Statpeds historikk og forankring

I ulike dokumenter, bl.a. i St.meld. nr. 61 (1984-85), St.meld. nr. 54 (1989-90), St.meld. nr. 35 (1990-91) – tillegg til St.meld. nr. 54 (1989-90), St.meld. nr. 23 (1997-98), St.meld. nr. 30 (2003-2004) og St.meld. nr. 14 (2003-2004), er det gitt en nærmere framstilling av de statlige spesialpedagogiske kompetansesentrenes utvikling. I dette vedlegget gis det bare en kort beskrivelse av de senere års utviklingstrekk. Kompetansesentrenes opprinnelse ligger hovedsaklig i de tidligere statlige spesialskolene.

Målet for omorganiseringen og omstrukturering av spesialundervisning, jf St.meld. nr. 54 (1989-90), St.meld. nr. 35 (1990-91) – tillegg til St.meld. nr. 54 (1989-90), var å sikre at alle barn, unge og voksne får et godt og meningsfylt tilbud om tilpasset og tilrettelagt opplæring, fortrinnsvis i sitt eget oppvekstmiljø, å sikre tilgjengelig hjelp i lokalmiljøet, å bygge opp nettverk av kompetanse om alle typer lærevansker og å initiere forsknings- og utviklingsarbeid.

Det største antallet spesialskoler (statlige og kommunale) og spesialskoleelever hadde vi omkring 1980. Utover 1980-årene ble antallet spesialskoler og elevtallet i disse redusert, og i 1991/92 var det tilbake omkring 80 skoler med nær 2300 elever. Av disse 80 spesialskolene var 43 finansiert av staten (41 statlige og 2 private). Fra 1. august 1992 ble fire skoler nedlagt, og 11 skoler ble overført til annet forvaltningsnivå eller annen sektor (vesentlig til fylkeskommuner og barnevernet). De 28 øvrige spesialskolene ble omorganisert til 20 kompetansesentre, hvorav 13 landsdekkende og 7 regionale sentre. De landsdekkende sentrene dekket sektorene syn, hørsel, døvblinde, språk/tale og atferd, mens de regionale sentrene dekket sammensatte lærevansker og psykisk utviklingshemning. De fleste landsdekkende sentrene hadde likevel regionaliserte opptaksområder, og flere regionale sentre hadde avgrensede landsdekkende oppgaver. Det ble videreført skoledrift ved sentrene for hørselshemmede for å sikre opplæring for elevene i et tegnspråklig miljø.

Noen viktige milepæler:

1992

Med utgangspunkt i St.meld. nr. 54 (1998-90) og St.meld. nr. 35 (1990-91) Om opplæring av barn unge og voksne med særskilte behov.

• 20 statlige spesialskoler omorganiseres til spesialpedagogiske kompetansesentre

• Fortsatt skoledrift ved sentrene for hørselshemmede

• Det ble etablert 3 styrer:

• Styret for de landsdekkende kompetansesentrene med sekretariat i Molde. Styret var ansvarlig for 13 sentre innenfor sektorene syn, hørsel, døvblindhet, språk-, tale-, lese- og skrivevansker og atferdsvansker. I 1996 ble det etablert et eget sektorstyre for hørselsområdet. I 1999 ble ansvaret for Statlig kompetansesystem for døvblinde lagt til Styret for de landsdekkende kompetansesentrene.

• Styret for de regionale kompetansesentrene, med sekretariat på Hamar. Styret var ansvarlig for 7 sentre for sammensatte lærevansker. Styret fikk i 1995 også tillagt styringen av de 6 skolene ved de sosiale og medisinske institusjonene / sykehusene (Frambu barnehage og skole, Berg gård skole, Sunnaas sykehus skole, Geilomo skole, Solberg skole ved spesialsykehuset for epilepsi og Voksenkollen skole) og fra 1994 nyetableringen Nasjonal kompetanseenhet for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi.

