4 Skift og turnus – arbeidsmiljø, helse og sosiale/velferdsforhold

4.1 Innledning

En del av utvalgets mandat er å kartlegge og gi en beskrivelse av sammenhengen mellom skift- og turnusarbeid og arbeidsmiljø, helse og sosiale og velferdsforhold. På denne bakgrunnen gis det i dette kapitlet en gjennomgang av resultatene fra arbeidsmiljøspørsmålene i Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse. Omtalen i punkt 4.2 bygger på SSBs rapport (Rapport 2008/ Skift og turnus – omfang og mønster) som er utarbeidet for utvalget, og er gjengitt i utrykt vedlegg 1.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har utarbeidet to innspill for utvalget om helseeffekter av skift- og turnusarbeid og om sykefravær og skift og turnus. Disse innspillene ligger til grunn for teksten i punkt 4.3 og 4.4.

Utvalget har videre bedt partene i arbeidslivet redegjøre for deres oppfatning av betydning av skift- og turnusordninger på arbeidsmiljøet. I punkt 4.6 er det foretatt en oppsummering av partenes innspill om disse tema.

4.2 Skift/turnus og arbeidsmiljø

Utvalget er bedt om å vurdere hvilken betydning arbeidstidsorganiseringen har i forhold til arbeidsmiljøet. På bakgrunn av en rapport utarbeidet av SSB for utvalget, vil utvalget belyse og sammenligne arbeidsmiljøforholdene for skiftarbeidere og turnusarbeidere. Andre arbeidstidsordninger, der dagarbeid er den viktigste kategorien, brukes som referansekategori. Mange faktorer spiller inn når man skal forklare forskjeller i arbeidsmiljø, blant annet kjønn, yrke og næring. Næringene industri og helse og sosial, der henholdsvis skift- og turnusarbeid er særlig utbredt, er valgt ut for å se nærmere på virkningen av arbeidstidsordninger isolert sett.

Det er benyttet data fra SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU) og levekårsundersøkelsen (LKU). I motsetning til i AKU, hvor intervjuobjektet bare blir spurt om vedkommende arbeider skift eller turnus uten å definere dette nærmere, blir en i LKU spurt mer konkret om ulike typer arbeidstidsordninger. LKU 2006 dekker ulike arbeidsmiljøforhold som fysisk arbeidsmiljø, ergonomiske forhold ved arbeidsmiljøet, tilknytning til arbeidsplassen og utviklingsmuligheter samt psykososialt arbeidsmiljø.

4.2.1 Fysiske og ergonomiske forhold ved arbeidsmiljø

Dårlig inneklima er et utbredt problem i arbeidslivet. Hele tre av ti arbeidstakere sier de er utsatt for dette mesteparten av arbeidstiden. Skift- og turnusarbeidere er imidlertid mer utsatt, og da i aller størst grad de som jobber turnus der hele 44 prosent svarer dette. Skiftarbeidere kjennetegnes ved at de er utsatt for problemer som vibrasjoner, sterk støy, sterk varme og kulde. De som jobber turnus oppgir i større grad enn andre å være utsatt for hudirriterende stoffer og vann på huden flere ganger i timen. SSB antar at dette er eksempler på yrkes- og næringsspesifikke forhold ved arbeidsmiljøet, og ikke forhold knyttet til arbeidstidsordningene.

Det er klare kjønnsforskjeller blant både skiftarbeidere og turnusarbeidere. Kvinnelige skiftarbeidere oppgir i mindre grad enn sine mannlige kolleger å være utsatt for støv, gass eller damp, sterk støy og vibrasjoner. Mannlige turnusarbeidere oppgir i mindre grad enn kvinner å være utsatt for hudirriterende stoff og vann på huden flere ganger i timen. Dette kan skyldes at kvinner og menn med skift- og turnusarbeid har ulike arbeidsoppgaver og dermed er utsatt for ulike arbeidsmiljøproblemer.

Ansatte med skift- og turnusarbeid har også på andre arbeidsmiljøområder felles utfordringer og arbeidsmåter. Mens omtrent halvparten av de som ikke jobber skift eller turnus står eller går mesteparten av arbeidstiden, gjør åtte av ti turnusarbeidere og mer enn sju av ti skiftarbeidere dette mesteparten av arbeidstiden. Det er også noe mer utbredt å måtte løfte i ubekvemme stillinger blant skift og turnusarbeidere enn blant andre ansatte. Også når det gjelder tunge løft har ansatte med skift og turnus det tøffere enn andre. Omtrent to av ti med skift- eller turnusarbeid løfter minst 20 kg 5 ganger eller oftere daglig. Viktige skift- og turnusnæringer som industri og helse- og sosialsektoren er næringer som er preget av arbeid der man er i bevegelse og der tunge løft er vanlig. Dette ser vi når vi sammenligner skiftarbeid og turnusarbeid med andre arbeidstidsordninger. Også her ser vi noen kjønnsforskjeller innenfor skift- og turnusarbeid. Blant annet oppgir flere kvinner enn menn, både i skift- og i turnusarbeid, at de står eller går mye i jobben. Motsatt er det flere av mennene som løfter tungt.

Et annet fellestrekk for skift- og turnusarbeidere er at de vurderer arbeidsmiljøet sitt som dårligere enn andre ansatte gjør. Mens henholdsvis 12 og 13 prosent av skift- og turnusarbeidere svarer at de har stor risiko for å bli utsatt for arbeidsulykker, gjelder dette bare 4 prosent av andre ansatte. 31 prosent av skiftarbeiderne og hele 41 prosent av de som jobber turnus svarer at de har stor risiko for å bli utsatt for belastningsskader, mens bare 19 prosent blant andre ansatte svarer det samme. 12 prosent av skift- og turnusarbeidere sier at de har stor risiko for å bli utsatt for andre helseplager, sammenliknet med 5 prosent av alle ansatte. Blant skiftarbeiderne er det flere menn enn kvinner som mener de har stor risiko for å bli utsatt for arbeidsulykker, mens flere av kvinnene mener de har stor risiko for å få belastningsskader. Vi ser det samme mønsteret blant de som jobber turnus. Nesten halvparten av de kvinnelige turnusansatte mener de har stor risiko for å få belastningsskader, mens 24 prosent av de mannlige turnusansatte mener det samme.

Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse (LKU).

Har skiftarbeidere og turnusarbeidere flere arbeidsmiljøproblemer enn andre ansatte når vi kontrollerer for næring?

For å kunne se på virkningen av selve arbeidstidsordningene, har SSB sammenlignet skift- og turnusarbeidere med andre ansatte innenfor to næringer med sterkt innslag av skift og turnus – industrien og helse- og sosialsektoren.

Sammenlignet med andre ansatte innen industrien, kommer skiftarbeidere dårligere ut på mange fysiske og ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer. Skiftarbeidere er jevnt over utsatt for flere arbeidsmiljøproblemer enn ansatte med andre arbeidstidsordninger innenfor industrien.

Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse (LKU).

Det er også forskjeller mellom skiftarbeidere og ansatte med andre arbeidstidsordninger i industrien på ergonomiske forhold. Skiftarbeidere står og går mer, flere har ofte tung løft, og de har i noe større grad uhensiktsmessige arbeidsstillinger store deler av dagen. Det er også store forskjeller når det gjelder vurdering av arbeidsmiljøet. Skiftarbeidere i industrien oppgir i større grad enn andre ansatte at de har stor risiko for arbeidsulykker, belastningsskader og andre helseplager.

Også turnusarbeidere i helse- og sosialsektoren har forskjellig arbeidssituasjon sammenlignet med ansatte med andre arbeidstidsordninger innen samme sektor. Turnusansatte vurderer arbeidsmiljøet sitt som dårligere enn andre ansatte innen næringen helse og sosial. De opplever inneklimaet sitt som dårligere enn andre ansatte, og er mer utsatt for hudirriterende stoffer og vann på huden flere ganger i timen. De som jobber turnus står og går mer, de gjør noen flere tunge løft, og de må oftere løfte i ubekvemme stillinger noe mer enn andre ansatte i helse- og sosialsektoren. Men det er også mange områder der de ikke skiller seg nevneverdig fra ansatte med andre arbeidstidsordninger.

Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse (LKU).

Bildet er ikke entydig, men på mange områder ser det ut som om at både skiftarbeidere i industrien og turnusarbeidere i helse- og sosialsektoren er mer utsatt for ulike typer arbeidsmiljøbelastninger enn andre ansatte innen samme næring.

4.2.2 Tilknytning til arbeidsplassen og utviklingsmuligheter

Indikatorer på forhold som lønn, tilknytning til arbeidsplassen og utviklingsmuligheter i jobben viser at det er små forskjeller mellom skift- og turnusarbeidere og ansatte med andre arbeidstidsordninger. Turnusarbeidere skiller seg noe fra andre typer ansatte ved at flere, nær ni av ti, har fast lønn og svært få, bare to prosent, er uten skriftlig arbeidskontrakt. Vi ser også at noen flere turnusarbeidere enn andre mener de står i fare for å bli forflyttet til annen jobb i virksomheten.

