2 Utvalgets oppnevning, mandat og arbeid

2.1 Bakgrunn

Kystfiskeutvalget for Finnmarks oppnevnelse har sin bakgrunn i vedtakelsen av lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven). Loven gjelder for fast eiendom og vassdrag med naturressurser i Finnmark fylke, og utover i sjøen så langt den private eiendomsretten strekker seg, jf. finnmarksloven § 2. Loven gjelder derimot ikke i fjordene og utenfor kysten i Finnmark og inneholder heller ingen enkeltbestemmelser om kyst- og fjordfiske.

Samerettsutvalget hadde i sin innstilling NOU 1997: 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur kapittel 5.6 foreslått enkelte tiltak for å styrke kyst- og fjordfisket. Samerettsutvalgets forslag til endringer i reguleringen av kyst- og fjordfisket ble imidlertid ikke fulgt opp av Justisdepartementet. I Ot. prp. nr. 53 (2002-2003) om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven) ble det avgrenset mot rettsforholdene i saltvann, med den begrunnelse at temaet falt «utenfor hva som er naturlig å regulere i en ny lov om rettigheter og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark», at temaet var av «offentligrettslig karakter» og at det hørte inn under et annet departement. 1

Vilkårene for kyst- og fjordfiske i Finnmark ble imidlertid et tema under Stortingets justiskomités behandling av proposisjonen, til tross for at slike regler ikke var foreslått i lovproposisjonen.

Under konsultasjonsprosessen mellom justiskomiteen og henholdsvis Sametinget og Finnmark fylkesting i forkant av vedtaket av finnmarksloven, gikk Sametinget inn for at finnmarksloven måtte suppleres med en regel om fritt fiske for finnmarkinger som benytter mindre fartøy, og slik at grensen for å delta i det frie fisket måtte utvides fra sju til ti meter. Dette fikk ikke gjennomslag i justiskomiteen, men med henvisning til Sametingets forslag, uttaler komiteens flertall:

«Flertallet vil bemerke at spørsmål om retten til og forvaltningen av saltvannsfisket i samiske bosettingsområder har vært gjenstand for atskillig utredning, særlig i perioden 1990-2001. Historiske forhold har vært undersøkt, og hva som må antas å være gjeldende rett er drøftet både i lys av folkeretten og norsk rett, inkludert mulig sedvanerett.

Felles for alle utredninger og forslag har vært at eventuelle rettigheter, og eventuelle korresponderende forpliktelser for myndighetene, må knyttes til geografisk definerte lokalsamfunn og ikke til personer eller grupper på etnisk grunnlag.

I utredningen "En sakkyndig vurdering av hvilke rettslige forpliktelser myndighetene er bundet av overfor den samiske befolkningen ved regulering av fiske" konkluderte Carsten Smith i 1990 med at statens forpliktelse til å verne om det materielle grunnlaget for samisk kultur også må omfatte det sjøsamiske kyst- og fjordfisket. Samerettsutvalget utredet dette nærmere og fremmet i NOU 1997: 4 forslag om fritt fiske for båter under en viss størrelse og lokal forvaltning. Senere har Samisk fiskeriutvalg levert en utredning, og en mulig sedvanerett til fritt fjordfiske i Finnmark og andre fiskerirelaterte temaer ble behandlet i NOU 2001: 34 "Samiske sedvaner og rettsoppfatninger".

Samerettsutvalgets forslag til fiskeriforvaltning er ikke iverksatt, og har tematisk falt utenfor virkeområdet for forslaget til finnmarkslov.

Det kan etter flertallets mening ikke utelukkes at det foreligger føringer både i folkeretten og i norsk rett for å ta særlig hensyn til fisket i sjøsamiske områder i utformingen og praktiseringen av fiskeriforvaltningen. I forhold til dagens aktuelle situasjon er det imidlertid ikke utredet konkret hvordan disse hensyn mest effektivt og hensiktsmessig kan ivaretas i den løpende fiskeriforvaltningen.

