8 Lovlig handel over landegrensene

8.1 Innledning

Med økende personlig mobilitet og handel over landegrenser settes beskatningen av enkelte varer under press, fordi det fins eller organiseres andre måter å omsette slike varer på. Dette gjelder både lovlige metoder, som grensehandel, hjemmeproduksjon av vin og øl og tax-free handel, så vel som ulovlig hjemmebrenning av alkohol og smugling av varer. Felles for disse alternative omsetningskanalene er at forbruket ikke blir registrert i norsk økonomi, og dermed ikke gir innenlandske skatteinntekter. Dette kapitlet omhandler primært motivene for og omfanget av grensehandel. Innledningsvis gjøres det imidlertid kort rede for Reisegodsforskriften som utgjør rammebetingelsene både for tax-free handelen og for grensehandelen.

Reisegodsbestemmelsene tillater også innførsel av varer til Norge uten at de er avgiftsbelagt i noe land, såkalt tax-free handel. Denne handelen har tradisjonelt vært knyttet til internasjonale områder, som internasjonalt farvann og flyhavner, ved personforflytninger mellom land. Dessuten er det i enkelte land brukt ”tollfrie soner” som distriktspolitisk virkemiddel. Utvalget vil ikke se nærmere på tax-free handelen.

Handelen med Sverige er helt dominerende i grensehandelssammenheng. I kapitlet legges derfor hovedvekten på grensehandelen med Sverige.

8.2 Rammebetingelser - reisegodsbestemmelser og forenklet fortolling

8.2.1 Reisegodsbestemmelser

Vilkårene for grensehandel og avgiftsfri handel bestemmes av de nasjonale reisegodsbestemmelsene. Norge står fritt til selv å bestemme størrelsen på innførselskvotene uavhengig av EU/EØS-regelverket.

Reisegodsforskriften 1 består av to deler: Den ene knytter seg til kvotebelagte varer som er begrenset av volummål, og den andre angir beløpsgrenser for avgiftsfri innførsel. I Norge lå beløpsgrensene fast i årene 1986 til 1996, for deretter å bli utvidet både i 1997 og 2003.

Varene som er kvotebelagte for avgiftsfri innførsel er alkohol, tobakk samt kjøtt og ost. For alle varer gjelder avgiftsfriheten innenfor beløpsgrensene. Fra 10. januar 2003 gjelder følgende kvoter:

1. 1 liter drikk med alkoholstyrke over 22 til og med 60 volumprosent og 1 liter drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 22 volumprosent, eller 2 liter drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 22 volumprosent,

2. 2 liter øl med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent, eller annen drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 4,75 volumprosent.

Som før kan en fylle opp både a og b. Endringen i kvotene innebærer f.eks. at øl går inn i både a og b (fordi betegnelsen brennevin og vin er fjernet i a, slik at den bare følger alkoholinnhold). Dette betyr at en nå kan ta med 4 liter øl dersom en ikke medbringer andre alkoholholdige drikkevarer. Før fikk en kun ta med seg 2 liter øl, og fikk valget mellom ikke å ta med seg mer alkoholholdig drikk, eller ta med 1 liter brennevin/ 1 liter vin eller 2 liter vin. I tillegg er den såkalte rusbrusen tatt inn som et alternativ til øl i a og b.

Tobakkskvoten er ikke endret (med unntak av opphevelse av særkvoten på 400 sigaretter/500 g tobakk for personer bosatt utenfor Europa), og utgjør fortsatt a) 200 sigaretter/250 g andre tobakksvarer og b) 200 sigarettpapir.

Fram til 10. januar 2003 var det kvotebegrensning på kjøtt på tre kg pr. person for personer som er 12 år og eldre. Fra da ble kvoten utvidet til å omfatte 10 kg til sammen av kjøtt, kjøttvarer, ost og fôrvarer, med unntak av katte- og hundemat.

Kvotene på 5 kg sukker og 1 kg sjokolade- og sukkervarer ble opphevet fra 10. januar. Innførsel av disse varegruppene følger nå verdigrensen.

