3 Oversikt over omfang og fordeling av sysselsatte etter arbeidstidsordninger

3.1 Innledning

En del av utvalgets mandat er å kartlegge og gi en beskrivelse av omfanget og praktisering av turnusarbeid i ulike næringer, herunder hvilke arbeidstidsordninger som nyttes. Utvalget har sett det som mest hensiktsmessig å benytte ulike kilder til informasjon om omfanget og fordelingen av arbeidstidsordninger. Utvalget har i forbindelse med arbeidet bedt Statistisk sentralbyrå om å utarbeide en rapport (Andersen m.fl. Rapport 2008/ Skift- og turnusomfang og mønster). Omtalen under dette punktet bygger på denne rapporten, som er gjengitt i vedlegg 1. I tillegg har Rokkansenteret foretatt en undersøkelse blant utvalgte bedrifter om bruk, omfang og konsekvenser av skift- og turnusordninger. Denne undersøkelsen er nærmere omtalt i punkt 3.4. Utvalget har videre bedt partene i arbeidslivet om å redegjøre for omfanget av skift- og turnusordninger på sine respektive tariffområder. I punkt 3.5 er det foretatt en oppsummering av partenes innspill og anslag på hvor mange som vil bli berørt av en eventuell reduksjon i arbeidstiden ved likestilling mellom skift- og turnus.

3.2 Omfanget av skift- og turnusordninger basert på Arbeidskraftundersøkelsen og Levekårsundersøkelsen

I dette avsnittet gis det en beskrivelse av omfanget og praktisering av skift- og turnusarbeid samlet og hver for seg, utviklingen over tid og fordeling etter kjønn, alder, næring og yrke. For en mer detaljert beskrivelse vises det til Statistisk sentralbyrås rapport som er gjengitt i vedlegg 1.

3.2.1 Datakilder og begrepsdefinisjoner

3.2.1.1 Datakilder

Det er benyttet data fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU) for 2007 og levekårsundersøkelsen (LKU) for 2006. AKU er kvartalsvise, representative utvalgsundersøkelser basert på intervju pr. telefon. AKU dekker alle personer i alderen 15-74 år som er registrert bosatt i Norge. Formålet med AKU er å gi informasjon om befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet. LKU er årlige undersøkelser om levekår, og hvert tredje år er arbeidsmiljø tema. Ved hjelp av LKU med arbeidsmiljø som tema kan man si noe om arbeidsmiljøet til ansatte, ulike yrker og bransjer, arbeidstidsordninger m.m. Sysselsatte i LKU er definert på samme måte som i AKU. Det er beheftet usikkerhet med utvalgsundersøkelser. Resultatene fra både AKU og LKU må derfor tolkes med en viss varsomhet.

3.2.1.2 Begrepsdefinisjoner

Skift- og turnusarbeid er nærmere definert i kapittel 2.

Arbeidstidsordninger i AKU

I AKU spør man ansatte om de har skift- eller turnusarbeid, men det stilles ikke spørsmål om det er skift eller turnusarbeid, eller om hvilken type skift- eller turnusordning den ansatte har. Skift- eller turnusarbeid forstås vanligvis som arbeidstidsordninger hvor arbeidstiden legges til ulike tider av døgnet i nærmere angitte perioder. Dette er ikke nærmere presisert i spørreskjemaet i AKU og kan dermed føre til feilklassifiseringer av ansatte i statistikken. Det er egne spørsmål om annet arbeid utenom ordinær dagtid enn skift eller turnus, det vil si arbeid på kveld, natt, lørdag og/eller søndag.

Arbeidstidsordninger i LKU

I LKU spør man alle ansatte om hvilken arbeidstidsordning de vanligvis har, herunder toskiftsarbeid, helkontinuerlig skiftarbeid, døgnkontinuerlig skiftarbeid og turnus. For en nærmere omtale av dette og andre begreper vises det til vedlegg 1.

3.2.1.3 Konsekvenser av forskjellige datakilder

Som følge av at AKU og LKU er ulike vil statistikk basert på disse undersøkelsene generere ulike svar vedrørende omfanget av ansatte med skift- og turnusordninger. I AKU stilles et enkelt spørsmål om ansatte har skift- eller turnusarbeid, noe som kan innebære feilaktige svar hvis arbeidstakeren ikke kjenner til hva skift- og turnusarbeid innebærer. I LKU stilles mer detaljerte spørsmål om arbeidstidsordninger, der ulike typer skiftarbeid er spesifisert, og det er mindre risiko for dette. Dette trekker isolert sett i retning av at AKU gir en høyere andel sysselsatte med skift- eller turnusarbeid enn LKU. Tallene fra AKU er videre basert på årsgjennomsnitt, mens LKU er fra 4. kvartal, hvor andelen sysselsatte med skift- eller turnusarbeid er lavest. Dette er også med på å forklare at AKU gir høyere andel sysselsatte med skift- og turnusarbeid.