Flertallet er kjent med at sjøfiske en viktig del av det næringsmessige grunnlaget for samisk kultur. De sjøsamiske tradisjonene med kystfiske har i dagens regelverk et usikkert vern. Det er derfor viktig at muligheten for fortsatt sjøsamisk kystfiske sikres. Flertallet mener at en utredning av disse spørsmålene bør foretas av Regjeringen, i samråd med Sametinget og Finnmark fylkesting.» 2

Sametinget anbefalte at justiskomiteens flertallsinnstilling ble vedtatt, og mente å konstatere at samene og den øvrige befolkningen i Finnmarks kystområder har rettigheter til fiske og andre fornybare marine ressurser i de kystnære områdene. Videre uttalte Sametinget:

«Sametinget konstaterer at samene og den øvrige befolkningen i disse områdene har rettigheter til fiske og andre fornybare marine ressurser i de kystnære områdene. Det tradisjonelle kyst- og fjordfiske må sikres. Det framheves derfor som særlig viktig at utredningen om retten til å fiske i havet utenfor Finnmark må gjennomføres raskt, og følges opp med lovfestede rettigheter og en utvidelse av Finnmarkskommisjonens mandat til også å identifisere rettigheter til utnyttelse av de marine ressurser. Utredningen om rettighetene til de marine ressursene må fullføres før utløpet av neste stortings- og sametingsvalgperiode.

Det slås fast at sikring av samiske rettigheter, etter intern rett og folkerett, i østsamiske områder og for sjøområdene, er neste skritt i rettighetsarbeidet i Finnmark. Sametinget vil videre understreke at arbeidet med disse spørsmål må igangsettes snarlig og prioriteres.

Sametinget ser det for øvrig som naturlig at arbeidet med å sikre kyst og fjordbefolkningens rett til marine ressurser også følges opp i områdene sør for Finnmark.» 3

Finnmark fylkesting beklaget i sitt vedtak at justiskomiteen ikke gikk inn for å lovfeste en minimumskvote for båter under 10 meter. Fylkestinget uttalte videre:

«Fylkestinget er imidlertid svært tilfreds med at komiteen går inn for å be regjeringen om å foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark og fremme en oppfølgende sak om dette i Stortinget. Fylkestinget er også svært tilfreds med at justiskomiteen slår fast at Finnmark fylkeskommune skal involveres i dette arbeidet. Det grunnlaget som er lagt gjennom prosjektet "Fiskeripolitikk med finnmarksvri" vil være et viktig bidrag i den videre prosessen. I den forbindelse ønsker Finnmark fylkesting at man oppretter en prøveordning med regional forvaltning av fiskeressursene i de nære kyst- og fjordområdene i Finnmark.» 4

Justiskomiteens flertall i Innst. O. nr. 80 (2004-2005) bemerket at det senere kunne bli aktuelt å utvide virkeområdet for Finnmarkskommisjonen, som etter finnmarksloven § 29 er opprettet for å «utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtar», slik at denne også vil kunne utrede rettigheter til kyst- og fjordfiske:

«Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at Finnmarkskommisjonens mandat på et senere tidspunkt kan utvides til å omfatte rettigheter til saltvannsfiske dersom man finner at det er tilstrekkelig rettslig grunnlag for slike rettigheter, uten at dette flertallet nå tar stilling til det.» 5

Komiteens flertall fremmet følgende forslag, som Stortinget, etter oversendelse fra Odelstinget vedtok i forbindelse med vedtaket av finnmarks­loven:

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget.» 6

2.2 Oppnevning og sammensetning av utvalget

Utvalget ble etter tilråding fra Fiskeri- og kystdepartementet oppnevnt ved kongelig resolusjon 30. juni 2006. Etter konsultasjoner med Sametinget og Finnmark fylkesting fikk utvalget følgende sammensetning:

• Carsten Smith, tidligere høyesterettsjustitiarius, Oslo (leder)

• Bjarne A. Mørk-Eidem, tidligere riksrevisor, Oslo

• Ingrid Røstad Fløtten, sorenskriver, Vardø

• Bjørn Hersoug, professor, Tromsø

• Svein Mathisen, fisker, Havøysund

• Anita Maurstad, førsteamanuensis, Tromsø

• Audhild Schanche, direktør, Kautokeino

• Jens Edvin A. Skoghøy, høyesterettsdommer, Son

• Susann Funderud Skogvang, dr.grad stipendiat, Tromsø

Audhild Schanche ble fra 21. september 2006 løst fra oppdraget som utvalgsmedlem, etter at hun valgte å tiltre stilling i Sametingets administrasjon. Det var enighet mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Sametinget og Finnmark fylkeskommune om at personer tilsatt i disse tre instansene ikke skulle være medlemmer i utvalget. I brev 26. oktober 2006 oppnevnte departementet følgende medlem til erstatning for Audhild Schanche:

• Svanhild Andersen, prosjektmedarbeider, Tromsø

Det ble opprettet et utvalgssekretariat med to deltidsansatte sekretærer. Sekretariatet har bestått av:

• Benny Solheim, førstekonsulent, Justis- og politidepartementet

• Ingrid Aamodt, førstekonsulent, senere rådgiver, Arbeids- og inkluderingsdepartementet

I tillegg har Fiskeri- og kystdepartementet bistått med sekretariatstjenester, samt fremskaffet faglig bakgrunnsmateriale.

På utvalgets første møte i Tromsø 4. til 5. september 2006 tok utvalget navnet Kystfiskeutvalget for Finnmark.

2.3 Mandat

I foredraget til utvalgets oppnevningsresolusjon heter det:

«Stortinget behandlet finnmarksloven (lov av 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke) i vårsesjonen 2005.

I Justiskomiteens innstilling (Innst.O.nr.80 (2004-2005)) til finnmarksloven bemerket komiteens flertall at ’spørsmålet om retten til og forvaltning av saltvannsfisket i samiske bosettingsområder har vært gjenstand for atskillig utredning, særlig i perioden 1990 – 2001’. Flertallet viste videre til at det ’etter flertallets mening ikke utelukkes at det foreligger føringer både i folkeretten og i norsk rett for å ta særlig hensyn til fisket i sjøsamiske områder i utformingen og praktiseringen av fiskeriforvaltningen. I forhold til dagens aktuelle situasjon er det imidlertid ikke utredet konkret hvordan disse hensyn mest effektivt og hensiktsmessig kan ivaretas i den løpende fiskeriforvaltningen’.

I forbindelse med behandlingen av finnmarksloven fattet Stortinget den 6. juni 2005 følgende anmodningsvedtak i tråd med forslag fremmet av flertallet i Justiskomiteen: ’Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget.’

Finnmarksloven omhandler bruk av land og vann i Finnmark og opparbeiding av rettigheter til disse ressurser. Loven omhandler ikke fiske i havet. Ved gjenoppnevning av Samerettsutvalget den 1. juni 2001 ble dette utvalg gitt et mandat som bl.a. omfatter følgende: ’Utvalget bør utrede generelt spørsmålene omkring den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til og disponering og bruken av land og vann i samiske bruksområder utenfor Finnmark fylke.’ (jf mandatets avsnitt 2.2).

Samerettsutvalgets avsluttende utredning ventes å foreligge i løpet av første halvår 2007. Mandatet har ingen klare referanser til fiske i havet. Utvalget som skal utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark bør ta kontakt med Samerettsutvalget med sikte på å avklare om det kan være hensiktsmessig med et samarbeid eller utveksling av relevant materiale mv.

Generelt kan det bemerkes at det er regjeringens ansvar å fastslå omfanget av Norges folkerettslige forpliktelser og gjennomføre tiltak for en effektiv ivaretakelse av disse.

Fiskeri- og kystdepartementet har fått i oppdrag å sørge for at Stortingets anmodningsvedtak følges opp. I samråd, og etter enighet med Sametinget og Finnmark fylkeskommune, skal det nedsettes et regjeringsoppnevnt utvalg for dette formål.»

Utvalgets mandat er utformet etter konsultasjoner med Sametinget og Finnmark fylkeskommune. Ved kongelig resolusjon 30. juni 2006 ble utvalget gitt følgende mandat:

«Innledningsvis bes utvalget drøfte og presentere sentrale begreper og redegjøre for eventuelle avgrensninger i definisjonen av oppdraget.

Utvalgets hovedoppgave er på prinsipielt grunnlag å utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Med dette siktes det spesielt til utredning av samers og andres rett til saltvannsfiske i kystnære farvann og fjorder langs Finnmarks kyst. Mandatet omfatter således ikke drøftelse av havrettslige spørsmål om ressursforvaltning utenfor nevnte områder, ei heller ressursforvaltningen i samsvar med internasjonale avtaler.