Den lille tax-free kvoten (40 sigaretter/100 g tobakk) for opphold i utlandet under 24 timer er også opphevet. Det er imidlertid åpnet for å ta med full kvote (alkohol og tobakk) hvis den er kjøpt beskattet i et EØS-land. Dette gjaldt før bare for land i Norden.

8.2.2 Forenklet fortolling

I tillegg til den avgiftsfrie kvoten på alkohol og tobakk, kan en medbringe ytterligere en mindre mengde mot såkalt forenklet fortolling. Forenklet fortolling innebærer at det betales ordinære avgifter, men etter en sjablonmessig sats. Denne fortollingen utføres direkte ved grensepassering, og aldersgrensene for innførsel er de samme som ved avgiftsfri innførsel. Varer importert med forenklet fortolling inngår i det norske avgiftssystemet. Mot forenklet fortolling kan en innføre følgende varer og mengder:

1. Drikker med alkoholstyrke over 4,75 volumprosent og inntil 60 volumprosent: Inntil 4 liter

2. Øl over 2,5 volumprosent og annen drikk med alkoholstyrke over 2,5 og inntil 4,75 volumprosent: Inntil 10 liter

3. Røyke- og skråtobakk, snus, sigarer og sigarillos: Inntil 500 gram

4. Sigaretter: Inntil 400 stk.

5. Sigarettpapir og -hylser: Inntil 400 stk.

8.3 Grensehandel

8.3.1 Skillet mellom grensehandel og privat vareimport og ferieforbruk

Grensehandel oppstår over landegrenser ved store forskjeller i pris eller utvalg mellom naboland. Ofte er det forskjeller i skattetrykket som gir opphav til prisforskjeller, men også valutakurser kan ha betydelig innvirkning. Dessuten kan andre forhold som økonomisk organisering og konkurransesituasjonen påvirke prisnivået.

Utvalget har valgt å benytte følgende definisjon av grensehandel:

Grensehandel omfatter varer som innføres avgiftsfritt til Norge i medhold av Reisegodsforskriften i forbindelse med handelsmotiverte reiser. Varene får avgiftsfritak i Norge, men er avgiftsbelagt i innkjøpslandet.

Denne definisjonen utelukker avgiftsfri handel (tax-free), reiselivsbetinget handel og varekjøp der varene fortolles og avgiftsbelegges i Norge, eksempelvis bilkjøp og større møbelkjøp. Nordmenns forbruk i forbindelse med ferieturer eller forretningsreiser i Sverige må vurderes på linje med ferie- og forretningsreiser til andre land, og holdes utenom grensehandelen, dette forbruket gjøres nærmere rede for i nasjonalregnskapets satellittregnskap for turisme. Det må imidlertid presiseres at i praksis kan skillet mellom turisme og handel være uklart. Mulighetene for å handle varer til lavere pris over grensen kan for eksempel tas med i betraktning ved valg av reisemål.

8.3.2 Reisens motiv og effektiviteten av tiltak

Det er først gjennom å avdekke folks formål med turene til Sverige, at en kan få fram motivet for at en eventuelt velger å handle der. Særlig viktig vil det være å få vite hvor stor andel som faktisk er påvirkelig gjennom tiltak, og i tilfelle hva slags tiltak som bør iverksettes. Omfanget av utenlandseiser med annet formål enn handel vil for eksempel neppe kunne reduseres med utgangspunkt i det norske særavgiftsnivået.

Nordmenn som legger igjen penger i Sverige, kan ha vidt forskjellig motivasjon både for handel og for selve turen. Innledningsvis kan det være nyttig å skille mellom tre hovedtyper av motiv for dem som foretar innkjøp i nabolandet:

1. Rent handelsmotiverte:

   1. Prisen avgjørende

      For denne gruppen reisende vil den reelle prisen på varene over grensen være bestemt av utsalgsprisen i Sverige, valutakurs og reisekostnader. I reisekostnadene inngår for eksempel utgifter til bensin og tidsbruken til personen.