Nærmere om korrigeringer av svar fra intervjuobjektene

I AKU regnes intervjuobjektene som regelmessig har svart at de har minst to ordninger utenom ordinær dagtid også som ansatt med skift- eller turnusarbeid, selv om de ikke har svart at de har en slik arbeidstidsordning. I LKU har Statistisk sentralbyrå i visse tilfeller valgt å korrigere svarene til intervjuobjektene på spørsmål om hvilken arbeidstidsordning de har. I LKU er følgende korreksjoner foretatt:

• Hvis intervjuobjektet er sysselsatt innenfor næringene bergverk/utvinning, industri, vannkraft eller bygg/anlegg har Statistisk sentralbyrå valgt å endre de som har svart «turnus» til en egen kategori «skift omkodet».

• Hvis intervjuobjektet er sysselsatt innenfor næringen helse- og sosialtjenester har Statistisk sentralbyrå valgt å endre de som har svart skiftarbeid til en egen kategori «turnus omkodet».

• Hvis intervjuobjektet har svart at de har en annen «arbeidstidsordning» og spesifisert at dette er «3-skiftsarbeid, er det endret til en egen kategori «3-skiftsarbeid».

For en nærmere beskrivelse av korreksjonene og om feilkilder og usikkerhet vises det til vedlegg 1.

3.2.2 Sysselsatte etter arbeidstidsordninger

Hoveddelen av alle sysselsatte arbeider innenfor det som defineres som ordinær dagtid. Det er likevel et forholdsvis stort omfang som arbeider utenom vanlig dagtid, jf. figur 3.1. Ifølge AKU var det i 2007 i aldersgruppen 15-66 år om lag 760 000 ansatte som hadde arbeidstid utenom ordinær arbeidstid som sin hovedjobb. Dette utgjør om lag 1/3 av alle ansatte. Av de som arbeider utenom ordinær arbeidstid er det flest innen skift- eller turnusordninger. I fjor var det om lag 520 000 sysselsatte med skift- eller turnusarbeid ifølge AKU 1 . Dette utgjorde nesten 70 prosent av alle ansatte med arbeid utenom ordinær arbeidstid, og vel 20 prosent av alle ansatte totalt sett.

Oppgangen i norsk økonomi har de siste årene ført til en markert vekst i antall sysselsatte, både blant de som arbeider ordinær dagtid og blant personer som arbeider skift- eller turnus. Andelen ansatte som arbeider skift- eller turnus har vært forholdsvis stabil de siste årene.

Ifølge AKU økte antall sysselsatte som arbeider skift- eller turnus med vel 50 000 personer fra 2003 til 2007. Dette tilsvarer en vekst på 11 prosent. Til sammenligning økte sysselsettingen blant personer som arbeider ordinær dagtid med 120 000 personer i den samme perioden, svarende til 9 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU).

Skift- og turnusarbeid er vanligere for kvinner enn for menn, og i 2007 var 56 prosent av alle med skift- og turnusarbeid kvinner. Det er imidlertid forholdsvis store kjønnsmessige forskjeller når det gjelder fordelingen av henholdsvis skiftarbeid og turnusarbeid. Gjennomgående er det slik at flest menn jobber skift, mens flest kvinner jobber turnus. Av alle som arbeidet skift i 2006 var om lag 70 prosent menn, mens om lag ¾ av alle ansatte med turnusarbeid var kvinner. Ifølge LKU var det i 2006 10 prosent av de sysselsatte som arbeidet turnus og 8 prosent som arbeidet skift, jf. figur 3.2. Totalt sett gir dette om lag 400 000 skift- og turnusarbeidere i 2006, fordelt på om lag 230 000 turnusarbeidere og 170 000 skiftarbeidere. Til sammenligning gir tall fra AKU mer enn 100 000 flere skift- og turnusarbeidere enn LKU. Som nevnt i innledningen overestimerer trolig AKU antallet på skift- og turnusordninger. Det er imidlertid også beheftet usikkerhet ved tallene fra LKU. Som nevnt baserer LKU seg på tall for 4. kvartal hvor innslaget er lavest. Det er videre foretatt en større omkoding i LKU sammenliknet med AKU. Dette kan skape større usikkerhet i LKU enn i AKU. Svarprosenten i LKU er videre vesentlig lavere i LKU enn i AKU, noe som isolert sett trekker i retning av større usikkerhet i LKU. Tallene fra LKU er videre fra 2006, mens tallene fra AKU er fra 2007. Som følge av at sysselsettingen økte fra 2006 til 2007 trekker dette i retning av at LKU underestimerer antallet med skift- og turnus i forhold til AKU.

Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse (LKU).