Som et ledd i dette arbeidet skal utvalget foreta og presentere en historisk gjennomgang og kartlegging av samers og andres utøvelse av fiske i Finnmark, og likeledes om fiskerinæringens (inkl. relatert landbasert virksomhet) økonomiske og kulturelle betydning for befolkningen i Finnmark.

Utvalget skal også utarbeide en oversikt over relevante folkerettslige kilder og norsk rett, over tidligere utredninger, offentlige dokumenter, rettspraksis o.l. som er relevant for spørsmålet, samt over reguleringstiltak o.a. som har vært brukt for å ivareta relevante regionalpolitiske målsettinger. Utvalget bes gi en fremstilling av aktuelle spørsmål i overensstemmelse med ILO-konvensjon 169 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (særlig artikkel 27), samt av de forpliktelser som norsk rett, inklusive sedvanerettsdannelsen, måtte pålegge staten, og fremme forslag til eventuelle lovendringer og andre tiltak utvalget mener er nødvendig eller hensiktsmessig. Utvalget skal også drøfte konsekvenser og presedens av aktuelle foreslåtte tiltak, herunder en vurdering av forholdet til etablert forvaltning og sett i forhold til nasjonale fiskeripolitiske strategier.

Utvalget bes innhente opplysninger fra andre land om forhold som er relevante for de spørsmål som skal vurderes.

I sitt vedtak har Stortinget eksplisitt bedt om en utredning og en vurdering av minimumskvote for båter under ti meter. I tillegg bes utvalget vurdere eventuelle andre aktuelle tiltak.

Utvalget skal utrede økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene som fremmes, både for offentlig og privat sektor, i tråd med Utredningsinstruksen.

Utvalget skal avgi sin utredning innen 31.12.2007 og i form av en offentlig utredning (NOU).»

Det viste seg vanskelig å overholde den tidsfristen som var satt i oppnevningsresolusjonen. Dette skyldes at utvalget har hatt kort frist for levering og at det ikke lot seg gjøre å trykke innstillingen i de siste ukene av desember. Etter nærmere avtale med Fiskeri- og kystdepartementet, ble 18. februar 2008 satt som endelig dato for overlevering.

2.4 Utvalgets forståelse av mandatet

2.4.1 Avklaring av sentrale begreper og problemstillinger

Utvalget har hatt behov for å avklare forståelsen av problemstillinger og sentrale begreper i mandatet, for å sikre at utvalget har en felles forståelse av oppdraget. Utvalget er også eksplisitt bedt om i mandatet å drøfte og presentere sentrale begreper og redegjøre for eventuelle avgrensninger i definisjonen av oppdraget.

• Utvalget har etter sitt mandat som hovedoppgave på prinsipielt grunnlag å utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Utvalget skal undersøke om det er rettslig grunnlag for å konstatere særlige rettigheter til å fiske i havet utenfor Finnmark. Det har på denne bakgrunn vært viktig å avklare innholdet i og konsekvensene av en eventuell «rett til fiske». Begrepet rettigheter brukes i fiskerinæringen i dag gjerne om en offentligrettslig tildeling, det vil si om en tillatelse til å fiske. Som eksempler kan nevnes kvoterettighet og Gruppe I-rettighet. Etter utvalgets forståelse av mandatet er det ikke en slik rettighet det her tas sikte på. Dette er en rett som har et annet grunnlag; i langvarig bruk av saltvannsområder og/eller i Norges folkerettslige forpliktelser. Utvalget er av den oppfatning at dersom utvalget konstaterer en særlig rett til fiske, må forvaltningen bygge på eksistensen av en slik rett ved utformingen av fiskerireguleringer.

• Utvalgets utredning er geografisk avgrenset til «havet utenfor Finnmark». Videre heter det i mandatet at det særlig siktes til samers og andres rett til saltvannsfiske i «kystnære farvann og fjorder langs Finnmarks kyst». Mandatet inneholder ingen nærmere presisering av «kystnære farvann». Utvalget forstår avgrensningen slik at de geografiske områder som skal være gjenstand for utredning, må naturlig kunne forstås som fjorder og kystnære områder. Utvalget legger likevel til grunn at det kan foreslå tiltak knyttet til fiske i havet tilstrekkelig langt ut for å sikre en eventuell rett.