   2. Vareutvalget avgjørende

      For personer i denne gruppen er det ikke utelukkende pris og transaksjonskostnader som bestemmer handleatferden: Når vareutvalget er et avgjørende motiv, er det usikkert hvor mye prisendringer i seg selv vil bety for endringer i handelen. Det er for øvrig godt dokumentert innenfor forbrukerforskningen at det ikke er pris alene som styrer innkjøpsmønster og handlevaner, jf. f.eks. Kassarjian and Robertson (1991), Lavik (1990).

2. Ferie-/fritidsmotiverte:

   1. Egen hytte, campingvogn eller båt i grensenært område

   2. Ferierende lengre inn i Sverige

   3. Dagsturister som "tar seg en tur" over grensa, enten fra lokalområdet eller dagstur fra fjernere områder (Oslo), og der selve turaspektet er viktig. Personer som er motivert av ferie- eller fritidsbetingede formål, kan i varierende grad la seg påvirke av forskjeller i prisnivået. De som tilhører pkt. a) og b) er ikke i nevneverdig grad påvirket av prisforskjeller. Personer motivert ut fra pkt. c) kan la prisforskjellene påvirke valg av reisemål. Det innebærer at deler av kostnadene ved reisen kan sees som finansiert ved handel til lavere priser.

3. Forretnings- og arbeidsreisende:

   For personer på yrkesbetinget reise er lavere priser ingen utløsende faktor for reisen, men disse personene kan likevel benytte anledningen til å gjøre innkjøp til lavere priser.

Disse ulike typegruppene vil ha forskjellig motivasjon og adferd ved grensehandel, og i mange tilfeller vil det være vanskelig å vite hvilket motiv det var som utløste handleatferden. Handling koples med ferie- og fritidsaktiviteter, og handelsreiser er ofte mer å betrakte som dagsutflukter enn rene handleturer. Dette perspektivet ved handel er i de senere år blitt mer fokusert på, og tillegges nå vekt ved planlegging og bygging av kjøpesentra. Handel koples med opplevelse, en selger opplevelser som vare, og opplevelsesaspektene ved handel blir stadig mer framtredende, jf. Campbell (1993).

I grensepasseringsundersøkelsen 2000 (Ericsson 2001) ble motivet for å krysse grensen mellom Norge og Sverige kartlagt. Betydningen av handlemotivet varierer mye mellom de ulike grensepasseringsstedene. Det er særlig trafikken over Svinesund som er handelsorientert, jf. tabell 8.2.

Handletilbøyeligheten 2 varierer avhengig av formålet med turen. Innkjøpstrafikken er, naturlig nok, 100 pst. handleorientert, mens personer med andre motiver handler i varierende grad. Mange handler med seg varer fra Sverige når en først er der, selv om det ikke er handelsmotivet som trekker disse personene over grensen. Blant de som ikke er på handletur er det likevel en merkbar andel som ikke lar seg friste av svenske tilbud, jf. tabell 8.3.

Trafikkstrukturen ved den enkelte grenseovergang vil være avhengig av tilbudet på svensk side. Dette er en hovedårsak til Strømstads nåværende dominans som handelsdestinasjon. Stedet har vært attraktivt både som ferie- og dagsturdestinasjon i mange år, der grunnlaget er bl.a. de store befolkningskonsentrasjonene tett opp til grensen på norsk side.

Motivet for reisen vil være avgjørende for i hvilken grad endringer i det norske særavgiftsnivået vil påvirke grensehandelen. Dette gjelder i utgangspunktet også for handelsmotiverte reiser, dersom handelsmotivet skyldes annerledes vareutvalg eller handel med varer som ikke er pålagt norske særavgifter. De aller fleste oppgir kjøttvarer som den viktigste varegruppen i forbindelse med grensehandel. Endringer i valutakursen er også av stor betydning for prisforskjellene.

