7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Konsekvenser av endringene i burettslagslova

Utvalget antar at forslagene til endringer i burettslagslova ikke vil ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for staten. Ved at det sies uttrykkelig i loven at det kreves konsesjon, vil det imidlertid klargjøres at sikringsordningene står under tilsyn av Kredittilsynet. Det må derfor påregnes økte tilsynsoppgaver fra Kredittilsynets side, hvilket har en kostnadsmessig side både for Kredittilsynet og tilsynsenhetene. Omfanget av dette økte tilsynet må imidlertid antas å være beskjedent. På den annen side er det grunn til å anta at flere av ordningene som i dag drives som stiftelser ikke vil fortsette sin virksomhet i den formen. Dette vil, om enn i beskjeden grad, føre til et redusert tilsynsbehov for Stiftelsestilsynet.

Siden forslagene vil bidra til å trygge økonomien i enkelte borettslag, og derigjennom økonomien til andelseierne, kan forslaget indirekte bidra til reduserte utbetalinger fra sosial- og boligstøtteordninger. Det antas likevel at en eventuell slik reduksjon vil være av begrenset omfang.

Boligbyggelag og andre aktører som i dag tilbyr en form for sikringsordning må søke om konsesjon til å drive forsikrings- eller finansieringsvirksomhet. Utvalget har grunn til å tro at de to store tilbydere av sikringsordninger (OBOS og Stiftelsen Borettslagenes Sikringsfond) vil fortsette sin virksomhet og justere vilkårene til de foreslåtte minstekravene der det eventuelt er nødvendig. OBOS har i dag konsesjon til å drive finansieringsvirksomhet, og vil trolig ikke ha kostnader av betydning for å tilpasse seg lovforslaget. Stiftelsen Borettslagenes Sikringsfond har, etter hva utvalget kan se, økonomisk styrke til å tilpasse seg lovforslaget. For denne stiftelsen vil det imidlertid medføre kostnader for å omdanne seg til et forsik­rings- eller finansieringsforetak.

Det kan være usikkert om mindre boligbyggelag og andre aktører som i dag tilbyr sikring har økonomisk styrke til å omdanne seg til selskaper med konsesjon til å drive forsikrings- eller finansieringsvirksomhet. Er de ikke i stand til å foreta omdannelsen, kan dette påføre dem et økonomisk tap og en konkurranseulempe i forhold til boligbyggelag som er innenfor en av de to eksisterende store ordningene. Utvalget vil her imidlertid peke på at det er et siktemål med lovforslaget, og en ønsket utvikling, at tilbydere som ikke har tilstrekkelig økonomisk fundament og som er underlagt tilsyn skal opphøre. Dette for å sikre trygghet i sikringen både for borettslag, andelseiere og tredjeparter. Se omtalen i punkt 5.2 og punkt 6.2.1.

Det kan imidlertid tenkes at det skjer en konsolidering blant dagens mindre tilbydere for å skape et alternativ til de to eksisterende store ordningene. En kan også tenke seg at de mindre tilbyderne av sikringsordninger innleder ulike samarbeidsløsninger med eksisterende aktører eller andre tilbydere som har konsesjon til å drive for­sikrings- eller finansieringsvirksomhet.

Lovforslaget gir trygghet for økonomien i borettslag som har tegnet sikring mot tap av felleskostnader. For banker som finansierer borettslagenes fellesgjeld vil lovforslaget gi økt trygghet for engasjementet hvis borettslaget har sikret seg mot tap som følge av manglende dekning av felleskostnader. Lavere risiko for banken kan isolert sett bidra til gunstigere vilkår på borettslagets felleslån. Dette vil gi en gevinst for borettslaget og dets andelseiere.

Utvalget har fått indikasjoner på at banker i større grad enn tidligere vil kreve at borettslaget er medlem i en sikringsordning for å yte borettslaget lån. Forsterkes denne praksisen, vil det bidra til at markedet for sikring av felleskostnader vil øke, dvs. at flere borettslag ser seg nødt til å tegne sikring mot tap av felleskostnader. Dette kan også stimulere til at det kommer flere tilbydere av sikringsordninger på markedet og dermed bidra til konkurranse.

Utvalget ser først og fremst for seg skadeforsik­ringsselskapene som aktuelle tilbydere av sikringsordninger mot tap av felleskostnader. De fleste borettslag har allerede et kundeforhold til et skadeforsikringsselskap for dekning av brann- og vannskader mv. Utvalget mener det bør være aktuelt for skadeforsikringsselskapene å knytte sikring mot tap av felleskostnader til det allerede etablerte kundeforholdet til borettslaget. I lovforslaget har utvalget lagt vekt på at tilbydere av sikring skal være kjent med den maksimale utbetalingen fra ordningen innenfor et kalenderår, se lovforslaget § 5-20 c bokstav b. Dette bidrar til at skadeforsik­ringsselskapenes fastsettelse av premie blir enklere. Utvalget vil også vise til at omfanget av utbetalinger fra eksisterende sikringsordninger har vært lavt, se punkt 3.1.

Utvalget har grunn til å tro at kostnadene ved driften av sikringsordninger vil øke som følge av de lovbestemte kravene som følger av forsikrings- og finansieringsvirksomhetsloven. Dette kan isolert sett føre til høyere kostnader for tilbydere av sikring og dermed også økte kostnader for borettslag som ønsker å tegne slik sikring. Hvis flere borettslag ser seg tjent med å tegne sikring mot tap av felleskostnader og det kommer flere tilbydere i markedet, kan dette bidra til konkurranse i markedet og at kostnadene ved sikring dermed reflekterer den reelle risikoen. En kostnads­økning som følge av økt trygghet i sikringsordningen vil uansett neppe være til ulempe for borettslagene.

7.2 Konsekvenser av endringene i eiendomsmeglingsloven

Endringene i eiendomsmeglingsloven spesifiserer eiendomsmeglerens opplysningsplikt, og presiserer hvilke opplysninger som skal gis, i noe større grad enn dagens lovgivning. I den grad dette innebærer merarbeid for eiendomsmegleren, med tilhørende merkostnader for oppdragsgiveren, må dette antas oppveid av at eiendomsmeglerne kan benytte mindre tid på å avklare hvilken rettslig regulering som gjelder. Et eventuelt merarbeid er i alle tilfelle av marginal karakter.

7.3 Konsekvenser av endringene i ­forskrift om årsregnskap og ­årsberetning for borettslag

Endringen i forskrift om årsregnskap og årsberetning for borettslag som innebærer at borettslaget i notene til årsregnskapet skal gi opplysning om det har sikring mot tap av felleskostnader mv., vil medføre noe merarbeid for borettslag og forretnings­førere i forbindelse med avleggelse av årsregnskapet. Merarbeidet må imidlertid antas å være av svært begrenset omfang og relativt ubetydelig sett opp mot viktigheten av opplysningene.