• Styret for Programmet for Nord-Norge med sekretariat i Tromsø. Styret var ansvarlig for Nordnorsk kompetansesenter og tyngdepunktkontorene i PP-tjenesten samt noen spesialpedagogiske kommunale og fylkeskommunale ressursenheter i de tre nordligste fylkene.

2000

Med utgangspunkt i St.meld. nr. 23 (1997-98) Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov – Den spesialpedagogiske tiltakskjeda og det statlege støttesystemet

• 300 årsverk overføres til PP-tjenesten ved nedbemanning på noen fagområder, vesentlig ved sentrene for sammensatte lærevansker

• Enheter under 3 styrer samles under ett felles styre

• En virksomhet med ett styre, en direktør og en sentraladministrasjon. I tillegg et sektorstyre for hørselsområdet og et Rådgivende utvalg for Nord-Norge (erstattet Styret for Programmet for Nord-Norge)

2003

St.meld. nr. 14 (2003-2004) Om opplæringstilbod for hørselshemma

• Styret for Statped, Sektorstyret for hørselsområdet og Rådgivende utvalg for Nord-Norge ble avviklet. Styresekretariatet ble omdannet til sentraladministrasjon for Statped

2004

• Utdanningsdirektoratet opprettes

• Statpeds sentraladministrasjon innlemmes i det nye direktoratet

• Statlige spesialpedagogiske kompetansesentre ble egne virksomheter med senterleder som virksomhetsleder

2005

• Nasjonal kompetanseenhet for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi ble overført til Ullevål universitetssykehus/Helse Øst.

• Frambu barnehage og skole ble overført til stiftelsen Frambu.

2006

• Seks av kompetansesentrene har vært del av det såkalte «Autismenettverket». Fra 2006 ble disse ressursene overført til de regionale helseforetak.

• Det statlige kompetansesystemet for døvblinde ble overført til de regionale helseforetak fra 2006, med finansiering over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i statsbudsjettet.

• De tre tidligere kompetansesentrene på Vestlandet; Vestlandet, Eikelund og Søreide, ble slått sammen til ett senter med navnet «Statped Vest». Departementet presiserte at dette var en ren virksomhets-sammenslåing med videreføring av tidligere tjenesteoppgaver, og ikke ledd i en regionalisering av støttesystemet.

2007

• Skolene ved de seks sosiale og medisinske institusjonene som Statped har hatt faglig, juridisk og økonomisk ansvar for fra 1995, men der vertskommunen har hatt arbeidsgiveransvar, ble overført til den fylkeskommunen der skolen/institusjonen ligger, på lik linje med annen sykehusundervisning. (Berg gård skole (nevrologiske skader), Geilomo skole (astma, allergi), Solberg skole (epilepsi), Voksentoppen skole (astma, allergi) og Sunnaas spesialpedagogiske senter (rehabiliteringsfeltet, tidligere Sunnaas sykehus skole).

• Virksomhetsoverdragelse av syns- og audiopedagogtjenesten for Troms og Finnmark fra Troms fylkeskommune til Nordnorsk kompetansesenter (9 årsverk).

• Departementet godkjente våren 2007 at de statlige spesialpedagogiske tiltakene i Nord-Norge kunne nytte «Statped Nord» som samlebetegnelse, med virkning fra januar 2008. Det var en forutsetning fra departementets side at dette bare er ledd i en bedre samordning av tjenestesystemet, og at det ikke skal binde opp den framtidige strukturen.

Kompetansesentrene har ingen lovmessig eller forskriftsmessig forankring, og ingen har noe rettskrav på tjenester fra Statped. Sentervirksomheten finansieres så lenge Stortinget bevilger midler til driften over statsbudsjettet. I kapittel 9 er det en nærmere beskrivelse av Statpeds mandat og mål med mer.

