12 Et forbedret informasjonsgrunnlag

12.1 Innledning

Utvalgets arbeid har avdekket at det er et forbedringspotensiale når det gjelder informasjon om grensehandel og grensehandelsrelaterte spørsmål. Statistikkgrunnlaget for både omfang og sammensetning av grensehandelen bør forbedres. Utvalget vil dessuten peke på at det er behov for ytterligere informasjon om sentrale størrelser i modellen som ble presentert i kapittel 10, og forbedringer i beregningsmodellens spesifikasjon.

For å bedre den generelle forståelsen av grensehandelen og for å gi et bedre datagrunnlag til en eventuell beregningsmodell, foreslår utvalget at det bl.a. arbeides videre med følgende:

• en jevnlig kartlegging av grensehandelens omfang og sammensetning. En slik undersøkelse kan for eksempel gjennomføres hvert 5. år.

• jevnlige prisnivåundersøkelser i grenseregionene

• elastisitetsanalyser for tobakk i Norge

Utvalget presiserer viktigheten av at arbeidet med disse problemstillingene ses i sammenheng, slik at utbyttet av undersøkelsene for den samlede forståelsen av grensehandelen og dens virkninger på avgiftsinntektene blir størst mulig.

I 12.2 gis en kort liste over enkelte prosjekter som vil kunne bedre informasjonsgrunnlaget om grensehandelen.

12.2 Enkelte aktuelle prosjekter

Det er behov for ytterligere informasjon om sentrale størrelser i beregningsmodellen og det er viktig å få fram informasjon om grensehandel generelt. I det følgende vises det til ulike prosjekter som kan forbedre beslutningsgrunnlaget på dette feltet. Blant annet på grunn av den knappe tiden utvalget har hatt til rådighet er denne listen langt fra uttømmende, men viser til noen pågående prosjekter og forslag til nye prosjekter som kan bidra til å forbedre beslutningsgrunnlaget. Prosjektene er listet i tilfeldig rekkefølge, med institusjonsnavn i parentes.

a) Regelmessig prisnivåundersøkelse i grensehandelsregionene i forbindelse med kjøpekraftsundersøkelsen (SSB)

I forbindelse med kjøpekraftsundersøkelsen ("European Comparison Programme" - en kartlegging av relative prisnivåer i deltakerlandene) blir det hvert tredje år samlet inn priser på et stort utvalg forbruksvarer og -tjenester i de fleste europeiske land. Dersom rådataene fra prisinnsamlingen i Danmark og Sverige blir stilt til disposisjon, noe som krever tillatelse fra disse landene og fra Eurostat, vil en ha tilgang til et materiale som gjør en i stand til å sammenligne gjennomsnittspriser for enkeltprodukter i Danmark, Norge og Sverige generelt. Parallelt med dette kan det foretas en prisinnsamling i grenseregionene, basert på kjøpekraftsundersøkelsens produktliste. Dette gir et grunnlag for å analysere både "allmenne" prisforskjeller mellom landene og spesielle forhold i grensehandelsregionene.

b) Kartlegging av grensehandelens sammensetning: Bruk av scannerdata (SSB)

I arbeidet med prisnivåstatistikk i grensehandelsområdene støter en på spørsmålet om kundenes handlemønster. Spørsmålet er aktuelt både i sammenstillingen av relevante produktlister, og når det gjelder vekting av varene i "handlekurven." Ofte har produktlistene blitt bygget opp ut fra hva en har "trodd" om grensehandelens fordeling på produkter, og en har nøyd seg med å sammenligne prisene produkt for produkt, altså uveiet.

Scannerdata fra dagligvarebutikker på grensen vil kunne gi verdifull informasjon om grensehandelens sammensetning, særlig når det gjelder matvarer.

c) Videreutvikling av Forbruksundersøkelsen med hensyn til grensehandel (SSB)

Statistisk sentralbyrå gjennomfører årlige forbruksundersøkelser. Disse tjener blant annet som kilde til beregning av husholdningenes forbruk i nasjonalregnskapet. Videre kartlegger undersøkelsen forbruket i forskjellige grupper av husholdninger.

Eurostat har anbefalt de nasjonale statistikkprodusentene å måle ”Cross-border comsumption expenditure” Ved å ta inn spørsmål om slike kjøp siste 12 måneder i undersøkelsen, vil Statistisk sentralbyrå oppfylle anbefalingen fra Eurostat. Et slikt tilleggsspørsmål vil også bedre informasjonsgrunnlaget om grensehandelen. Dette kan gjennomføres uten vesentlig økning i kostnadene.

d) Grensehandelens omfang i UT(utenrikstransaksjoner)-prosjektet (SSB)

Målsetningen med UT-prosjektet er å dekke norske husholdningers samlede innkjøp i utlandet. Nasjonal- og utenriksregnskapets statistikkbehov er prioritert. Etablering av statistikk som belyser omfang for grensehandel er på den måten ikke noe selvstendig mål i UT, men vil heller være et biprodukt. Utvalget vil anbefale at denne statistikken utformes på en slik måte at en både kan få pålitelige anslag for de samlede kjøpene i utlandet og for de enkelte varegruppene.

e) Etablering av en indikator for grensehandel med alkoholvarer

Det har fra tid til annen vært etterlyst en indikator som forholdsvis raskt kunne si noe om utviklingen i grensehandelen med alkohol. Etter utvalgets mening er det ønskelig å etablere en slik indikator. Dette kan enklest gjøres ved at en sammenligner utviklingen i Systembolagets salg i grensekommunene mot Norge med salget i et område bestående av svenske kommuner som ligner grensekommunene med hensyn til næringsgrunnlag, befolkningsstørrelse, detaljhandelsomsetning mv. Avviket i omsetningens nivå og utvikling mellom grensekommunene og kontrollområdet kan tilskrives endringer i grensehandelen.