En større andel skiftarbeidere mener de har dårlige utviklingsmuligheter i jobben enn for ansatte med andre arbeidstidsordninger. Nær to av ti skiftarbeidere mener de har dårlige muligheter til å utnytte utdanning og arbeidserfaring, mot rundt en av ti for andre ansatte. Også når det gjelder muligheter for faglig videreutvikling, og til å delta i videre- eller etterutdanning, er det flere blant skiftarbeiderne som mener disse er dårlige.

AKU viser at det er litt mer vanlig for ansatte med en skift- og turnusordning (13 prosent) å ønske seg en ny jobb enn det er for de som arbeider ordinær dagtid (10 prosent). Det er ingen forskjell i andelen menn og kvinner.

En av ti ansatte har midlertidig stilling uavhengig om de arbeider ordinær dagtid eller har skift og turnusarbeid. Innen helse- og sosialtjenester er det lik andel med midlertidig stilling for de som har skift eller turnus og de som arbeider vanlig dagtid. For de ansatte innen hotell- og restaurantvirksomhet er dette annerledes. 19 prosent av de som arbeider skift eller turnus har en midlertidig stilling, som er 7 prosentpoeng høyere enn for de som arbeider vanlig dagtid.

4.2.3 Psykososialt arbeidsmiljø

Det ser ut som om ansatte som jobber turnus i større grad enn andre ansatte opplever sterke jobbkrav. Eksempler på dette er at de ikke har tid til å utføre arbeidet skikkelig, har ansikt til ansikt kontakt med klienter og kunder, eller må forholde seg til sterke følelser hos klienter og kunder. Disse forholdene er svært utbredt innenfor helse- og sosialsektoren, der det også utføres mye turnusarbeid. Når det gjelder konflikter i forhold til roller eller forventninger til arbeid som skal utføres, er det derimot liten forskjell mellom skift- og turnusarbeidere og andre ansatte.

Har skift- og turnusansatte mindre kontroll over eget arbeid?

Skift- og turnusansatte oppgir å ha jevnt over mindre kontroll over eget arbeid enn ansatte med andre arbeidstidsordninger. Over halvparten av alle ansatte kan i høy grad bestemme eget arbeidstempo. Bare 46 prosent av de som jobber skift, og bare 35 prosent av de som jobber turnus kan dette. Det er også atskillig færre skift- og turnusarbeidere som har mulighet til å velge når arbeidsoppgaver skal gjøres, og i hvilket tempo og hvilke arbeidsoppgaver de skal få. Omtrent halvparten av skift- og turnusarbeidere kan bestemme hvordan de skal gjøre arbeidet, men det er færre enn blant ansatte med andre arbeidstidsordninger.

SSBs rapport viser at det er de som har turnusarbeid som kommer dårligst ut. Dette kan kanskje komme av at svært mange med turnusarbeid må forholde seg til ønsker og krav fra pasienter og pårørende samtidig som de er utsatt for et høyt arbeidspress. Ansikt til ansikt kontakt med klienter og å måtte forholde seg til sterke følelser fra klienter, er svært vanlige jobbkrav for de som jobber turnus. Et fellestrekk ved skift- og turnusansattes arbeid er at de kan sette eget eller andres liv i fare ved feil i mye større grad i jobbene sine enn ansatte med andre arbeidstidsordninger.

Det er kjønnsforskjeller blant skift- og turnusansatte knyttet til forhold som jobbkrav og kontroll. Gjennomgående rapporterer menn mindre krav og større kontroll over eget arbeid enn kvinner.

Også dersom vi bare sammenligner ansatte innenfor helse- og sosialsektoren, finner vi forskjeller mellom de som jobber turnus og andre ansatte. Som vi ser av figur 4.4, rapporterer turnusansatte mindre kontroll over arbeidstempo, arbeidsoppgaver, og pauser enn andre ansatte. Dessuten raporteres det større risiko for å sette eget eller andres liv i fare. I noen grad skyldes nok denne forskjellen yrke og arbeidsoppgaver og ikke selve arbeidstidsordningen.

Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse (LKU).

Dårligere samarbeidsrelasjoner?

Skift- eller turnusarbeidere skiller seg ikke vesentlig fra ansatte med andre arbeidstidsordninger når det gjelder opplevelse av støtte og hjelp i jobben, fra kolleger eller nærmeste sjef. Relativt mange, rundt tre av ti, opplever at de sjelden eller aldri får tilbakemelding fra overordnede på hvordan de utfører jobben. Det er ikke signifikant flere skift- eller turnusansatte som opplever dette enn andre.

Derimot er det en noe større andel ansatte med skift og turnus som opplever å bli møtt med uvilje hvis de kommer med kritiske synspunkter på arbeidsforholdene, og som opplever dårlig forhold mellom ansatte eller mellom ansatte og ledelsen, enn blant andre ansatte. Nær fire av ti ansatte med skift- og turnusarbeid svarer at de blir møtt med uvilje fra sjefer hvis de kommer med kritiske synspunkter på arbeidsforholdene, og 25 prosent av ansatte med skift og 30 prosent av ansatte med turnus opplever det samme fra kolleger. Dette er signifikant flere enn blant andre ansatte. Det er ikke noen kjønnsforskjeller å snakke om her.

Forskjellen mellom skift- og turnusarbeidere og andre ansatte gjelder også dersom vi kontrollerer for næring. Både for skiftarbeidere i industrien og for turnusarbeidere i helse og sosial er det høyere andeler enn blant andre ansatte som opplever problemer med samarbeidsklima. Det er innenfor helse- og sosialsektoren vi ser størst problemer og størst forskjeller mellom de som jobber turnus og ansatte med andre arbeidstidsordninger.

Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse (LKU).

Høyest utsatthet for vold, trusler og trakassering blant turnusansatte

Ansatte som jobber turnus skiller seg ut fra andre ansatte ved at de i mye større grad enn andre ansatte et par ganger i måneden eller oftere utsettes for vold eller trusler om vold. Hele 26 prosent av de som jobber turnus og 5 prosent av de som jobber skift – sammenlignet med bare 3 prosent av andre ansatte – er utsatt for dette. Også uønsket seksuell oppmerksomhet er noe turnusansatte i større grad enn andre ansatte utsettes for. Mens 3 prosent med andre arbeidstidsordninger er utsatt for dette gjelder det 14 prosent blant turnusansatte. Når vi kontrollerer for kjønn, ser vi at turnusarbeidere generelt skiller seg ut. Kvinnelige turnusansatte er noe overrepresentert når det gjelder utsatthet for vold, og i stor grad overrepresentert når det gjelder utsatthet for uønsket seksuell oppmerksomhet.

Helse- og sosialsektoren er overrepresentert både når det gjelder vold og uønsket seksuell oppmerksomhet, og turnusansatte er mer utsatte enn andre ansatte. Dette gjør det interessant å se nærmere på denne sektoren. 30 prosent av turnusansatte er utsatt for vold eller trussel om vold et par ganger i måneden eller oftere, mot 10 prosent blant andre ansatte i helse- og sosialsektoren. 16 prosent av turnusansatte blir utsatt for seksuell trakassering, mot 4 prosent blant andre ansatte.

Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse (LKU).

Når det gjelder arbeidsrelaterte helseplager, ser det ut til at ansatte med skiftarbeid i liten grad skiller seg fra andre ansatte, bortsett fra at en noe større andel oppgir ryggsmerter og smerter i hofter/bein på grunn av arbeid. Ansatte med turnusarbeid oppgir flere kroppslige helseplager enn andre ansatte både når det gjelder smerter i øvre og nedre del av rygg, hender og bein. For eksempel svarer 14 prosent av ansatte med turnusarbeid at de har smerter i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen på grunn av jobb, mens dette gjelder en av ti blant andre ansatte. Helseplager, eller smerter i kroppen er også veldig kjønnsspesifikt. Både blant skift- og turnusarbeidere og ansatte ellers rapporterer kvinner jevnt over flere arbeidsrelaterte helseplager enn menn. Når vi ser spesielt på skiftarbeidere innen industrien og turnusarbeidere innen helse og sosial, ser vi ikke store forskjeller når det gjelder arbeidsrelaterte helseplager blant skift- og turnusansatte og andre ansatte. Forskjeller i helseplager mellom skift- og turnusansatte og andre skyldes trolig derfor i større grad yrke og arbeidsoppgaver enn selve arbeidstidsordningen.

4.2.4 Oppsummering

I følge LKU kommer skiftarbeidere i industrien dårligere ut på de fysiske og ergonomiske arbeidsmiljøfaktorene enn andre ansatte i industrien. De er jevnt over utsatt for flere arbeidsmiljøproblemer enn ansatte med andre arbeidstidsordninger innenfor samme næring.

Ansatte som jobber turnus i helse- og sosialsektoren har på noen områder dårligere fysiske og ergonomiske arbeidsmiljøforhold enn andre ansatte i helse- og sosialsektoren, men på mange områder skiller de seg ikke mye fra andre ansatte. Ansatte med turnusarbeid møter oftere høye jobbkrav og mindre grad av kontroll enn andre ansatte. Dette gjelder også dersom vi sammenligner turnusansatte og andre ansatte innen helse- og sosialsektoren.