8.3.3 Grensehandel - et vanskelig felt å kartlegge

I Norge har en siden midt i 1990-årene vært opptatt av grensehandel som fenomen og økonomisk størrelse. Det er imidlertid vanskelig å følge utvikling og omfang, nettopp på grunn av at dette forbruket er uregistrert. En mangler derfor gode opplysninger om det faktiske omfanget. Det er først i de senere årene at det er gjort mer omfattende forsøk på å fastsette størrelsen på denne handelen gjennom valutastatistikk, detaljhandelsomsetning og biltrafikk, jf. boks 8.2. At en i de aktuelle grensehandelsområdene også har betydelig turisme forkludrer bildet i forhold til å isolere grensehandelseffekter ved hjelp av svensk detaljhandelsstatistikk. Regionaløkonomisk vil en nemlig i områder med mange tilreisende turister i forhold til lokalbefolkning registrere de samme effektene som grensehandel medfører i grensehandelsområdene

Det er betydelig usikkerhet knyttet til beregninger av det totale omfanget av norsk grensehandel. Handelens og servicenæringenes hovedorganisasjon (HSH) har anslått omfanget av grensehandelen med Sverige ved hjelp av den såkalte handelsanalysemodellen (HSH 1996 og 2000), mens Stiftelsen Østfoldforskning har benyttet seg av grensepasseringsundersøkelser for å anslå omfanget av grensehandelen (Ericsson 2001).

Grensepasseringsundersøkelser er brukt i mange år, bl.a. av danskene, til å anslå handel over den dansk-tyske grensen (Bygvrå 1992, 1997). Hvordan undersøkelsen er brukt i Norge er nærmere redegjort for i boks 8.3. I tillegg til de nevnte studiene er det gjennomført meningsmålinger om grensehandel i regi av meningsmålingsinstitutter (Opinion 1999 og 2000; MMI 1999). Disse målingene er imidlertid ikke egnet til å estimere samlet nivå på grensehandelen.

På ett svært sentralt punkt har det helt fram til år 2000 vært samsvar mellom resultatene fra de to nevnte undersøkelsene. Det gjelder omfanget av grensehandelen i Strømstad, som anslås til å ligge på noenlunde samme nivå. Handel over Svinesund målt i absolutte tall er i samme størrelsesorden i begge disse kildene. I tabell 8.4 er resultatene fra de to ulike kildene sammenstilt.

Det er grunnlag for å anta at den norske grensehandelen i Sverige er begrenset oppad av den registrerte omsetningen i detaljhandelen i de svenske grensekommunene. Den totale omsetningen utgjør en maksimalgrense for mulig grensehandel.

Med utgangspunkt i omfanget av registrert handel i Strømstad og fordelingen av biltrafikken over grensen, bruker utvalget et estimat på 3,2-3,5 mrd. i år 2000 som utgangspunkt for oppdatering av grensehandelens omfang og struktur. Dette estimatet omfatter både utvalgets definisjon av grensehandel og handel i forbindelse med ferie- og arbeidsreiser. Estimatet er i tråd med Nordplans ”Handelsutredning för Strømstad” (2002) i forbindelse med planer om et nytt kjøpesenter ved Skee, der det sies om grensehandelen fra Norge:

” Norrmännens gränshandel var i storleksordningen 3,5 mrd. NOK i år 2000 i Sverige” (Nordplan 2002, s. 46).

8.3.4 Geografisk avgrensning

For å kunne få et inntrykk av i hvilke grensekommuner grensehandelen er størst, kan en se på hvilke kommuner som har en større andel av detaljhandelen enn av befolkningen i grensekommunene. Om detaljhandelen utgjør en større andel enn befolkningen, kan det være grunn til å hevde at det finner sted en merkbar grensehandel i kommunen.

Den samlede omsetningen i detaljhandelen - inklusive handel på Systembolaget – var i 1999 for alle grensekommuner til sammen i underkant av 8 mrd. SEK. 3 Den fastboende befolkningen i de samme kommunene var rundt 163 000 innbyggere. Dette er vist i tabell 8.5.

Av tabell 8.5 går det også fram at det blant grensekommunene bare var Strømstad som hadde en større andel av detaljhandelsomsetningen enn av befolkningen. Det går klart fram at Strømstad utmerker seg som den fremste grensehandelskommunen. Ser en bare på omsetningen ved Systembolaget, som nok er en bedre indikator, var det fire av kommunene som hadde en større andel av Systembolagsomsetning enn av befolkningen. Det var særlig i Eda og Strømstad at avvikene var store, men også Åre og Årjäng hadde en større andel av Systembolagsomsetningen enn av befolkningen.

