Utdanningsstatistikk

UFD, Læringssenteret og SSB samarbeider om utdanningsstatistikken. Det meste av statistikken utarbeides av SSB. Læringssenteret har ansvaret for statistikk om søkere, inntatte elever og formidlede lærlinger i videregående opplæring, i tillegg til karakterstatistikk.

Det er tatt initiativ til forbedring og videreutvikling på områdene:

• effektivisering og forbedring av innhenting, kvalitetssikring og publisering av eksamensstatistikk for grunnskolen.

• samordning og forbedring av skoleregistrene i Norge, med utgangspunkt i skoleregisteret i Bedrifts- og foretaksregisteret i SSB.

Følgende prosjekter er igangsatt i samarbeidet mellom UFD, Læringssenteret og SSB:

• Årlig statistisk analysepublikasjon om «Utdanning i Norge» erstatter publikasjonsserien Aktuell utdanningsstatistikk.

• Økt web-publisering av aktuelle tema i Dagens statistikkartikler, (utdanningsstatistikken skal være pilotområde i utviklingen av SSBs brukerstyrte statistikkbank og det skal utarbeids en lommeutgave av utdanningsstatistikk i Norge på engelsk og norsk). Den statistiske analysepublikasjonen skal utarbeides i samarbeid mellom SSB, Læringssenteret og forskere fra utdanningssektoren.

• Statistikkbanken er en brukerstyrt publiseringsdatabase som gjør det mulig for brukerne og selv lage ferdige tabeller på internett. Statistikkbanken skiller seg fra andre publiseringsprodukter ved at den gjør det mulig å publisere mer statistikk og utvikle bedre funksjonalitet. Statistikkbanken vil bl.a. gjøre det mulig å frigi mer detaljert statistikk, f.eks på skolenivå, i spesialtilpassede lukkede passordbeskyttede løsninger til offentlig planlegging eller forskning, uten å bryte med hensynet til vern av personer og oppgavegivere. Læringssenteret har tatt initiativ til at utdanningsstatistikken skal være et pilotområde i statistikkbanken, samtidig som Læringssenteret og UFD skal være pilotbrukere.

Nasjonal utdanningsdatabase

Ett nytt system for den individbaserte utdanningsstatistikken er under utarbeiding. Det nye systemet vil gjøre det enklere å publisere utdanningsstatistikk, utarbeide gjennomstrømningsanalyser og koble utdanningsstatistikk med annen individbasert statistikk som f.eks arbeidsmarkeds- og inntektsstatistikk. Prøvedatabasen er ferdig etablert, og er under utprøving i 2002. Eksempler på statistikk som enklere vil kunne utarbeides med den nye utdanningsdatabasen er

• Kompetanse hos lærere og annet utdanningspersonell

• Andel elever som gjennomfører videregående opplæring på normert tid

• Tabeller over overganger mellom utdanning og arbeidsliv.

KOSTRA-prosjektet

Fra og med inneværende år deltar samtlige kommuner og fylkeskommuner i KOSTRA-prosjektet. Prosjektet omfatter statistikk for forholdet mellom ressursbruk og kvalitet i kommunal sektors tjenesteproduksjon. Statistikken publiseres i form av

• Indikatorsett for prioriteringer

• Dekningsgrader

• Produktivitet

• Utdypende tjenestetall vedrørende tjenesteproduksjon i kommunal sektor.

Statistikken er spesielt tilrettelagt for benchmarking mellom kommuner bl.a. ved at kommunene er inndelt i sammenlignbare grupper etter folketall, grad av frie disponible inntekter og grad av bundne kostnader, men statistikken gir ikke kostnadstall på skolenivå.

KOSTRA-prosjektet omfatter en vesentlig utvidelse av innholdet i statistikken for grunnskole og videregående opplæring, samtidig som regnskapsstatistikken er utvidet.

For å kunne oppnå best mulig kvalitet på Kostra, er det avgjørende at kommune- og skolesektoren bruker den aktivt i sin løpende styring og resultatoppfølging. For å tilrettelegge for dette har KRD flere utviklingsprosjekter knyttet til konkret bruk av KOSTRA-data, bl.a. KRDs kommunenettverk for effektivitet og fornyelse og forsøket med bruk av balansert målstyring i kommunene.

Forskning og evaluering

Læringssenteret iverksetter og følger opp forskning og evaluering innenfor to hovedkategorier:

• Evaluering og/eller aksjonsforskning knyttet til nasjonalt initierte utviklingsprosjekter.

• Forskning og utredning knyttet til nasjonale innsatsområder der det er behov for utdypende kunnskap.

Forskningsprosjektene lyses normalt ut gjennom en åpen anbudsrunde, men i enkelte tilfelle benyttes begrenset utlysning. Forskningsmiljøene velges ut fra gitte kriterier definert i kravspesifikasjon for prosjektet. Ved større prosjekter brukes også ekstern forskningskompetanse ved utvelgelse av miljøer. Prosjektene følges også av eksterne referansegrupper.