Flere skift- og turnusarbeidere enn andre ansatte opplever dårlig forhold mellom ansatte og ledelse og mellom ansatte. Vi ser samme mønster når vi kontrollerer for næring.

Ansatte i turnus er i mye større grad enn andre ansatte utsatt for vold eller trusler om vold et par ganger i måneden eller oftere. Turnusarbeidere generelt er overrepresentert, men det er de kvinnelige turnusansatte som er mest utsatt. Dette gjelder også i helse- og sosialsektoren. Turnusansatte blir også mer utsatt for seksuell trakassering enn andre ansatte.

Det er ikke store forskjeller i arbeidsrelaterte helseplager blant skift- og turnusansatte sammenlignet med andre ansatte. Dette kan tyde på at selvrapporterte arbeidsrelaterte helseplager hos skift- og turnusansatte i større grad skyldes yrke og oppgaver som sådan – og ikke det faktum at de går ubekvem arbeidstid.

4.3 Skift/turnus og helse

4.3.1 Innledning

Utvalget har bedt Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami) foreta en litteraturgjennomgang i den hensikt å oppsummere kunnskapsstatus på forholdet mellom skift- og turnusarbeid og helse. Teksten nedenfor er utarbeidet av Stami i tråd med dette oppdraget. Det gjøres oppmerksom på at skiftarbeid brukes som en fellesbetegnelse for skift og turnus under dette punktet, der det ikke er angitt annet, og at Stami peker på at det er vanskelig å vurdere graden av helseeffekter i hel- og døgnkontinuerlig skiftarbeid opp mot graden av helseeffekter i roterende turnusarbeid.

Skiftarbeid og helseproblemer

Helsemessige konsekvenser av skiftarbeid har fått økt oppmerksomhet i forskningen de siste tiårene. Forstyrret døgnrytme og søvnforstyrrelser er de best dokumenterte effektene av skiftarbeid, mest uttalt etter nattskift. Begge disse primære effektene av skiftarbeid påvirker oss både fysiologisk og psykologisk, og er antatt å være viktige mekanismer som knytter skiftarbeid til helseplager og negative virkninger.

Mage- og tarmproblemer, hjerte- og karsykdom, kreft, reproduksjonsskader hos kvinner, ulykkesrisiko, psykisk helse og konflikter mellom arbeidsliv og sosialt liv – er de utfallene som har vært mest systematisk studert i sammenheng med skiftarbeid (Costa 1996, Knutsson 2003).

Skiftarbeid er i litteraturen ofte definert som enhver arbeidstidsordning som avviker fra vanlig arbeid på dagtid. Virksomheter som benytter skiftordninger utvider arbeidstiden utover åtte timer ved å bruke arbeidslag som veksler mellom jobbing på ulike tider av døgnet. Innenfor denne vide definisjonen kan selve utformingen av skiftordningen variere langs flere dimensjoner, inkludert antallet påfølgende dager på skift, lengden på skiftet, tilstedeværelse eller fravær av nattarbeid, retningen og hyppigheten av skiftrotasjon (eller om man ikke har rotasjon). Ulike skifttyper kan også variere med hensyn til bemanningsbehov og aktivitetsnivå. Innenfor noen virksomheter har man et jevnt bemanningsbehov igjennom hele døgnet, hvor alle ansatte omfattes av den samme planen og deler all ubekvem arbeidstid likt. Andre virksomheter har ujevnt bemanningsbehov gjennom døgnet. Her kan det være større rom for fleksible og individuelle ordninger, og flere arbeidsplaner kan løpe parallelt.

En rekke studier har vist at mennesker som jobber skift er mer utsatt for helseplager enn andre arbeidstakere. I det følgende vil Statens Arbeidsmiljøinstitutt gå igjennom litteraturen i den hensikt å oppsummere kunnskapsstatus på feltet.

Så langt det er mulig er det i det følgende forsøkt å tydeliggjøre hvilke aspekter ved ulike typer skiftordninger som er mest helseskadelige. Gjennomgangen forsøker ikke å være uttømmende og altomfattende, men den vil gi et representativt bilde av litteraturen. I all hovedsak er denne gjennomgangen basert på foreliggende litteraturgjennomganger som har hatt som målsetting å sammenfatte forskningen med hensyn til hva man vet om spesifikke utfall, eller helseutfall generelt. I tillegg er det løftet fram enkelte nyere gode studier der dette synes relevant for å justere tidligere konklusjoner fra litteraturgjennomgangene.

Døgnrytmen

Et av de viktigste fysiologiske problemene knyttet til skiftarbeid og nattarbeid spesielt er at tidspunktene for arbeid, søvn og matinntak endres. Mennesker har en rekke kroppslige funksjoner som følger en naturlig syklus. Mange av disse følger en 25 timers syklus. Slike sykluser, som kroppstemperatur, respirasjonsrate, urinsekresjon, celledeling og hormonproduksjon kan også påvirkes av faktorer som lys, sosialt klima, men selvfølgelig også arbeidstider. Forstyrret døgnrytme og tilhørende endringer i kroppens fysiologiske prosesser er antatt å være en mekanisme som knytter skiftarbeid til en rekke negative helseutfall. En effekt som har vært mye studert i denne sammenhengen er søvnforstyrrelser.

Søvn

Skiftarbeidets påvirking av døgnrytmen, med konsekvenser for søvn og våkenhet er velkjent. Søvnforstyrrelser er blant de hyppigst rapporterte negative helseeffektene av skiftarbeid (Åkerstedt 2003). I en treskiftsordning er det normale at nattesøvnen før morgenskiftet og søvnen på dagtid etter nattskiftet er redusert med et par timer (Åkerstedt 2005, Sallinen 2003). Tilsvarende blir søvnighet i arbeidstiden oftest rapportert i løpet av natt- og tidlig morgenskift (Åkerstedt 1998, Härmä 2002). Epidemiologiske studier har også vist at søvnløshet som følge av skiftarbeid er mer vanlig blant eldre arbeidstakere. Samtidig som søvnforstyrrelser og trøtthet er en alvorlig virkning i seg selv, kan disse forholdene også betraktes som årsaker som kan resultere i utvikling av mer alvorlige forhold, som ulykker/skader og kronisk sykdom. Kjennskap til hvilke faktorer som kan redusere søvnforstyrrelser og søvnighet relatert til skiftarbeid er derfor viktig. Man vet blant annet at faktorer som hyppige korte pauser under skiftet, tilstrekkelig restitusjonstid mellom skiftene, begrensning i antall påfølgende skift (spesielt nattskift), det å la skiftene rotere med klokka (foroverroterende skift), samt unngå at morgenskift og nattskift starter for tidlig (henholdsvis før kl. 07.00 og før kl. 21.00/22.00) (se for eksempel Spencer 2006), kan bidra til å redusere mulige negative helsekonsekvenser av skiftarbeid.

Treskiftsordninger, som innebærer nattarbeid og tidlig start på skiftet, er dokumentert å henge sammen med forkortet søvn og søvnighet. Dette kan igjen medføre økt risiko for ulykker/skader og kronisk sykdom. Bedre tilrettelegging kan forebygge disse konsekvensene.

4.3.2 Psykisk helse

Det synes å være en utbredt antagelse at mange skiftarbeidere sliter med psykiske plager (Harrington 2001). Psykiske plager er også hevdet å være en av de viktigste grunnene til at mange velger seg vekk fra skiftarbeid (Smith 2003). Forskyvninger i døgnrytmen og søvndeprivasjon, men også forstyrrelser i det sosiale livet utenfor jobben, er stressfaktorer som kan øke risikoen for psykiske plager (Scott 2000). Til tross for dette er det få studier som har sett på sammenhengen mellom skiftarbeid og utviklingen av psykiske helseplager over tid.

En nasjonal populasjonsstudie fra Canada fant en sammenheng mellom skiftarbeid og høyere nivå av opplevde psykiske plager to år senere. Ved måling fire år senere fant man derimot ingen slik sammenheng. Dette ble tolket som at de som ikke tålte skiftarbeid hadde falt fra eller lært seg å mestre skiftarbeidet over tid. Blant de som jobbet ettermiddag, roterende eller irregulære skift hadde fire av fem forlatt skiftordningen i løpet av fireårsperioden (Shields 2002).

I en studie av fabrikkarbeidere sammenlignet man en gruppe skiftarbeidere som gikk over fra en todelt ordning (hvor man jobbet to uker natt og to uker dag) til en tredelt skiftordning med fem dagvakter, fem kveldsvakter og fire nattevakter. Forekomsten av søvnvansker økte, men tretthet på nattskiftet ble mindre uttalt i den nye skiftordningen sammenliknet med en referansegruppe bestående av dagarbeidere. Selvrapporterte psykiske plager og stressnivå økte derimot ikke (Poole 1992).

Andre studier har sammenlignet ulike typer skiftordninger. I en studie fra Nederland fant man at bakoverroterende skiftarbeid var relatert til økt restitusjonsbehov og generelt dårligere helse over en 32 måneders oppfølgingsperiode, sammenliknet med foroverroterende skift. Man fant derimot ingen slik sammenheng for utmattelse (fatigue) (van Amelsvoort 2004).