Grensepasseringene med personbil er også en indikator på hvor grensehandelen mellom landene foregår; det kan vanskelig foregå stor grensehandel hvis det er liten trafikk over grensen. I figur 8.1 er personbiltrafikken over grensen mot Sverige fordelt etter grenseovergang, og figuren anskueliggjør klart at biltrafikken er sterkt konsentrert til tre grenseoverganger. Nær 85 pst. av grensepasseringene foregår fra Magnor og sørover. Svinesund har alene halvparten av alle grensepasseringer, og over tre fjerdedeler (78 pst.) av grensepasseringene går over de tre største grenseovergangene

Kilde: Statens vegvesen.

Den alt overveiende delen av grensehandelen med Sverige er konsentrert til noen få områder, framfor alt Strømstad (Svinesund), men også Årjäng (Ørje) og Eda (Magnor). Dette blir bekreftet både av størrelsen på detaljhandelsomsetningen i disse grensekommunene, av antall bilpasseringer over grensen og ved Systembolagsomsetningen.

Grensehandelen med Danmark er beskjeden sammenlignet med Sverige. Det Danske Skatteministerium har anslått at nordmenns handel i Danmark til om lag 0,5 mrd. DKK. Undersøkelser viser at om lag 8-10 pst. av norske reisende til Danmark oppgir handel som hovedformål med reisen (Dansk Skatteministerium 2001; MMI Fakta 1999).

Grensepasseringene over den norsk-finske og norsk-russiske grensen er av svært beskjedent omfang, noe som er naturlig tatt i betraktning de lange avstandene til befolkningskonsentrasjonene på norsk og finsk side av grensen.

8.3.5 Utvikling fra 2000 - ytterligere konsentrasjon av grensehandelen

Utvalget har sett nærmere på detaljhandelsstatistikken i de tre største svenske grensehandelskommunene Strømstad, Årjäng og Eda.

Detaljhandelsstatistikken fra det svenske momsregisteret (Statistiska Centralbyrån 2002) gjør det mulig å følge utviklingen for detaljhandelen kommunevis i Sverige. Utvalget har to tallserier for svensk detaljhandelsomsetning i de tre store grensehandelsdestinasjonene. 4 Tallseriene er ikke direkte sammenliknbare med hverandre, men innbyrdes konsistente. Den ene tallserien går fra 1992 til 1999 (HUI), den andre fra og med 1997 til og med 2001 (Statistiska sentralbyrån). Begge serier viser samme utvikling, og tallene er klare. På alle tre stedene vokser omsetningen i detaljhandelen relativt sterkt sammenlignet med gjennomsnittlig vekst i Sverige, som i perioden 1997-2001 var på om lag 10 pst. (HUI 2001). I Strømstad har veksten i detaljhandelsomsetningen vært på nær 150 pst. i denne perioden, mens Eda og Årjäng kan vise til 24 respektive 32 pst., jf. figur 8.2.

Kilde: Statistiska Centralbyrån: Regional omsättningsstatistik, spesialkjøringer av detaljhandelsstatistikken fra momsregisteret.

Ingen av disse tre kommunene har en næringsmiddelomsetning som lar seg forklare bare ut fra antall fastboende og turister. Strømstad har en omsetning pr. capita i detaljhandelen som er mer enn fem ganger så stor som landsgjennomsnittet. Eda og Årjäng ligger også på høyde med eller litt over landsgjennomsnittet, noe som er et høyt tall for disse kommunene (jf. Ericsson 1996). Alle kilder viser imidlertid at det foregår en klar konsentrasjon av handelen til Strømstad, og at tendensen til konsentrasjon har vært særlig sterk i siste halvdel av 1990-årene. Tallene bekrefter altså en vesentlig forskyvning i ”markedsandeler” mellom grensekommunene.

Det kan identifiseres tre forhold som favoriserer handel i Strømstad på bekostning av andre områder:

• Det har foregått (og foregår fortsatt) en svært stor vekst på tilbudssiden i Strømstad, både antall butikker og samlet tilbud har vokst i dybden og bredden. I dagligvarebransjen, særlig på kjøttvarer, skal det etter hvert mye til for å konkurrere med tilbudet på svensk side av grensen.