Kompetansesentrenes arbeidsoppgaver og tjenesteprofil

Fagprofilen for Statped er forankret i hovedområdene tjenesteyting og utvikling av kompetanse og formidling av kunnskap . Statped skal prioritere hjelp til brukere med de største og mest sammensatte vanskene, og områder der en ikke kan forvente at kommunene har kompetanse. Statped skal prioritere ressursbruk og innsats for å hjelpe kommuner og fylkeskommuner slik at det på et tidlig tidspunkt kan gis tilpasset opplæring og spesialundervisning med god kvalitet.

Kompetansesentrene for hørselshemmede skal ved behov sikre et skole- og miljøtilbud for hørselshemmede elever i grunnopplæringen. Opplæringsloven § 13-10 Ansvarsomfang gjelder også for disse skolene, herunder krav om et forsvarlig system for vurdering av at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt.

Statped arbeider med kompetanseutvikling, kunnskapsformidling, læremiddelutvikling og produksjon, brukermedvirkning, samarbeid med universiteter og høgskoler og deltar i internasjonalt faglig samarbeid. Arbeidet med å fremme tidlig språkutvikling for barn som har forsinket eller avvikende språkutvikling er også en viktig arbeidsoppgave.

Utdanningsdirektoratet har ansvar for å forvalte tilskuddsordningene innenfor læremiddelområdet, herunder tilskudd til utvikling, produksjon og distribusjon av særskilt tilrettelagte læremidler. Kompetansesentrene bistår Utdanningsdirektoratet i dette arbeidet.

Utdanningsdirektoratet har i tildelingsbrev for 2008 og 2009 formulert strategiske føringer på følgende områder for perioden 2008-2011:

Tidlig innsats

• Statped skal prioritere tidlig innsats i tjenesteytingen, og innenfor kompetanseutvikling og kunnskapsformidling.

• Tidlig innsats er et satsingsområde i alle faser av opplæringa, fra førskolealder til voksne. Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes.

• Kompetansesentrene skal dokumentere sitt arbeid med tidlig innsats i forhold til barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov.

Bedre gjennomføring i videregående opplæring

• Statped skal delta i arbeidet for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring med spesiell vekt på elever og lærlinger med særskilte opplæringsbehov i grunnopplæringen.

• Årsakene til frafall i videregående opplæring er mange og sammensatte, og det er forskjeller både mellom fylker og programfag.

• Kompetansesentrene skal dokumentere sin deltagelse i arbeidet for bedre gjennomføring i videregående opplæring.

Kompetanseutvikling i PP-tjenesten

• Statped skal bistå kommunene i deres arbeid med kompetanseutviklingstiltak for ansatte i PP-tjenesten.

• Styrking av kompetansen i PP-tjenesten vil bl.a. bidra til at de opplæringsansvarlige instansene lokalt, og de ansatte i barnehagen og skolen, kan få bedre forutsetninger for selv å ta hånd om de som har behov for spesialpedagogiske tiltak.

• Kompetansesentrene skal dokumentere sitt arbeid med å imøtekomme behov fra PP-tjenesten om kompetanseheving.

Forskningsbasert kunnskap

• Statped skal i samarbeid med universiteter, høgskoler og andre forskningsmiljøer styrke innsatsen på utvikling av forskningsbasert kunnskap, for å øke kvaliteten på tjenestene.

• Kompetansesentrene skal dokumentere sitt arbeid med utvikling av forskningsbasert kunnskap i samarbeid med universiteter, høgskoler og andre forskningsmiljø.

Statped – et nasjonalt nettverk

• Statped skal være et nasjonalt nettverk av spesialpedagogiske kompetansesentre.

• Det skal legges til rette for samarbeid og samhandling slik at kompetanse og kunnskap kan utvikles og deles innenfor nettverket og ved behov gi bistand i brukersaker.

• Kompetansesentrene skal dokumentere sitt arbeid på samhandling internt i nettverket om kompetanse- og kunnskapsutvikling og samarbeid i brukersaker.