I en studie som fulgte sykepleierstudenter studerte man effekten av skiftarbeid inn i deres 15 første måneder i yrket, og fant en økning i psykiske plager blant de som jobbet fast natt, sammenliknet med andre typer skiftordninger (Bohle & Tilley 1989).

Det synes ikke å foreligge tilstrekkelig dokumentasjon for å hevde at skiftarbeid i seg selv er en risikofaktor for psykiske helseproblemer. Få studier belyser effekten av ulike typer skiftarbeid, eller effekten av mengde og lengde av eksponering for nattarbeid, sammenliknet med arbeidstakere som jobber dag.

4.3.3 Mage- og tarmplager

Plager knyttet til mage- og tarmsystemet er rapportert å være blant de mest utbredte helseplagene assosiert med skiftarbeid, og nattarbeid spesielt (Smith 2003). Som resten av kroppen, er ikke fordøyelsessystemet særlig innstilt på aktivitet om natten. Dårligere spisevaner og inntak av usunn mat blant skiftarbeidere har vært lansert som en mulig medvirkende forklaring. En annen mulig forklaring er forstyrrelser av døgnrytme og mangel på søvn.

Generelt vet man også at psykososiale faktorer som stress, manglende støtte og lav mestring er å anse som risikofaktorer for blant annet magesår (Medalie 1992). I følge Costa (2000), opplever 20-75 prosent av skift- og nattarbeidere, sammenlignet med 10 til 25 prosent av dagarbeidere, plager med uregelmessig mage, sure oppstøt, halsbrann, gass- og appetittforstyrrelser. Andre har kritisert disse risikoestimatene for å basere seg på en overvekt av studier av eldre dato og av varierende kvalitet. Spesielt ble det reist tvil om den vedtatte sammenhengen mellom skiftarbeid og magesår da det på midten av 1990-tallet ble fastslått at en bakterieinfeksjon (Helikobakter pylori) vanligvis er til stede ved magesår (Bonde 2007). På den annen side er ikke bakterieinfeksjonen alene en tilstrekkelig årsak til magesår. Tre nyere gode studier bekrefter tidligere funn i litteraturen om en mulig sammenheng mellom skiftarbeid og magesår. I en stor populasjonsbasert japansk studie fant man en dobbelt så høy forekomst av sår i magesekken og tolvfingertarmen blant skiftarbeidere sammenliknet med dagarbeidere (Segawa 1987). I en studie fra en stor industribedrift i Tyskland som inkluderte 6 543 ansatte, fant man at skiftarbeidere hadde høyere forekomst av Helikobakter pylori enn dagarbeidere, men det var ingen indikasjoner på høyere forekomst av tidligere eller nåværende magesår blant disse skiftarbeiderne, og heller ingen høyere forekomst av mage- og tarmsymptomer blant skiftarbeidere uten en magesårdiagnose (Zober 1998). I en italiensk studie ble det i løpet av et år inkludert pasienter som i mer enn et år hadde hatt dyspepsiplager (Pietroiuisti 2006). Disse ble testet med hensyn på helikobakter pylori. De positive ble deretter klassifisert som henholdsvis dagarbeidende og nattarbeidende. De ble videre undersøkt med gastroskopi. Blant 246 dagarbeidere fant man 23 med sår i tolvfingertarmen, tilsvarende tall blant 101 nattarbeidende var 29. I en analyse med justering for andre mulige medvirkende faktorer var risikoen for sår i tolvfingertarmen firdoblet blant skiftarbeidere sammenlignet med dagarbeidere.

I sum viser studiene at det er rimelig å anta at det er en sammenheng mellom skiftarbeid som inkluderer nattarbeid og subjektive plager relatert til mage- og tarmsystemet. Det er begrensede holdepunkter for en sammenheng mellom skiftarbeid og magesår.

4.3.4 Hjerte- og karsykdom

Etter flere tiår med debatt mener nå de fleste forskere at det er en sammenheng mellom skiftarbeid og hjerte- og karsykdom. Risikofaktorene for hjerte- og karsykdom er i noen grad sammenfallende med mange belastninger som man finner blant skiftarbeidere, som søvnforstyrrelse, røyking, uheldige kostvaner, og i noen grad belastende arbeidsforhold. Skiftarbeid kan også være en stressfaktor i seg selv, som utløser stressresponser som over tid kan manifesterer seg som høyt blodtrykk, høyere hjerterate og høyt kolesterol (Costa 1996). Noen studier indikerer også at psykososiale arbeidsbelastninger kan være en delvis forklaring på den forhøyede risikoen for hjerte- og karsykdom blant skiftarbeidere (Tenkanen 1997, Peter 1999). I 1986 påvist man i en svensk oppfølgingsstudie av papirarbeidere en 40 prosent forhøyet risiko for iskemisk hjertesykdom blant skiftarbeidere med nattskift sammenliknet med dagarbeidere. Risikoen økte med antall år i skiftarbeid opp til 20 år, selv når man tok hensyn til andre risikofaktorer som alder og røyking. For dem med flere enn 20 år i skiftarbeid fant man en redusert risiko, som ble forklart med en seleksjonseffekt i denne gruppen (Knutsson 1986).

I den siste litteraturgjennomgang på feltet, basert på 17 studier i alt, ble det konkludert med at en overvekt av gode studier (fem av ni) fant en tilsvarende økt risiko på 40 prosent (Bøggild & Knutsson 1999), mens fire studier av tilsvarende kvalitet ikke bekreftet en slik sammenheng.

I en nyere god studie av hjertesykdom blant mannlige japanske fulltidsansatte fant man en fordoblet risiko for død av iskemisk hjertesykdom blant roterende skiftarbeidere. Videre fant man at personer med kjente risikofaktorer som høyt blodtrykk, overvekt, høyt alkoholforbruk og røyking var spesielt sårbare for den negative effekten av skiftarbeid (Fujino 2006). Tilsvarende har en tidligere studie fra Finland indikert at skiftarbeidere som er overvektige og røyker kan være spesielt utsatt for hjerte- og karsykdom (Tenkanen 1998). I en stor studie fra Danmark fant man en 30 prosent forhøyet risiko for innleggelse grunnet hjerte- og karsykdommer blant skiftarbeidere sammenliknet med arbeidere på dagtid. I analysen av data ble det kontrollert for kjente risikofaktorer som overvekt, røyking samt arbeidsmiljøfaktorer (Tüchsen 2006).

Videre har man funnet at skiftarbeid predikerer begynnelsen av høyt blodtrykk blant menn (Sakata 2003), og en progresjon fra moderat forhøyet blodtrykk til alvorlig forhøyet blodtrykk (Suwazono 2008). To studier av nyere dato har derimot ikke funnet at skiftarbeid predikerer høyere dødelighet relatert til hjerte- og karsykdom (Yadegarfar 2007), eller økt forekomst av hjerneslag (Hermansson 2007).

En overvekt av studier finner at skiftarbeid er assosiert med en moderat forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom. Man har derimot mindre kunnskap om de spesifikke mekanismene som kan forklare den forhøyede risikoen.

4.3.5 Svangerskap og fødsel

Innvirkningen av nattarbeid og skiftarbeid på reproduksjonsskader blant kvinner er i senere år blitt undersøkt i flere studier. Når vi vet at skiftarbeid forstyrrer periodiske eller sykliske funksjoner som søvn og fordøyelse, er en negativ innvirkning på menstruasjonssyklusen ikke overraskende. For kvinnelige skiftarbeidere kan problemene innebære endringer i menstruasjonssyklusens lengde og mønster (Hatch et al 1999), spontanabort, og lavere graviditets- og fødselsrater (Ahlborg 1996). Skiftarbeid er også vist å være assosiert med en noe forhøyet risiko for tidlig fødsel og lav fødselsvekt (Mozurkewich 2000). En nyere litteraturgjennomgang på feltet konkluderte med en mulig moderat forhøyet risiko for tidlig fødsel. Basert på foreliggende studier av lav fødselsvekt, svangerskapsforgiftning (preeklampsi), og høyt blodtrykk forårsaket av svangerskap, er det imidlertid ikke holdepunkt for noen sammenheng (Bonzini 2008).

Derimot har tre av fire studier funnet en sammenheng mellom skiftarbeid og nedsatt fruktbarhet (Ahlborg 1996, Bisanti 1996, Tuntiseranee 1998, Zhu 2003). Noen studier har også sett på risiko for spontanabort. I en studie blant svenske jordmødre fant man en forhøyet risiko for senabort (abort etter 12. svangerskapsuke) blant nattarbeidere, men man fant ingen signifikant forhøyet risiko for tidlig abort, verken ved nattarbeid eller skiftarbeid (Axelson 1996). Tilsvarende fant man i en stor oppfølgingsstudie av sykepleiere i USA en 60 prosent forhøyet risiko for spontanabort blant dem som rapporterte vanligvis å jobbe natt sammenlignet med dag, men ikke blant de med roterende skift (både med og uten natt) (Whelan 2007). En studie fra Danmark fant også en forhøyet risiko for dødfødsel ved eksponering for nattarbeid (Zhu 2004).