Det er mest vanlig å arbeide skift- eller turnus i de yngste aldersgruppene, og andelen som arbeider skift- eller turnus avtar med alderen. I 2007 arbeidet 34 prosent av kvinnene i alderen 15-29 år skift- eller turnus, mens tilsvarende andel blant kvinner i aldersgruppen 55-66 år var 22 prosent. Tilsvarende arbeidet 24 prosent av mennene i aldersgruppen 15-29 år skift- eller turnus, mens denne andelen avtar til 16 prosent blant menn i aldersgruppen 55-66 år.

Det er forholdsvis store næringsvise forskjeller i bruken av skift- eller turnusarbeid, jf. figur 3.3. Ifølge tall fra AKU har både helse- og sosial­tjenesteyting, transport og kommunikasjon og hotell- og restaurantvirksomhet over 40 prosent av de ansatte i 2007 en skift- eller turnusordning. Også primærnæringer, industri og varehandel har en relativt høy andel som arbeider skift eller turnus. Bruken av skift eller turnus har økt i de fleste næringer de siste årene. Sterkest relativ økning har det vært innen varehandel. For en nærmere beskrivelse av utviklingen over tid vises det til vedlegg 1.

Kilde: Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU).

Innslaget av henholdsvis skiftarbeid og turnusarbeid er fordelt ujevnt på de ulike næringene. Figur 3.4 viser andel ansatte med henholdsvis skiftarbeid og turnusarbeid ifølge LKU. På grunn av definisjonsmessige forskjeller mellom AKU og LKU kan ikke tallene i figur 3.3 og figur 3.4 direkte sammenlignes vedrørende andelen ansatte med skift- og turnusarbeid etter næring. Andelen med turnusarbeid i helse- og sosialtjenesteyting er blant annet høyere i AKU enn i LKU. Tall fra LKU viser at industri er den næringen med den største andelen skiftarbeid, jf. figur 3.4. Andelen med skiftarbeid er også høy i transport og kommunikasjon og hotell og restaurantvirksomhet. Helse- og sosialtjenesteyting er videre den næringen med høyest andel ansatte med turnusarbeid. Her arbeider 37 prosent turnus.

Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse (LKU).

Helse- og sosialtjenester er den næringen som har flest turnusarbeidere. Ifølge LKU var det i 2006 mer enn 170 000 som arbeidet turnus i denne næringen, jf. tabell 3.1. I industrien var det, ifølge LKU, mer enn 70 000 som arbeidet skift. Også transport og kommunikasjon har et forholdsvis høyt omfang ansatte med skift- eller turnusarbeid.

Den næringsvise fordelingen av skift- og turnusarbeidere gjenspeiles i tallene etter yrke. Omsorgs- og hjelpepleiere og sykepleiere er de yrkene som har den høyeste andelen ansatte med skift- eller turnusarbeid. Blant omsorgs- og hjelpepleiere arbeidet hele 86 prosent av de ansatte skift eller turnus i 2007. Dette tilsvarer om lag 70 000 personer. Blant sykepleiere arbeidet om lag 70 prosent skift og turnus. Dette tilsvarer om lag 50 000 ansatte. Andelen er videre høy innen transport, leger og vernepleiere. Det er videre flest skiftarbeidere blant operatører og sjåfører og flest i turnus innen salg, service og omsorg. En av tre som er ansatt som operatør, sjåfør og lignende jobber skift mens nesten 1 av 4 som arbeider innen yrkesgruppen salgs-, service og omsorgsyrker arbeider turnus.

Nærmere om omfanget av ulike turnusordninger

Som figur 3.2 viser er det om lag 10 prosent av alle ansatte som har en turnusordning. Det er mange ulike typer turnusordninger. Den mest utbredte ordningen er todelt turnus med helg, jf. figur 3.5. Denne turnusordningen utgjorde i 2006 om lag 40 prosent av alle turnusarbeidere, noe som tilsvarer om lag 90 000 ansatte. Det er også mange som arbeider tredelt turnus. Av figur 3.5 ser vi at vel 50 000 ansatte har denne arbeidstidsordningen, svarende til om lag 25 prosent av alle ansatte med turnusordninger. Det er knyttet usikkerhet til fordelingen av de ulike turnusordningene, noe som illustreres ved at det er en betydelig andel hvor klassifiseringen av turnus er kodet om.

Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse (LKU).

Hoveddelen av ansatte med turnusordninger arbeider i helse- og sosialsektoren. Blant de som areider turnus i helse- og sosialsektoren er det om lag 40 prosent av de ansatte som arbeider todelt turnus. Samtidig er det 24 prosent innen helse- og sosialtjenesteyting som har tredelt turnus.

Av de 8 prosent som oppgir å jobbe skift, svarer 41 prosent at de har toskiftsarbeid, svarende ifølge LKU til nesten 70 000 personer, mens 36 prosent svarer at de arbeider helkontinuerlig skiftarbeid, svarende til 60 000 personer.