Statped – en synlig aktør i opplæringssektoren

• Statped skal inneha kompetanse og kunnskap av høy kvalitet og være en tydelig og synlig aktør innenfor opplæringssektoren.

• Statped skal tilføre kunnskap og være deltager på ulike arenaer/fora der opplæring av barn, unge og voksne med særskilte opplærings­behov er på dagsordenen.

• Kompetansesentrene skal dokumentere aktiv og samordnet bruk av Statped.no og Statped-magasinet, deltagelse i media, faglige konferanser, faglige publikasjoner og utgivelse av veilednings- og informasjonsmateriell.

I tabell 4.1 er vist kompetansesentrenes oppgaver og tjenesteprofil, målt ved forbruk av årsverk fra 1994 og fram til i dag. Virksomheten ved Nasjonalt senter for lesning og leseforskning og Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger er ikke med for noen av årene. Disse sentrene har avtalemessig samarbeid med Statped, men ingen felles økonomiske eller personellmessige ressurser. I 1994 og 1996 er tallene uten virksomheten ved Sandfallet kompetansesenter i Finnmark, mens Nordnorsk ks (tidligere Sandfallet) og Nordnorsk spesialpedagogisk nettverk (all virksomhet i Nord Norge er nå samlet under navnet Statped Nord) er med i 2006 og 2007. I samme periode har det skjedd endringer både når det gjelder organisering og tjenesteprofil, noe som gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare.

Stortinget vedtok å avvikle skoledriften ved de statlige spesialpedagogiske kompetansesentrene fra 1992, unntatt for hørselssentrene. Der skoledriften skulle avvikles, fikk elever anledning til å fullføre skolegangen. Etter 1999 er det kun gitt helårsopplæring til hørselshemmede elever. Elevtallet for denne gruppen har vist en synkende tendens fram til 2008. Antallet heltidselever ved kompetansesentrene de siste 16 årene har fordelt seg på de ulike sektorene slik det framgår av tabell 4.3. Fra totalt ca 550 elever i 1992 gikk elevtallet ned til ca 400 i 1994/1995, og videre ned til vel 300 i 1998/1999 og til ca 230-240 (inkl døvblinde) i 2002/2003. Høsten 2007 var det bare igjen ca 160 heltidselever, tilknyttet sektorene hørsel og døvblinde. Dette tallet er ytterligere gått ned til 150 høsten 2008. Hørselshemmede heltidselever (145) ved skolene består av 83 grunnskoleelever og 62 elever i videregående opplæring. Det er kun ved de private sentrene (AKS og Briskeby skole) det er elever på videregående trinn. Øvrige sektorer har ikke hatt heltidselever ved sentrene på mange år. Tabell 4.3 viser også tall for antall deltidselever og internatelever ved hørselssentrene.

Utredningsarbeidet ved sentrene har gjennom årene endret karakter i retning av større vektlegging av rådgivning og tiltaksutvikling. Særlig gjelder dette for de regionale sentrene. Når det gjelder rådgivning/ konsultasjon, kursvirksomhet og kunnskaps-/informasjonsspredning har det vært en mindre økning. Også FoU/kompetanseutvikling tar en større del av sentrenes ressurser i dag. Ressurser til læremiddelarbeid/læremiddelproduksjon ligger på samme nivå som tidligere.

Bjørkåsen skole (vgo.) ble overført til Hordaland fylkeskommune fra 1. august 2005.

Tabell 5 viser ressursforbruk ved tjenester til de tre nordligste fylkene fra kompetansesentrene i Sør-Norge i 2007. Volumet synes å være nokså konstant fra år til år.

Endringer i Statpeds organisering og tjenesteyting de seneste årene

St.meld. nr. 23 (1997-98) ga en omfattende vurdering av PP-tjenesten og det statlige spesialpedagogiske støttesystemet, og hovedkonklusjonen var at de to hjelpe- og støttesystemene var i ubalanse: «Samla sett er den spesialpedagogiske tiltakskjeda topptung. Det blir brukt mykje ressursar på statleg nivå høgt oppe i tiltakskjeda, for langt unna brukarane. Det blir derfor rådd til å omfordele meir av desse statlege ressursane til lokal PP-teneste».

