7 Merknader til de enkelte bestemmelser

Dette kapitlet inneholder merknader til forslag til endringer i lov av 20. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp mm. Forslagene til endringer innebærer at det innføres en frarådningsplikt for kredittytere og selgere ved kreditter som faller inn under kredittkjøplovens virkeområde. Forslaget bygger på den frarådningsplikten som gjelder i henhold til finansavtaleloven § 47. Etter Banklovkommisjonens vurdering er det ikke behov for å gjøre andre lovendringer for å kunne gjennomføre dette. Det vises til de nærmere vurderinger som er gjort i de alminnelige motiver i kapittel 5.

Til endringer i lov av 20. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp mm.

Til § 4 nytt tredje ledd

I kredittkjøploven § 4 om opplysningsplikt ved avtale om kjøp foreslår Banklovkommisjonen å ta inn et nytt tredje ledd om frarådningsplikt i kredittkjøp. Bestemmelsen er i all hovedsak parallell til finansavtaleloven § 47 om plikt til å frarå. Tredje ledd første punktum fastsetter at dersom kredittyteren eller selgeren før kredittkjøp inngås eller salgstingen er overgitt til forbrukeren, må anta at forbrukerens økonomiske evne eller andre forhold på dennes side, tilsier at forbrukeren bør overveie å avstå fra kredittkjøpet, skal kredittyteren eller selgeren på dennes vegne skriftlig underrette forbrukeren om dette.

Utgangspunktet er at frarådningsplikten skal påhvile den som yter kreditten. Dette vil være klart i de tilfeller hvor det er selger som yter kreditten i et avbetalingskjøp, eller kredittyter utsteder kredittkort. Ved lånekjøp er det ikke selger, men kredittyter som normalt avgjør om det skal ytes kreditt. Selgeren kan imidlertid oppdage forhold ved sin direkte kontakt med kunden som tilsier at kunden ikke bør benytte kreditten. Selgeren vil i slike tilfeller omfattes av frarådningsplikten i tillegg til kredittyteren. At selgeren har en frarådningsplikt i disse situasjonene innebærer ikke at selgeren har en undersøkelsesplikt og en vurderingsplikt forut for kredittgivningen. Frarådningsplikten inntrer bare hvis selgeren oppdager forhold som tilsier at kunden ikke bør ta opp kreditten. Se nærmere om dette i avsnitt 5.3.2.

Frarådningsplikten inntrer før kredittkjøpet inngås eller salgstingen er overgitt til selger. Kredittvurderingen og frarådningsplikten kobles på denne måten til tidspunktet for søknaden om kreditt. Frarådningsplikten vil imidlertid også inntre dersom det dukker opp forhold mellom søknadstidspunktet og inngåelsen av kredittavtalen eller fram til utlevering av gjenstanden (se avsnitt 5.3.4).

Frarådningsplikten inntrer dersom forbrukerens økonomiske evne eller andre forhold på forbrukerens side tilsier at forbrukeren bør overveie å avstå fra kredittkjøpet. Grunnlaget for vurderingen av om slike forhold foreligger, kan blant annet være opplysninger fra forbrukeren eller fra kredittopplysningsselskap, annen dokumentasjon på inntekt eller opplysninger fra grunnboken. Hvor omfattende kredittvurderingen skal være, vil bero på hvilke opplysninger som er tilgjengelig, den tid kredittyteren har til disposisjon, samt kredittens størrelse. Etter Banklovkommisjonens vurdering bør kredittyter for mindre kreditter som faller innenfor kredittkjøploven normalt kunne basere seg på de opplysningene som kredittsøker har gitt i søknadsskjemaet. For større kreditter bør kredittyter også kontrollere eksterne opplysningskilder. Se nærmere om dette i avsnitt 5.3.3.

I finansavtaleloven § 47 kreves det at långiveren har en frarådningsplikt dersom han «må anta at økonomisk evne eller andre forhold på låntakerens side tilsier at denne alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp lånet».