3.3 Arbeidstid og arbeidstidsordninger

Utvalget er bedt om å kartlegge sammenhengen mellom deltid/småbrøksstillinger/uønsket deltid og skift/turnusordninger. I dette avsnittet gis det en redegjørelse for fordelingen av deltid og heltid blant skift- og turnusarbeidere og deres gjennomsnittlige arbeidstid samt omfanget av undersysselsetting blant skift- og turnusarbeidere.

Norge har en høy andel som arbeider deltid av de sysselsatte sammenlignet med andre land. Ifølge tall fra OECD (Employment Outlook 2007) arbeidet 20 prosent av de sysselsatte i Norge deltid i 2007. Dette er 5 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i OECD. Den høye andelen deltidssysselsatte i Norge må ses i sammenheng med at mange deltar i arbeidslivet, særlig blant kvinner er deltidsomfanget høyt. I 2007 arbeidet om lag 43 prosent av de sysselsatte kvinnene deltid, mens tilsvarende andel bare var 11 prosent for menn.

Det kan være mange grunner til at arbeidstakere arbeider deltid, se kapittel 5NOU 2004:29 Kan flere jobbe mer?

3.3.1 Hvor mye ønsker de deltidsansatte å arbeide?

I AKU skilles det mellom avtalt og vanlig arbeidstid. Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr. uke som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. Eventuelt fravær fra arbeidet på grunn av sykdom, ferie eller lignende skal ikke trekkes fra i avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes hvis denne ikke er fast avtalt. Vanlig arbeidstid er det totale antall arbeidstimer pr. uke, inkludert betalte overtidstimer og ekstraarbeid i hjemmet i forbindelse med dette arbeidet.

En del av deltidssysselsatte ønsker lengre avtalt arbeidstid. Deltidssysselsatte som har forsøkt å få lengre arbeidstid ved å kontakte den offentlige arbeidsformidlingen, svare på annonser eller lignende, og i tillegg kan starte med økt arbeidstid innen en måned, regnes som undersysselsatte. Hoveddelen av omfanget av deltid er imidlertid et resultat av en ønsket tilpasning fra arbeidstakers side, jf. nærmere beskrivelse av dette i kapittel 5. Ifølge AKU utgjorde antall undersysselsatte totalt sett bare 10 prosent av alle deltidssysselsatte i 2007. Deltidsansatte med skift- og turnusordninger har en noe høyere andel undersysselsatte (15 prosent).

Undersysselsettingen er i hovedsak i næringer med mye deltid, jf. tabell 3.3. Innen helse- og sosialtjenesteyting var det 16 000 ansatte som var undersysselsatte og som arbeidet skift- og turnusarbeid.

Definisjonen av deltid i AKU baserer seg på avtalte timer i den aktuelle referanseuka slik dette er nedfelt i arbeidstidsavtalen. Mange vil imidlertid ha en arbeidstid som avviker fra denne på grunn av sykdom, ferie, permisjoner, overtid, merarbeid eller lignende. I tillegg til den avtalte arbeidstiden spørres det i AKU derfor også om den faktiske arbeidstiden. Undersøkelser viser at en del av de undersysselsatte har en faktisk arbeidstid som er på linje med eller høyere enn ønsket arbeidstid. Dette betyr at en god del får ønsket om flere timer oppfylt gjennom ekstravakter, vikartimer eller lignende. I 2007 var blant annet den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden pr. uke for deltidsansatte med skift- og turnusarbeid 20,3 timer, mens den faktiske arbeidstiden var 23,1 timer.

3.3.2 Hvor mye arbeider skift- og turnusarbeidere?

Skift- og turnusarbeidere har kortere arbeidstid enn de som har andre arbeidstidsordninger. Det skyldes både at den ukentlige arbeidstid for fulltid er kortere i skift- og turnusordninger, og at ansatte som arbeider i disse ordninger av ulike grunner jobber mindre enn fulltid.

For skiftarbeidere var gjennomsnittlig avtalt arbeidstid i 2006 36,9 timer. Dette er 1,6 timer lavere enn den vanlige arbeidstiden. Blant turnusarbeidere var den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden i alt på 31,4 timer pr. uke. Dette er 1,9 timer lavere enn den avtalte arbeidstiden. I helse- og sosialsektoren er den gjennomsnittlige arbeidstiden om lag 2 timer kortere enn for alle turnusarbeidere. Tallene er imidlertid beheftet med usikkerhet.

For kvinner var den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden for de som arbeider skift og turnus 28,1 timer pr. uke i 2007. Dette er 3,8 timer lavere enn de som arbeider vanlig dagtid. Til sammenligning var den avtalte arbeidstiden blant menn som arbeider skift og turnus på 35,6 timer pr. uke. Dette er 0,9 timer lavere enn den vanlige arbeidstiden.