St. meld. nr. 23 og Stortingets behandling av denne, Innst. S. nr. 228 (1997-98), resulterte i følgende større endringer med virkning fra 1999 og påfølgende år:

• Deler av Statped ble nedbygd ved overføring av ressurser til PP-tjenesten. De syv regionale kompetansesentrene for sammensatte lærevansker ble redusert med 185 årsverk, nær halvparten, og ett atferdssenter ble avviklet, 15 årsverk. Bredtvet kompetansesenter ble redusert med 25 årsverk og synssentrene Huseby og Tambartun ble redusert med til sammen 25 årsverk.

• En del landsdels- og fylkestiltak under Programmet for Nord-Norge (PNN) ble avviklet. Styre og sekretariat for PNN ble avviklet og styre og sekretariat for de regionale kompetansesentrene ble nedbygget

• PP-tjenesten i kommuner og fylkeskommuner ble tilført øremerkede midler tilsvarende 300 fagårsverk, en styrking av PP-tjenesten med over 20 %

• Fra 1. august 1999 ble 23 statsfinansierte synspedagogstillinger og 21 statsfinansierte audiopedagogstillinger i fylkene lagt direkte inn under de statlige kompetansesentrene for syn og for hørsel, som «sentrenes forlengede arm» på fylkesnivået. I fylkene Vestfold, Hordaland og Møre og Romsdal er det en avtalebasert ordning med kjøp av tjenester. I Nord-Norge er stillingene inkludert i Statped Nord.

• Senter for atferdsforskning, Senter for leseforskning, Nasjonalt læremiddelsenter, Samisk utdanningsråd og kompetansehevingstiltak i samiske områder, kompetansehevingsprogrammet Samtak med mer ble tilført ca 20 mill kr.

• Endring av rettigheter for synshemmede:

• Innføring av rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel for synshemmede (opplæringslovens §§ 2-14 og 3-10, fra 2000).

Oppsummering av de viktigste endringene i hørselssektoren:

• Innføring av rett til opplæring i og på tegnspråk (opplæringsloven §§ 2-6 og 3-9 fra 1999, tidligere hjemlet i forskrift).

• Tilbud til foreldre med døve og sterkt tunghørte barn om 40 ukers kurs i tegnspråk, samt søskenopplæring («Se mitt språk»).

• Program for kompetanseheving i tegnspråk for lærere som underviser døve elever i grunnskole og videregående opplæring, kurs for personale i barnehager med døve og sterkt tunghørte barn

• Fylkesaudiopedagogtjenesten ble en del av Statped, tilknyttet hørselssentrene gjennom tilsetting eller avtalebasert kjøp av tjenester, se St. meld. nr. 23 (1997-98).

• Nedgang i antall heltidselever ved skolene ved hørselssentrene), se tabell 3.

• Som følge av nedgangen i antallet heltidselever ved hørselssentrene har det de siste årene vært en økning i antallet deltidselever på grunnskolens område ved sentrene (opphold under 12 uker for tegnspråklige elever som går på hjemmeskolen), jf tabell 3.

• Cochleaimplantat (CI) har medført nye muligheter for døve og sterkt tunghørte. Ca 380 barn under 18 år har fått operert inn CI pr april 2008. Rikshospitalet anbefaler at barn som er født døve opereres før to års alderen.

• Nye tjenestetilbud på bakgrunn av tidlig hørselsscreening («Hør mitt språk», med mer ).

• Kongstein videregående skole (Stavanger) med tegnspråklig opplæringstilbud ble lagt ned fra 2003.

• Bjørkåsen videregående skole (Bergen) med tegnspråklig opplæringstilbud ble overført fra Vestlandet kompetansesenter til Hordaland fylkeskommune fra 1. august 2005.