I sum indikerer litteraturen en mulig moderat forhøyet risiko for senabort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet ved skiftarbeid, og først og fremst nattarbeid. For sammenhengen mellom skiftarbeid og andre svangerskapsutfall som dødfødsel, for tidlig fødsel, lav fødselsvekt, svangerskapsforgiftning og høyt blodtrykk i svangerskapet er datagrunnlaget for lite til å kunne trekke konklusjoner.

4.3.6 Kreft

I de senere år har det vært økt fokus på en mulig sammenheng mellom skift- og nattarbeid og ulike kreftformer. Hypotesen som ble lansert på slutten av 1980-tallet var at eksponering for lys om natten påvirker risikoen for brystkreft gjennom å redusere utskillelsen av hormonet melatonin, og videre øke østrogennivået (Stevens 1987).

En overvekt av studiene som har undersøkt denne hypotesen har vært gjennomført blant sykepleiere, hvor man har funnet en moderat forhøyet risiko for brystkreft blant de som har vært eksponert for skiftarbeid som inkluderer nattarbeid over lengre tid, henholdsvis 20 og 30 års roterende nattskiftarbeid, sammenlignet med de som ikke jobbet skift. Det ble også funnet en signifikant trend som indikerte høyere risiko med antall år i skiftarbeid (Schernhammer 2001, 2006). Tilsvarende viste en norsk studie en forhøyet risiko for brystkreft blant sykepleiere som jobbet på sykehus i ikke-administrative stillinger. Med mer enn 30 år i ikke-administrativ stilling fant man en mer enn dobbelt så høy risiko, og en 30 prosent forhøyet risiko blant de med 15-29 års eksponering (Lie 2006). Andre studier fra Danmark og USA har funnet en tilsvarende forhøyet risiko ved henholdsvis mer enn 6 og 3 års eksponering (Hansen 2001 og Davis 2006). Andre studier har derimot ikke funnet noen sammenheng (O’Leary 2006, Schwartzbaum 2007).

Så langt er det gjennomført bare et fåtall studier som har sett på skiftarbeid og andre kreftformer enn brystkreft, herunder en japansk oppfølgingsstudie av skiftarbeid og prostatakreft som fant en tredoblet risiko ved å jobbe roterende skift sammenlignet med det å jobbe dagtid (Kubo 2006). En annen studie fant en langt mer moderat sammenheng (Conlon 2007), mens en studie ikke fant noen sammenheng (Schwartzbaum 2007). En nyere studie har og vist økt forekomst av livmorkreft blant kvinner som jobber roterende skift (Viswanathan 2007).

I en nylig publisert oversiktsartikkel (Kolstad 2008) konkluderer forfatteren med at det er begrensede holdepunkter for å si at det er sammenheng mellom nattskiftsarbeid og brystkreft, men utilstrekkelige holdepunkter for en sammenheng mellom nattarbeid og andre kreftformer. Det internasjonale kreftforskningsinstituttet (IARC) har klassifisert skiftarbeid som medfører døgnrytmeforstyrrelser som sannsynlig kraftfremkallende. Dette er basert på begrensede holdepunkter for at skiftarbeid som involverer nattarbeid er kreftfremkallende hos mennesker, og tilstrekkelige holdepunkter for at lys i løpet av natten er kreftfremkallende hos forsøksdyr.

Et begrenset antall studier indikerer en mulig årsakssammenheng mellom brystkreft og lang tids eksponering for skiftarbeid, som inkluderer nattarbeid. For prostatakreft, tykktarmskreft, kreft i livmor og alle kreftformer samlet, gir kunnskapsstatus ikke grunnlag for å trekke konklusjoner.

4.3.7 Ulykker

Ulykker på jobben kan være knyttet til blant annet trafikkulykker, ulykker i industrien og i bygningsbransjen og medisinsk feilbehandling. Risiko for ulykker kan øke når man har sovet lite, har redusert prestasjonsevne og er trøtt og utmattet. Studier har blant annet vist at trafikkulykker er vanligst på natten, mellom kl 01.00 og 04.00. Dette betyr at forulykkede må behandles av medisinsk personell når de er mest trøtte (Kuhn 2001). Skiftarbeid, og nattarbeid spesielt, gir redusert søvn og er assosiert med økt søvnighet på jobben. Studier har også vist at prestasjonsevnen går ned når man er sliten og trett under skiftet. Alle disse faktorene kan resultere i feil og skader. Å finne årsakene til at ulykker skjer er på den annen side en kompleks og utfordrende oppgave. Ulykkesforekomst vil variere med type arbeidsoppgave, aktivitetsnivå, bemanning, tilsyn og sikkerhetsrutiner.

Basert på en gjennomgang av studier som tok hensyn til forskjeller i basisrisiko, konkluderte Spencer og medarbeidere (2006) med at det er en sammenheng mellom skiftarbeid og høyere ulykkesnivå. Man fant en økt ulykkesrisiko på ettermiddagsskift (15 prosent) og på nattskift (28 prosent) sammenlignet med dagtidsarbeid. Man fant også en høyere risiko for ulykker ved flere påfølgende skift, 2 prosent høyere på andre dag, 7 prosent høyere på tredje dag og 17 prosent høyere på 4 dag. Dette gjaldt uavhengig av når på døgnet skiftet var, men en noe sterkere trend ble observert for nattskift. Man fant også indikasjoner på en økning i ulykkesrisiko etter 6 timer og inntil 12 timer på skift.

Effekten av det å ta pauser på forekomsten av ulykker er lite studert, men en studie har vist at ulykkesrisikoen øker for hver halvtime som har gått siden forrige pause.

Det er en sannsynlig sammenheng mellom skiftarbeid og forhøyet ulykkesnivå, særlig er dette relatert til nattskift, og ulykkesrisikoen synes å øke med antall påfølgende dager på skift og fra 6. til 12. arbeidstime.

4.3.8 Hvorfor er det så vanskelig å vurdere effekten av skift- og turnusarbeid på helse?

En stor utfordring når man sammenligner mulig helseeffekter av skift- og turnusarbeid på tvers av flere studier er at definisjonen av skiftarbeid er forskjellig i de ulike studiene, både når det gjelder arbeidstider, tidspunkt på døgnet eller antall år med eksponering. Hvordan man definerer skiftarbeid kan ha konsekvenser for hva man finner i den enkelte studie.

For eksempel, i en studie fra Sverige fant man vesentlige forskjeller i dødelighetsrate blant skiftarbeidere avhengig av om man definerte skiftarbeid som nattarbeid eller som alle arbeidstider forskjellig fra dagarbeid (Knutsson 2004). Implikasjonene er at det er vanskelig å sikkert si noe om helseeffekter ved ulike typer skiftordninger og grad av eksponering. Man kan heller ikke utelukke at enkelte mulige sammenhenger er blitt underestimert som følge av at man slår sammen ulike typer skiftarbeid.

Et annet viktig metodologisk problem er valg av sammenligningsgruppe. I de færreste studiene er referansegruppene direkte sammenlignbare i betydningen «slik ville skiftarbeiderne vært om de ikke hadde jobbet skift». Ofte er det vanskelig å finne relevante referansegrupper siden skiftarbeid ofte kun brukes for en begrenset del av produksjonen i en virksomhet. Manglende data om potensielt viktige konfunderende faktorer slik som yrkeseksponering, jobbstress, jobbfunksjon (servicearbeider, industriarbeider eller funksjonær) er utbredt, og gjør det vanskelig å sammenlikne på tvers av grupper.

Individuelle variasjoner og ulik grad av toleranse for skiftarbeid er et annet aspekt som kan påvirke resultatene. Døgnrytmetype (A eller B type), personlighet, alder og ulike mestringsstrategier (herunder fysisk aktivitet), er faktorer som er vist å kunne modifisere effekten av natt- og skiftarbeid på søvn og helse (Härmä 1995, Härmä 1988). Studier har også vist at skiftarbeid kan være knyttet til en usunn livsstil, og at livsstilsfaktorer som røyking og overvekt kan forsterke de negative helsemessige konsekvensene av skiftarbeid.

Om det er de usunne som velger skiftarbeid eller om skiftarbeidet fører med seg dårligere leve­vaner vet man derimot mindre om. I litteraturen anslås det at om lag 20 prosent av skiftarbeidere har et uforholdsmessig høyt nivå av helseplager når de arbeider i en dårlig tilrettelagt skiftordning som omfatter nattarbeid. Disse arbeidstakerne vil trolig velge seg bort fra skiftarbeid dersom dette er mulig (Costa 1996).

Studier har også vist at det er en stor utskiftning blant skiftarbeidere. Man snakker da gjerne om en seleksjonseffekt, som innebærer at de skiftarbeiderne man til enhver tid når ut til, vil være en selektert gruppe som mestrer skiftarbeid på en god måte.