Den mest utbredte arbeidstiden for kvinner med skift- og turnusarbeid er under 19 timer, jf. figur 3.6. Andelen med skift- og turnusarbeid for kvinner er i hovedsak synkende med økende avtalt arbeidstid.

Kilde: Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU).

3.4 Feltundersøkelsen

Feltundersøkelsen inneholder svar fra 26 av 67 forespurte virksomheter, en svarprosent på 38,8 prosent. I forhold til arbeidstidsorganiseringen anså alle virksomhetene som hadde svart at de var typiske for sin bransje. Hoveddelen av svarene kommer fra sykehus, helse- og omsorgsvirksomhet, og prosessindustri. Det kan hevdes at disse bransjenr er de mest typiske når det gjelder bruk av turnus- og skiftordninger. I tillegg har vi svar fra enkelte foretak innen bygg og anlegg, samferdsel, hotell og oppdrettsnæring.

Vedlegg 2 redegjør for feltundersøkelsen, og spesielt for de tilpasninger og beregninger som er blitt gjort på grunnlag av innkomne svar. Svarene fra de ulike virksomheter er tilpassert for å bli mest mulig sammenlignbare.

Skiftordninger er dominerende i prosessindustrien, mens turnus er typisk innenfor helse- og omsorg. Turnusvirksomhetene finnes i størst omfang innenfor kvinnedominerte arbeidsplasser, mens virksomheter hvor skiftordninger er i bruk har en sterk overvekt av menn. I helseforetak er tre delt turnus, to delt turnus og egne nattevakter det mest typiske. Innenfor kommunal pleie- og omsorgssektor er todelt turnus og egne nattevakter det dominerende, mens tredelt turnus er mindre vanlig. For skiftvirksomhetene er helkontinuerlige skiftordninger vanligst. Arbeidstiden er gjennomgående 33,6 timer pr. uke for helkontinuerlig skiftarbeid, og 35,5 pr. uke for toskift og de ulike turnusordningene.

Det er arbeidsgivers ansvar å lage skift- og turnusplanene, men i de fleste tilfeller er utarbeidelsen av planene delt mellom virksomhetens ledelse og de tillitsvalgte. I tillegg er det slik at for noen turnusvirksomheter er det mulighet for individuell innflytelse gjennom ordninger som ønsketurnus eller fleksiturnus.

For turnusordningerer det variasjoner i arbeidstid og planenes varighet. Typisk arbeidstid for natt- og søndagsarbeid er 7,5 -12 timers vakter, og vakter i helgene er ofte av lengre varighet enn på ukedager, gjerne lengre enn 8 timer. Rotasjon mot klokken, som helsemessig ikke er anbefalt, finnes i 13 av 18 relevante tilfeller, men bare rapportert innenfor virksomheter som benytter turnus.

Skiftvirksomhetene innenfor prosessindustri og bygg- og anlegg benytter fulltidsstillinger, og de rapporterte ingen ansatte innenfor skiftordninger som går i deltid. For turnusvirksomhetene er forholdet motsatt. Her går fra 57,5-90 prosent av de ansatte som omfattes av turnusplaner i deltidsstillinger. Gjennomsnittlig stillingstørrelse over virksomhetene ble beregnet til mellom 55 prosent og 82 prosent (årsverk pr. ansatte). Turnusvirksomhetene anser bruk av deltid som nødvendig for å få turnusplanene til å gå opp. To-tredeler av turnusvirksomhetene oppgir likevel at de søker å unngå bruk av deltid, og et flertall hevder at ansatte i deltidsstillinger tar ekstravakter og jobber betydelig mer enn stillingsstørrelsen de er ansatt i. Samtidig er det slik at ansatte med små stillingsbrøker ønsker større stilling. Deltid er fra de ansattes side ofte begrunnet ut fra livssituasjonen. Egne undersøkelser om deltid foretatt ved to av sykehusene som også var med i feltundersøkelsen, rapporterte at noe over 60 prosent av de ansatte var fornøyd med eksisterende stillingstørrelse.

Hovedfunn fra feltundersøkelsen med hensyn til fordeling av ubekvem arbeidstid er referert i tabeller nedenfor. Ubekvem arbeidstid er først og fremst arbeid på natt og i helger, men det viser også omfang av kveldsarbeid. Skiftvirksomhetene har gjennomgående likt omfang for ubekvem tid, og er derfor samlet i en egen kategori i de påfølgende tabellene. For turnusvirksomhetene er det gjengitt resultater for virksomheter innenfor helse- og omsorgssektoren.

Tabellen viser at for helkontinuerlig skiftarbeid er omfanget av ubekvem arbeidstid (natt + helg) for en 100 prosent stilling 753 timer pr. år, døgnkontinuerlig skiftarbeid har 552 timer, mens toskiftsordninger uten søndagsarbeid typisk innebærer 107 timer natt- og helgearbeid. Tredelt turnus er på 410-468 timer ubekvem arbeidstid. 2 I todelt turnus innenfor helse- og omsorgssektoren er omfanget 187-245 timer.