Tabell 4.6 viser den fylkesvise fordeling av fylkessynspedagogene og fylkesaudiopedagogene.

Den økonomiske utviklingen i Statped fra 1994 til i dag

Tabell 4.7 viser utviklingen i Statpeds økonomi fra 1994 til i dag, over statsbudsjettets kapittel 243 (årene 1994 – 2004) og kapittel 230 (årene 2005 – 2008). Utgiftene er regnskapstall for all drift og tjenesteproduksjon. Oppdragsvirksomheten er ikke tatt med, heller ikke styre- og sekretariatsutgifter, tilskudd til brukerorganisasjoner og utgifter til omstillingsenheten/ventelønn, tidligere lokalt forsøks- og utviklingsprogram, forskningsprogram og diverse prosjekter administrert av departementet og eksternt finansierte prosjekter over de samme kapitlene på statsbudsjettet. Husleie er inkludert, men eventuelle midler på post 45 er holdt utenfor.

Tabell 4.8 illustrerer nedbyggingen av kompetansesentersystemet fra 1999/2000, da 250 årsverk og enkelte tjenester ble avviklet mot overføring av ressurser til styrking av kommunal og fylkekommunal PP-tjeneste med ressurser tilsvarende 300 årsverk. Som tallene viser, er det primært sentrene for sammensatte lærevansker som har tatt nedbyggingen i 1999–2000 gjennom sterkt reduserte tildelinger. De øvrige sektorer er ikke merket av denne. Regnskapene for disse viser et forbruk omtrent på samme nivå/økt forbruk i året 2000 sammenliknet med året 1999. Tallene i tabellen er gitt i løpende priser. I tillegg til overføringen av ressurser til PP-tjenesten er sentrene beskåret økonomisk over flere år. Dette framgår enda tydeligere av tabell 4.8, som viser utviklingen i antall årsverk.

Beløp i mill kr i løpende priser. Eksklusive styreutgifter, tilskudd til brukerorganisasjoner og utgifter til personer på ventelønn, tidligere lokalt FoU-program, forskningsprogram og diverse prosjekter med mer administrert av departementet og andre eksternt finansierte prosjekter. Husleie er tatt med, evt. midler på post 45 er ikke tatt med.

Utviklingen i antall årsverk i Statped fra 1994 til i dag

Tabell 4.9 viser utviklingen i antall årsverk knyttet til Statpeds virksomhet og aktiviteter fra 1994 til i dag, over statsbudsjettets kapittel 243 og kapittel 230. Sentre som er avviklet i løpet av perioden, er ikke tatt med i tabellen. Det alt vesentlige av årsverkene i tabell 8 er tjenesterelatert, og knyttet til kompetansesentrenes virksomhet og andre typer tjenesteproduksjon. Oversikten er imidlertid ikke komplett, i det den ikke omfatter årsverk knyttet til styrer/sekretariatsansatte eller oppsagt personale tilknyttet omstillingsenheten/ventelønn. Det er her heller ikke med årsverk knyttet til tidligere lokalt forsøks- og utviklingsprogram, forskningsprogram eller diverse prosjekter mm administrert av departementet over de samme kapitler på statsbudsjettet.

Tabell 4.9 viser årsverk i Statped 1994 – 2008, kapittel 243, senere kapittel 230, ekskl. årsverk tilknyttet styrer og sekretariat, personer på ventelønn og rettsvilkårsavtale, tidligere lokalt FoU-program, forskningsprogram, diverse prosjekter administrert av departementet og andre eksternt finansierte prosjekter. Årsverk knyttet til døvblinde er ikke tatt med i tabellen da dette ansvaret er overført til helseregionene. Sentrene ved Universitetet i Stavanger er ikke med i tallmaterialet, da Statped ikke tilfører ressurser til disse sentrene.