4.3.9 Oppsummering

Litteraturen underbygger påstandene om at skift- og turnusarbeid mest sannsynlig utgjør en helserisiko. Den mest destruktive komponenten synes å være nattarbeid, særlig nattarbeid som inngår i en roterende skiftordning, og den negative effekten synes å øke ved lang tids eksponering. Med bakgrunn i at publiserte studier i liten grad har analysert helseutfall over ulike skiftordninger, er det vanskelig å vurdere graden av helseeffekter i hel- og døgnkontinuerlig skiftarbeid opp mot graden av helseeffekter i roterende turnusarbeid.

Den mest utbredte negative konsekvens av skiftarbeid er forstyrrelser i døgnrytmen og forstyrret søvn, som igjen antas å kunne medføre mer alvorlige konsekvenser i form av ulykker og sykelighet. En overvekt av studier viser at det kan være en direkte, men moderat sammenheng mellom skiftarbeid og hjerte- karsykdom. Noen studier antyder at denne sammenhengen også avhenger av kosthold og røykevaner, dvs. at det er kombinasjonen av nattarbeid og andre risikofaktorer som gir en økt risiko for hjerte- og karsykdom. Kosthold, spesielt i forbindelse med spising på nattetid, er også ofte lansert som en mulig forklaring på det høye nivået av mage- og tarmplager som er blitt rapportert blant skiftarbeidere.

Videre er det en viss epidemiologisk støtte for at kvinner som jobber regelmessig natt har forhøyet risiko for senabort, redusert fruktbarhet, og lav fødselsvekt. Det er ingen holdepunkter for økt dødelighet som følge av skift- og nattarbeid, men flere studier har dokumenter en sannsynlig økt risiko for brystkreft blant kvinner som har vært eksponert for nattarbeid over lang tid. Andre typer kreft er langt mindre studert, og det er ikke tilstrekkelig holdepunkter i den epidemiologiske litteraturen for en sammenheng mellom skiftarbeid og kreft generelt.

Det er for få gode studier til å kunne konkludere at det er en sikker årsakssammenheng mellom skiftarbeid og ulike helseplager og sykdommer. Bildet er komplekst og mange eksterne faktorer kan virke inn på denne sammenhengen. Både individuell toleranse, livsstil og levevaner, men også situasjonelle faktorer som familieforpliktelser (se kap. 4.5), arbeidets art og typer belastninger vil ha betydning for mulige helsekonsekvenser av skiftarbeid.

4.4 Skift/turnus og sykefravær

4.4.1 Bakgrunn om sykefravær generelt

Sykefravær kan defineres som fravær sertifisert av lege eller som fravær rapportert av den yrkesaktive selv. Statistisk sentralbyrå måler sykefraværsprosenten som tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk. Sykefraværet i 1. kvartal 2008 var om lag 3,7 prosent ­lavere enn i 1. kvartal 2001. Det er betydelige forskjeller mellom næringer og sektorer (SSB 2008). Figur 4.7 viser sykefraværet blant alle arbeidstakere etter kjønn, samt innenfor helse- og sosial tjenester og industri og bergverksdrift.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

De to næringene helse- og sosialtjenester og industri og bergverksdrift har et høyere fravær enn alle næringer sett under ett. Siden 2001 har det vært en generell nedgang i sykefraværet blant alle yrkesaktive og innenfor de to næringene. Størst nedgang ser vi innenfor industri og bergverksdrift.

Kvinner har et høyere fravær enn menn, både når vi ser på alle næringer under ett, og når vi ser innenfor de to spesifikke næringene. Kvinner innenfor helse- og sosialtjenester har et høyere fravær enn kvinner innenfor alle næringer, mens kvinner innenfor industri og bergverksdrift har et sykefravær som tilsvarer fraværet blant alle yrkesaktive kvinner. For menn er fraværet innenfor helse- og sosialtjenester noe høyere enn innenfor industri og bergverksdrift, som igjen er noe over fraværet for menn innenfor alle næringer.

Sykefravær er et sammensatt fenomen som må sees som en konsekvens av mange forhold. Sykdom og skade kan være to av flere viktige faktorer. Andre faktorer kan være sykefraværsordninger og rettigheter, spesifikke betingelser knyttet til en virksomhet som for eksempel personalpolitikk og toleranse for fravær, arbeidsbelastninger av både fysisk, kjemisk, psykososial og organisatorisk art, demografiske forskjeller og livsstil, holdninger.

Flere studier har vist at skiftarbeid, og spesielt skiftarbeid som inkluderer nattarbeid, er en mulig risikofaktor for ulike typer helseproblemer (se punkt 4.4.). Mot dette bakteppet er det rimelig å forvente et høyere nivå av sykefravær blant de som jobber i ulike typer skift- og turnusordninger sammenlignet med de som jobber dagtid.

Det er relativ få studier som har sett på sammenhengen mellom skiftarbeid og sykefravær, og studiene viser blandede funn (Tüchsen F 2008). Data fra SSB’s levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø fra 2006 gir oss muligheten til å beskrive i større detalj mulige sammenhenger mellom ulike typer skift-, turnus- og nattarbeid sammenlignet med to typer selvrapportert sykefravær. I det ene tilfellet tilskriver respondenten helt eller delvis sykefraværet jobben, og i det andre tilfellet er sykefraværet ikke jobbrelatert.

4.4.2 Selvrapportert sykefravær og skift- turnusarbeid

Figur 4.8 viser forekomsten av arbeidsrelatert og annet sykefravær etter ulike typer arbeidstidsordninger. Sykefravær er her målt ved spørsmålet: «Har du i løpet av de siste 12 månedene hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager?» For inntil tre slike sykefraværsperioder ble det i tillegg spurt: «Var årsaken til fraværet helseproblemer som helt eller delvis skyldtes jobben din?»

Arbeidsrelatert sykefravær ble definert som minst et fravær på mer enn 14 dager det siste året, som den spurte selv mente var forårsaket av helseproblemer som helt eller delvis skyldtes jobb. Annet sykefravær ble definert som minst et fravær på mer enn 14 dager det siste året, som den spurte selv mente ikke var forårsaket av helseproblemer som helt eller delvis skyldtes jobb.

Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse (LKU).

Generelt er det en høyere forekomst av både arbeidsrelatert sykefravær og annet sykefravær ved fast natt, samt ulike typer skift- og turnusordninger sammenlignet med dagtid. Høyest andel med arbeidsrelatert sykefravær finner vi ved fast nattarbeid og lavest arbeidsrelatert sykefravær ved døgnkontinuerlig skift. Generelt er det små forskjeller i forekomst av arbeidsrelatert sykefravær når vi sammenlikner ulike typer skift- og turnusordninger.

Figur 4.9 viser forekomsten av arbeidsrelatert og annet sykefravær etter ulike typer arbeidstidsordninger, for menn og kvinner. Kvinner rapporterer om høyere forekomst av både arbeidsrelatert fravær og annet fravær enn menn. Dette ser ut til å gjelde innenfor alle typer arbeidstidsordninger. Unntakene er todelt skift og døgnkontinuerlig skift, hvor det er en like stor andel menn som kvinner som rapporterer annet fravær. Innenfor begge disse ordningene er det en lavere andel arbeidsrelatert fravær blant menn. Med andre ord, kvinner rapporterer høyere forekomst av arbeidsrelaterte fravær, og dette ser ut til å være uavhengig av arbeidstidsordning.

Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse (LKU).

Det er en høyere forekomst av arbeidsrelatert sykefravær blant de som jobber natt eller ulike typer skift- og turnusarbeid sammenlignet med dagarbeid. Høyest forekomst av arbeidsrelatert sykefravær finner vi blant de som jobber fast natt, men generelt er det små forskjeller mellom ulike skift- og turnusordninger. Dette bildet blir tydeligere når vi tar hensyn til forskjeller i kjønns-, alders- og utdanningsfordeling, samt faktisk ukentlig arbeidstid, mellom de ulike arbeidstidsordningene.

Også når det gjelder annet fravær er det høyere forekomst blant de som jobber natt eller ulike typer skift- og turnusarbeid sammenliknet med dagarbeid. Høyest forekomst av annet sykefravær finner vi blant de som jobber natt, men generelt er det små forskjeller mellom de ulike typer skift- og turnusordninger. Dette bildet blir tydeligere når vi tar hensyn til forskjeller i kjønns-, alders- og utdanningsfordeling, samt faktisk ukentlig arbeidstid, mellom de ulike arbeidstidsordningene.

4.5 Skift- og turnusarbeid og sosiale konsekvenser

Sosiale konsekvenser av skift- og turnusarbeid er etter hvert godt dokumentert gjennom forskning. Det kan blant annet vises til to nyere litteraturstudier som begge tar utgangspunkt i publiserte artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Den ene litteraturstudien er utført på oppdrag av Norges Sykepleierforbund og gjennomført av forskere ved Universitetet i Bergen/UNIFOB (Bondevik et al. 2005). Den andre litteraturstudien er et resultat av et nordisk forskersamarbeid (Albertsen et al. 2007a).

Hovedkonklusjonen i begge studiene er at det å arbeide skift eller turnus har negative konsekvenser for arbeidstakernes egen velferd, og for deres nærmeste familier. Mest studert er betydningen av skiftarbeid og turnus for konflikter mellom arbeid og familie, ekteskapelig kvalitet og tilstedeværelse for egne barn, samt konsekvenser for deltakelse i fritidsaktiviteter.