I tabellen over er nattetimer i helg regnet bare som helg. For virksomheter innenfor helse der det er oppgitt eksakte tall (gjelder for to helseforetak i feltundersøkelsen) utgjør tilsvarende omfang av natt- og helgearbeid for tredelt turnus 467/8 timer, som utgjør 62 prosent av timene for dem som går helkontinuerlig skift.

Omfanget av nattarbeid i en 100 prosent stilling er 584 timer pr. år for helkontinuerlig skiftarbeid. Døgnkontinuerlig skiftarbeid har 552 timer nattarbeid, mens toskiftsordninger uten søndagsarbeid har 107 timer nattarbeid. I tredelt turnus er nattarbeid på mellom 304 og 369 timer. For todelt turnus er omfanget 70-103 nattimer innenfor helse- og omsorgssektoren.

Tabell 3.6 rapporterer omfang av kveldsarbeid. For en 100 prosent stilling utgjør kveldsarbeid 230 timer pr. år for helkontinuerlig skiftarbeid, og 298 timer for døgnkontinuerlig skiftarbeid. Toskiftsordninger uten søndagsarbeid har 429 timer, tredelt turnus har 106-267 (der tall foreligger eller etter beregninger), mens todelt turnus inneholder 260-330 timer (for sykehjem). Feltarbeidet viser videre at det gjennomgående er slik at deltidsstillingene inneholder en relativt større andel ubekvem arbeidstid enn fulltidsstillingene.

3.5 Partenes innspill

Utvalget sendte 21. desember 2007 et brev til partene 3 i arbeidslivet og ba blant annet om å få en kartlegging og beskrivelse av omfanget og praktisering av turnusarbeid i ulike næringer, herunder hvilke arbeidstidsordninger som nyttes.

Dataene som utvalget fikk tilsendt, var i hovedsak basert på opplysninger fra lønnsstatistikken, men også på innhenting av særskilte opplysninger både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. I dette avsnittet gis et sammendrag av partenes innspill over hvor mange som ville få redusert arbeidstid ved arbeidstakerorganisasjonenes forslag om ny regulering av arbeidstiden for tredelt turnusarbeid.

3.5.1 Spekter

Helseforetakene

På grunnlag av sin lønnsstatistikk for helseforetakene, som er en fulltelling av alle ansatte, anslår Spekter at ca 33 000 årsverk har en form for turnusordning. Beregningen gjøres på bakgrunn av antallet som både mottar lørdags- og søndagstillegg og kvelds- og nattillegg. Spekter peker på at tallet for helseforetakene omfatter flere enn de som reelt går tredelt turnus. Det omfatter også de som arbeider todelt turnus og nattevakter, som også inkluderer nattevakter på søndager. Spekter antar at anslaget for hvor mange som vil omfattes ikke kan reduseres med mer enn 10 til 20 prosent. Spekter understreker at betraktningen om anslaget baserer seg på en omfattende gjennomgang av en stor mengde turnusplaner fra forskjellige helseforetak.

Sykepleierne er den største gruppen som vil bli omfattet av en eventuell arbeidstidsreduksjon (ca 60 prosent av årsverkene). Hjelpepleierne vil utgjøre 15 prosent og helsepersonell for øvrig 23 prosent.

Spekter har i tillegg innhentet opplysninger fra enkelte helseforetak om kostnadene ved å likestille arbeidstiden for helkontinuerlig skift og tredelt turnus. Ifølge Spekter tyder svarene fra helseforetakene på at om lag 90 prosent av de som i dag jobber tredelt turnus, vil bli omfattet av den nye definisjonen, eller 30 000 årsverk.

Spekter - samferdsel

Blant Spekters medlemsbedrifter finnes blant annet NSB, Avinor og Posten Norge. Spekter mener turnusarbeid også er sterkt utbredt i disse bedriftene. De utfører ifølge Spekter samfunnsoppgaver som betinger arbeid på ulike tider av døgnet. Tabell 3.7 viser antall årsverk som går turnus i Spekters samferdselsbedrifter. Tallene er innhentet fra medlemsbedriftene og omfanget av antall årsverk som blir berørt er deres anslag. Totalt summerer anslagene seg til 4 200 årsverk.

3.5.2 Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Tabell 3.8 gir en oversikt over omfanget av skift/turnus i NHOs medlemsbedrifter

I NHO-bedriftene utgjør arbeidstidsordninger med skift eller turnus 84 000 årsverk. Dette utgjør 19 prosent av alle årsverk i NHO-området. Av disse har 44 000 årsverk en arbeidstid på 35,5 timer pr. uke. Det foreligger ikke noen statistikk på fordelingen mellom turnus og døgnkontinuerlig skift, men NHO anslår at om lag 2/3 av årsverkene (om lag 30 000 årsverk) går turnus, og om lag 14 000 årsverk døgnkontinuerlig skift. Turnus blir ofte brukt i bransjene for reiseliv, samferdsel og privat tjenesteyting, men NHO har ikke tall for ulike typer turnus. Døgnkontinuerlig skiftarbeid er først og fremst i industrien, med ca 10 000 årsverk. Blant de 40 000 årsverkene som arbeider 33,6 timer pr. uke er arbeidet knyttet til industri og helkontinuerlig skift.