I forslaget her har Banklovkommisjonen valgt å utelate «alvorlig», det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.3.5.

Dersom omstendighetene tilsier at forbrukeren bør overveie å avstå fra kredittkjøpet, skal kredittyter eller selger skriftlig underrette forbrukeren om dette, se avsnitt 5.3.5.

Tredje ledd annet punktum bestemmer at dersom kredittyteren eller selgeren ikke overholder frarådningsplikten, kan forbrukerens forpliktelse lempes for så vidt dette finnes rimelig. Mulige sanksjoner kan være bortfall av avtalen, eller at kredittavtalen settes til et nivå som er tilpasset forbrukerens økonomiske situasjon ved at restfordringen lempes, renten reduseres eller bortfaller, nedbetalingsperioden forlenges mv. Hvilken sanksjon som bør komme til anvendelse beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Se nærmere om dette i avsnitt 5.4.

Når det gjelder forbrukertjenester på kreditt, gir kredittkjøploven § 27a bokstav a lovens §§ 4 og 5 tilsvarende anvendelse på ytelse av forbrukertjenester på kreditt. Dette vil innebære at frarådningsplikten i § 4 nytt tredje ledd vil gjelde tilsvarende for forbrukertjenester på kreditt. Det vises til alminnelige merknader avsnitt 5.3.1.

Til § 5 nytt annet og tredje ledd

I kredittkjøploven § 5 om opplysningsplikt ved kontokredittavtale foreslår Banklovkommisjonen å ta inn et nytt annet ledd om frarådningsplikt ved inngåelse av kontokredittavtale. Også denne bestemmelsen er i det vesentlige parallell til finansavtaleloven § 47 om plikt til å frarå. Bestemmelsen fastsetter at dersom kredittyter før det blir inngått kontokredittavtale, må anta at forbrukerens økonomiske evne eller andre forhold på dennes side, tilsier at forbrukeren bør overveie å avstå fra å inngå kontokredittavtale som skal eller kan benyttes helt eller delvis til kontokjøp, skal kredittyteren skiftlig underrette forbrukeren om dette. Dersom kredittyteren ikke gjør det, kan forbrukeren forpliktelser lempes for så vidt dette finnes rimelig. Det vises til kommentarene til lovens § 4 nytt tredje ledd ovenfor.

Banklovkommisjonen foreslår også å ta inn et nytt tredje ledd som sier at ved kontokjøp har selgeren frarådningsplikt etter lovens § 4 tredje ledd. I slike tilfeller inntrer frarådningsplikten dersom selger - etter at kontokredittavtalen er inngått - oppdager forhold som tilsier at kunden bør avstå fra å benytte ytterligere kreditt. Fordi kontokjøpet kan skje lenge etter at kontokredittavtalen er inngått, kan det ha oppstått forhold som kredittyteren ikke har tatt i betrakting i sin vurdering ved inngåelse av kontokredittavtalen. Disse forholdene kan selger være den nærmeste til å oppdage. Dette gjelder i utgangspunktet forhold både av økonomisk og ikke-økonomisk art, dog legges det til grunn at det sjelden vil være økonomiske forhold hos kjøperen som vil kunne utløse en frarådningsplikt i slike tilfeller fordi selger har en begrenset innsikt. Frarådningsplikten innebærer ikke at selgeren har en undersøkelsesplikt forut for kontokjøpet, se avsnitt 5.3.2.

Når det gjelder forbrukertjenester på kreditt, gir kredittkjøploven § 27a bokstav a lovens §§ 4 og 5 tilsvarende anvendelse på ytelse av forbrukertjenester på kreditt. Dette vil innebære at frarådningsplikten i § 5 nytt annet og tredje ledd vil gjelde tilsvarende for forbrukertjenester på kreditt. Det vises til alminnelige merknader avsnitt 5.3.1.