For utvalget har det vært viktig å få systematisert eksisterende kunnskap om hvilken betydning skiftarbeid og turnus har for arbeidstakere i ulike deler av arbeidslivet. For det første har det vært vesentlig å få belyst hvilke sosiale konsekvenser det har å arbeide skift eller turnus sammenlignet med arbeid innenfor normalarbeidsdagen.

Videre er utvalget opptatt av å sammenligne de ulike skift- og turnusordninger blant annet om de sosiale ulempene er betydelig større ved å arbeide tredelt turnus enn todelt turnus. I tillegg har utvalget vært opptatt av å få belyst sosiale følger av tredelt turnus i forhold til helkontinuerlig skiftarbeid. For å få mer kunnskap om dette er det tatt utgangspunkt i tidligere forskning og resultatene som presenteres er i hovedsak hentet fra de allerede nevnte litteraturstudiene.

4.5.1 Forholdet mellom arbeid og familie

Mange arbeidstakere opplever i dag problemer med å kombinere arbeid og familie. Hvor store disse problemene er, og hva de består i, avhenger både av familietype (eneforsørger/delforsørger og antall barn) og foreldrenes arbeidssituasjon. Av arbeidsrelaterte faktorer er arbeidstidens plassering og tilretteleggelse av stor betydning for omfanget av problemer. En rekke studier dokumenterer at kvinner og menn som arbeider skift eller turnus har større problemer med å kombinere arbeid og familie enn de som arbeider innenfor normalarbeidsdagen. En konflikt som ofte nevnes i forbindelse med skift- og turnusarbeid er at arbeidet skjer på tider hvor andre familiemedlemmer har fri. Dette kan begrense familiens aktiviteter og komplisere planleggingen av disse.

Den nordiske litteraturstudien (Albertsen et al. 2007a) refererer til sammen 14 studier om betydningen av skiftarbeid for forholdet mellom arbeid og familie. Disse er gjennomført i USA, Brasil, Nederland, Danmark, Island og Sverige. Med unntak av én studie omfatter studiene både kvinner og menn. Elleve av studiene viser at skiftarbeid (i ulike former) er uheldig og mindre gunstig enn normalarbeidsdagen for arbeid - familie konflikter. Det betyr at et stort flertall av studiene viser at skift- og turnusarbeid øker konfliktnivået mellom arbeid og familie. Dette synes å gjelde arbeidstakere innenfor alle yrker og både kvinner og menn (Jansen et al. 2004). Litteraturstudien som er gjennomført på oppdrag av Norsk Sykepleierforbund skiller seg ikke fra inntrykket av studiene som er presentert over. I rapporten konkluderer de med at skiftarbeid påvirker sykepleieres sosiale liv negativt – direkte gjennom uregelmessige arbeidstider og indirekte gjennom påvirkning av søvnmønsteret (Bondevik et al. 2005).

Enkelte studier sammenligner betydningen av ulike typer av skift- og turnusordninger, men her er det langt færre studier å støtte seg på. I en oppsummerende studie fra 1990 er det fokusert på ulemper ved ulike skiftordninger (Colligan og Rosa 1990). De understreker at en bestemt skiftordning kan ha uheldige sosiale konsekvenser i forhold til noen forhold, og være fordelaktig i forhold til andre. Samtidig oppsummerer de med at fast dagarbeid er det mest fordelaktige både sett fra et psykologisk og et sosialt perspektiv.

En norsk undersøkelse av helsepersonell (hjelpepleiere, sykepleiere og leger) fra slutten av 1970-tallet viser klare forskjeller i effektene av de ulike turnustypene (Sørensen 1982). Døgnvakt, dvs. slik leger har organisert sin vaktordning, ser ut til å være mest belastende. Deretter følger tredelt turnus, fast natt og todelt turnus. Denne sammenligningen vanskeliggjøres av store forskjeller i hvor lang arbeidstid som er vanlig innen de tre gruppene. Nesten alle nattevaktene arbeider halv stilling eller mindre, mens leger med døgnvakt arbeider mye overtid. Videre understrekes at virkningen av turnusarbeidet er mest plagsom i forhold til husholdningsarbeid og familieliv. Organiseringen av barnetilsyn kompliseres, og det blir mindre tid til samvær med barn og ektefelle.

En europeisk undersøkelse gjennomført i 2003 som omfatter sykepleiere fra 10 land og deriblant Norge (Next-studien 2003, www.next-study.net), finner også klare forskjeller i omfanget av konflikter mellom arbeid og familie etter hvilken turnusordning sykepleierne har (Simon et al. 2004). På linje med andre studier viser også denne studien at de som arbeider kun regulær dagarbeidstid har færre slike konflikter enn de som arbeider turnus. Høyest konfliktnivå har sykepleiere som arbeider både dag- og nattskift. Todelt turnus (ikke nattarbeid) og de som arbeider kun om natten har ifølge denne studien noe mindre omfang av denne type konflikter enn de med tredelt skift. Også helgarbeid er relatert til omfang av arbeid-familie konflikter. Sykepleiere som arbeider få helger har mindre konflikter enn de som arbeider flere helger. I denne studien er det store variasjoner mellom land i hvor mange helger sykepleiere jobber.

Med utgangspunkt i det europeiske datamaterialet (Next-studien) er det gjennomført flere studier hvor sammenhengen mellom ulike turnusordninger og arbeid-familie konflikter for sykepleiere i de ulike land undersøkes. En av disse studiene sammenligner norske og finske sykepleiere ansatt på sykehus (Abrahamsen et al. 2008). Både norske og finske sykepleiere opplever dagarbeid som mindre konfliktfylt enn turnus, men oppgir kun ubetydelige forskjeller mellom tredelt og todelt turnus. Videre har norske sykepleiere som kun arbeider om natten lite omfang av konflikter mellom arbeid og familie, noe som må ses i sammenheng med at nattarbeid vanligvis kombineres med deltidsarbeid.

Turnus- og skiftarbeidets negative følger for familielivet har bidratt til ønsker om å finne løsninger som reduserer disse ulempene. På mange arbeidsplasser (særlig helseinstitusjoner) er det derfor igangsatt ordninger som gir arbeidstakerne en viss innflytelse på egen turnusordning (betegnes ofte som ønsketurnus). I hvilken grad dette bidrar til å redusere ulempene ved turnus er likevel usikkert. Studier viser i hovedsak en positiv effekt av innflytelse på arbeid-familie balansen. En studie av danske lønnsmottakere konkluderer med at økt innflytelse på plassering av arbeidstiden har en positiv, men begrenset virkning, og bidrar kun til en moderat reduksjon av de negative konsekvensene av uregelmessig arbeidstid. Hvis balansen mellom arbeid og privatliv for alvor skal forbedres er det derfor nødvendig å redusere ubekvem arbeidstid mest mulig (Albertsen et al. 2007b).

4.5.2 Ekteskap og barn

Fra amerikanske og kanadiske studier er det dokumentert at arbeid utenfor normal dagtid kan ha negativ effekt på ekteskap og barn. Den nordiske litteraturstudien presenterer tre studier som viser at skift- og nattarbeid kan bidra til redusert ekteskapelig lykke og økt sannsynlighet for skilsmisse for ektepar med barn. Sannsynligheten for ekteskapelig ustabilitet var seks ganger så høy for menn med skiftarbeid sammenlignet med dagarbeid. For kvinner var sannsynligheten tre ganger så høy (Presser 2000). En annen studie finner i tillegg til økt sannsynlighet for skilsmisse at skiftarbeid også er assosiert med seksuelle problemer og problemer relatert til barn (White og Keith 1990).

Det er også undersøkelser som har funnet dårlig trivsel blant barn hvor en av foreldrene arbeider om kvelden eller utenfor normal dagtid (Strazdins et al 2004). Skiftarbeid ser også ut til å ha uheldige konsekvenser for barns mulighet til kognitiv stimuli i hjemmet. Videre har barn større sannsynlighet for å få emosjonelle problemer når en eller begge foreldre arbeider ikke-standard arbeidstid. Mye tyder på at det ikke bare er skiftarbeidet som påvirker familielivet. Familielivet ser også ut til å påvirke konsekvensene av skiftarbeid. I en amerikansk studie av sykepleiere var gjennomsnittlig søvnmengde pr. 24-timer nesten en time mindre for de som kombinerte skiftarbeid med foreldrerollen enn for arbeidstakere uten skiftarbeid (Clissold et al. 2002).

4.5.3 Fritid

Den norske studien av helsepersonell viser at en del former for fritidsaktiviteter hindres på grunn av turnusarbeid (Sørensen 1982:xi). Det gjelder særlig aktiviteter utenfor hjemmet og hvor det er viktig med kontinuitet i deltakelsen. Også enkelte av studiene som presenteres i den nordiske litteraturstudien tar opp konsekvenser av skift- og turnusarbeid i forhold til fritid. En amerikansk studie av sykepleiere (Skipper jr., Jung and Coffey 1990) finner at de som arbeider kveldsskift har størst deltakelse i individuelle aktiviteter, men lavest deltakelse i frivillig arbeid.