• Det uttales i mandatet i tilknytning til den geografiske avgrensningen at det ikke omfatter en drøftelse av ressursforvaltning i samsvar med internasjonale konvensjoner. Mandatet sier senere at utvalget skal gi en fremstilling av aktuelle spørsmål i overensstemmelse med ILO-konvensjon nr. 169 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (særlig artikkel 27). I sine tilrådinger trekker derfor utvalget både de rettslige og forvaltningsmessige konsekvenser av disse sistnevnte internasjonale avtalene.

• Med «samer og andre» forstår utvalget alle de som fisker eller har fisket i havet utenfor Finnmark. Utvalget forstår ikke «samer og andre» slik at det bare gjelder de som bor i Finnmark, men alle de som utøver fiske eller ønsker å utøve fiske i havet utenfor Finnmark. Sett i lys av bakgrunnen for oppnevningen av utvalget forstår utvalget at det med «samer» først og fremst menes den sjøsamiske befolkningen i Finnmark. Utvalget har ikke ønsket å bruke uttrykket «samer og andre» i sin utredning og sine forslag, da dette har vist seg å kunne lede til misforståelser og kan gi inntrykk av et skille mellom samiske fiskere og fiskere med annen etnisk eller kulturell bakgrunn.

• Videre er det nødvendig å avklare hvilke marine ressurser, og hvilke typer av høsting som faller innenfor «retten til å fiske». De fiskerier som i dag er regulert i eller med hjemmel i saltvannsfiskeloven, må klart være omfattet. Det konvensjonelle fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N har vært sentralt for utvalget. Videre har utvalget vurdert om kongekrabbefiske, laksefiske i sjø og fiskeoppdrett skal inkluderes i utvalgets utredning og forslag. Ut fra mandatet er det ikke klart om slike ressurser eller høstingsmåter faller innenfor det utvalget skal utrede. Utvalget er likevel av den oppfatning at også disse ressurser og høstingsmåter er av betydning for næringsgrunnlag og bosetting i sjøsamiske områder. Disse virksomheter er således inkludert i utvalgets fremstilling av fiskerinæringens økonomiske og kulturelle betydning for befolkningen i Finnmark, og omfattes av utvalgets forslag.

• Utvalget er særlig bedt om å presentere en historisk gjennomgang og kartlegging av samers og andres utøvelse av fiske i Finnmark. Ut fra den tiden utvalget har hatt til rådighet har det ikke vært mulig å undersøke hvordan fiske i den enkelte fjord har vært utøvd tidligere og utviklingen frem til i dag. Utvalgets oppgave er på prinsipielt grunnlag å utrede rettigheter til fiske i Finnmark. Den historiske fremstillingen er begrenset til en gjennomgang av fiskerireguleringer, samt av annet skriftlig materiale om fiskeriene i Finnmark, og det lar seg derfor ikke gjøre å trekke konklusjoner om retten basert på historisk materiale i enkeltfjorder. Videre forstår utvalget ikke oppdraget slik at det skal gi en fullstendig gjennomgang av fiskerihistorien i Finnmark, men konsentrere seg om de emner i historien som har interesse for spørsmålet om det foreligger en særlig rett til å fiske.

• Utvalget skal for øvrig basere sine forslag på internasjonale forpliktelser staten er bundet av, deriblant ILO-konvensjon nr. 169 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, og de forpliktelser som norsk rett, inklusive sedvanerettsdannelsen, pålegger staten. Av nasjonal rett vil Grunnloven og menneskerettsloven være særlig sentrale i utvalgets utredning. Utvalget er videre av den oppfatning at andre folkerettslige kilder enn de som eksplisitt er nevnt også bør omtales i den utstrekning disse kan gi grunnlag for en rett.