• En generell utviklingstrend i handelen er at ”større” vinner over ”mindre”, og at kjøpesentra tar en stadig større andel av handelen. Både Svinesunds- og Nordby-områdene i Strømstad er nå blitt store handelsområder.

• En generell utvikling er en stadig større flerfoldighet i folks motiver for aktivitet. Konsumenter blander handels-, opplevelses- og turaspektene, og motivene blir mer sammensatte også for grensehandelsturer. Denne utviklingen favoriserer allerede godt utbygde turist- og handelssentra.

Utviklingen i biltrafikken over grensen bekrefter dette bildet. I tillegg til at trafikken over Svinesund er størst, er det også den som vokser mest, jf. figur 8.3. Det totale antall passerte personbiler over grensen mot Sverige tilsier at vekstrater fra Strømstad ikke kan gjelde for alle kommuner langs grensen. 5 Samlet har personbiltrafikken over grensen økt med om lag 15 pst. fra grensepasseringsundersøkelsen i 2000 fram til 2002.

Kilde: Statens Vegvesen Østfold, Hedmark og Nord-Trøndelag.

Det er lite i utvalgets materiale som tyder på at grensehandelen er omfattende langs hele grensen. Det kan belegges gjennom trafikktall, befolkningstall og omsetningstall fra detaljhandelen i Sverige. Det er heller ingen grunn til å tro at handelen i alle kommuner langs grensen vokser i takt med den i Strømstad. Kildene utvalget har tilgjengelig, tilsier at handelen i Strømstad er størst, at den vokser svært raskt, og at Strømstads andel av grensehandelen stadig øker.

8.3.6 Grensehandelens omfang i 2002

Basert på utviklingen i personbiltrafikken over grensen, og samlede handelstall estimert for år 2000 kan en lage en framskrivning av grensehandelen til år 2002. Utvalget har tatt utgangspunkt i de kartlagte verdiene fra 2000 (justert for endringer i konsumprisindeksen i Sverige 6), detaljhandelsomsetningen på svensk side og trafikkveksten på respektive grenseovergang. På denne bakgrunn har utvalget kommet fram til et samlet handelsestimat for år 2002 på i underkant av 4½ mrd. NOK. Dette tallet omfatter all avgiftsbelagt handel som bringes over grensen fra Sverige, Danmark og Finland med bil, buss eller ferje, jf. tabell 8.6. Det understrekes at tallet er beheftet med betydelig usikkerhet, og særlig gjelder det anslagene for Danmark og Finland.

Et samlet handelsestimat i underkant av 4½ mrd. NOK tilsvarer en verdiøkning i NOK på rundt 15 pst. fra 2000 til 2002. Valutakursutviklingen er en svært viktig faktor i grensehandelssammenheng. Utvalgets estimat over samlet handel representerer en meget stor volumvekst, da en i tillegg til økningen i verdien målt i NOK må ta med den kursgevinsten som kommer norske forbrukere til gode. Dette gjør at utvalgets estimat representerer en volumvekst på i størrelsesorden 35 pst. i løpet av de to årene fra 2000 til 2002 7.

I Danmark har Skatteministeriet beregnet nordmenns avgiftsbelagte handel i Danmark til å utgjøre om lag 500 mill. DKK i år 2000. 8 Omregnet etter konsumprisindeksen i Danmark tilsvarte det 533 mill. DKK i 2002.

Grensehandelen med Finland er estimert ut fra gjennomsnittsverdien på grensehandelen over Teveldal og blåst opp med antall personbiler som passerer grensen ved Polmak, Roavvegiedde og Karigasniemi. Befolkningsgrunnlaget og avstandene på begge sider av grensen mot Finland begrenser i seg selv potensielt omfang på grensehandelen der.

Grensehandelen med Sverige er den mest omfattende, og står for over 90 pst. av grensehandelen. Dette er naturlig all den tid det er de svenske stedene som ligger innenfor rekkevidde til en stor del av befolkningen.