3.5.3 KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

I innspillet fra KS legges det vekt på at det ikke er mulig ut fra tallene i PAI-registeret (lønns- og personalstatistikk) å skille ut antall ansatte som arbeider tredelt turnus. I forbindelse med arbeidet knyttet til skift/turnus i 2005-2006 og spørsmål om ny definisjon, undersøkte Econ omfanget i sykehjem på oppdrag fra KS. Tallmaterialet var noe spinkelt, men de antok at 7 prosent (anslagsvis 2 600) av årsverkene i sykehjem arbeidet tredelt turnus. De aller fleste kommuner opererer med egne nattevaktstillinger, slik at todelt turnus er det vanligste. På bakgrunn av opplysninger fra 20 tilfeldig valgte kommuner, mener KS det er grunn til å tro at 7 prosent er et for høyt tall. KS har spurt kommunene om de praktiserer tredelt turnus, og kun et fåtall kommuner svarer positivt på dette. De svarer nesten uten unntak at de bare har et par turnuser som har dag, kveld og natt, mens resten går todelt. KS mener det på denne bakgrunn er grunn til å tro at enda færre arbeider tredelt turnus, selv om 7 prosent svarte positivt på at de har tredelt turnus i undersøkelsen til Econ 4 . I forhold til mulig smitteeffekt fremhever KS at forslaget fra arbeidstakerorganisasjonene innebærer at man ville kunne ha krav på 33,6 timer pr. uke selv med begrenset antall vakter på ubekvem tid og svært få nattevakter.

3.5.4 HSH

HSH er hovedorganisasjonen for handel og tjenesteytende næringer i Norge og representerer bedrifter fra en rekke bransjer innen handel, service, utdanning og helse. HSH opplyser at de ikke har kunne frambringe oversikt over hvor mange som arbeider skift/turnus i deres medlemsbedrifter.

3.5.5 Unio/Norsk Sykepleierforbund (NSF)

Unio viser til at ifølge statistikk 5 fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er det 86 735 yrkesaktive sykepleiere (inklusive helsesøstere og jordmødre). Av disse arbeider 74 664 i helse- og sosialtjenesten. Avtalt arbeidstid beregnet i årsverk for denne gruppen er 63 188.

Av NFSs 85 000 medlemmer arbeider ca. 50 prosent i spesialisthelsetjenesten og i underkant av 40 prosent i kommunehelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten omfatter helseforetakene, rehabiliteringsinstitusjoner og private spesialister, samt også private klinikker. NSF har i mange år gjennomført medlemsundersøkelser som gir et bilde av blant annet turnusomfanget blant medlemmene. På bakgrunn av en medlemsundersøkelse fra 2006 (TNS Gallup 6 ) gjorde NSF et anslag over omfanget av sykepleiere i turnus. Sykepleierne ble spurt hvorvidt de arbeidet i todelt turnus (dag/kveld og søndag eller kveld/natt og søndag) eller i tredelt turnus (dag, kveld, natt og søndag). Av de som ble spurt, svarte 22 prosent at de jobber i tredelt turnus og 28 prosent at de jobber i todelt turnus.

Med utgangspunkt i tall fra SSB (helsepersonellstatistikken, 4. kvartal 2004) over sykepleierårsverk antar NSF at ca 11 300 vil være en øvre grense for antall sykepleierårsverk i hele helse­tjenesten som ville bli berørt av en eventuell endring i arbeidsmiljøloven, mht ukentlig arbeidstid for tredelt turnus. Flesteparten av disse arbeider i spesialisthelsetjenesten.

Norsk Sykepleierforbund/Unio har i brev til utvalget anslått at om lag 17 000 årsverk i helseforetak­ene, herav ca 10 000 sykepleierårsverk går tredelt turnus. I notat av 7. mai 2008 til utvalget har NSF kommet med ytterligere utdypninger av disse beregningene. NSF beregner på samme måte som Spekter ut fra antallet sykepleiere som både mottar lørdags- og søndagstillegg og kvelds- og nattillegg. De legger vekt på at for å bli omfattet av en arbeidstidsreduksjon, basert på forslaget om ny definisjon av tredelt turnus, kreves en turnus med minimum 420 kveld/nattimer (kl. 17.00 – 06.00). NSF legger til grunn en godtgjøring pr. time for kveld/natt på kr 50 (gjennomsnitt for NSFs medlemmer jf. overenskomsten), og at dette vil det gi et årsbeløp på kr. 21 000 (tilleggslønn). NSFs beregninger viser at 10 000 årsverk eller 46 prosent av årsverkene i datamaterialet av 1. oktober 2007 arbeider i tredelt turnus, og samtidig har et kvelds- og nattillegg over kr. 21 000 pr. år (min 420 kvelds/nattimer).