2.4.2 Avgrensning mot andre prosesser og utredninger

Utvalget har hatt behov for å avgrense sitt arbeid mot andre pågående prosesser. Utvalget finner særlig grunn til å nevne forholdet til Samerettsutvalgets arbeid, arbeidet med ny havressurslov, arbeidet med ny naturmangfoldlov, stortingsmelding om strukturpolitikk for fiskeflåten, stortingsmelding om kongekrabbe og stortingsproposisjon om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

• Avgrensningen mot Samerettsutvalgets arbeid med å utrede rettigheter til land og vann i samiske bruksområder fra Troms og sørover er særlig sentral. Likhetstrekk mellom sjøsamiske samfunn i Finnmark og i fylkene Troms og Nordland kunne tale for å foreslå tiltak med et geografisk virkeområde også utenfor Finnmark fylke. Ettersom Samerettsutvalgets utredning i NOU 2007: 13 og NOU 2007: 14 ikke er avgrenset til rettsforholdene på land, men også omfatter saltvannsområder, vil Kystfiskeutvalget for Finnmark likevel begrense sin utredning og sine forslag til å omfatte kyst- og fjordområder i Finnmark fylke.

• Havressursutvalgets innstilling, NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser, ble avgitt 9. juni 2005. En ny havressurslov skal regulere eierforholdene til viltlevende marine ressurser og fiskeriforvaltningens kompetanse til å regulere høsting av disse ressursene. Kystfiskeutvalgets arbeid er begrenset til å utrede retten til å høste av ressursene i havet, og vil ikke omfatte en utredning om hvem som eier marine ressurser i Finnmark. Det er likevel på det rene at prosessen med ny havressurslov har berøringspunkter med utvalgets arbeid, spesielt når det gjelder rammene for forvaltningens fastlegging av fiskerireguleringer.

• Biomangfoldlovutvalget har i NOU 2004: 28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold foreslått ny lov som tar sikte på å fremme vernet av naturmangfoldet. Kystfiskeutvalgets oppgave er å foreslå tiltak som gir en eventuell rett et materielt innhold. Bevaring av ressursene i havet vil være en grunnleggende forutsetning for at en rett til fiske skal ha et innhold, slik at utvalget, dersom det finner det nødvendig, kan foreslå regler om styrket vern av marine ressursene i kyst- og fjordstrøk i Finnmark.

• I løpet av den tiden utvalget har vært oppnevnt, har regjeringen fremmet to stortingsmeldinger og en stortingsproposisjon av relevans for utvalget; St.mld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe, St.mld. nr. 21 (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten, og St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

2.5 Utvalgets møter og arbeidsform

Utvalget har i alt hatt 15 møter, fra september 2006 til desember 2007. Varigheten på møtene har vært fra én til fire dager. De fleste møtene har imidlertid vært lagt over tre dager. Totalt har utvalget i perioden gjennomført 44 møtedager. Åtte utvalgsmøter er holdt i forskjellige kystkommuner i Finnmark, i forbindelse med avholdelsen av utvalgets åpne høringsmøter. Oversikten nedenfor viser tid og sted for utvalgsmøtene og høringsmøtene.