Utvalgets definisjon av grensehandel forutsetter at turen over grensen er handelsmotivert. I grensepasseringsundersøkelsen 2000 ble formålet med turen registrert. Reisende som er på handletur handler mer enn dem som reiser av andre grunner. Registreringen i 2000 gir grunnlag for å beregne handelsverdien etter formål med turen, og utvalget har brukt denne andelen til å anslå den handelsmotiverte grensehandelen i år 2002. For ferjetrafikken over Skagerrak til Danmark og biltrafikken til Finland har utvalget lagt til grunn handelsmotiverte andeler fra ferjetrafikken Strømstad - Sandefjord 9 respektive Teveldal. Den rene grensehandelen er på denne måten estimert til å ligge i størrelsesorden 3 mrd. NOK i 2002, jf. tabell 8.6. Som nevnt hersker det betydelig usikkerhet ved anslaget.

Det er liten tvil om at grensehandelen med Sverige har vokst forholdsvis mye i de siste årene. Viktige grunner til dette er ikke bare prisforskjeller, men også at:

• disponibel realinntekt har økt i Norge, det fører generelt til økt forbruk

• valutakursen har vært spesielt gunstig de siste årene. Den norske krona har vært sterk og den svenske krona svak

• svenskenes inntreden i EU har bidratt til lavere priser/avgifter på enkelte varer

• tilbudsutviklingen på svensk side er vesentlig bedret både i dybden og bredden, og det brukes antakelig en del strategisk prising

8.3.7 Grensehandelens sammensetning

Det er vanlig å anta at en stor del av grensehandelen består av tobakk og alkohol, som er tradisjonelle grensehandelsvarer. I år 2000 utgjorde alkohol om lag 11 pst. av samlet verdi av grensehandelen. I 2002 er denne andelen blitt justert opp til 15 pst. Dette er både begrunnet i den sterke veksten i alkoholsalget som faktisk er registrert i grensekommunene, og i det faktum at Systembolaget i perioden 2000-2002 både har innført selvbetjening i flere av sine butikker i grensekommunene, bl.a. i Strømstad, at Systembolaget har etablert en ny selvbetjent butikk i Strømstad og – ikke minst - at det fra 1. juli 2002 ble innført lørdagsåpne Systembolagsbutikker.

Tobakksvarer og kjøttvarer er de to største varegruppene, og utgjør om lag 20 pst. hver av samlet handelsverdi. Dagligvarer unntatt kjøttvarer utgjør ca. 15 pst. Tobakk, alkohol, kjøttvarer og andre dagligvarer utgjør til sammen to tredjedeler av grensehandelen. Brus, mineralvann og godterier utgjør til samme ca. 8 pst. ”Andre varer” utgjør om lag en femtedel og er en meget uensartet varegruppe, som dekker alt fra fyrverkeri til hvitevarer. Figur 8.4 viser verdien av grensehandelen på de enkelte varegrupper.

Kilde: Grensehandelsutvalget.

Det alt vesentlige av grensehandelen utføres ved hjelp av privatbilen. I 2000 ble over 95 pst. handlet med hjelp av privatbilen, og under 3 pst. (rundt 100 mill. NOK) i ”handlebusser”. Busstrafikken i forbindelse med handel er relativt sesongpreget, og foregår framfor alt ved juletider og i sommersesongen (Ericsson 2001). Utvalget har ingen informasjoner som indikerer at trafikken med ”grensehandelsbusser” er endret i de siste årene.

8.3.8 Grensehandelens kunder

Som omtalt i kapittel 8.3.2 vil det være flere motiver for nordmenns reiser til nabolandene. Dette bekreftes av flere undersøkelser som er gjennomført. I MMIs undersøkelse fra 1999 oppga 39 pst. handling som hovedmotiv med Sverigetur. Det var betydelige regionale forskjeller og i Østfold var handling hovedmotiv for 70 pst. av de reisende. Andelen avtar sterkt jo lengre vest- og nordover en kommer.

