6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Innledning

Forslaget til endringer i kredittkjøploven innebærer at kredittyter og selger pålegges en frarådningsplikt i kredittsituasjoner som omfattes av kredittkjøploven. Frarådningsplikten utløses dersom kredittyter eller selger må anta at forbrukerens økonomiske evne eller andre forhold på dennes side, tilsier at forbrukeren bør overveie å avstå fra kredittkjøpet eller fra å gjennomføre kredittkjøpet. I slike tilfeller skal forbrukeren underrettes skriftlig om dette før kredittkjøpet inngås eller salgstingen er overgitt til forbrukeren (se lovutkastet til § 4 nytt tredje ledd). Det samme gjelder dersom kredittyter, før det blir inngått kontokredittavtale, må anta at forbrukerens økonomiske evne eller andre forhold på dennes side, tilsier at forbrukeren bør overveie å avstå fra å inngå kontokredittavtale som skal eller kan benyttes helt eller delvis til kontokjøp (se lovutkastet § 5 nytt annet ledd). Ved kontokjøp basert på en allerede inngått kontokredittavtale, har selgeren frarådningsplikt etter utkast til § 4 nytt tredje ledd (se lovutkastet § 5 nytt tredje ledd). Dersom frarådningsplikten ikke overholdes, kan forbrukerens forpliktelser lempes for så vidt dette finnes rimelig. Lovforslaget medfører ingen begrensninger i kredittkjøperens rettigheter etter avtale og etter kjøpsrettslige regler for øvrig.

6.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige

Etter kredittkjøploven § 28 kan Kongen gi forskrifter om hvordan opplysningsplikten etter §§ 4, 5 og 6, jf. § 27a, skal oppfylles. Etter Banklovkommisjonens vurdering vil ikke forslaget til lovendringer innebære behov for utfyllende regulering i form av forskrift. Det påregnes derfor at lovgivningsmyndighetene ikke blir påført noe merarbeid i denne sammenheng.

Kredittilsynet kan i henhold til kredittilsynsloven § 4 første ledd nr. 7 pålegge institusjoner det har tilsyn med å rette på forholdet dersom en institusjons organer har handlet i strid med sine plikter etter lovgivningen. Det antas at innføringen av en frarådningsplikt i kredittkjøploven på samme måte som i finansavtaleloven § 47, ikke vil innebære særlig merbelastning for Kredittilsynet utover den kontroll og det tilsyn som allerede føres. Banklovkommisjonen antar derfor at de regler som foreslås ikke vil føre til økt ressursbruk for Kredittilsynet i forhold til gjeldende situasjon.

Tvist om forståelsen av de lovregler som kommisjonen foreslår, vil kunne bli gjenstand for behandling ved de alminnelige domstoler eller Bankklagenemnda. Banklovkommisjonen antar imidlertid at antall søksmål for domstolene ikke vil øke som følge av forslaget til lovendringer.

6.3 Økonomiske og administrative konsekvenser for det private

En vurdering av om kjøperen/kredittsøkeren skal frarådes å opprette kreditt, vil være et tilleggselement i den kredittvurdering som kredittyter allerede foretar ved en søknad om kreditt. Dette vil i noen grad kreve en omlegging av kredittyters rutiner, blant annet i form av utarbeidelse av en skriftlig frarådning som kan brukes i tilfeller der dette blir aktuelt. Dette vil medføre en kostnadsbelastning for kredittytere, men Banklovkommisjonen antar at den vil være svært begrenset.

Lovforslaget har som formål å hindre at forbrukere får alvorlige økonomiske problemer som følge av for stor gjeldsbelastning. Det vil samtidig innebære at institusjonene kan unngå tap på utestående kreditt i tilfeller hvor dette tidligere kunne skjedd, forutsatt at frarådningsplikten er overholdt og kredittsøkeren har valgt å følge frarådningen. Det kan således antas at gjennomføring av lovutkastet til en viss grad vil kunne redusere antall mislighold og dermed redusere institusjonenes tap. Etter Banklovkommisjonens vurdering er det imidlertid usikkert hvor store disse besparelsene eventuelt vil være.

I de tilfeller der selger er en annen enn kredittyter, innebærer forslaget at også selger vil kunne ha en frarådningsplikt. Selv om det ikke er selgeren som er den egentlige kredittyter, vil selger inngå i kredittordningen gjennom en egen avtale med kredittyter. Det fremgår foran i avsnitt 5.3.3 at dette først og fremst vil være aktuelt der andre forhold hos kjøper tilsier at vedkommende ikke bør gjennomføre kredittkjøpet. Dette er forhold som selger vil oppdage i forbindelse med den vanlige salgsprosessen. Det antas derfor at frarådningsplikten bare vil innebære en begrenset belastning på selger.

Lovforslaget har som nevnt til formål å hindre at forbrukere får alvorlige økonomiske problemer. En frarådning vil således kunne resultere i at forbrukeren velger å ikke ta opp kreditt, og dermed hindre at forbrukeren påtar seg en for stor gjeldsbelastning, eventuelt at forbrukeren må gjennom en gjeldsordning. Dette vil på sikt spare både forbrukeren og samfunnet for kostnader.