Omstillingsenheten

Omstillingsenheten håndterer ventelønn og ansatte i Statped med rettsvilkårsavtale. Utgifter forbundet med dette inngår ikke i tabell 4.7. I tabell 4.9 framgår utgiftene til dette de fire siste årene.

Husleieutgifter

Tabell 4.10 inkluderer utgifter til husleie ved de enkelte sentrene. I tabell 4.12 gis det en samlet oversikt over husleieutgifter ved de statlig eide sentrene for perioden 1999 – 2008.

Utdanningsdirektoratets vurdering av Statpeds framtidige arbeidsoppgaver, organisering og dimensjonering

Prosjekt Statped 2005

Etter oppdrag fra departementet iverksatte Utdanningsdirektoratet våren 2004 «Prosjekt Statped 2005». Formålet var å utforme og implementere den framtidige faglige profilen, organiseringen og dimensjoneringen av Statped. Dette var en bred prosess organisert med fem arbeidsgrupper bestående av alle senterlederne i Statped m.fl. (regionsorganisert: Nord-Norge, Midt-Norge, Vest-Norge, Sør-Norge og Øst-Norge).

Videre ble en bredt sammensatt referansegruppe (14 medlemmer) oppnevnt for å gi råd til prosjekt­ledelsen, med representanter for diverse brukerorganisasjoner (5), arbeidstakerorganisasjoner (4), Institutt for spesialpedagogikk ved UiO (1), Sosial- og helsedirektoratet (1), fylkesmennenes utdanningsavdelinger (1), Kommunenes Sentralforbund (1) og Sametingets opplæringsavdeling (1). Det ble også avholdt møter mellom prosjektsekretariatet og representanter fra barnehage, skole, PP-tjeneste og opplæringsansvarlig instans i noen utvalgte kommuner/fylkeskommuner, samt med FUG. Videre ble det arrangert fagseminar og foretatt studiebesøk til Sverige og Danmark. Utkast til prosjektrapport ble sendt på bred høring. Endelig rapport fra prosjektsekretariatet ble overlevert Utdanningsdirektoratet i februar 2005.

Utdanningsdirektoratets innstilling til departementet mai 2005

I dokumentet «Innstilling fra Utdanningsdirektoratet til Utdannings- og forskningsdepartementet» fremmet direktoratet i mai 2005 sin tilråding om «Prosjekt Statped 2005». Direktoratet tilrådde at:

«enhetene i Statped videreutvikles som egne virksomheter med utgangspunkt i dagens organisering, men at det arbeides for samordning av tjenestetilbudet der det ligger til rette for det og med utgangspunkt i der hvor kompetansen i dag er etablert. … På sikt vil dette kunne lede til færre organisatoriske enheter, med en bredere flerfaglig og høyt kvalifisert kompetanse. … På noen områder vil det være nødvendig å inneha en særskilt kompetanse som det ikke vil være hensiktsmessig å bygge opp i alle landsdeler. Dette kan sikres ved at enkelte virksomheter tillegges et særlig nasjonalt ansvar».

Direktoratet la til grunn at Statped videreutvikles med basis i nåværende ressursramme (2005). Direktoratets viktigste forslag er i korthet oppsummert i tabell 4.11.

Innspill fra fagområdene (sektorene) i Statped november 2007

På møte med direktoratet og Statped 12. desember 2007 fikk sekretariatet overlevert innspill til Midtlyngutvalget fra de ulike fagområdene/sentrene i Statped, notat datert 5. november 2007. De viktigste innspillene til utvalget dreier seg om spørsmål vedr.

• økt behov for støtte og veiledning for ulike vanskegrupper (mange med sterkt sammensatte problemer), dersom man skal nå målet om inkluderende opplæring i lokalsamfunnet

• hvilke behov for veiledning og støtte kan/bør Statped ivareta, og hva kan/bør lokal barnehage, skole og PP-tjenesten selv ivareta – rolleavklaring og behov for kartlegging av PP-tjenestens kompetanse

• framtidig organisering av Statped – tverrfaglighet vs spisskompetanse, nærhet til brukeren, minimumsstørrelse på fagmiljøer

• statlige skoletilbud i hørselssektoren – er det fortsatt behov for statlige grunnskoler og statlig opplæring av døvblinde, eller kan dette ivaretas i kommunal sektor?