1. Tromsø, 4.-5. september 2006

2. Honningsvåg/Olderfjord, 2.-4. oktober 2006

3. Havøysund/Kokelv, 5.-8. november 2006

4. Vadsø/Vardø, 6.-8. desember 2006

5. Alta/Hammerfest, 15.-17. januar 2007

6. Varangerbotn/Tana Bru/Vestertana/ Bugøynes/Neiden, 7.-9. februar 2007

7. Hasvik/Øksfjord/Bergsfjord/Alta, 19.-21. mars 2007

8. Tromsø, 16. april 2007

9. Mehamn/Kjøllefjord, 21.-23. mai 2007

10. Berlevåg/Båtsfjord, 27.-29. juni 2007

11. Oslo, 27.-29. august 2007

12. Tromsø, 17.-19. september 2007

13. Tromsø, 15.-17. oktober 2007

14. Tromsø, 12.-15. november 2007

15. Oslo, 10.-12. desember 2007

Utvalget har bestått av personer med ulik fagbakgrunn, og utvalgsmedlemmene har hatt varierende kjennskap til fiskerinæringen i Finnmark. Utvalget har vært opptatt av å innhente informasjon om historiske forhold knyttet til fiskeriene i Finnmark, og å få kunnskap om dagens situasjon når det gjelder retten til å fiske og forvaltningen av fiskeressursene. I denne forbindelse hadde utvalget møte med Fiskeri- og kystdepartementet 3. oktober 2006 og med Fiskeridirektoratet 16. april 2007. Utvalget ble orientert om gjeldende fiskerireguleringer, både deltakerregulering og regler for uttak av fiskeressurser. Utvalget fikk på møtet med Fiskeridirektoratet også presentert statistikk over utviklingen av finnmarksflåten over tid, og over situasjonen i flåten i dag. Utvalget hadde videre møte med Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy, 8. desember 2006, der det blant annet ble orientert om fiskerienes betydning for bosetting og næringsutvikling i fylket. Den 31. januar 2007 arrangerte Gáldu og Varanger Samiske Museum i samarbeid med Senter for Samiske Studier og Fávllis-nettverket (samisk fiskeriforskningsnettverk ved Universitetet i Tromsø) seminar om sjøsamisk fjordfiske, kultur og rettigheter på Varanger Samiske Museum. Sekretariatet var til stede på seminaret. I forbindelse med utvalgsmøtene i Finnmark har utvalget også fått orientering fra historiker Steinar Pedersen, og besøkt lokale museer.

Med bakgrunn i Sametingets og Finnmark fylkestings deltakelse i oppnevningen av Kystfiskeutvalget for Finnmark, var det viktig for utvalget i en tidlig fase av arbeidet å møte representanter fra disse to organene. Utvalget hadde møte med Sametinget ved medlem i sametingsrådet 3. oktober 2006 og med fylkestinget ved fylkesordfører 7. desember 2006. Fra begge organer møtte også ansatte i administrasjonen. Utvalget ble orientert om organenes faglige og politiske vurdering av dagens situasjon både når det gjelder rettsforholdene i og forvaltningen av saltvannsfiske i Finnmark, og hvilke tiltak de mener bør iverksettes for å bedre situasjonen for kyst- og fjordfisket.

Utvalget har videre sett på det som viktig å holde kontakt med næringsorganisasjoner som representerer interesser som vil kunne bli berørt av utvalgets forslag. Utvalget inviterte derfor Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Bivdi – Sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon, Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund til møte i Tromsø 17. september 2007. Organisasjonene presenterte sitt syn på de spørsmål utvalget arbeider med, og det ble også diskutert hvilke tiltak som vil være ønskelige for å bedre situasjonen for kyst- og fjordfisket i Finnmark.

Utvalget er i mandatet blitt bedt om holde kontakt med Samerettsutvalget II for å avklare om det vil være hensiktsmessig med et samarbeid eller med utveksling av materiale. Ettersom Samerettsutvalget skal utrede «retten til og disponering og bruken av land og vann i samiske bruksområder utenfor Finnmark fylke», har utvalget ment at kontakt med Samerettsutvalget har vært viktig. I møte med utvalget 22. mai 2007 hadde leder i Samerettsutvalget en orientering om arbeidet i Samerettsutvalget generelt, og særlig utredningen av retten til å drive kyst- og fjordfiske i sjøsamiske områder. Leder og sekretariat i utvalget orienterte Samerettsutvalget i møte 6. juni 2007 om arbeidet i Kystfiskeutvalget for Finnmark. Under begge møtene ble det også drøftet hvilke tiltak som vil være hensiktsmessige for å styrke fisket i sjøsamiske områder. Utvalget har for øvrig fått oversendt skriftlig materiale fra Samerettsutvalget.

Følgende organisasjoner og personer har bidratt med skriftlige innspill: Bivdi – Sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon, NSR – Norske Samers Riksforbund, Vestertana bygdelag, Rolvsøy bygdelag, Sør-Varanger Sameforening/Sør-Varanger sjølaksefiskarlag, Steinar Pedersen, Inge Arne Eriksen og Geir Liland.

Utvalgets innstilling er i stor grad skrevet av utvalgsmedlemmene og sekretariatet. Det fremgår av hvert enkelt kapittel hvem som har hatt et hovedansvar for å skrive de enkelte deler av innstillingen. De øvrige deler av innstillingen er skrevet av utvalgslederen og av sekretariatet.