4.5.4 Oppsummering

En gjennomgang av tidligere studier bekrefter at skiftarbeid og turnus har uheldige sosiale konsekvenser både når det gjelder balansen mellom arbeid – familie, forhold i ekteskapet, samvær med egne barn og deltakelse i fritidsaktiviteter. Dette synes å være tilfelle for både kvinner og menn (i det minste i utvalg/studier hvor begge kjønn er representert). Forskjeller mellom ulike skift- og turnusordninger tyder på at en arbeidsordning som kombinerer både dag- og nattarbeid er mest uheldig. Tidligere studier gir imidlertid få/ingen muligheter til å sammenligne tredelt turnus og helkontinuerlig skiftarbeid. Det er også verdt å merke seg at det er publisert få studier av norske arbeidstakere.

4.6 Innspill fra partene

Enkelte av arbeidslivets organisasjoner har i sine innspill til utvalget også gitt vurderinger av forholdet mellom skift/turnus og helse, arbeidsmiljø og velferd.

Unio mener arbeidstidsorganiseringen har stor betydning i forhold til arbeidsmiljøet.

Unio legger vekt på at turnusarbeid er å anse som en eksponering i arbeidsmiljøet (Kleiven 2007), en eksponering som forskning har vist gir uønskede effekter. Arbeidsmiljøloven slår fast at skadelige eksponeringer i arbeidsmiljøet skal fjernes hvis mulig. Helsevesenet kan umulig drives uten bruk av turnusarbeid, slik at dette ikke er noe reelt alternativ. Det er ikke alltid selve arbeidstidsorganiseringen som er problemet, men forutsetningene for denne.

Unio viser til at Arbeidstilsynet i 2005 gjennomførte kampanjen God Vakt! ved 22 helseforetak og fem private sykehus og Rett Hjem i kommunale hjemmetjenester.

Unio viser til at AFI forut for Arbeidstilsynets kampanje God Vakt! , gjennomførte en Null-punkt-undersøkelse om arbeidsmiljø i sykehus. En av konklusjonene var at intensiteten i arbeidet på sykehusene hadde økt som følge av den omfattende omstillingen i helsevesenet fra 2002. Økt intensitet skyldes at det stilles høyere krav til utførelsen av arbeidsoppgavene samtidig som tidspress og krav til økonomiske resultater har økt og bemanningen har blitt lavere. Arbeidshelsen er også dårligere og sykefraværet høyere enn i arbeidslivet for øvrig. Arbeidstilsynets kampanjer dokumenterte dessverre at arbeidsmiljøspørsmål ikke er systematisk ivaretatt i denne sektoren. Arbeidstilsynets kampanjer dokumenterer alvorlige helsebelastninger for de ansatte i helse- og omsorgssektoren.

Arbeidstid var ikke et tema for undersøkelsen, men funnene er likevel interessante i et arbeidstids- og helseperspektiv fordi kampanjenes funn om misforhold mellom oppgaver og ressurser kobler indirekte sammen arbeidsmiljø, sykefravær og faglig forsvarlighet. Bemanningen kan med andre ord ikke være i tråd med de faktiske behov, og dette kan som sådan påvirke/forsterke de helsemessige ulempene med skiftordningene. Resultatet fra undersøkelsen er absolutt relevant i tilknytning til arbeidstidsorganiseringen. Blant de viktigste funnene i undersøkelsen var:

• Misforhold mellom oppgaver og ressurser. Ansatte opplever frustrasjon, dårlig samvittighet og redsel for å gjøre feil i en svært presset arbeidssituasjon.

• Det er avdekket mangler i helseforetakenes systematiske HMS-arbeid på alle tilsynstemaene: omstilling, psykiske- og ergonomiske belastninger og kjemisk- og biologisk helsefare.

• Førstelinjeledere har en arbeidssituasjon som mange ikke mestrer og som ofte kan betegnes som helsebelastende.

• Ansatte og ledere tar på seg byrden og strekker seg svært langt i sitt arbeid, tidvis på bekostning av egen helse.

• Det er ikke tilstrekkelig fokus på forebygging av arbeidsrelaterte plager og sykefravær som følge av et gjennomgående høyt arbeidspress. Sykefravær brukes også som mestringsmekanisme for å «ta seg inn».

• Vurdering av arbeidsmiljøkonsekvenser ved planlegging av omstilling mangler. Omstillingsprosessene har ofte mangler knyttet til medvirkning og oppfølging av ansatte.

Spekter peker på at det for en arbeidsgiver er viktig å tilby arbeidstidsordninger som ivaretar arbeidsmiljøet på en best mulig måte. I flere av deres virksomheter søker man å ivareta arbeidstakernes ønsker om arbeidstid ved å etablere ønsketurnuser, og andre former for fleksibel arbeidstid. Dette er viktig både for arbeidsgiver og arbeidstaker, og bidrar til å forebygge mistrivsel og sykefravær.

Spekter viser videre til at litteraturstudien Er helsemessige og sosiale konsekvenser av helkontinuerlig skiftarbeid og turnusarbeid forskjellige? gjennomført av Unifob på vegne av Norsk Sykepleierforbund i 2006, konkluderer med at foreliggende litteratur gir liten informasjon om det er forskjellige belastninger ved helkontinuerlig skiftarbeid kontra tredelt turnusarbeid. Turnusarbeid som inkluderer nattarbeid er dog noe klarere knyttet mot økt antall ulykker og feilhandlinger enn nattarbeid i industrien. Litteraturen viser videre at belastningene med å arbeide om natten er likt i skift- og turnusarbeid. Dette gjelder både helsemessige og sosiale belastninger. Kvinner, og særlig gravide har økt negativ risiko ved å arbeide om natten, for øvrig har skiftarbeid omtrent samme innvirkning på kvinner og menn.

4.7 Oppsummering

Utvalget er bedt om å kartlegge og gi en beskrivelse av sammenhengen mellom skift- og turnusarbeid og arbeidsmiljø, helse- og sosiale- og velferdsforhold.

Skiftarbeidere i industrien kommer dårligere ut når det gjelder de fysiske og ergonomiske arbeidsmiljøfaktorene enn andre ansatte i næringen. De er jevnt over utsatt for flere arbeidsmiljøproblemer enn ansatte med andre arbeidstidsordninger innenfor industrien. Også ansatte som jobber turnus i helse- og sosialsektoren har på noen områder dårligere fysiske og ergonomiske arbeidsmiljøforhold enn andre ansatte i samme næring. Ansatte med turnusarbeid møter oftere høye jobbkrav og mindre grad av kontroll enn andre ansatte. Dette gjelder også dersom vi sammenligner turnusansatte og andre ansatte innen helse- og sosialsektoren. Flere skift- og turnusarbeidere enn andre ansatte opplever dårlig forhold mellom ansatte og ledelse og mellom ansatte.

Spesielt de kvinnelige ansatte i turnus er i mye større grad enn andre ansatte utsatt for vold eller trusler om vold.

Selv om det er for få gode studier til å kunne konkludere med at det er en sikker årsakssammenheng mellom skiftarbeid og ulike helseplager og sykdommer, er det sannsynliggjort at skift- og turnusarbeid utgjør en helserisiko. Det er nattarbeid, særlig nattarbeid som inngår i en roterende skiftordning, som utgjør den største helserisikoen, og den negative effekten synes å øke over tid. Det er vanskelig å vurdere graden av helseeffekter i hel- og døgnkontinuerlig skiftarbeid opp mot graden av helseeffekter i turnusarbeid.

Den mest utbredte negative konsekvensen er forstyrrelse i døgnrytmen og forstyrret søvn, som igjen kan føre til mer alvorlige konsekvenser som ulykker og sykelighet. Det kan være en direkte, men moderat, sammenheng mellom skiftarbeid og hjerte- karsykdom. Det er også en viss støtte for at kvinner som jobber regelmessig natt har forhøyet risiko for senabort, redusert fruktbarhet og lav fødselsvekt. Flere studier har dokumentert en sannsynlig økt risiko for brystkreft blant kvinner som har vært eksponert for nattarbeid over lang tid.

Skift-, turnus- og nattarbeid viser en sammenheng med høyere forekomst av selvrapportert arbeidsrelatert – og annet sykefravær. Det er små forskjeller i selvrapportert sykefravær mellom de ulike typer skift- og turnusordninger. Kvinner rapporterer høyere forekomst av begge typer sykefravær, og dette synes å være uavhengig av type arbeidstidsordning.

Skift- og turnusarbeid har uheldige sosiale konsekvenser både når det gjelder balansen mellom arbeid – familie, forhold i ekteskapet, samvær med egne barn og deltakelse i fritidsaktiviteter. Dette synes å være tilfelle for både kvinner og menn. Forskjeller mellom ulike skift- og turnusordninger tyder på at en arbeidsordning som kombinerer både dag- og nattarbeid er mest uheldig. Studiene gir imidlertid få/ingen muligheter til å sammenligne tredelt turnus og helkontinuerlig skiftarbeid.