• samarbeidsrelasjoner mellom Statped og universitets- og høgskolesektoren, utdanningsspørsmål, FoU

• samordning og arbeidsdeling mellom de mange aktørene som yter tjenester til personer med særskilte opplæringsbehov, spesielt i forhold til helsetjeneste/psykiatri, NAV

• behov for begrepsavklaring på det spesialpedagogiske feltet

Den spesialpedagogiske kompetansen i Statped

Tabell 4.12 viser den spesialpedagogiske kompetansen i Statped de siste årene. Oversikten omfatter ca 480 av Statpeds ca 870 årsverk, for å gjøre sammenlikning mellom den spesialpedagogiske kompetansen i PP-tjenesten og Statped mest mulig relevant. Det betyr blant annet at alt undervisningspersonale ved skolene er tatt ut, og flere andre personalgrupper. Dette er nærmere spesifisert nedenfor.

Tabellen omfatter antall årsverk for ansatte med oppgaver knyttet til utredning, veiledning, rådgivning, kurs, kompetanseutvikling, kunnskapsspredning, samt leder for senteret og ledere i fagavdelinger (= PPT-sammenlignbare oppgaver). Følgende områder er ikke tatt med:

• Avdelingsleder for og ansatte i stab (resepsjon, sentralbord, regnskap, økonomi, kontor, IKT drift, arkiv, personal, informasjon, web, sjåfør og lignende)

• Bibliotekmedarbeidere

• Ansatte med læremiddeloppgaver, samt ansatte ved sentrene ved Universitetet i Stavanger

• Undervisning/skole, internat- og boveiledere

• Teknisk personell med faglige oppgaver (IKT-ansatte, audiografer med mer.)

Oversikt over ansatte med godkjent doktorgrad pr 31.12.08.

Av ansatte som har doktorgradsutdanning, arbeider 3 på fagområdet syn, 3 på fagområdet hørsel, 6 på fagområdet språk/tale og 5 på fagområdet sammensatte lærevansker. Disse utgjør til sammen 15,5 årsverk. Noen av disse er rekruttert etter utdanning, mens andre har fått anledning til slikt studium kombinert med stilling på senteret, økonomisk støtte m.m. Av slik støtte er det a) har hel lønn under studiet (1) og b) har delvis lønn under studium eller delstilling ved senteret under studium (5). Kun 1 har bindingstid etter studium. Utdanningen er tatt ved Universitetet i Oslo (9), Universitetet i Bergen (2), NTNU (2), Universitetet i Tromsø (1), Høgskolen i Finnmark (1), Danmarks Pædagogiske Universitet (1) og amanuensiskompetanse tilsvarende doktorgrad (1)

Oversikt over ansatte med påbegynt, men ikke avsluttet doktorgradsstudium, påbegynt 01.01.09 eller tidligere.

Pr 1. januar 2009 er det i alt 17 ansatte som er i gang med doktorgradsstudie. Det gjelder fagområdene syn (4), hørsel (4), språk/tale (5), ervervet hjerneskade (2) og sammensatte lærevansker (4). Studiestedene er Universitetet i Oslo (9), Universitetet i Bergen (1), NTNU (2), Universitetet i Stavanger (1), Høgskolen i Finnmark (1), Høgskolen i Buskerud (1), Høgskolen i Hedmark (1) og Danmarks Pædagogiske Universitet (1). Av de som i 2009 gjennomfører slik studie, er studiet kombinert med stilling på senteret for 6 av disse, 7 har lønn under studiet (3 med hel lønn, 4 med delvis lønn) og for 5 stilles det krav til valg av oppgave.