Utvalget har også engasjert eksterne forfattere til å skrive om utvalgte temaer. Kirsti Strøm Bull har utredet rettshistorien til fiske i Finnmark (tiden før 1940). Marty Weinstein har skrevet om Canadas fiskeriforvaltning, Alf Håkon Hoel har skrevet om fiskerireguleringer i EU og fremstillingen av Islands fiskeriforvaltning er skrevet av Einar Eythorsson. Videre har Bjørn-Inge Bendiksen ved Fiskeriforskning skrevet om fiskeindustrien i Finnmark. Øystein Hermansen ved Fiskeriforskning har vært engasjert for å utarbeide relevant statistikk.

2.6 Særlig om åpne høringsmøter

Som del av arbeidet med å innhente informasjon om og synspunkter på retten til å fiske, ønsket utvalget å holde åpne høringsmøter i alle Finnmarks kystkommuner. Formålet med høringsmøtene var å få et inntrykk av aktiviteten i fiskeriene i dag, høre om lokale fiskeritradisjoner, og få innbyggernes synspunkter på gjeldende fiskerireguleringer. Utvalget var også interessert i eventuelle forslag til endringer i disse reguleringene.

Høringsmøtene har vært gjenstand for bred kunngjøring. Foran alle møtene har møtetid og -sted vært annonsert i lokale aviser, og foran enkelte av møtene har det vært sendt ut brev til alle manntallsførte fiskere i kommunen.

Høringsmøtene har vært holdt i samarbeid med kommunene. Kommunene har vært positive og velvillige til å bistå med den praktiske gjennomføringen av møtene. De har stilt lokaler til disposisjon, kontaktet og engasjert innledere til møtene, og skaffet oversikt over lokale foreninger som det har vært sendt særskilte invitasjoner til. Ordfører eller en annen sentral kommunepolitiker har ofte stilt opp som møteleder.

På utvalgets høringsmøter har det vært noe varierende oppmøte fra innbyggerne i kommunen. På de fleste møtene har det vært mellom 20 og 30 fremmøtte personer. Lokale foreninger med interesse for utvalgets arbeid, for eksempel lokale fiskarlag og lokale sameforeninger, har ofte vært representert på møtene, mens de sentrale organisasjonene har møtt opp i noe varierende grad. Utvalget vil takke alle som har bidratt, både med arrangering og tilrettelegging, og med de mange muntlige innspill og øvrig deltakelse under møtene.

Høringsmøtene er gjennomført på følgende tidspunkter i kommunene:

• Porsanger kommune, 2. oktober 2006, Olderfjord (Russenes hotell)

• Nordkapp kommune, 3.oktober 2006, Honningsvåg (Honningsvåg skole)

• Kvalsund kommune, 6. november 2006, Kokelv (Kokelv oppvekstsenter)

• Måsøy kommune, 7. november 2006, Havøysund (Havøysund hotell)

• Vadsø kommune, 6. desember 2006, Vadsø (Samfunnssalen)

• Vardø kommune, 7. desember 2006, Vardø (Vardø videregående skole)

• Alta kommune, 15. januar 2007, Alta (Rica Hotel Alta)

• Hammerfest kommune, 16. januar 2007, Hammerfest (Quality Hotel Hammerfest)

• Nesseby kommune, 7. februar 2007, Varangerbotn (Varanger samiske museum)

• Tana kommune, 8. februar 2007, Vestertana (Vestertana kapell og bygdehus)

• Sør-Varanger kommune, 9. februar 2007, Bugøynes (Egnebuloftet)

• Sør-Varanger kommune, 9. februar 2007, Neiden (Neiden fjellstue)

• Hasvik kommune, 19. mars 2007, Breivikbotn (kommunestyresalen)

• Loppa kommune, 20. mars 2007, Bergsfjord (Samfunnshuset)

• Gamvik kommune, 21. mai 2007, Mehamn (Artic Mehamn hotel)

• Lebesby kommune, 22. mai 2007, Kjøllefjord (Fiskernes velferd)

• Berlevåg kommune, 27. juni 2007, Berlevåg (Fiskernes velferd)

• Båtsfjord kommune, 28. juni 2007, Båtsfjord (Velferdsstua)

En grundigere omtale av høringsmøtene og en sammenfatning av synspunktene fra møtene er inntatt i kapittel 10.