Det var betydelige geografiske forskjeller også i hyppigheten på Sverigebesøk. I Østfold hadde 42 pst. av de spurte vært over grensen mer enn ti ganger i løpet av ett år, og bare 8 pst. hadde ikke vært i Sverige i perioden. Det andre ytterpunktet er representert ved personer bosatt på Sør- og Vestlandet. Hele 75 pst. av disse hadde ikke besøkt Sverige. I Oslo og Akershus - de mest folkerike områdene – hadde i underkant av 10 pst. besøkt Sverige oftere enn ti ganger. Ca. 1/3 hadde ikke vært i Sverige. Disse tallene er ikke koplet til motiv for reisen.

Handelsmotivet ble imidlertid hyppigere oppgitt som reiseformål desto flere turer respondenten hadde foretatt. Av de som hadde flere enn 10 besøk i Sverige, ble handling oppgitt som hovedhensikt av ca. 60 pst.

Bosatte på Østlandet, og da særlig Østfold men også Oslo og Akershus, er blant dem som har mange turer til Sverige. 10 Gunstige handlemuligheter på svensk side av grensen påvirker trolig dette mønsteret. I 2000 kunne 35 pst. av grensehandelen over de fire største grenseovergangene tilbakeføres til personer bosatt i Østfold, og en like stor andel til personer bosatt i Oslo/Akershus. Personer fra disse tre fylkene står altså for ca. 70 pst. av grensehandelen. Dette er vist i figur 8.5.

Kilde: Ericsson (2001, side 12).

8.4 Oppsummering

Utvalget har definert grensehandel som:

Grensehandel omfatter varer som innføres avgiftsfritt til Norge i medhold av Reisegodsforskriften i forbindelse med handelsmotiverte reiser. Varene får avgiftsfritak i Norge, men er avgiftsbelagt i innkjøpslandet.

På bakgrunn av denne definisjonen har utvalget estimert den samlede avgiftsbelagte handelen over grensene til i underkant av 4½ mrd. NOK i 2002. Den handelsmotiverte grensehandelen estimeres til å utgjøre i størrelsesorden 3 mrd. NOK i 2002, dvs. ca. 70 pst. av den samlede handelen. Dette representerer en vekst både verdi- og volummessig i forhold til grensepasseringsundersøkelsen 2000. Særlig sterk er veksten målt i volum. Den sterke veksten i volum skyldes framfor alt det gunstige vekslingsforholdet mellom norske og svenske kroner i 2002. Utvalgets estimat representerer en verdivekst i NOK på ca. 15 pst., som sammen med kursgevinsten gir en volumvekst på om lag 35 pst. de to siste årene. Den viktigste årsaken til den kraftige veksten de to siste årene er trolig den markerte styrkingen av den norske kronekursen.

Den viktigste varegruppen for de handlende er kjøttvarer, og der skyldes prisforskjellene forhold som ikke primært har med nivået på særavgiftene å gjøre. De røykende er sterkt overrepresentert blant grensehandlerne i forhold til i befolkningen for øvrig, noe som indikerer at tobakk er en viktig vare i grensehandelen. Utvalget har videre antatt at andelen alkoholholdige drikkevarer er gått opp siden 2000, og anslår denne i 2002 til å utgjøre om lag 15 pst. av grensehandelsverdien i 2002. Tobakk og alkohol utgjør da til sammen en drøy tredjedel av grensehandelsverdien. Mineralvann og sjokoladeprodukter utgjør 8-10 pst. av grensehandelsverdien, og har liten betydning for grensehandelen sammenlignet med andre varegrupper.

Strømstad er den eneste virkelig store grensehandelsdestinasjonen, og står alene for minst 2/3 av grensehandelen. Alle kilder utvalget har tilgjengelig bekrefter at handelen i Strømstad er størst, at den vokser raskt, og at Strømstads andel av grensehandelen stadig øker.

Samlet sett utgjør grensehandelen under to pst. av detaljhandelsomsetningen i Norge, mens østfoldinger grensehandler for et beløp som kan utgjøre i størrelsesorden 8-10 pst. av detaljhandelsomsetningen i Østfold. Det er ingenting som tyder på at grensehandel har betydelig omfang i andre områder.