten «andre viktige priskomponenter» til prisveksten med 0,76 prosentpoeng og innenfor «andre norskproduserte konsumvarer» bidro komponenten «lite påvirket av verdensmarkedets priser» med 1,50 prosentpoeng til veksten i totalindeksen. «Importerte konsumvarer» bidro med 0,08 prosentpoeng til prisøkningen fra mai 2000 til mai 2001

4.2 Offentlige tjenester

Det offentlige tjenestetilbudet blir finansiert på ulike måter, bl.a. gjennom direkte skatter, avgifter og brukerbetaling. Noen offentlige tjenester tilbys gratis, andre tilbys med en viss egenandel eller til selvkost. I konsumprisindeksen inngår offentlige tjenester bare i den grad det er satt en pris på tjenestene. Noen tjenester leveres eksklusivt av det offentlige til vedtatte priser, mens andre tjenester leveres enten i samarbeid eller i konkurranse med private aktører. Det kan således være problematisk å skille ut og kategorisere tjenester som fullt ut offentlige, og av samme grunn kan det være vanskelig å få en samlet oversikt over prisutviklingen på offentlige tjenester.

Kommunale tjenester utgjør en viktig del av det offentlige tjenestetilbudet. Prisene på kommunale tjenester har økt betydelig i de siste årene. Dette har bl.a. sammenheng med at. kommunale tjenester i større grad har blitt brukerfinansiert, og for kommunale tjenester som vann, avløp, renovasjon, feiing, barnehagetjenester og hjemmehjelp, er brukerbetaling vanlig. I den kommunale helse- og tannhelsepleien er det i mindre grad egenbetaling. For kommunale tjenester skal ikke kommunene beregne seg høyere priser enn det som reflekterer kostnadene ved å levere tjenestene (inkludert kostnader som følger av ulike offentlige krav og reguleringer).

4.2.1 Kommunale avgifter/gebyrer

Fra og med august 1999 ble ny konsumklassifisering innført i konsumprisindeksen. Den nye klassifiseringen innebærer at husleiekomponenten splittes i betalt og beregnet husleie. Betalt husleie bygger på husleier for ulike typer eierformer hvor andelsboliger og rene leieboliger har størst andel. Beregnet husleie måler selveiernes bokostnader og baseres på observerte husleier for tilsvarende boliger i leiemarkedet. 34

Det vil være en viss usikkerhet i hvilken grad endringer i prisene på de kommunale tjenestene fanges opp av konsumprisindeksen. Frem til august 1999 var ikke kommunale gebyr knyttet til bolig representert med egne representantvarer i konsumprisindeksen. Endring i gebyrene var derfor representert ved endring i betalt husleie, inkludert fritidsbolig. Fra august 1999 er kommunale gebyr skilt ut med egne representantvarer i konsumgruppe 044 «Andre tjenester knyttet til bolig». 5 Denne gruppen har en vektandel i konsumprisindeksen på om lag 1,29 prosent. For andelshavere i borettslag betales kommunale gebyrer gjennom husleien. Kommunale gebyrer påvirker dermed konsumprisindeksen på to måter. For det første gjennom den innvirkning som de har på husleiene i borettslag mv. og gjennom bokostnadene for selveiere, og for det andre gjennom endringer i budsjett-/vektandelen. Utviklingen i kommunale gebyrer for vann, renovasjon, avløp og feiing, dekkes av en årlig undersøkelse, se tabell 4.5.

De kommunale gebyrene for renovasjon, feiing, vann og avløp har siden 1995 steget sterkere enn konsumprisindeksen. Årsakene til denne utviklingen er flere, bl.a. er det grunn til å tro at selvfinansieringsgraden har økt og at subsidiene har blitt tilsvarende redusert. Høyere gebyrer for kommunale tjenester knyttet til egen bolig følger også som et resultat av økte kostnader i tilknytning til nye statlige krav og reguleringer. Fra januar 2000 til januar 2001 har samtlige gebyrer for ovennevnte tjenester økt sterkere enn konsumprisindeksen, fra 7,1 prosent økning for renovasjon til 8,6 prosent for vannavgiften. Dette er noe mer enn for tilsvarende periode ett år før. Når det gjelder utviklingen i kommunale gebyrer er det også betydelige geografiske forskjeller, jf. tabell 4.6.

Generelt kan man si at bakgrunnen for de geografiske forskjellene i veksten i kommunale gebyrer både er å finne i ulike kostnadsforhold, men også i ulike strategier for prissetting av slike tjenester. Prisforskjeller kan også forklares i kvalitetsforskjeller på tjenestene. Gebyrene har hatt en klart sterkere stigning enn KPI i 2000. Som nevnt inngår kommunale gebyrer fra 2000 i KPI med egne representantvarer.

4.2.2 Andre kommunale og offentlige tjenester

Konsumgruppen «Sosiale omsorgstjenester» omfatter representantvarene «skolefritidsordningen», «barnehagetakster», «lønn til husmorvikar» og «lønn til hjemmehjelp». Samlet hadde «Sosiale omsorgstjenester» i 2000 en vekt på om lag 1,3 prosent i konsumprisindeksen.

I representantvaren «barnehagesatser» inngår både kommunale og private barnehager. Tabell 4.7 viser utviklingen i barnehagesatser i perioden 1995 til 2000.

Tabell 4.7 viser at barnehagesatsene i de fem siste årene har økt prosentvis mer enn konsumprisindeksen. Sett under ett har satsøkningen i perioden vært sterkest i de private barnehagene. Fra 1999 til 2000 var imidlertid satsøkningen for kommunale barnehager og private barnehager den samme.

Under konsumgruppen «helsepleie» finner vi bl.a. tannlegehjelp og legehjelp utenom institusjon. Dette er i hovedsak private tjenester, men har i større eller mindre grad tilskudd fra det offentlige. Dessuten drives det i noen grad lege- og tannlegetjeneste på kommunal basis. Når det gjelder den kommunale tannhelsetjenesten er denne i stor grad rettet mot spesielle grupper (bl.a. skolebarn) og egenandeler er lite utbredt. I den grad kommunale innsparinger skjer gjennom reduksjon av tilbudet, påvirkes ikke prisnivået. For legetjenester, ved f. eks. kommunale legesentre eller poliklinikker på sykehus, følges avtalte satser. Kommunene yter ellers driftstilskudd til private leger etter bestemte regler og etter avtale med den enkelte lege. I konsumprisindeksen registreres bare de fastsatte egenandelssatsene. Betaling for opphold på kommunale sykehjem mv. kommer ikke med i konsumprisindeksen.

Kinodrift inngår også i det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg til de kommunale tjenestene inngår noen tjenester i konsumprisindeksen som blir levert av offentlig eide selskaper. Dette gjelder blant annet portotakstene, TV-lisensen og NSBs takster. Tabell 4.8 viser prisutviklingen for utvalgte konsumgrupper og representantvarer som inngår i konsumprisindeksen.

Prisene på de fleste utvalgte offentlige tjenestene i tabell 4.8, med unntak av «passasjertransport T-bane og trikk» og «posttjenester», steg i perioden 1999 til 2000 prosentvis mer enn konsumprisindeksen. Prisene på «sosiale omsorgstjenester» steg sterkest. Sammenholdt med prisutviklingen på kommunale tjenester i tilknytning til egen bolig og utviklingen i de kommunale barnehagesatsene, er det grunnlag for å si at prisene på offentlige tjenester som direkte og indirekte inngår i konsumprisindeksen, i de senere årene har steget relativt mer enn konsumprisindeksen.