3.5.6 Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

I følge YS kan ca 1 000 ambulansepersonell i spesialisthelsetjenesten med 35,5 timers uke i dag komme inn under en ny definisjon av tredelt turnus. Blant øvrig personell i spesialisthelsetjenesten som er medlemmer i YS kan ca 2 200- 2 300 bli omfattet.

YS viser til at helsepersonell i kommunene stort sett arbeider i todelt turnus og at det kun er en håndfull kommuner som driver ambulansetjeneste. PU (boliger) kan ha tredelt turnus, men det er ofte vakt på vaktrom.

YS viser til at både KS og Spekter i sine tall har tatt med alt personell som får ubekvemstillegg. Det betyr at for eksempel kjøkkenpersonell og annet personell som aldri jobber på kveld/natt er tatt med i beregningsgrunnlaget. Derfor blir tallene feil hevder YS. Tallet i KS (beregnet av Econ) kan derfor halveres.

For bussjåfører sier YS at det er betydelige forskjeller på by og land. Byene har gjerne ruteproduksjon det meste av døgnet og også i helger. De fleste sjåførene fyller da vilkårene for å ha 35,5 times uke. I Oslo og Akershus er det tariffestet.

Regionalt er det ofte svært lite kjøring utenom «skoleruter». Ellers går det få ruter og det er derfor lite kjøring i helger og kvelder. Til gjengjeld er det utstrakt bruk av delte skift i disse områdene, fordi det ikke er tilstrekkelig mye kjøring for sjåførene midt på dagen. De fleste sjåførene i distriktet har 37,5 timers uke.

3.5.7 Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Ifølge LO er det særlig i hotell og restaurant og i transport, i tillegg til helse- og omsorg, en finner større omfang av regelmessige turnusordninger. I begge de førstnevnte områdene er hovedtyngden av ordninger slik at de ikke nødvendigvis berøres av endrede rammer for tredelt turnus. I hotell og restaurant ivaretas ofte natt (i resepsjon for eksempel) ved egne nattvaktstillinger.

LO hevder det er vanskelig å få en systematisk og håndterbar oversikt over benyttede skift/turnusordninger i de forskjellige deler av dagens arbeidsliv. Offisiell statistikk blir fort utilstrekkelig ut fra for liten detaljeringsgrad, og det foreligger ikke gjennomgående definisjoner av begreper som alle legger det samme i på feltet. LO sier dette gjenspeiles i forbundenes svar på henvendelse for å imøtekomme ekspertutvalgets informasjonsbehov. LO gjør videre oppmerksom på at det kan være forskjeller mellom organiserte og uorganiserte deler av arbeidslivet, særlig med hensyn til samspillet med deltid og usikre ansettelsesforhold.

3.5.8 Staten

Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) viser til hovedtariffavtalen for staten § 7, arbeidstid som gjelder for ansatte i det statlige tariffområdet. Punkt 3 omhandler redusert arbeidstid for arbeidstakere med skift- og turnustjeneste, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4, og gjennomføres slik:

«For alminnelig arbeidstid alle dager mellom kl. 20.00 og kl. 06.00 regnes hver time lik 1 time og 15 minutter. For den alminnelig arbeidstid på søn- og helgedager mellom kl. 06.00 og kl. 20.00 regnes hver arbeidet time lik 1 time og 10 minutter».

I det statlige tariffområdet var det ifølge statens sentrale tjenestemannsregister pr. 1. oktober 2007 totalt om lag 133 000 ansatte. Av disse anslås det at om lag 11 000 arbeider en form for skift eller turnus. Turnus og skift benyttes blant annet i Politi- og lensmannsetaten, Kriminalomsorgen, Tolletaten, Forsvaret, Statens vegvesen og Barn-, ungdoms- og familieetaten.

3.6 Oppsummering

I dette kapittel har utvalget gitt en oversikt over omfang og fordeling av sysselsatte etter arbeidstidsordninger, med vekt på skift- og turnusarbeid. Ifølge AKU arbeider om lag 1/3 av alle ansatte utenom ordinær arbeidstid i sin hovedjobb. Mesteparten av disse, vel 20 prosent av alle ansatte totalt sett, jobber skift- og turnusordninger. Ifølge LKU arbeider om lag 10 prosent av alle ansatte turnus og 8 prosent arbeider skift. Turnusarbeid er mest vanlig blant kvinner, og i 2006 var om lag ¾ av alle med turnusarbeid kvinner. Derimot var om lag 70 prosent av alle skiftarbeidere menn.